Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

dating og forventninger


Anbefalte innlegg

Heisann,

Vet ikke om det er bare oss kvinner som tenker for mye eller ei....men jeg er en person som bryr meg om mine følelser og andres. Har vært singel en stund nå og datet litt uten å finne noen veldig interessante. Vanligvis har jeg ikke fortsatt kontakten eller eskalert noe fysisk med vedkommende hvis jeg vet at jeg ikke er interessert i personen eller at kjemien ikke er der. En dag bestemte jeg meg for å prøve datingappen Tinder. Sånn sett ganske positiv opplevelse og vært heldig der med personer (har hørt mye rart om personer på Tinder). Traff en som viste seg å være ganske snill og sjarmerende. Moden og forståelsesfull. Vi datet i 7 måneder. Hadde det veldig bra når vi var sammen. Traff hverandre ikke så ofte som jeg ønsket, men jeg tok det ikke så seriøst i begynnelsen. Har alltid syntes at nettdating ikke er helt min greie, men ville prøve ut likevel. Jeg vet ikke når, men merket at jeg begynte å få følelser for denne mannen. Begynte å ønske noe mer, men vi snakket aldri om dette. Han var ganske komfortabel med å date, og det samme var jeg, men de siste månedene følte jeg ikke noe progresjon. Var på en måte stuck i en sirkel hvor vi ikke gjorde annet enn å møtes hver 8. dag for å se på film sammen, spise og overnatte hos hverandre. Jeg følte at det var fortsatt mye jeg ikke visste om han og motsatt. At vi ikke ble kjent med hverandre på en dypere plan og inkluderte hverandre mer i våres liv. Tilslutt holdt jeg ikke ut lenger og luftet mine tanker for ham. Spurte han om hans hensikter og hvor vi sto. Jeg sa også at dette ikke var noe ultimatum eller hint om å gå videre. Jeg ville bare vite hva han tenkte og følte om meg. Tydeligvis har dette skremt han på ett eller annet vis. Han svarte at han syntes det var godt der vi var nå og at han ikke var klar for å gå videre. Etter det har vi bare sendt hverandre noen sms-er, men ikke snakket noe mer om det eller avtalt om å møtes. Nå har det gått litt over 2 uker siden vi snakket sist på sms, og jeg vet at han har trukket seg unna på grunn av dette.

Jeg syntes det var veldig leit og sårt. Føler meg avvist rett og slett. Var han bare interessert i meg nok til å leke med meg? Det er vanskelig å svelge dette når jeg følte at det han sa og gjorde var så ekte. Han er jo tross alt 36 år, de fleste er jo ferdige med å leke og eksperimentere i den alderen? Jeg vet det ikke er noe jeg kunne ha gjort annerledes. Er bare så utrolig glad for at jeg sto opp for meg selv og sa ut hva jeg tenkte/følte. Innerst inne vet jeg at jeg ikke burde tenke mer på han, men det gjør så vondt. Jeg har ikke sendt han noe mer sms, og har heller ingen planer om det. Hva synes dere, er dette en person jeg bare burde ignorere helt eller ta tiden til hjelp?? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

to tanker streifer meg: enten er han jomfru/ sykt sjenert og synes initimitet er vanskelig.

 

Eller så veit jeg ikke helt., men:

 

Husker selv jeg møtte en jente, da jeg var 26el 27... Og hun tok også en sånn "alvorsprat" med meg. For en fucked up samtale.

Det er enkelte ganger jeg tenker at jenter rett og slett lider av en hjerneskade...

Hun fortalte meg masse sånne "alvorsting", at hun ikke var vennen min, hvis vi skulle være kjærester etc etc.

Hun hadde bare masse ideer om hvordan alt skulle være. (to år etter hadde hun gått i terapi for depresjon )

Akkurat som du; du har en ide om at folk på 36 er "ferdige" med å "leke". selv er jeg 30 og føler meg mer klar for å leke enn noen gang!

