Tråd for analyse av norske setninger og fraser

[ærligøs]

Jeg tenkte at denne tråden kunne dreie seg om spørsmål knyttet til analyse av setninger og fraser på bokmål og nynorsk. Da tenker jeg på å identifisere setningsledd som subjekt, verbal, objekt, predikativ og adverbial. Også setningsleddenes indre oppbygning (analyse av fraser) hører med her. 

 

Noen begreper løselig forklart:

 

Helsetning: Setning som ikke er ledd i, eller del av et ledd i, en annen setning og som kan stå alene.

Leddsetning: En setning som utgjør et setningsledd i en annen setning

Ledd-delsetning: En setning som utgjør deler av et setningsledd. 

Oversetning: Den setningen en leddsetning utgjør et ledd i. 

 

Det finnes fire typer helsetninger:

1. Fortellende helsetning

2. Spørrende helsetning

3. Bydende helsetning

4. Ønskende helsetning

 

Det finnes tre typer leddsetninger (her inkludert ledd-delsetninger)

1. Substantiviske leddsetninger (at-setninger, om-setninger og hv-setninger)

2. Adjektiviske leddsetninger (her finner vi ledd-delsetningene)

3. Adverbiale leddsetninger

 

Det er fem typer setningsledd:

1. Subjekt

2. Verbal

3. Objekt (direkte og indirekte objekt)

4. Predikativ

5. Adverbial

 

Det finnes undertyper av disse setningsleddene:

Subjekt: Formelt subjekt, potensielt subjekt

Verbal: finitte og infinitte verbaler (bøyd i tid og ikke bøyd i tid)

Predikativ: Subjektspredikativ og objektspredikativ, frie og bundne predikativer

Adverbial: Tidsadverbial, stedsadverbial, måtesadverbial og mange andre

 

Setningsledd består enten av setninger eller av fraser. En frase er (så vidt jeg kan se) egentlig det samme som et setningsfragment, dvs. en ytring som ikke tilfredsstiller kravene til å være en setning. Setninger må ha subjekt og finitt verbal (på øverste nivå). Imperativsetninger trenger ikke ha subjekt for å regnes som setninger. 

 

En frase består av et hovedord, kalt kjerne, og eventuelle tillegg. Kjernen er det som ikke kan strykes i en frase. Et eksempel:

 

Den gamle hesten elsket den nye stallen. 

 

Alle setningsledd består her av fraser. Hovedordet (som en kan tenke seg de andre ordene er lagt til i ettertid) i den frasen som utgjør subjektet er "hesten". I den frasen som utgjør objektet er "stallen" kjernen, mens de andre ordene er tillegg som eventuelt kan fjernes uten at setningen går i stykker betydningsmessig. 

 

De frasene med en kjerne omgitt av strykbare tillegg, kalles underordningsfraser. Dersom en frase ikke har noen ord som er underordnet et hovedord, men er likestilte, kalles frasen en sideordningsfrase. "Menn og kvinner" er en slik sideordningsfrase. 

 

Underordningsfraser med substantiv som kjerne:

den nye bilen

bilen min

sykkelen i garasjen

den gamle mannen på loftet som aldri kommer ut

 

Det siste eksempelet illustrerer også forskjellen på en leddsetning og en ledd-delsetning. "som aldri kommer ut" utgjør ikke et setningsledd alene, slik leddsetninger gjør, men står som et tillegg i en frase med et substantiv som hovedord/kjerne. Ledd-delsetninger er derfor "dobbelt underordnet". Først er de underordnet kjernen i den frasen de utgjør, så er hele frasen underordnet det oversetningen den utgjør et ledd i. 

 

Kjernen i en frase kan også bestå av andre ord enn substantiver:

veldig smart: en adjektivfrase med et adverb som tillegg

hun der borte: en pronomenfrase med tillegg

i byen: preposisjonsfrase (og her kan tillegget ikke strykes som i andre fraser, merkelig nok)

 

 

Noen fraser er så lange at det er fort å glemme at det ikke er en setning en står overfor. Her en frase fra boka Norsk grammatikk av Hagen: 

 

Alle de tre store bilene hans i garasjen som han sjelden kjører

 

Hagen har også et temmelig avansert skjema for å analysere substantivfraser. Frasen ovenfor fyller alle rutene i Hagens skjema og synes derfor å være en meget kompleks frase. En annen bok anbefaler å begrense seg til å finne kjernen i frasene, det kan være nok. Dersom en ser at det er "bilene" som er hovedordet i frasen, ser en antagelig nok.

