Hvordan ser du for deg Norges forsvar?

[Rescue me]

Førstegangstjeneste for alle, de som vil kan velge siviltjeneste. Men heller korte litt ned på denne førstegangstjenesten, til maks 6 mnd som generell. Etter førstegangstjeneste kan man ha ny øvninger hvert 3 år, i 1-2 mnd, fram til en viss tid er gått (9-12 år).

 

Veldig stort hjemmevern, som får bra utstyr, årlig øvelser og klare oppdrag ved en eventuell invasjon.

 

Generelt satse forsvaret på lette og mobile enheter som kan bedrive krig i dårlig terreng.

 

Godt luftforsvar, tenker da på bakkevåpen, men også satse på mange små, smidige jagerfly/droner spesialisert mot å skyte ned andre fly/droner. Fordele fly/droner over hele landet.

 

Satse på små og mobile fartøy på sjøen, + et par større "flaggskip".

 

Altså, et folkelig militær med en liten andel profesjonelle. Forsvaret er for å forsvare Norge, ikke bedrive operasjoner i utlandet.

Endret 29. juni 2014 av Rescue me

[herzeleid]

 

En ting er at NATO gir oss tilstrekkelig tyngde til at andre land vil unngå en større konflikt, en annen er at om man har ett tilstrekkelig forsvar vil en militær invasjon, særlig fra Russland, ikke være så alt for lett gjennomførbart.

Slik NATO fungerte i 50 år er dette riktig. Et angrep på ett NATO-land var å anse som et angrep på alle. Det var ingen tvil om at avtalen var reell og ville iverksettes ved angrep. NATO av i dag er en annen historie. Den avgjørende vurderingen er ikke lenger om et land er angrepet, men om det er i USAs interesse å gjøre noe. Den samme vurderingen vil et fiendtlig land gjøre. NATO-pakten har ikke lenger avskrekkende effekt.

 

Ideelt sett burde Europa frigjøre seg fra USA og bygge sitt eget forsvar. Men hverken viljen eller evnen er til stede i dag.

 

 

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den. Det å ikke støtte en nær alliert går i seg selv veldig mot en stormakts interesser.

[Horten Market]

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den.

Se på tendensen til å unngå forpliktelser ved å definere seg bort fra dem. Et eksempel er begrepet ulovlig stridende, som fratar mennesker enhver beskyttelse under nasjonale lover såvel som internasjonale konvensjoner.

[herzeleid]

 

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den.

Se på tendensen til å unngå forpliktelser ved å definere seg bort fra dem. Et eksempel er begrepet ulovlig stridende, som fratar mennesker enhver beskyttelse under nasjonale lover såvel som internasjonale konvensjoner.

 

 

Jeg kan ikke se at det i særlig grad underbygger påstanden over.

[FrihetensRegn]

La hele forsvaret gjøres om til et frivillig og profesjonelt forsvar. Folk som er i militæret for å satse på en karriere og liker det de driver på med vil gjøre en bedre oppgave enn de som tvinges inn i noe de ikke liker. En nasjonal forsvarsindustri ala Kongsberg er viktig for å ikke bli helt avhengig NATO. Norge ligger svært strategisk til, og vil bli enda viktigere når nordøstpassasjen blir lettere å bruke når isen smelter. Det er dermed stor sannsynlighet for at Norge blir invadert i fremtiden, og det er nesten umulig å spå hvem det blir. Svært få trodde at Tyskland ville invadere landet vårt i 1940, det var flere som trodde Storbritannia eller Soviet ville være fienden. I fremtiden kan vi like godt bli invadert av EU som Russland eller USA, så dermed er det viktig å være nøytral samt ha egenproduserte våpen som få andre land vet hvilke fordeler og negativer disse våpnene har.

[Horten Market]

 

 

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den.

Se på tendensen til å unngå forpliktelser ved å definere seg bort fra dem. Et eksempel er begrepet ulovlig stridende, som fratar mennesker enhver beskyttelse under nasjonale lover såvel som internasjonale konvensjoner.

 

Jeg kan ikke se at det i særlig grad underbygger påstanden over.

 

Rart, vil du ikke se? Når amerikanske myndigheter har etablert en praksis hvor de etter eget forgodtbefinnende definerer seg bort fra internasjonale avtaler, hvor mye er slike avtaler verd?