 

Det er langt fra lle som er ferdige med det i den alderen!!!! Aksepter det og finn deg en annen....

det finnes sikkert nok av grå mus som vil sitte og prompe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Folk må få gjøre hva de vil, så lenge alle parter er med på leken. Jeg synes det er helt innafor å ta den praten hvis du er misfornøyd med framgangen, og det er helt innafor å gå hver til sitt hvis dere finner ut at dere ikke vil det samme.

 

For fredens skyld kan du jo si fra til ham at du ønsker å sette strek, og etter det er du basically fri som fuglen igjen.

Lenke til kommentar

 

Eller så veit jeg ikke helt., men:

 

Husker selv jeg møtte en jente, da jeg var 26el 27... Og hun tok også en sånn "alvorsprat" med meg. For en fucked up samtale.

Det er enkelte ganger jeg tenker at jenter rett og slett lider av en hjerneskade...

Hun fortalte meg masse sånne "alvorsting", at hun ikke var vennen min, hvis vi skulle være kjærester etc etc.

Hun hadde bare masse ideer om hvordan alt skulle være. (to år etter hadde hun gått i terapi for depresjon )

Akkurat som du; du har en ide om at folk på 36 er "ferdige" med å "leke". selv er jeg 30 og føler meg mer klar for å leke enn noen gang!

Herlig skrevet, opplevd det her jeg også. Alt gikk glatt med en dame, vi hadde et avslappet forhold til hverandre, som ofte er et kriterium for at det skal fungere for oss menn.. Og så skulle vi ta den anerkjente praten. Hu skøyt ned det forholdet i løpet av 5 minutter, hehe.

 

Til TS: Det er forsåvidt ikke noe galt i at du tok en prat med han etter såppass lang tid. Det er nok heller ikke at han har villet leke med deg. Det kan være så enkelt at han bare fikk litt "avsmak" når praten kom, som så mange av oss andre får. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

PerAndre123: Tror nok ikke jeg vil det, vil han ha kontakt får han ta kontakt synes nå jeg :) var jeg som tok kontakt sist!

ragge-jz: Nei, han er ikke jomfru eller såååå sjenert! Er mer kanskje at han er usikker på hva han vil? De fleste vil vel ha alt i både pose og sekk?  

Nå kjenner jeg ikke hun du snakket om, men jeg var langt ifra til å ta den tonen. Det eneste jeg ville vite var hans hensikter og hvor vi sto. Det er vel rett og rimelig i å vite dette i og med at vi har datet i 7 måneder? Såpass selvrespekt bør man ha, og det å ta ansvar for sine følelser! Jeg vil ikke fortsette å gi min tid og oppmerksomhet til en som bare ser på meg som en dukke hvis du skjønner hva jeg mener.... 

Og det med alderen, jeg vil gjerne tro at enhver kjønn i en alder av 36 år kan snakke for seg og sine følelser. Ikke å vri seg unna på en barnslig måte og tro at det vil gå over av seg selv.  Det er ingen som har tvinget ham til å møte meg, date meg o.s.v. Valget var totalt hans. Og med en gang jeg spør så behandler han meg som en spedalsk.....det jeg er skuffet over er måten han har håndtert dette på.

Lenke til kommentar

 

 

Eller så veit jeg ikke helt., men:

 

Husker selv jeg møtte en jente, da jeg var 26el 27... Og hun tok også en sånn "alvorsprat" med meg. For en fucked up samtale.

Det er enkelte ganger jeg tenker at jenter rett og slett lider av en hjerneskade...

Hun fortalte meg masse sånne "alvorsting", at hun ikke var vennen min, hvis vi skulle være kjærester etc etc.

Hun hadde bare masse ideer om hvordan alt skulle være. (to år etter hadde hun gått i terapi for depresjon )

Akkurat som du; du har en ide om at folk på 36 er "ferdige" med å "leke". selv er jeg 30 og føler meg mer klar for å leke enn noen gang!

