Gå til innhold

Sivilingeniør, er dette noe for meg? Er motivasjonen min god nok?


Neckrick

Anbefalte innlegg

 

 

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

 

Da skjønner jeg ikke helt hvor slike folk kan jobbe. Jeg vet om en del stillinger som kanskje ikke hadde krevd ingeniørkompetanse, men det hadde vært nok med fagskole, men de aller fleste jeg studerte med på NTNU har jobber hvor de absolutt får bruk for sin kompetanse.

 

Det er forøvrig ikke så mange ingeniører som driver med design og produktutvikling. Tipper det neppe er en særlig mye høyere andel enn 10-15 %. De aller fleste ingeniører og siv.inger jobber, som de stort sett alltid har gjort, med utbygging av infrastruktur. Veier, jernbane, bygninger, vann og avløp, energiproduksjon, etc. I tillegg kommer alle jobbene innen maritim og offshore. Her er det nok mange som har ganske interessante jobber ifm. bygging av skip og plattformer, større revisjoner og modifikasjoner og leveranse av alle mulige typer tekniske systemer som brukes på disse installasjonene.

 

Det er selvsagt også endel som har det jeg vil kalle for "avanserte tegnejobber", nærmest den type jobb som en teknisk tegner tidligere ville gjort. Disse finnes det endel av både i offshore og i landbasert ingeniøryrker. Men disse er i et klart mindretall slik jeg erfarer det.

 

. Alle jeg vet om fra NTNU gikk ut i jobber hvor man ikke trengte mastergrad. Disse igjen forteller om at det er mange der med unødvendig høy utdanning. Når jeg ser på stillingsannonser, så er det lett å få samme inntrykk. Man finner sjelder noen annsonser hvor arbeidsgiver etterspør høy kompetanse. Det virker som at bedriftene heller tar en master fra NTNU fremfor en bachelorkandidat, selv om det ikke er nødvendig.

 

 

 

Jeg spurte før, og jeg spør igjen, hva er det alle disse folkene jobber med, har du en 4-5 eksempler? Du sier du ikke svartmaler, men det virker i mine øyne lite representativt når du sier at ALLE du kjenner fra NTNU har jobber der man ikke trenger en master.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De jobber i ulike bedrifter. Alle jobber innen et segment hvor utdanningen på en måte er relevant, som for eksempel datateknikk --> jobber i en teknologibedrift. Men arbeidsoppgavene i seg selv ikke krever noen spesiell høyere utdanning. Typisk at man jobber i prosjekt, og kun har som jobb å koordinere. Noen jobber bare med dokumentasjon. Noen jobber innen web, hvor nivået ikke er særlig høyt. Noen har ansvar for prosjekt, samt noe studierelatert på veldig lavt nivå, osv. Alle jeg vet om fra NTNU gikk ut i jobber hvor man ikke trengte mastergrad. Disse igjen forteller om at det er mange der med unødvendig høy utdanning. Når jeg ser på stillingsannonser, så er det lett å få samme inntrykk. Man finner sjelder noen annsonser hvor arbeidsgiver etterspør høy kompetanse. Det virker som at bedriftene heller tar en master fra NTNU fremfor en bachelorkandidat, selv om det ikke er nødvendig.

 

Ja, det er få som driver direkte med produktutvikling, design og teknologisk utvikling. Veldig mye av arbeidet handler om å koordinere ulike former for leveranser. Det er jobber hvor man i utgangspunktet ikke trenger 5 års skolegang. Det hadde holdt i massevis med 1-2 år, hvis man skal være litt praktisk. Det hadde spart samfunnet for enorme summer. Så kunne vi heller sprøytet inn mer midler i forskning på tunge utdanningsinstutisjoner.

 

Det er ikke meningen å svartmale utsiktene som siving. Det er bare viktig å vite hva man kanskje går til når man er ferdig utdannet. Hvis man er fagnerd, så vil man alltid finne en jobb man trives i. Hvis man derimot velger utdanning på bakgrunn av et urealistisk bilde av fremtidige arbeidsoppgaver, så kan man fort ende opp i en jobb hvor man ikke trives.

 

 

Jeg tror de fleste av mine studiekamerater fra energi og miljø har en jobb som krever mer enn 1-2 års utdannelse. Jeg jobber som rådgiver rettet mot kraftbransjen, og her får jeg absolutt bruk for de analytiske kunnskapene jeg tilegnet meg under studiene. Andre jeg kjenner jobber i samme bransje. Andre jobber igjen med utvikling og analyser i f.eks ABB og Siemens. Og de som jobber med litt mer prosjektledelse og administrasjon har nok også bruk for det brede kunnskapsspekteret de fikk fra utdannelsen. At man har en lang utdanning, gjør det også enklere å skifte jobb til noe som ikke er akkurat likt det du har gjort fra før. Man blir mer fleksibel.