 

Hagen har også et oppklarende skille mellom frase og setningsledd. Han skriver at ordgrupper som hører sammen, kalles konstituenter. Når vi finner en konstituent i en setning og lurer på hvordan denne samspiller med andre, så anlegger vi en setningsledd-perspektiv på konstituenten. Når vi derimot skal se på den indre oppbyggingen av konstituenten, anlegger vi en frase-perspektiv på den. 

 

Et enkelt skjema for setningsanalyse kan være noe slikt:

1. Klassifisere ytringen (en setning eller et setningsfragment)

2. (Hvis setning overfor) Klassifisere i type helsetning

3. Finne setningsleddene i helsetningen

4. Analysere oppbyggingen av setningsleddene.

 

I punkt 4 kan en da finne ut at noen setningsledd består av leddsetninger, eller at noen fraser har en kjerne med en ledd-delsetning som tillegg. Da må forlate fraseanalysen og gå over til setningsanalyse inne i frasen. 

 

 

 

Jeg har et spørsmål om hvordan en bør analysere denne setningen:

 

Oppgaven tror jeg at han vil klare

 

Jeg vet at denne konstruksjonen kalles "setningsknute" og at en kan tenke seg at setningen er framkommet gjennom å endre setningen "Jeg tror at han vil klare oppgaven". Her er "at han vil klare oppgaven" objekt. Får vi da et slags splittet setningsledd i den setningen jeg har uthevet ovenfor? Hvordan skal den analyseres?

Endret 8. juni 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Det var litt av en oppstart. Tror du må forklare litt nærmere hva du mener når du spør hvordan den skal analyseres. Det er jo mange måter å gjøre det på – mange mulige nivåer i setningsanalyse. Her har du ikke uttalt noe mål med analysen, og da er det vanskelig å vite hva du er ute etter.

 

Ser man på leddsetningen som objekt, er det klart at objektet er splittet. Kanskje vanligere å se dette med verbaler:

 O    V    S    V
Det hadde han klart.

Et par måter å gjøre det på:

    O      V   S  _______O________ (helsetningen i fokus)
    O            (Sj) S  ____V____ (leddsetningen i fokus)
Oppgaven tror jeg at han vil klare

[ærligøs]

Fikk lyst til å spøke litt, klikke "løst" på denne tråden og aldri komme tilbake! 

 

Jeg tenkte at det kunne være slik du beskriver, men jeg har aldri sett dette noe sted. Jeg holder på med en enkel oppgavebok om dette, og der står det litt om splittede fraser, men i setningsanalysen har jeg ikke sett noen eksempler på hvordan det skal analyseres. Jeg syntes bare det virket så rart å dele opp et objekt i analysen slik. Men når du tør å gjøre det, så kan det ikke være så galt. 

 

"Sj" = subjunksjon regner jeg med?

 

Du har egentlig svart på spørsmålet, og det kan legges vekk. Jeg har ingen innvendinger. Hvis noen andre dukker opp med andre forslag, så får en se på det igjen. 

 

 

Tror du må forklare litt nærmere hva du mener når du spør hvordan den skal analyseres. Det er jo mange måter å gjøre det på – mange mulige nivåer i setningsanalyse. Her har du ikke uttalt noe mål med analysen, og da er det vanskelig å vite hva du er ute etter.

Jeg tenker da på vanlig setningsanalyse slik en kan møte den i skoleverket, akkurat som du her har demonstrert. Det kalles vel funksjonell analyse på fint og dreier seg bare om å finne hvilke ord som utgjør ledd i setningen og hvilken syntaktisk funksjon leddene har i setningen. Målet med akkurat denne analysen var rett og slett å finne ut om setningsleddet "direkte objekt" kan være splittet i to. Jeg har aldri sett det illustrert i grammatikkbøker, og derfor ble jeg usikker på dette. 

