18år gammel og klarer ikke å huske navn. Utvikler jeg Alzheimers?

[AnonymDiskusjon]

Hallo!

 

Jeg er en 18 år gammel gutt. Jeg klarer ikke å huske hvor jeg la nøkkelene, mobilen, bankkortet, lommeboka. Det går liksom så fort. Hva jeg spiste igår, om jeg tok vitamin-pillene/omega-3 i stad. Jeg må ofte løpe rundt i huset for å finne ut hvor jeg legger ting. Jeg må sjekke om døra er låst 2 ganger, og enda da er jeg ikke helt overbevist. Det samme gjelder å sjekke ovnen.

 

Og ofte er jeg redd for å bli lurt, fordi folk lett kan utnytte den "glemskheten". Jeg er heller ikke god med navn, selvfølgelig kan jeg huske navnet på de jeg henger ofte med. Men nå har jeg gått 3år på vgs og enda klarer jeg ikke å huske navnet på alle medelelevene, hvis du for eksempel skulle vise meg bilder og spørre om navnet, ville jeg havnet på 70%?. Noen ganger når jeg er i samtaler må jeg nesten si "husker ikke hva hun/han het". 

 

Jeg føler jeg bruker ekstra energi i butikken. Jeg må prøve huske at jeg har alt, kvittering, varene, bankkort, lommebok, mobil. At jeg ikke mister noen ting.

 

Jeg er på ingen måte dum. Jeg har realfag og har sånn 5 i snitt. Jeg kan huske hele flere sider i historieboken ordrett, hvis jeg bruker tid på det. (Har gjort dette, skrev nærmest 12 dataskrevene sider om den franske revolusjon, på en to-timers prøve. Og en annen prøve om verdensskrigene)

 

Hva er galt med meg???

Anonymous poster hash: e5cc2...5f6

[AnnonymG]

Nei ikke tenk på Alzheimer. Jeg er klar over at man over et forum ikke skal gi et konkret svar på noe, men Alzheimer tror jeg du skal legge på hylla og eventuelt begynne å tenke på når du blir 80-90 år. 

 

Det er heeeelt naturlig å være slik. Man er i en flott alder, kanskje ikke alltid man konsentrerer seg så mye for å faktisk huske ting i utgangspunktet. Du gjør det jo bra på skolen, husker mer enn nok der! Vi gjør veldig mye hver dag vi ikke en gang tenker over at vi gjør, og da er det heller ikke like lett å huske ting. Sånn er vi bare. 

[Speider-gutten]

Tror alle har det litt slik. Opp og ned i perioder, noen litt mer enn andre. Men jeg tenker det er helt normalt.

Når det kommer til lommebok/bankkort/telefon/nøkler og sånt var min løsning og ha faste lommer til hver av tingene. Da merker jeg med en gang når det mangler noe. Så ligger tingene der hele dagen, i tilfelle jeg plutselig må ut. Så har jeg det på meg.

Begynner jeg å legge fra meg lomebok/nøkler så sliter jeg også. Det eneste jeg legger fra meg er bilnøklene, men de har fast plass i nøkkelskapet.

 

Sånn med navn til de du er i klassen med, ikke stess med det. Jeg gikk i klasse med 30 stk, kunne ærlig talt si at jeg husket navnet å 50% av de. Jeg gadd ikke å bry meg om det, det var de folka jeg ikke snakka med uansett. Og trenge jeg oppmerksomheten din holdt "du!" lenge.

Det samme er det nå, går i klasse med 40 stk. Kan navnet på de 10 nærmeste i klassen, resten dropper jeg å lære meg.

 

Er jeg usikker på om jeg har gjort noe eller ikke, pleier det å fungere å tenke bakover til jeg kommer til punket der jeg skulle ha gjort det. Da pleier det å være en grei sak å finne utav om det ble gjort/ikke gjort. 

 

Det er ingenting galt med deg, det er helt normalt. 

Endret 31. mars 2015 av Speider-gutten

[Ksungam]

 

Hallo!

 

Jeg er en 18 år gammel gutt. Jeg klarer ikke å huske hvor jeg la nøkkelene, mobilen, bankkortet, lommeboka. Det går liksom så fort. Hva jeg spiste igår, om jeg tok vitamin-pillene/omega-3 i stad. Jeg må ofte løpe rundt i huset for å finne ut hvor jeg legger ting. Jeg må sjekke om døra er låst 2 ganger, og enda da er jeg ikke helt overbevist. Det samme gjelder å sjekke ovnen.