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

 

Da skjønner jeg ikke helt hvor slike folk kan jobbe. Jeg vet om en del stillinger som kanskje ikke hadde krevd ingeniørkompetanse, men det hadde vært nok med fagskole, men de aller fleste jeg studerte med på NTNU har jobber hvor de absolutt får bruk for sin kompetanse.

 

Det er forøvrig ikke så mange ingeniører som driver med design og produktutvikling. Tipper det neppe er en særlig mye høyere andel enn 10-15 %. De aller fleste ingeniører og siv.inger jobber, som de stort sett alltid har gjort, med utbygging av infrastruktur. Veier, jernbane, bygninger, vann og avløp, energiproduksjon, etc. I tillegg kommer alle jobbene innen maritim og offshore. Her er det nok mange som har ganske interessante jobber ifm. bygging av skip og plattformer, større revisjoner og modifikasjoner og leveranse av alle mulige typer tekniske systemer som brukes på disse installasjonene.

 

Det er selvsagt også endel som har det jeg vil kalle for "avanserte tegnejobber", nærmest den type jobb som en teknisk tegner tidligere ville gjort. Disse finnes det endel av både i offshore og i landbasert ingeniøryrker. Men disse er i et klart mindretall slik jeg erfarer det.

 

. Alle jeg vet om fra NTNU gikk ut i jobber hvor man ikke trengte mastergrad. Disse igjen forteller om at det er mange der med unødvendig høy utdanning. Når jeg ser på stillingsannonser, så er det lett å få samme inntrykk. Man finner sjelder noen annsonser hvor arbeidsgiver etterspør høy kompetanse. Det virker som at bedriftene heller tar en master fra NTNU fremfor en bachelorkandidat, selv om det ikke er nødvendig.

 

 

 

Jeg spurte før, og jeg spør igjen, hva er det alle disse folkene jobber med, har du en 4-5 eksempler? Du sier du ikke svartmaler, men det virker i mine øyne lite representativt når du sier at ALLE du kjenner fra NTNU har jobber der man ikke trenger en master.

 

AtW

 

Ja. En innen ikt som jobber utelukkende med enkel dokumentasjon. En innen ikt som sitter på vakt på et slags driftssenter. Det eneste han gjør er å sjekke om noe er galt, og hvis noe er galt skal han videresende beskjeden. En person i jernbaneverket som jobber med dokumentasjon, samt koordinerer i prosjekt (veldig lite ansvar). 10+ personer som jobber innen olje, og som utfører arbeid på tekniker/bachelor-nivå (setter opp systemer i forhold til en gitt standard, samt svarer på spm hvor svaret står i disse standarddokumentet). En som er arbeidsløs på 3. året. 4+ fra produktutvikling&produksjon som sitter og oppdaterer tegninger med forhåndsbestemte detaljer. Alle sivinger fra NTNU. Dette er arbeidsom kunne vært utført med svært lite utdannelse. Man trenger i alle fall ikke mer enn en bachelor. Ofte er bachelorkanditatene flinkere også, fordi de har erfaring i spesielle verktøy og programvare som kanskje brukes.

Lenke til kommentar

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

Lenke til kommentar

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

 

 

Jeg gikk fysmat, og jobber som rådgiver, og er ikke alene, men det spørs nok litt hvilket felt det er snakk om.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

 

 

Jeg gikk fysmat, og jobber som rådgiver, og er ikke alene, men det spørs nok litt hvilket felt det er snakk om.

 

AtW

 

 

Hvilket område jobber du innen da?

 

Det finnes jo rådgivere innen alt, men jeg jobber for en av de " 5 store". Her går det nesten utelukkende på landbasert infrastruktur.

Lenke til kommentar

 

Hvilket område jobber du innen da?

 

Det finnes jo rådgivere innen alt, men jeg jobber for en av de " 5 store". Her går det nesten utelukkende på landbasert infrastruktur.

 

 

Hvem er de " 5 store" ?

 

 

Norconsult, Multiconsult, Sweco, Rambøll og COWI i omtrent den rekkefølgen. I tillegg er Asplan Viak nokså store, så kan egentlig være snakk om 6 store og ikke 5.

Lenke til kommentar

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

 

Du vet, de som går type komtek, data, elektronikk, kyb, ingeniørvitenskap og ikt, osv, havner ofte i industribedrifter. Her er det pengene som rår, og man ønsker å selge og gjøre prosjekter billigst mulig. Det er som sagt en del outsourcing, og lite utvikling. Bransjen er som regel internasjonal, og man er presset på lønn og andre goder. Bedriftene er også store, og de hiver bare inn folk uten å kanskje ha en bestemt plan for hva den enkelte skal gjøre. Jeg tror man har langt bedre betingelser som rådgivende innen f.eks. bygg i et norsk firma.

Lenke til kommentar

 

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge.