 

Nå har jeg bare lest to bøker om setningsanalyse, men det er vel ikke så veldig mange nivåer? Ytringsnivå, setningsleddnivå, og frasenivå er de nivåene jeg er kjent med. I tillegg kommer den semantiske analysen med deltakerroller som agens, patiens, mottaker osv. Og så denne feltanalysen da. Det er det jeg kjenner til. 

 

Jeg synes det kan være greit at en analyse ikke har annet mål enn å få analysen riktig. Andre ganger kan målet være å finne ut om en skal bruke "hun" eller "henne" som pronomen, eller mer kompliserte ting (som jeg har holdt meg unna til nå). 

 

Det viktigste var å få tråden i gang. 

 

 

 

Innredigert: Jeg har ikke lest to bøker om setningsanalyse. Jeg har lest to bøker om grammatikk hvor setningsanalyse ble gjennomgått i noen av kapitlene. Plutselig virket jeg så flink da jeg leste gjennom det jeg hadde skrevet, og da skjønte jeg at noe var galt. 

Endret 8. juni 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Sj = subjunksjon, ja. Kom akkurat på at subjekt også har j i seg, så det var litt tåpelig. Jeg har aldri i skolen analysert setninger med noe spesielt hensyn til leddsetninger og de ulike nivåer man da får i en setning. Men det blir fort åpenbart at dette er nødvendig, avhengig av hva man ønsker å få fram av analysen. Man kan analysere flatt (alle setningsledd hver for seg, uavhengig av hva de måtte tilhøre), og man kan analysere i nivåer. Hva som er standard aner jeg ikke, men de er jo alle riktige (såfremt man ellers gjør det riktig, så klart).

 

Hele leddsetningen er objekt i helsetningen (første analysen i forrige innlegg), men inneholder flere andre setningsledd i seg selv (andre analyse). Man kan jo ha et vilkårlig antall nivåer i den forstand, alt etter hvor mange ledd- og underleddsetninger man måtte ha.

 

Prøv denne:

Hun mente han hadde sagt at de skulle gå på kino sammen.

[ærligøs]

 

 

Prøv denne:

Hun mente han hadde sagt at de skulle gå på kino sammen.

Aha! Da forstår jeg hva du mener med nivåer. Det burde jeg ha forstått med en gang! Jeg er "vant med" helsetning og leddsetning, dvs. et hierarkisk perspektiv. Det var jo nettopp sammenblandingen i en bok jeg hadde, av disse to perspektivene som var grunnlaget for en annen omfattende tråd vi hadde. 

 

Nivå 1: 

Subjekt       Verbal                              Direkte objekt

Hun             mente                              han hadde sagt at de skulle gå på kino sammen

 

Der direkte objektet er en substantivisk leddsetning av typen at-setning (med skjult subjunksjon)

 

Nivå 2 (analyse av setningsleddet direkte objekt):

Subjekt                     Verbal                       Direkte objekt

han                           hadde sagt               at de skulle gå på kino sammen

 

Nivå 3:

Subjekt                         Verbal                           Adverbial                       Adverbial

de                                  skulle gå                      på kino                           sammen

 

Da har vi setninger på tre nivåer. Leddsetningen på nederste nivå har en leddsetning som oversetning, mens denne har en helsetning som oversetning. Helsetningen er en fortellende helsetning. 

 

Akkurat dette tror jeg at jeg forstår ganske bra, selv om en kan bli forvirret og rote av og til. 

 

 

Hva med denne:

Den dagen han vant i Lotto, var den dagen han ga seg kast med plenklippingen. 

 

Jeg ombestemte meg og strøk den. Ville egentlig bare gi deg en virkelig utfordring. Men kanskje bedre å ta en ting om gangen. Hvordan skal vi forstå "den dagen han vant i Lotto"? Blir dette en adverbial ledd-delsetning, noe jeg aldri har lest om?

Endret 8. juni 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Jepp, nå vet du hva jeg mener med nivåer. Den hierarkiske strukturen kommer i tillegg. Man behøver ikke alltid å ta hensyn til hierarkiet. Kommer an på hvor dypt man vil gå.
 

Men hvordan skal vi forstå "den dagen han vant i Lotto"? Blir dette en adverbial ledd-delsetning, noe jeg aldri har lest om?

 

Subjekt?

[ærligøs]

Jepp, nå vet du hva jeg mener med nivåer. Den hierarkiske strukturen kommer i tillegg. Man behøver ikke alltid å ta hensyn til hierarkiet. Kommer an på hvor dypt man vil gå.

