"Takling" av bi-polar kollega

[Countryman]

Kort innføring:

 

• Har hatt samme jobb i 11 år nå, stor bedrift med 400 mennesker (regnet de som er på "gølvet" der jeg er).
• Har hatt en god (eller dårlig...) blanding av tett og totalt fraværende samarbeid med denne fyren opp gjennom årene.

 

Denne fyren tar helt knekken på meg, bokstavlig talt. Han er på vei til å spise opp sjela mi.

Han er den største drittsekken jeg noensinne har møtt og har klart å krype inn i de dypeste tunellene i hjernen min. Han kjefter, kommanderer uten å ha rett til det, han gaper og skriker til folk som viser den minste form for "svakhet" og aller helst til unge sommervikarer som opplever sin første jobb her i livet.

 

Rent sosialt:

-om noen har kjøpt noe, eksempelvis en ny bil - ja da kan du banne på at du har gjort en feilkjøp.

-har du solgt noe? ja da fikk du ikke det du skulle ha for det.

-Fryser sier du? "Nei, nå er det ikke kaldt"

-Har sovet dårlig etter nattskift - "Ja det har ihvertfall ikke jeg"

-Reise på ferie til varmere strøk i jan/feb? "Du kan banne på at du blir dødssjuk av influensa når du kommer hjem igjen"

-Man kan sitte rundt kaffebordet , skratte og le - han kommer, alle kikker usikkert på hverandre, det sosiale er drept, en mørk sky henger over oss..

 

Jeg er ikke en av de svake og han behandler meg med delvis respekt. Den eneste grunnen til dette er at han enkelte ganger besøker min avdeling hvor jeg har 12kr ekstra i timen for å delegere jobber haha.. ..når jeg besøker hans avd...møkk. REN MØKK. Og jeg akter ikke å falle ned til hans nivå ved å oppføre meg som han.

Men jeg nærmer meg....

 

Så har vi Bi-polariteten da dere...Det er her han redder seg inn...slik har han overlevd i alle sine 55år.

Har du et eller annet problem på fritida stiller han mer enn gjerne opp for å hjelpe.

Enkelte dager er han en utrolig snill og hjelpsom fyr, et arbeidsjern uten like, skryter av at du har gjort en god jobb og tilbyr deg tilfeldigvis en brødskive fra matpakka si..lol..

I slik stunder glemmer mange hvem han egentlig er. det kan gå en uke eller 2 før man blir påmint om det.

Jeg har tidligere sagt til mine andre kolleger når vi har diskutert denne situasjonen - "Mannen er den beste og verste personen jeg noensinne har møtt".

Mannen er ekstremt flink i jobben sin. Ekstremt flink, og slik sett berger han seg overfor våre overordnede. Han har respekt slikt sett.

Det er mange som opp igjennom har vært "oppe på kontoret" og sagt i fra, meg inkludert. Jeg er rett og slett for gammel til å gidde å ta imot slik møkk.

 

Jeg har bedt ham om å "oppføre seg " veldig mange ganger og da gjør han faktisk det. I en periode. Men det er vanskelig å lære en gammel hund å sitte - han kommer stadig vekk tilbake til seg selv igjen og vi er all-back-again..

Den eneste måten å takle ham på er å "bli som den han selv er" - Dette er helt grusom da jeg alltid er en usedvanlig hyggelig, humoristisk og glad fyr. Jeg ønsker ikke å måtte bli slik pgr.av en slik møkkamann.

 

Så, hva sier dere? opplevd lignende?

 

Til slutt:

- Jeg har snakket med vedkommende flere ganger om situasjonen da jeg føler for mine kolleger.

- Han er MEGET kjent for å være slik jeg nå beskriver - folk har vært sykmeldte grunnet ham.

- Jeg har snakket med sjefen min mange ganger om dette.

- Vet ikke mer hva jeg kan gjøre

- Han er på vei inn i fritida mi, sett rent psykologisk.

 

 

Dette trenger jeg å få ut! Takk for muligheten til å kunne poste en slik tråd og til dere som leser den!

 

 

 

[Gjest Slettet-376f9]

Noe som alltid er effektivt er å møte alle påstandene hans med spørsmål. Spør: hvordan vet du dette? Har du hørt om noen som har opplvd det selv? Det du gjør da, er å ta styringen over situasjonen, slik at kollegaen din ikke lenger kan slenge ut påstander. Har prøvd det selv et par ganger, før det ble så stille i den andre enden at jeg kunne gå ut til å skjelle ut kverulanten. Men det skal du ikke gjøre med kollegaer...

[Kikert]

Dette trenger jeg å få ut! Takk for muligheten til å kunne poste en slik tråd og til dere som leser den!