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

 

Du vet, de som går type komtek, data, elektronikk, kyb, ingeniørvitenskap og ikt, osv, havner ofte i industribedrifter. Her er det pengene som rår, og man ønsker å selge og gjøre prosjekter billigst mulig. Det er som sagt en del outsourcing, og lite utvikling. Bransjen er som regel internasjonal, og man er presset på lønn og andre goder. Bedriftene er også store, og de hiver bare inn folk uten å kanskje ha en bestemt plan for hva den enkelte skal gjøre. Jeg tror man har langt bedre betingelser som rådgivende innen f.eks. bygg i et norsk firma.

 

 

Rådgivende ingeniører har ikke noe høyere lønninger en snittet av sivinger, og er ikke på noen måte "presset på lønn" i mine øyne.

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er veldig stor variasjon, blant de jeg kjenner er det folk som går til RIF-bedrifter, folk som går mer mot økonomi (oljefondet osv), endel jobber med krypto og sikkerhet, oljebransjen er ikke uvanlig, mer spesialisert kompetanse innen feks optikk. Ultralyd o.l., endel går inn i forskning og universitetsmiljøet. Mye forskjellig mao, som kanskje ikke er så uventet. Vil tippe universitet etterfulgt av olja er de to vanligste yrkesveiene.

 

Ellers er det forsåvidt sånn i hele akustikkmiljøet at flest kommer via elektro (da akustikk av tilfeldig grunner ligger under elektro på NTNU)

 

AtW

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

 

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge. 

 

Jeg jobber for rådgivende ingeniør, og det er helt klart flest fra bygg her. Sekundært fra energi og miljø og noen fra maskin. Ellers kan det jo finnes en og annen fra elektronikk/kyb, men dette er relativt få.

 

Tror ikke jeg vet om noen fra de andre siv.inglinjene på NTNU; altså type data, kom.tek, marin, petroleum, kjemi, fysmat, etc. Finnes nok endel geologer noen plasser, men ikke hvor jeg sitter.

 

 

Jeg gikk fysmat, og jobber som rådgiver, og er ikke alene, men det spørs nok litt hvilket felt det er snakk om.

 

AtW

 

Kan du fortelle litt om hvordan arbeidsmarkedet for sivilingeniører er nå?

Lenke til kommentar

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge. 

Kan du fortelle litt om hvordan arbeidet for sivilingeniører er nå?

Lenke til kommentar

 

Nei, jeg kjenner ingen som jobber innen rådgivende virksomhet. Har inntrykk av at det er en mer naturlig yrkesretning for de som har en utdannelse som belager seg på offentlige prosjekter. For eksempel de som har gått bygg og miljøteknikk, osv. Det er godt mulig at de får større bruk for det de har lært. De som jobber direkte i industrien er på mange måter mer utsatt. Som jeg har nevnt tidligere, så bruker bedrifter svært lite ressurser på utvikling. En del arbeid blir også outsourcet til utlandet, og så ender man på en måte bare opp med å koordinere og styre fra en base i Norge. 

Kan du fortelle litt om hvordan arbeidet for sivilingeniører er nå?

 

 

Dårlig bortsett fra Bygg!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ikke mye å skryte av nå som oljen i praksis ikke er et alternativ for nyutdannede. Det har blitt utviklet relativt få andre bedrifter/næringer som kan betale veldig gode lønninger, siden olje har vært det vi satset på. Det er heller ikke rart at mange søkte mot olje og gass med tanke på lønningene som var/er der.

 

Som nyutdannet sivilingeniør nå tror jeg man skal si seg fornøyd dersom man får seg en jobb.

 

Edit: http://www.forskerforum.no/lavere-lonn-og-okt-arbeidsledighet-blant-nyutdannede/

Endret av Wisd0m
Lenke til kommentar

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon. 

Litt gammel post men må si meg enig her. Det er ufattelig hvor mange kjedelige jobber, som er lite faglig utfordrende og veldig lite samfunnsnyttige (ihvertfall det følelsen er), som venter på sivilingeniører. Det er desverre (men kanskje litt forståelig) slik at de få virkelig faglig interessante jobbene er forbeholdt de som fikk A eller B snitt fra NTNU. Vi andre blir ofte bare en brikke i det store puslespillet, med mange mailer som skal sendes, lite viktige prosjekter som skal gjennomføres etc. 

 

Står selv å vurderer å flytte til USA eller gå tilbake til universitetet for å bli akademiker. For all del, jeg tjener veldig bra, men jeg ønsker at jobben skal være en sentral del av livet mitt og da må det nesten være litt mer givende enn det som jeg får nå (IT konsulent).

 

Skal du bli siv.ing sørg for å gjøre ditt beste hver eneste dag, sørg også for å få gode studiekamerater som hjelper deg med å jobbe hardt gjennom studiet. Som du sikkert skjønner så er dette noe jeg aldri gjorde, og jeg angrer den dag i dag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...