 

Dette viser at USA har vilje til ikke å agere etter inngåtte avtaler, men etter egne interesser.

Endret 30. juni 2014 av Horten Market

[herzeleid]

 

 

 

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den.

Se på tendensen til å unngå forpliktelser ved å definere seg bort fra dem. Et eksempel er begrepet ulovlig stridende, som fratar mennesker enhver beskyttelse under nasjonale lover såvel som internasjonale konvensjoner.

 

Jeg kan ikke se at det i særlig grad underbygger påstanden over.

 

Rart, vil du ikke se? Når amerikanske myndigheter har etablert en praksis hvor de etter eget forgodtbefinnende definerer seg bort fra internasjonale avtaler, hvor mye er slike avtaler verd?

 

Dette viser at USA har vilje til ikke å agere etter inngåtte avtaler, men etter egne interesser.

 

 

Man kan nesten ikke trekke noen linje mellom fangebehandling USAs villighet til å støtte sine allierte ved en krig. Brudd av førstnevnte type er gjennomgående for omtrent alle stormakter gjennom hele historien, og er her ett eksempel på at de har funnet ett smutthull i regelverket, mens sistnevnte så å si er en forutsetning for at USA skal kunne ha noen stormaktsatus med gjennomslagskraft.

 

Som sagt, det er absolutt i USA sin interesse å støtte sine allierte, simpelthen fordi det å ikke gjøre det ville gjøre det tilnærmet umulig å operere som stormakt med allierte.

[Horten Market]

Man kan nesten ikke trekke noen linje mellom fangebehandling USAs villighet til å støtte sine allierte ved en krig.

Det har jeg da heller ikke gjort. Hva har du foran øynene som hindrer deg i å se at begge tilfeller gjelder å bryte avtaler?

[herzeleid]

 

Man kan nesten ikke trekke noen linje mellom fangebehandling USAs villighet til å støtte sine allierte ved en krig.

Det har jeg da heller ikke gjort. Hva har du foran øynene som hindrer deg i å se at begge tilfeller gjelder å bryte avtaler?

 

 

Det er synd at du velger å sitere kun en setning av ett lengre innlegg. Hadde du forholdt deg til hele innlegget jeg skrev ville du sett at det er vesensforskjeller mellom disse tilfellene, og at den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk for tiden etter "NATOs første 50 år". Da ville du også sett at jeg nevner begge deler som brudd, og at hele innlegget ditt dermed ble besvart, allerede før du skrev det

[Horten Market]

det er vesensforskjeller mellom disse tilfellene, og at den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk for tiden etter "NATOs første 50 år".

Du nekter å forholde deg til problemstillingen. Isteden sier du at det alltid har vært slik, med andre ord har NATO-pakten aldri vært reell, men avhengig av partenes interesser. Jeg er uenig.

 

Tillit er grunnlaget for menneskelig samhandling. Hvis et håndtrykk og en signatur ikke betyr noe, så er det selvfølgelig ingen vits å gå gjennom den prosedyren. En konflikt kan da aldri løses på annen måte enn å utslette den andre parten.

 

USA har ikke funnet et smutthull, de har produsert hullet selv, og det ved å gi begreper et annet innhold enn det som lå til grunn for avtalen (dokumentert i tidligere innlegg). Med det har de vist en vilje til lå bryte den tilliten som må være tilstede i enhver avtale. En avtale med en slik part er like mye verd som Chamberlains

avtale med Hitler i 1938 ("Peace for Our Time").

[herzeleid]

 

det er vesensforskjeller mellom disse tilfellene, og at den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk for tiden etter "NATOs første 50 år".

Du nekter å forholde deg til problemstillingen. Isteden sier du at det alltid har vært slik, med andre ord har NATO-pakten aldri vært reell, men avhengig av partenes interesser. Jeg er uenig.

 

 

Du må nesten påpeke hvilken problemstilling jeg nekter å forholde meg til og hvordan. At det aldri har vært noen verdi i pakten blir en stråmann, men underbygger inntrykket av at du ikke er særlig villig til å forholde deg til det jeg skriver over. Jeg har gjentatte ganger understreket at det er vesensforskjeller mellom de gitte avtalene, og dermed har du ikke noe grunnlag for stråmannen over.