 

Men hvordan skal vi forstå "den dagen han vant i Lotto"? Blir dette en adverbial ledd-delsetning, noe jeg aldri har lest om?

 

Subjekt?

Jeg må sette det inn i en sammenheng. Jeg tenkte på den ytringen jeg hadde strøket, men den hadde jeg altså strøket. 

 

Den dagen han vant i Lotto, ble kona svært så forelsket. 

 

Jeg prøver meg på dette:

 

Adverbial                                  Verbal                               Subjekt                                 Predikativ

Den dagen han vant i Lotto       ble                                     kona                                   svært så forelsket

 

NIvå 2 med hensyn til adverbialet:

 

Dette ser for meg ut som en frase og ikke en leddsetning:

"dagen" er kjerne i denne substantivfrasen

"den" er bestemmer (definittmarkerende adledd heter det i en bok)

"han vant i lotto" må være en beskrivende setning og et underledd til kjernen. Da er den en ledd-delsetning

 

Så på neste nivå (3) er vi faktisk tilbake på setningsnivå og ledd-delsetningen analyseres i subjekt, verbal og adverbial

 

Men jeg føler meg litt usikker på dette. Har aldri hørt om at adverbiale setninger kan være ledd-delsetninger. Så kanskje jeg roter her? Jeg mener at et "da" er underforstått her (den dagen da han vant i Lotto). 

[Imsvale]

Jeg vet ikke. Er det slik i setningen du strøk at subjektet må forstås å være på samme side av kommaet som verbalet? For meg virker det som du bare må velge hva som er subjekt og hva som er predikativ.
 

Jeg må sette det inn i en sammenheng. Jeg tenkte på den ytringen jeg hadde strøket, men den hadde jeg altså strøket. 
 
Den dagen han vant i Lotto, ble kona svært så forelsket. 
 
Jeg prøver meg på dette:
 
Adverbial                                  Verbal                               Subjekt                                 Predikativ
Den dagen han vant i Lotto       ble                                     kona                                   svært så forelsket

 
Da blir det ganske annerledes. Nå er det ikke subjekt (eller predikativ) lenger. Det første nivået ditt ser riktig ut. På nivå 2 har du innført analysebegreper som jeg ikke behersker, så det bør jeg nok holde meg unna.

 

Angående adverbialet: Hvis det ikke utgjør en leddsetning (og det kan jeg egentlig ikke se det gjør), skal det da være komma overhodet? Det ser jo ut som et tidsadverbial, og hvis du bytter det ut med et enklere tidsadverbial, så blir det rart.
 

Men jeg føler meg litt usikker på dette. Har aldri hørt om at adverbiale setninger kan være ledd-delsetninger. Så kanskje jeg roter her?

Aner ikke. Vet knapt hva som kjennetegner en ledd-delsetning.
 

Jeg mener at et "da" er underforstått her (den dagen da han vant i Lotto).

Enig. Jeg vurderte å nevne det samme som del av en dypere analyse, men det ble bare rot. Et adverbial skal visstnok kunne fjernes uten at setningen blir ugrammatisk. Det kan man vel ikke hvis det aktuelle setningsleddet viser seg å være subjekt.

 

Tror jeg får holde meg unna hvis du skal snakke mye om fraser, kjerner og annet snacks du har funnet i bøkene dine, som jeg ikke kjenner så godt. Men en leddsetning må alltid ha en subjunksjon, så vidt jeg vet, og det har ikke den dagen han vant i Lotto.

[ærligøs]

 

Jeg har lagt inn noe mer i første post. Det er ikke ment som noe pedagogisk forsøk, men der kan jeg skrive inn ting etter hvert som en oversikt. Dessuten kan jeg få tips hvis det er noe som ikke stemmer i det jeg har skrevet. 

 

Det med å analysere fraser er mye enklere enn feltanalyse, og jeg oppfatter det som nyttig. Men også dette blir selvfølgelig vanskelig når frasene er ekle og gjør seg vanskelige. Det er jo slik fraseanalyse vi gjør når vi lurer på om vi skal skrive "en lite pent ansikt" eller "en lite, pent ansikt"! Der prøver vi å se hva som er underordnet hva, eller om ord skal være sideordnet. 