Herlig skrevet, opplevd det her jeg også. Alt gikk glatt med en dame, vi hadde et avslappet forhold til hverandre, som ofte er et kriterium for at det skal fungere for oss menn.. Og så skulle vi ta den anerkjente praten. Hu skøyt ned det forholdet i løpet av 5 minutter, hehe.

 

Til TS: Det er forsåvidt ikke noe galt i at du tok en prat med han etter såppass lang tid. Det er nok heller ikke at han har villet leke med deg. Det kan være så enkelt at han bare fikk litt "avsmak" når praten kom, som så mange av oss andre får. :)

 

haha, avsmak som dere så hendig kaller det....har hørt den før!! Med en gang the talk kommer så er jakten over og dere menn får det dere kaller for avsmak....

Lenke til kommentar

altså, det er vel nettopp sånt som gjør at "ekteskap" er vanskelig: kvinner og menn vil ulike ting.

Bare at før i tiden, sto folk i det og hadde vanskelige ekteskap, mens nå er det ingen som gidder.

 

Har selv prøvd, med kjæreste og barn som vi fikk. Og jeg bor ikke sammen. Alt ble bare tull og tøys og krangel.

Man kan si til damer: gi mannen det han vil ha. Så kanskje du får noe tilbake, og det ordner seg.

Tror mange damer idag tenker at de for all del ikke må gi menn sex og denslags, ånei, sånn morro er bortkastet. Samtidig synes vi menn at det er veldig hyggelig.

 

Også blir damer altfor ofte dømt som "løse" siden de lå med en el annen fyr.

Så samfunnet nå tildags er veldig vanskelig på mange måter. Blir liksom gærent uansett.

Aldri før har det vel vært så mange single, uavhengig om de har barn eller ikke. Kjipe greier. :p

Lenke til kommentar

Folk må få gjøre hva de vil, så lenge alle parter er med på leken. Jeg synes det er helt innafor å ta den praten hvis du er misfornøyd med framgangen, og det er helt innafor å gå hver til sitt hvis dere finner ut at dere ikke vil det samme.

 

For fredens skyld kan du jo si fra til ham at du ønsker å sette strek, og etter det er du basically fri som fuglen igjen.

 

De har vel allerede satt strek. Virker helt dødt, med mindre hun tar kontakt igjen (og da er det uansett ikke sikkert at han gidder å svare).

Lenke til kommentar

Det er forskjell på å sette strek og å la ting ebbe ut i evigheten. Av egen erfaring veit jeg at det er lurt å avslutte ting på en ordentlig måte, så slipper du at de dukker opp igjen som spøkelser fra fortida.

Du mener at spøkelset kan dukke opp på et senere tidpunkt (ta opp kontakt)?

Han påvirker ikke livet mitt på noen som helst måte, vi har ikke noe som binder oss sammen sånn sett....så er jo egentlig fri som fuglen selv om vi ikke har satt en endelig strek

Lenke til kommentar

 

 

 

Eller så veit jeg ikke helt., men:

 

Husker selv jeg møtte en jente, da jeg var 26el 27... Og hun tok også en sånn "alvorsprat" med meg. For en fucked up samtale.

Det er enkelte ganger jeg tenker at jenter rett og slett lider av en hjerneskade...

Hun fortalte meg masse sånne "alvorsting", at hun ikke var vennen min, hvis vi skulle være kjærester etc etc.

Hun hadde bare masse ideer om hvordan alt skulle være. (to år etter hadde hun gått i terapi for depresjon )

Akkurat som du; du har en ide om at folk på 36 er "ferdige" med å "leke". selv er jeg 30 og føler meg mer klar for å leke enn noen gang!

Herlig skrevet, opplevd det her jeg også. Alt gikk glatt med en dame, vi hadde et avslappet forhold til hverandre, som ofte er et kriterium for at det skal fungere for oss menn.. Og så skulle vi ta den anerkjente praten. Hu skøyt ned det forholdet i løpet av 5 minutter, hehe.