 

Tillit er grunnlaget for menneskelig samhandling. Hvis et håndtrykk og en signatur ikke betyr noe, så er det selvfølgelig ingen vits å gå gjennom den prosedyren. En konflikt kan da aldri løses på annen måte enn å utslette den andre parten.

 

 

Og her sidestiller du igjen det å finne juridiske smutthull ved fangebehandling med det å ikke komme en alliert til unnsetning. For meg, og flere med meg skulle jeg tro, holder ikke det.

 

USA har ikke funnet et smutthull, de har produsert hullet selv, og det ved å gi begreper et annet innhold enn det som lå til grunn for avtalen (dokumentert i tidligere innlegg). Med det har de vist en vilje til lå bryte den tilliten som må være tilstede i enhver avtale. En avtale med en slik part er like mye verd som Chamberlains

avtale med Hitler i 1938 ("Peace for Our Time").

 

 

Funnet eller skapt blir strengt tatt semantikk i denne sammenhengen, men igjen, at man finner skaper smutthull i avtaler om fangebehandling er milevis unna at man ikke kommer allierte til unnsetning. Sistnevnte er en forutsetning for at USA skal kunne være en stormakt.

[arthon]

Som et perspektiv på hvordan andre nasjoner forholder seg til sin forsvarsevne..................

 

I dag døpte Dronningen av Storbritannia Hangarskipet HMS Queen Elizabeth - med en flaske Whisky - dette skipet er det største marine skipet bygget i og for GB noensinne.

 

Dette er det første av to slike skip som vil inngå i GB forsvar.

 

Nå mener ikke jeg at Norge skal bygge noe tilsvarende - men ønsker å vise til at dette skipet er bygget i seksjoner ved Britiske verft og montert sammen i England.

- det er ikke gjort som i Norge hvor man la ut marine skip på anbud som til slutt gikk til et utenlands verft.

Dette skjedde i en sjøfartsnasjon som Norge med over tusen år med avansert skipsbygger tradisjoner.......

 

Engelsk nasjonal stolthet .................er vi på samme måte stolte over våre skip bygget i Spania ?

 

What a smashing new ship! Queen uses bottle of WHISKY to officially name the Royal Navy's biggest ever vessel after herself declaring it a 'magnificent achievement' after five year build

 

HMS flipping enormous! Taller than Nelson's Column. Wider than the M25. Longer than four Jumbos. The Ocean-going colossus relaunching the Royal Navy today

 

 

 

 

[Gjest Slettet+9871234]

Det er vel det samme hvor norske skip bygges, særlig når noen av dem utstyres i Norge. Vi burde etter min mening satset mer på MTP'er og små ubåter som opererte fra baser dypt inne i fjell i våre fjorder, det vi kunne kalle kystens geriljaforsvar.

 

Man kunne sikker kjøpt 10 små ubåter og 10 MTB'er for det det koster å bygge et stort hangarskip. Norge har vel ikke som USA, KIna, Russland, England ambisjoner om å dominere verdenshavene?

Endret 4. juli 2014 av Slettet+9871234

[herzeleid]

Det er vel det samme hvor norske skip bygges, særlig når noen av dem utstyres i Norge. Vi burde etter min mening satset mer på MTP'er og små ubåter som opererte fra baser dypt inne i fjell i våre fjorder, det vi kunne kalle kystens geriljaforsvar.

 

Man kunne sikker kjøpt 10 små ubåter og 10 MTB'er for det det koster å bygge et stort hangarskip. Norge har vel ikke som USA, KIna, Russland, England ambisjoner om å dominere verdenshavene?

Enig i at det for vår del nok er klart best å satse på MTB og ubåt våpenet, men jeg tror samtidig at vi må ha fregattene eller tilsvarende hvis vi skal ha noen troverdiget i nordområdene fremover. Antagelig er ikke den balansen vi har i dag så aller verst, sett bortifra underbemanning osv. men det skal bli spennende å se hva som skjer med tanke på utfasingen av ubåtene og innfasing av en eventuell ny klasse.

[Horten Market]

 

 

det er vesensforskjeller mellom disse tilfellene, og at den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk for tiden etter "NATOs første 50 år".

Du nekter å forholde deg til problemstillingen. Isteden sier du at det alltid har vært slik, med andre ord har NATO-pakten aldri vært reell, men avhengig av partenes interesser. Jeg er uenig.