 

Og ofte er jeg redd for å bli lurt, fordi folk lett kan utnytte den "glemskheten". Jeg er heller ikke god med navn, selvfølgelig kan jeg huske navnet på de jeg henger ofte med. Men nå har jeg gått 3år på vgs og enda klarer jeg ikke å huske navnet på alle medelelevene, hvis du for eksempel skulle vise meg bilder og spørre om navnet, ville jeg havnet på 70%?. Noen ganger når jeg er i samtaler må jeg nesten si "husker ikke hva hun/han het". 

 

Jeg føler jeg bruker ekstra energi i butikken. Jeg må prøve huske at jeg har alt, kvittering, varene, bankkort, lommebok, mobil. At jeg ikke mister noen ting.

 

Jeg er på ingen måte dum. Jeg har realfag og har sånn 5 i snitt. Jeg kan huske hele flere sider i historieboken ordrett, hvis jeg bruker tid på det. (Har gjort dette, skrev nærmest 12 dataskrevene sider om den franske revolusjon, på en to-timers prøve. Og en annen prøve om verdensskrigene)

 

Hva er galt med meg???

 

Anonymous poster hash: e5cc2...5f6

 

 

Du skriver jo at du gjør det godt på skolen med realfag. Såvidt jeg vet er det ganske vanlig for folk med gode evner innenfor realfag å være litt distré når det kommer til mer dagligdagse ting. Du trenger absolutt ikke å bekymre deg.

[KatrinaS]

Tror alle har det litt slik. Opp og ned i perioder, noen litt mer enn andre. Men jeg tenker det er helt normalt.

Når det kommer til lommebok/bankkort/telefon/nøkler og sånt var min løsning og ha faste lommer til hver av tingene. Da merker jeg med en gang når det mangler noe. Så ligger tingene der hele dagen, i tilfelle jeg plutselig må ut. Så har jeg det på meg.

Begynner jeg å legge fra meg lomebok/nøkler så sliter jeg også. Det eneste jeg legger fra meg er bilnøklene, men de har fast plass i nøkkelskapet.

 

Sånn med navn til de du er i klassen med, ikke stess med det. Jeg gikk i klasse med 30 stk, kunne ærlig talt si at jeg husket navnet å 50% av de. Jeg gadd ikke å bry meg om det, det var de folka jeg ikke snakka med uansett. Og trenge jeg oppmerksomheten din holdt "du!" lenge.

Det samme er det nå, går i klasse med 40 stk. Kan navnet på de 10 nærmeste i klassen, resten dropper jeg å lære meg.

 

Er jeg usikker på om jeg har gjort noe eller ikke, pleier det å fungere å tenke bakover til jeg kommer til punket der jeg skulle ha gjort det. Da pleier det å være en grei sak å finne utav om det ble gjort/ikke gjort.

 

Det er ingenting galt med deg, det er helt normalt.

Det med faste lommer for alle ting man har med, begynte jeg med for noen år siden, det hjalp veldig. Men får allltid skikkelig panikk dersom jeg ikke finner noe i den riktige lomma, siden jeg har lagt f.eks tlf i feil lomme..

[Speider-gutten]

 

...

Det med faste lommer for alle ting man har med, begynte jeg med for noen år siden, det hjalp veldig. Men får allltid skikkelig panikk dersom jeg ikke finner noe i den riktige lomma, siden jeg har lagt f.eks tlf i feil lomme..

 

Ja, det er det eneste negative. Når ting først kommer i feil lomme så går topplokket av i omtrent 5 sekunder før jeg finner det igjen...

 

Men det hjelper å ha system på tingene dine.

Kanskje du skal prøve det? 

Legge ting på faste plasser, ta vitaminpiller/omega 3 på faste tidspunkt (f.eks alarm på telefonen) osv. 

 

Det jeg pleier å gjøre med ovnen er å sku av lyset på kjøkkenet når jeg er ferdig, da lyser alltid ovnen opp vist den enda står på. Det pleier å være en god måte å huske det på. Kan jo ikke gjøre det i hvert hus, men har du mulighet til det så er det jo vært å prøve. Jeg har en kjellerleilighet med kjøkkene i motsatt ende av leiligheten i forhold til stue/soverom/utgangsdør så hos meg går det.

[Mokolotivet]

Jeg arbeider i et ingeniør-miljø, og jeg pleier å si at en god ingeniør er en med et snev av asbergers

 

Men slik du forteller det, vil jeg ikke ha brukt mye energi på å bekymre meg. Selv har jeg brukt mye tid på å lete etter lommebok, nøkler osv. Jeg har faste plasser, men så fort man har lagt de et annet sted blir det mye leting. Hvor jeg la lommeboka er ubetydelig informasjon for hjernen når man legger den fra seg. Hvor ubetydelig det er når den skal finnes frem igjen kan nok diskuteres.