 

Tusen takk til deg for historien. Skikkelig artig lesing selv om jeg forstår at det ikke er artig for deg

 

Som du skriver så kan man ikke lære en gammel hund å sitte så du får nok bare krysse fingrene for at han blir førtidspensjonert. Virker for meg som at du takler situasjonen eksepsjonellt godt, du må bare lære deg å ikke la det gå inn på deg, noe som kan være nesten umulig.

 

Lykke til!

[vidor]

Har han og dere fått tilbud om hjelp ?

 

Hvis han forsurer hele arbeidsmiljøet og lager masse problemer uten at ledelsen bryr seg til tross for de ulempene dette påfører både bedriften og de andre ansatte har ville jeg vurdert en annen jobb eller en omplassering internt i bedriften. En ledelse som ikke tar tak i dette og tenker å ha et fungerende team trenger du heller ikke å være lojal mot. Det at arbeidsmiljøet fungerer er jo i alles interesse. Selv de aller mest motiverte folk kan jo umulig fungere bra når rammebetingelsene for å gjøre jobben ikke er tilstede.

[NeuTrond]

Veldig godt innlegg!

 

Jeg kan relatere til dine erfaringer da jeg mistenker en av mine kolleger også er bipolar. Samtlige punkt du beskriver går igrunn igjen hos meg også. Denne personen kan være den beste kollegaen noen dager men også den værste med klar margin resten av dagene. Jeg har prøvd forskjellige fremgansmetoder selv men noen fasit tror jeg ikke finnes.

 

Jeg liker Tom Backers innlegg om å stille spørsmål til usaklige og negative utsagn. Dette vil i alle fall få personen til å tenke seg om 2 ganger før de spyr ut verbal gift til deg da de faktisk må svare for seg. Det jeg også har prøvd som fungerer greit er å vise genuin interesse for personen på de gode dagene og bare totalt ignorere dem på de dårlige dagene. Dette sender klare signaler om at du ikke er interessert i å ha noe med kollegaen din å gjøre hvis han ikke klarer å oppføre seg på en skikkelig måte. Dette vil jo ikke forbedre arbeidsmiljøet men i alle fall forbedre din hverdag og personens adferd ovenfor deg.

 

Jeg brukte tid og krefter på å prøve å forandre personen til å holde seg på den gode siden da jeg er min kollegas overordnende. Hvis det er som vi begge tror bipolar lidelse er det bare å glemme det. Du kan ikke forandre deres generelle adferd. Så mitt råd til deg er at du klarer å finne en linje som hjelper deg og din hverdag for det er kun den andre personen som kan hjelpe seg selv om de virkelig ønsker det.

 

Lykke til!

[anon12234]

gi han en snickers 

Endret 25. juli 2015 av Henrik2k

[Countryman]

Noe som alltid er effektivt er å møte alle påstandene hans med spørsmål. Spør: hvordan vet du dette? Har du hørt om noen som har opplvd det selv? Det du gjør da, er å ta styringen over situasjonen, slik at kollegaen din ikke lenger kan slenge ut påstander. Har prøvd det selv et par ganger, før det ble så stille i den andre enden at jeg kunne gå ut til å skjelle ut kverulanten. Men det skal du ikke gjøre med kollegaer...

Fantastisk enkelt, takk!!

 

+1 - to all!

Endret 26. juli 2015 av Countryman

[Gjest Bruker-95147]

En måte å forsøke å endre miljøet på er å bli enige med kollegaene om hvilke holdninger hos denne personen man vil dyrke frem i det fellesrommet man er en del av, og så være nøye med å følge opp dette, helt til det virker.

 

Hver gang han viser en av sine dårlige sider, må man vennlig og bestemt gi beskjed om at man ikke akseptere eller ønsker den oppførselen, og unngå å gå inn i diskusjon om hvorfor osv. Hold heller frem en av hans bedre sider, slik at han skjønner helt tydelig hva som er mest ønsket. Han har jo så absolutt gode sider.

 

 

Har du et eller annet problem på fritida stiller han mer enn gjerne opp for å hjelpe.

Enkelte dager er han en utrolig snill og hjelpsom fyr, et arbeidsjern uten like, skryter av at du har gjort en god jobb og tilbyr deg tilfeldigvis en brødskive fra matpakka si..lol..

I slik stunder glemmer mange hvem han egentlig er. det kan gå en uke eller 2 før man blir påmint om det.

Jeg har tidligere sagt til mine andre kolleger når vi har diskutert denne situasjonen - "Mannen er den beste og verste personen jeg noensinne har møtt".