 

Du må nesten påpeke hvilken problemstilling jeg nekter å forholde meg til og hvordan. At det aldri har vært noen verdi i pakten blir en stråmann, men underbygger inntrykket av at du ikke er særlig villig til å forholde deg til det jeg skriver over. Jeg har gjentatte ganger understreket at det er vesensforskjeller mellom de gitte avtalene, og dermed har du ikke noe grunnlag for stråmannen over.

 

Stråmann?! Du sier at "den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk", altså sier du det har vært slik hele tiden. Og det du mener "ikke er nytt", er at USA ikke holder avtaler av prinsipp, men ut fra om det er i deres interesse. I så fall har jo ikke NATO-pakten vært det alle har trodd, nemlig prinsippet om at angrep på ett medlem anses som angrep på alle. Altså ingen stråmann, kun en konsekvens av din egen uttalelse.

 

 

Tillit er grunnlaget for menneskelig samhandling. Hvis et håndtrykk og en signatur ikke betyr noe, så er det selvfølgelig ingen vits å gå gjennom den prosedyren. En konflikt kan da aldri løses på annen måte enn å utslette den andre parten.

Og her sidestiller du igjen det å finne juridiske smutthull ved fangebehandling med det å ikke komme en alliert til unnsetning. For meg, og flere med meg skulle jeg tro, holder ikke det.

 

 

Her fremstiller du deg selv som idiot i håp om å skåre poeng. Muntlig kan du sikkert lett slippe unna med en slik uredelighet, men dette er et skriftlig forum, så alle kan gå tilbake og avsløre deg. At man holder en avtale går på prinsipp, ikke på innholdet i avtalen. Jeg tipper selv du ikke stoler på avtaler med en person som er kjent for å bryte avtaler, fordi "denne gangen er det jo en annen avtale". I så fall er du så naiv at du passer til den nevnte fremstilling av deg selv.

 

 

At vi ikke kan regne med støtte fra NATO får være din påstand, men jeg kan ikke se at du har dekning for den. Det å ikke støtte en nær alliert går i seg selv veldig mot en stormakts interesser.

 

Vel, USA har vist i praksis at den ikke støtter en alliert i krigssituasjon. I fagmilitære miljøer har denne nye problemstillingen, som oppsto etter den kalde krigen, vært debattert i flere år. Jeg klandrer deg ikke for at du ikke kjenner til dette, men jeg klandrer deg for å uttale deg bastant uten så mye som å google litt først.

 

Livet etter NATO:

 

NATO er ikke lengre en forsvarsallianse, det er et politisk-militært konsultasjonsforum, en samlingsplass for koalisjoner av frivillige.

 

NATOs responsstyrke, alliansens "brannkorps", er i realiteten en amerikansk brigade. USAs geopolitiske omrokering innebærer at hjelperen - og dermed hjelpen - er lenger borte enn før.

 

Det er i dag usikkerhet om Artikkel 5, eller "forsikringspolisen" fortsatt innebærer et løfte om garantert militær unnsetning fra alle alliansens medlemmer.

 

Georgia sendte sine beste styrker til Irak, uten at USA så seg forpliktet til å gi Georgia militær støtte da landet kom i krig med Russland.

 

NATO og norsk sikkerhet:

 

Og til tross for at Georgia ikke er medlem av NATO, bidro det til ytterligere å svekke NATOs og USAs troverdighet, at det ble så åpenbart at noen form for vestlig militær bistand til Georgia, som kunne innebære risiko for krig med Russland, var utelukket. Særlig de baltiske NATO-landene merket seg dette. For første gang var en tidligere sovjetrepublikk blitt direkte angrepet av Russland. De spør seg nå om NATOs garanti er tilstrekkelig for å verne regionen mot Russland

 

Etter den kalde krigen er også NATOs styrkestruktur blitt sterkt redusert. Det har derfor vært en utfordring for Norge at NATOs fokus, alliansens ansvar og oppgaver, de senere år er blitt utvidet fra det euroatlantiske området til også å omfatte sikkerhetsutfordringer av mer global karakter.

(...) troverdigheten av alliansens sikkerhetsgaranti til Norge er redusert.