 

Fraseanalyse i et nøtteskall: Fraser (egentlig underordningsfraser) består av overledd og underledd, en slags parallell til leddsetning og oversetning. Det øverste overleddet kalles kjerne. I en frase med tre nivåer vil nivå 2 være både underledd og overledd alt etter hvilken relasjon vi undersøker:

 

I frasen "veldig sterk hest" er sterk underledd i forhold til kjernen, mens ordet er overledd i forhold til "veldig". Litt som at en leddsetning kan være underordnet en annen setning (oversetningen), men selv ha underordnet en leddsetning og være oversetning for denne. 

 

Du kjenner sikkert alt dette, det er bare ordene jeg har funnet i bøker, du ikke kjenner til. Du kan jo bruke andre ord hvis du vil. Jeg vil sikkert forstå det uansett. 

 

 

 

Angående adverbialet: Hvis det ikke utgjør en leddsetning (og det kan jeg egentlig ikke se det gjør), skal det da være komma overhodet? Det ser jo ut som et tidsadverbial, og hvis du bytter det ut med et enklere tidsadverbial, så blir det rart.

 

Jeg er fremdeles usikker på hva dette er. Men det ser ut som en ytring som er syntaktisk tilsvarende "den hesten du kjøpte i går". Og det er korrelat + nødvendig relativsetning eller kjerne + beskrivende ledd-delsetning. Også i "Den dagen han vant i Lotto" kan en tenke seg et "som" skutt inn istedenfor et "da". "Sunn fornuft" tilsier at denne ytringen fungerer som tidsadverbial i helsetningen. 

 

Komma skal det være. Det føler jeg meg helt sikker på, og det er sjelden jeg føler meg sikker på grammatiske ting. Det er utvilsomt en setning vi har med å gjøre siden vi kan peke på både finitt verbal og subjekt. Jeg synes det hjalp litt å se at også "som" kunne settes inn der. Fordi med "som" blir analysen tilsynelatende enkel. Komma skal da settes etter regelen om komma etter leddsetninger/ledd-delsetninger. Her blir det komma etter en ledd-delsetning. 

 

En tolkning jeg nå har er denne: Adverbiale leddsetninger kan ikke være ledd-delsetninger. De må utgjøre setningsledd alene (foreløpig har jeg ikke lest noe annet, men jeg har mye ulest). Derfor er dette en innskutt relativsetning med adjektivisk funksjon. Det er kjernen "dagen" som gjør setningsleddet adverbialt, ikke ledd-delsetningen, noe som også er i tråd med læren om fraser: det er hovedordet som bestemmer hva slags ledd det er, ikke tilleggene. 

 

Puh! Vanskelig dette!

 

 

Aner ikke. Vet knapt hva som kjennetegner en ledd-delsetning.

 

En ledd-delsetning er en setning som utgjør en del av et setningsledd, men ikke hele setningsleddet alene. Relativsetninger er alltid ledd-delsetninger: "Mannen som bor her, har katt". Relativsetningen "som bor her" utgjør en del av setningsleddet subjekt, men det er "mannen" som utgjør den viktigste delen av subjektet (kjernen i frasen som utgjør subjektet). 

 

 

Et adverbial skal visstnok kunne fjernes uten at setningen blir ugrammatisk.

Det trodde jeg også, men så fikk jeg meg en overraskelse:

 

Jeg bor her

 

Her er "her" et valensbundet adverbial og kan ikke fjernes uten at setningen ødelegges. Du nevnte i en annen tråd begrepet "adjunkt". Det ble brukt om adverbialer som var frie, og som kunne fjernes. Det er visst det vanlige. "Å sette" er også et verb som krever et adverbial. Muligheten for at "Den dagen han vant i Lotto" kan være subjekt har jeg ikke vært klar over før du nevnte det. Men jeg mener at dette ikke kan være mulig fordi "kona" må være subjekt. Alt før komma må da være ett setningsledd.

 

Under forutsetningen av at jeg har rett i at "han vant i Lotto" er en som-setning, så må denne kunne strykes uten at setningen blir ugrammatisk:

 

 

Den dagen ble kona  svært så forelsket. 

 

Da forsvinner også kommaet fordi ledd-delsetningen er borte. "Den dagen" er da et tidsadverbial?