 

Legger ved ett eksempel på hvordan man kan konkret forholde seg til "energi tyver"

 

 

 

Utspørreren
Et mer aggressivt kontrolldrama, et som i større grad preger det moderne samfunnet, er utspørrerens. I denne manipulasjonstrategien bruker man kritikk for å tilegne seg energi fra andre. I utspørrerens nærvær får vi alltid en bestemt fornemmelse av å bli overvåket. Samtidig kan vi føle at vi er tildelt en rolle som ikke strekker til, eller ikke kan styre vårt eget liv. Vi føler dette fordi personen vi har med å gjøre, har dratt oss inn i en virkelighet hvor han synes at de fleste mennesker begår store feil i livet sitt, og at han må rette på dette.
Utspørreren kan for eksempel si: ”Vet du hva, du kler deg faktisk ikke pent nok for den type jobb du har.” Eller: ”Jeg har lagt merke til at du egentlig ikke holder hjemmet ditt særlig ordentlig.” Like gjerne kunne kritikken gjelde hvordan vi gjør jobben vår, måten vi snakker på, eller et vidt spekter av personlige egenskaper. Det betyr egentlig ingenting. Hva som helst kan gjøre nytten, bare kritikken bringer oss ut av balanse og gjør oss usikre på oss selv.
Den underbevisste strategien til utspørreren er å peke på noe betenkelig ved oss, i håp om at vi vil ta til oss kritikken og se på verden slik utspørreren gjør. Når dette hender, begynner vi å betrakte situasjonen med utspørrerens øyne og gir ham på den måten energi. Utspørrerens mål er å bli den sakkyndige på andre menneskers liv, slik at når kontakten innledes, vil den andre straks underkaste seg hans livsanskuelse og sørge for en jevn strøm av energi.
I likhet med andre dramaer har også dette sitt utspring i antakelser om verden. Denne personen tror at verden ikke er trygg og på plass med mindre han overvåker alles atferd og holdninger, og retter på dem. Han er helten i tilværelsen, den eneste som legger merke til og sørger for at ting blir gjort nøyaktig og ordentlig. Vanligvis kommer utspørreren fra en familie hvor foreldrefigurene var fraværende eller ikke oppmerksomme på hans behov. I dette usikre energirommet fikk utspørreren oppmerksomhet og energi på den eneste mulige måten: Ved å peke på feil og kritisere familiens oppførsel. Når barnet blir voksen, bærer han med seg disse antakelsene om hvordan verden og menneskene er, og disse antakelsene i sin tur skaper nettopp de omstendighetene i utspørrerens liv.

Takling av utspørreren
Takling av utspørreren er et spørsmål om å bevare roen nok til å fortelle han hvordan vi føler oss i hans nærvær. Igjen er nøkkelen å unngå en defensiv holdning og å overføre kjærlig energi, mens vi forklarer at vi føler oss overvåket og kritisert av ham. Utspørreren kan også ha flere forskjellige reaksjoner. For det første kan han nekte for overhodet å være kritisk, selv konfrontert med eksempler. Igjen må vi overveie muligheten for at vi tar feil, og på en eller annen måte tar noe for kritikk som ikke var ment slik. Dersom vi på den annen side er sikre i vår sak, kan vi bare forklare vårt standpunkt og håpe at virkelig dialog kan begynne.
En annen reaksjon utspørreren kan ha, er å snu kritikken mot oss og kalle oss kritiske. Hvis dette hender, må vi igjen tenke etter om beskyldningen er sann. Igjen, dersom vi finner at dette ikke er tilfelle, må vi vende tilbake til diskusjonen om hva vedkommende får oss til å føle i hans nærvær.
En tredje reaksjon utspørreren kan ha, er å hevde at kritikken er legitim og nødvendig og at vi ikke ser våre egne feil. Igjen må vi vurdere sannheten i dette utsagnet, men er vi sikre på vår egen posisjon, kan vi gi flere eksempler for å vise at utspørrerens kritikk har vært enten unødvendig eller upassende.
Alle opplever vi situasjoner hvor vi merker at andre gjør noe som ikke later til å være i deres egen interesse. Vi kan føle at vi burde gripe inn og påpeke feilen. Nøkkelfaktoren her er hvordan vi griper inn. Jeg tror vi lærer å komme med fordringsløse uttalelser, som: ”Hvis dekkene mine hadde vært så nedslitte, ville jeg kjøpt nye,” eller ”Da jeg var i en situasjon som lignet din, sa jeg opp jobben før jeg hadde funnet en annen, og angret på det senere.”
Det finnes måter å blande seg inn på som ikke ødelegger den andres konsentrasjon eller underminerer hans tillit, slik utspørreren gjør, og denne forskjellen må forklares for utspørreren. Igjen, vedkommende vil kanskje bryte kontakten heller enn å høre på det vi har å si, men dette er en sjanse vi er nødt til å ta for å være tro