Endret 5. juli 2014 av Horten Market

[herzeleid]

 

 

 

det er vesensforskjeller mellom disse tilfellene, og at den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk for tiden etter "NATOs første 50 år".

Du nekter å forholde deg til problemstillingen. Isteden sier du at det alltid har vært slik, med andre ord har NATO-pakten aldri vært reell, men avhengig av partenes interesser. Jeg er uenig.

 

Du må nesten påpeke hvilken problemstilling jeg nekter å forholde meg til og hvordan. At det aldri har vært noen verdi i pakten blir en stråmann, men underbygger inntrykket av at du ikke er særlig villig til å forholde deg til det jeg skriver over. Jeg har gjentatte ganger understreket at det er vesensforskjeller mellom de gitte avtalene, og dermed har du ikke noe grunnlag for stråmannen over.

 

Stråmann?! Du sier at "den slags heller ikke er noe nytt eller karakteristisk", altså sier du det har vært slik hele tiden. Og det du mener "ikke er nytt", er at USA ikke holder avtaler av prinsipp, men ut fra om det er i deres interesse. I så fall har jo ikke NATO-pakten vært det alle har trodd, nemlig prinsippet om at angrep på ett medlem anses som angrep på alle. Altså ingen stråmann, kun en konsekvens av din egen uttalelse.

 

 

Du missforstår igjen. Du skriver at jeg mener at at NATO-pakten aldri har vært reel, og du understreker at dette er min mening ved å si at du er uenig i denne. Dette har jeg flere ganger understreket at ikke er min mening, og jeg har prøvd å forklare deg på lettest tenkelig måte at det er en enorm forskjell mellom å finne smutthull i jussen rundt fangebehandling og det å ikke oppfylle forsvarsavtaler med en alliert. Dermed bør det være rimelig klart hvorfor din gjengiving av hva jeg skriver er en stråmann.

 

 

Her fremstiller du deg selv som idiot i håp om å skåre poeng. Muntlig kan du sikkert lett slippe unna med en slik uredelighet, men dette er et skriftlig forum, så alle kan gå tilbake og avsløre deg. At man holder en avtale går på prinsipp, ikke på innholdet i avtalen. Jeg tipper selv du ikke stoler på avtaler med en person som er kjent for å bryte avtaler, fordi "denne gangen er det jo en annen avtale". I så fall er du så naiv at du passer til den nevnte fremstilling av deg selv.

 

 

Jeg håper vi kan holde oss for gode til å begynne å kalle hverandre ting, både direkte og indirekte, det fremstår litt kleint

 

Akkurat hva du mener jeg gjør som er uredelig er litt vanskelig for meg å få øye på, men jeg har nå flere ganger prøvd å forklare at det er ganske stor forskjell på å finne smutthull ved fangebehandling og det å ikke komme en nær alliert som man har forsvarsavtaler med til unnsetning.

 

For min del fremstår din noe enkle tilnærming til avtaler som det mest naive her, særlig påstanden din om at det at USA tøyer regelverket tilsvarende saken du linker til er noe nytt for de siste drøyt tyve årene. For de av oss som har vært kritisk til mye av det USA har drevet med i verden blir det en noe pussig påstand.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1577936&p=21781974

 

Vel, USA har vist i praksis at den ikke støtter en alliert i krigssituasjon. I fagmilitære miljøer har denne nye problemstillingen, som oppsto etter den kalde krigen, vært debattert i flere år. Jeg klandrer deg ikke for at du ikke kjenner til dette, men jeg klandrer deg for å uttale deg bastant uten så mye som å google litt først.

 

 

Du klandrer meg for å ikke google en problemstilling jeg har fulgt i mange år, for å lese de samme artiklene jeg har lest før enda, en gang?

 

At NATO sin slagkraft er sterkt redusert er det ingen som er uenig i, og vi er mange som mener Norge med flere burde styrke sine kapasiteter. At responsstyrken begrenser seg til en amerikansk brigade er jeg på den annen side ikke enig i, det avhenger fullstendig av konflikten, noe vår egen HRS er ett eksempel på.