 

 

Men en leddsetning må alltid ha en subjunksjon, så vidt jeg vet, og det har ikke den dagen han vant i Lotto.

 

Under min nyutviklede tolkning har den subjunksjonen "som" skjult der. Jeg tror ikke alltid det må være en subjunksjon. Jeg tenker på at en kan uttrykke betingelsessetninger slik: Hadde han hørt på  meg, ville det gått bra. 

 

Jeg vet ikke om "da" kan innlede relativsetninger? Jeg vet at "der" kan gjøre det. Det virker jo som at det er "da" som er underforstått og ikke "som". Hva ville du satt inn hvis du måtte sette inn "da" eller "som"?

Endret 8. juni 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Muligheten for at "Den dagen han vant i Lotto" kan være subjekt har jeg ikke vært klar over før du nevnte det. Men jeg mener at dette ikke kan være mulig fordi "kona" må være subjekt. Alt før komma må da være ett setningsledd.

 

Det var den første setningen (den du strøk) jeg foreslo det kunne være subjekt i. Det funker ikke i den med kona.

 

Hva ville du satt inn hvis du måtte sette inn "da" eller "som"?

Foran han vant i Lotto? Da.

[ærligøs]

 

Muligheten for at "Den dagen han vant i Lotto" kan være subjekt har jeg ikke vært klar over før du nevnte det. Men jeg mener at dette ikke kan være mulig fordi "kona" må være subjekt. Alt før komma må da være ett setningsledd.

 

Det var den første setningen (den du strøk) jeg foreslo det kunne være subjekt i. Det funker ikke i den med kona.

 

Hva ville du satt inn hvis du måtte sette inn "da" eller "som"?

Foran han vant i Lotto? Da.

 

Ja, i den setningen er det vel subjekt. Forferdelig setning som vi bør glemme sporenstreks. 

 

Javel til "da". Jeg synes også det passer best, men da blir det en setningstype jeg ikke har vært borte i før. 

[Imsvale]

Den dagen som han vant i Lotto = han vant dagen i Lotto.

[ærligøs]

Den dagen som han vant i Lotto = han vant dagen i Lotto.

Når du skriver det, ser jeg det. Samtidig vil jeg kunne si noe sånt som "Den dagen som jeg ..." på dialekt hvor "som" må ha en annen betydning som ikke gjør "dagen" til objekt. 

 

Jeg ser i Norsk ordbok dette under oppslag på "som": 

 

3 (tidskonj.) mens:

som vi går der og rusler, møter vi plutselig … / rett som det var, begynte det å snø

da; når:

nå som vi har det så hyggelig

 

Bokmålsordboka:

handling, utvikling, tid:

s- dagen gikk / s- vi satt der og pratet / rett s- det var

 

At "som" kan bety "da, når", visste jeg ikke. Men jeg vet ikke om dette hjelper. Dersom "som" brukes som tidssubjunksjon, så innleder "som" en adverbial leddsetning, og ikke en relativsetning. Jeg tenkte at en adverbial leddsetning måtte utgjøre en setningsledd alene, og at de ikke kunne utgjøre et setningsledd sammen med andre ord.  

[ærligøs]

Etter å ha stønnet meg gjennom Norsk referansegrammatikk, en bok jeg misliker å lese i fordi den ofte bruker helt andre ord enn dem jeg har lært, ser det ut som det finnes adverbiale setninger som ikke utgjør et setningsledd alene. Implikative tidssetninger heter de visst. "Hun kom den dagen da vi dro" er et eksempel som står i boka. Dette hadde jeg aldri hørt om før. Noen av de distinksjonene som blir gjort i boka der, ligger noen hakk over mitt nivå, men jeg tror jeg fikk tak i noe av essensen. 

 

Den parallellen til en som-setning jeg dro, synes å være riktig. Men I NRG reserveres betegnelsen relativsetning for de tilfeller hvor "som" står til et subjekt, objekt eller utfylling til preposisjon. I setningen "Den dagen han vant i Lotto ..." står det usynlige bindeordet (da) til et adverbial. 

 

Da blir visst "da-tolkningen" riktig allikevel. Du kan antagelig klappe deg selv på skulderen med støtte fra NRG. 