 

Til TS: Det er forsåvidt ikke noe galt i at du tok en prat med han etter såppass lang tid. Det er nok heller ikke at han har villet leke med deg. Det kan være så enkelt at han bare fikk litt "avsmak" når praten kom, som så mange av oss andre får. :)

 

haha, avsmak som dere så hendig kaller det....har hørt den før!! Med en gang the talk kommer så er jakten over og dere menn får det dere kaller for avsmak....

 

Ooog derav anførselstegnene..

Lenke til kommentar

PerAndre123: Tror nok ikke jeg vil det, vil han ha kontakt får han ta kontakt synes nå jeg :) var jeg som tok kontakt sist!

ragge-jz: Nei, han er ikke jomfru eller såååå sjenert! Er mer kanskje at han er usikker på hva han vil? De fleste vil vel ha alt i både pose og sekk?  

Nå kjenner jeg ikke hun du snakket om, men jeg var langt ifra til å ta den tonen. Det eneste jeg ville vite var hans hensikter og hvor vi sto. Det er vel rett og rimelig i å vite dette i og med at vi har datet i 7 måneder? Såpass selvrespekt bør man ha, og det å ta ansvar for sine følelser! Jeg vil ikke fortsette å gi min tid og oppmerksomhet til en som bare ser på meg som en dukke hvis du skjønner hva jeg mener.... 

Og det med alderen, jeg vil gjerne tro at enhver kjønn i en alder av 36 år kan snakke for seg og sine følelser. Ikke å vri seg unna på en barnslig måte og tro at det vil gå over av seg selv.  Det er ingen som har tvinget ham til å møte meg, date meg o.s.v. Valget var totalt hans. Og med en gang jeg spør så behandler han meg som en spedalsk.....det jeg er skuffet over er måten han har håndtert dette på.

Synes du gjorde det riktige. Det er lett å sympatisere med han fyren hvis problemet hans er at han er dårlig på å snakke om følelser, men det er jo egentlig hans egen feil. Å lære å prate om følelser går ikke av seg selv, det er en kunst som alt annet av verdi i livet. Og for å bli god i kunst, kreves praksis og trening. Ikke å løpe og gjemme seg, når man blir utsatt for noe man finner ubehagelig.

Lenke til kommentar
Hvorfor gadd du å vente på en fyr i 7 måneder før du spurte han hva hensikten med dette var?

Du var nok snill for lenge eller bare ensom og ville ha noen.[/quote

 

Grunnen til at det tok 7 måneder var fordi jeg brukte god tid til å bli bedre kjent med han og å utvikle følelser. Folk er jo forskjellige, følelser tar jo tid, spesielt for noen menn da de ikke har så mye kontakt med følelsene sine som kvinner. Jeg tok jo ikke Tinder seriøst i begynnelsen, meningen var å ha det gøy og møte folk. Snakke med det andre kjønn og finne mer ut av folks erfaringer. Jeg hadde aldri trodd at det skulle klaffe så bra med en fyr derfra, så dette er en veldig nyttig og god erfaring for meg å ta videre i livet.

Lenke til kommentar

Menn ikke har så god kontakt med følesene sine som kvinner? Er dette vitenskapelig bevist?

Jeg tror vi har akkurat like god kontakt men vi liker ikke å snakke om det eller er flaut / tabu / blir ansett som lite mann hvis man gjør det.

Det gamle bullshitet om at "Real men dont talk about feelings"

Vi er myke innvendig vi også men liker nok ikke å uttrykke det.

Lenke til kommentar

Det er forskjell på å sette strek og å la ting ebbe ut i evigheten. Av egen erfaring veit jeg at det er lurt å avslutte ting på en ordentlig måte, så slipper du at de dukker opp igjen som spøkelser fra fortida.

 

De har allerede latt det ebbe ut. Kan bare anse dette som avsluttet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...