 

Jeg har alltid klart å huske navnene på medelever, men jeg har til tider brukt fryktelig lang tid på huske alle. Jeg husker alltid ansikter, men jeg er dårlig å huske navn. Og alt for ofte hilser jeg på nye mennesker, og har glemt navnet rett etter vi har presentert oss (med mindre jeg husker å være bevisst på det)

 

Når det gjelder psykiske lidelser, tror jeg heller ikke det er grunn til å bekymre seg. Umulig å stille en diagnose via et forum og i tillegg er jeg ikke lege/psykiater. Men for mennesker med psykiske lidelser, er det gjerne familie og venner som legger merke til dette på et tidlig stadium. Har i tidligere jobb vært borte i mange mennesker med psykiske problemer/diagnoser, og veldig mange er grunnet tidligere posttraumatiske stresslidelser og/eller rus (alkohol og spesielt narkotika).

 

Jeg sjekker alltid døra dersom jeg er usikker på om den er låst. Jeg går alltid gjennom kjøkkenet og andre varmekilder for å sjekke at de er av. Dette gjør jeg alltid før jeg drar ut av huset og før leggetid. Ønsker ikke å komme hjem til nedbrent hus eller våkne av brannalarmen. Jeg kaller ikke det å være glemsk, men heller proaktiv.

 

Så bruk energien din på noe positivt, ikke bekymringer.

[Malvado]

Nå er det forskjell på langtidshukommelse og korttidshukommelse...

 

Og ja, det er faktisk individer som er syke som ikke greier å huske feks det man gjorde innefor en tidsramme på 5 min men fint greier å huske ting som ble gjort for en time siden.

 

Men det er også viktig å skille mellom det å være distré og det å eventuelt ha en sykdom.

 

Vi kan prøve et enkelt eksperiment :

 

*Fra i dag av skal du ta deg litt bedre tid når du gjør samtlige "vanlige" gjøremål , bruk gjerne en klokke når du gjør dette og se om du kan gjøre følgende :

 

1 : Legg fra deg nøklene og tenk to ganger på at du legger deg fra dem akkurat der du står. Se på klokken og tenk en gang til at du la fra deg nøklene klokken xx.xx på denne plassen.

Dette gjør du så med andre daglige hverdagsli ting , du tenker etter at du har gjort en ting at du har gjort det, så gjentar du det med klokkeslettet "loggført".

 

Fungerer ikke dette og du fortsatt er distré bruker du enda litt mer tid på denne prossesen, du kan feks repetere setningen en gang til med klokkeslettet.

 

Kan fortelle deg selv at jeg "var" og "er" notorisk distre men at dette er et system som har fungert bra for meg , nå husker jeg som regel det meste ved å kun gjenta en gang hver tanke. Måtte gjøre dette pga en hjernesvulst jeg hadde for 5 år siden og som påvirket litt hukommelsen , men antar at den nå fungerer som normalt

[Laserbeam]

Jeg er sånn hver eneste dag. Jeg tror du (som meg) rett og slett bare er distré.

[Ljóseind]

Jeg har inntrykk av at alle er som deg, men du er kanskje litt ekstra bare. Og det er ikke så uvanlig å være dårlig på å huske navn heller. Jeg husker et program på TV hvor han der fyren som er/var Norgesmester i hukommelse skulle hjelpe folk med å huske forskjellige ting. Der var det en litt eldre mann som ikke eide evne til å huske navn.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er sånn hver eneste dag. Jeg tror du (som meg) rett og slett bare er distré.

Men det er bare så rart.

 

En dag trodde jeg at jeg skulle tisse i søppelkassa. Jeg visste at jeg skulle på do og var på vei mot den før jeg innså at jeg er p feil sted. En annen dag holdt jeg på å sette en kopp I kjøleskapet uten at det ga noen mening. En annen gang trodde jeg at søppelkassen var oppvasken, også helte jeg bare masse væske oppi der.

Også har jeg vært ekstremt glemsomhet før, 2år siden, foregår heldigvis ikke like hyppig nå, passer på godt. Glemte alt av bøker, hodelefonener og klær.

 

Anonymous poster hash: e5cc2...5f6

[Speider-gutten]

Sånne ting har alle gjort, det går litt i perioder.

Jeg hadde en perioden på ungdosskolen der jeg var ordentlig vims sånn som det. Jeg la f.eks osten i brødskuffa og oppvaskkosten i kjøleskapet   

Det kommer til å gå over, og det er hvertfall ikke noe farlig. Ja hvertfall ikke helsemessig, legger du brødristeren i badekaret istedenfor såpe så har du jo et problem 

 

Ikke bekymre deg, det går over etterhvert.

[KatrinaS]

Når folk hilser på meg, glemmer jeg alltid navnet deres med en gang. Eller jeg får det aldri med meg. Fortell meg navnet mitt når vi hilser, men jeg kommer aldri til å få det inn til meg