[Imsvale]

Relativsetning må jo være når som brukes som relativpronomen (eller relativsubjunksjon ... – Wikipedia prøver å illustrere forskjellen). Det brukes også til en god del annet.

[ærligøs]

Relativsetning må jo være når som brukes som relativpronomen (eller relativsubjunksjon ... – Wikipedia prøver å illustrere forskjellen). Det brukes også til en god del annet.

Relativpronomener synes å være noe vi ikke trenger bry oss med når det gjelder norsk. Jeg synes den artikkelen var litt vanskelig å forstå. Jeg synes jeg så ordet "oblik" i artikkelen. Aner ikke hva det betyr. Spesielt ble jeg forvirret av begynnelsen:

 

Relativpronomen må holdes adskilt fra relativsubjunksjon. En relativsubjunksjon er et innholdstomt funksjonsord som innleder relativsetningen, men det har ikke noen syntaktisk funksjon inne i relativsetningen og har heller ingen referanse.

 

"Som" har da referanse og en syntaktisk funksjon? Det at "som" har en syntaktisk funksjon i relativsetningen. er vel grunnen til at en kan bruke en regel som at "som" ikke kan strykes når ordet er subjekt i relativsetningen?

 

1. Maten som vi skal spise, må være varm.

2. Maten som falt ned i gulvet, er ødelagt. 

 

Er det ikke slik at "som" er objekt i 1 og subjekt i 2?

Og "som" refererer da til "maten" i begge tilfellene? 

[Imsvale]

"Som" har da referanse og en syntaktisk funksjon? Det at "som" har en syntaktisk funksjon i relativsetningen. er vel grunnen til at en kan bruke en regel som at "som" ikke kan strykes når ordet er subjekt i relativsetningen?

 

1. Maten som vi skal spise, må være varm.

2. Maten som falt ned i gulvet, er ødelagt. 

 

Er det ikke slik at "som" er objekt i 1 og subjekt i 2?

Og "som" refererer da til "maten" i begge tilfellene?

Heh, fine eksempler der. Ja, jeg tror du har rett. Aldri hørt den regelen før selv (er ikke slik jeg lærer språk, som hovedsak), men det ser ut til å passe iallfall.

[Imsvale]

 

 

Enklere sagt: Ja.

Stor eller liten forbokstav i ja? Med andre ord, kan dette utgjøre en helsetning? Sånn umiddelbart er det et åpenbart nei, men jeg tenkte det kunne være noe mer finurlig med i bildet – noe som du har bedre styring på enn meg.

[ærligøs]

 

Enklere sagt: Ja.

Stor eller liten forbokstav i ja? Med andre ord, kan dette utgjøre en helsetning? Sånn umiddelbart er det et åpenbart nei, men jeg tenkte det kunne være noe mer finurlig med i bildet – noe som du har bedre styring på enn meg.

 

Jeg kan bare skrive litt om det lille jeg har lest: Svarord er interjeksjoner. Interjeksjoner er setningsfragmenter. Det er to typer setningsfragmenter: setningsemner og setningsekvivalenter. Setningsemner er ytringer som kan bygges ut til setninger, slik som "bygget fjøset i fjor". Ytringen kan gjøres til en setning ved å legge til et ord som kan fungere som subjekt. Setningsekvivalenter som "ja" fungerer som en helsetning, men oppfyller ikke de formelle kravene om finitt verbal og subjekt. Etter kolon er det alltid riktig å bruke liten forbokstav uansett. Det eneste unntaket må være ved egennavn. Da tror jeg at liten forbokstav i "ja" er riktig. Dersom det som følger etter kolon, er en fullstendig setning, kan stor forbokstav brukes. Er setningsekvivalenter fullstendige setninger? Det vet jeg ikke. Jeg tipper at de ikke er det. 

 

Så dessverre kan jeg ikke gi noe sikkert svar. Et morsomt spørsmål! Dette må en vel tråle gjennom språksider for å finne ut av, tror jeg. 

Endret 19. juni 2015 av ærligøs

[Imsvale]

Setningsekvivalenter som "ja" fungerer som en helsetning, men oppfyller ikke de formelle kravene om finitt verbal og subjekt.

 

Det er vel dette som blir det sentrale spørsmålet da. Som nevnt, svaret virker jo så åpenbart, men likevel ikke.