 

Georgia konflikten er interessant og er ett eksempel jeg har brukt i tidligere diskusjoner om forsvar. Likevel er det fortsatt slik at Georgia ikke er medlem i NATO, og selve stridighetene i 2008 startet da Georgia innledet en stor offensiv. Som tidligere nevnt synes jeg likevel det er viktig at forsvaret i større grad er forberedt på nettopp en slik type begrenset konflikt der det ikke er selvsagt at det blir en fullskala krig. Derfor har jeg gang på gang vektlagt det å ha ett forsvar med kapasitet til nettopp slike konflikter, noe atomvåpen mm. ikke gir oss.

[arthon]

 

Det er vel det samme hvor norske skip bygges, særlig når noen av dem utstyres i Norge. Vi burde etter min mening satset mer på MTP'er og små ubåter som opererte fra baser dypt inne i fjell i våre fjorder, det vi kunne kalle kystens geriljaforsvar.

 

Man kunne sikker kjøpt 10 små ubåter og 10 MTB'er for det det koster å bygge et stort hangarskip. Norge har vel ikke som USA, KIna, Russland, England ambisjoner om å dominere verdenshavene?

Enig i at det for vår del nok er klart best å satse på MTB og ubåt våpenet, men jeg tror samtidig at vi må ha fregattene eller tilsvarende hvis vi skal ha noen troverdiget i nordområdene fremover. Antagelig er ikke den balansen vi har i dag så aller verst, sett bortifra underbemanning osv. men det skal bli spennende å se hva som skjer med tanke på utfasingen av ubåtene og innfasing av en eventuell ny klasse.

 

Beklager at jeg ikke så dette tidligere........

 

Siden dere begge responderer på en post fra meg angående det nye Engelske hangarskipet så må jeg få påpeke at jeg skrev i den originale posten at dette ikke var et innlegg for at Norge skulle bygge hangarskip - posten var for å påpeke at England med stolthet bygger sine forsvarskip i England mens den rike skips nasjonen Norge lar utenlandske verft bygge våre forsvarskip.

 

Det er helt klart at det ligger mer nasjonal stolthet i noe man har bygget selv enn noe man lar andre land bygge for seg for å spare noen kroner - sparte kroner som viser seg å være tapt før levering pga. forsinkelser og dårlig kvalitet- en parallell vi ser i dagens diskusjon om bygging av oljeplattformer.

I tillegg trenger vi å styrke vår maritime forsvars industri.

 

Dette argumentet gjelder samme hva slags skip som vedtaes bygget - og jeg er også av den samme oppfatning som dere at Norge trenger mange hurtiggående båter med avanserte Norske våpensystemer for kystforsvar (som f.eks. katamaranene fra Mandal) - men vi trenger også større båter som kan være med på internasjonale oppdrag i andre deler av verden og med letthet kunne operere i havområdet mellom Norge, Grønnland og Nordpolen.

 

I tillegg må de operativt bli gitt budsjetter på en slik måte at de kan være i full kontinuerlig drift hele året.

 

NATOs mål er at alle nasjoner skal bruke minst 2% av BNP på sitt forsvar - Norge bruker 1.4%.

[arthon]

Det skjer veldig mye nytt i NATO i disse dager med flere øvelser og forflytning av utstyr både innen Europa men også flytting av utstyr fra USA til Europa - nå foregår den største NATO aktiviteten i Europa på veldig mange år - og helt nye strategier blir formet.

 

Og hvis noen er veldig interessert i forsvars strategier og NATOs fremtid så holdt NATOs generalsekretær en tale og tok spørsmål fra publikum i denne 1 times+ videoen fra møte i the Atlantic Council i går;

JULY 07, 2014

NATO Looking Forward: The Alliance in the Contested 21st Century

 

Når det gjelder NATO generelt så la nettopp NATO ut en video fra en skarpskyter øvelse i Tyskland med tropper fra 15 land hvor bl.a. Georgia deltar.

 

US Tanks Return to Europe for Live-Fire Training

Endret 8. juli 2014 av arthon

[Gjest Slettet+9871234]

Siden dere begge responderer på en post fra meg angående det nye Engelske hangarskipet så må jeg få påpeke at jeg skrev i den originale posten at dette ikke var et innlegg for at Norge skulle bygge hangarskip - posten var for å påpeke at England med stolthet bygger sine forsvarskip i England mens den rike skips nasjonen Norge lar utenlandske verft bygge våre forsvarskip.

 

Det er helt klart at det ligger mer nasjonal stolthet i noe man har bygget selv enn noe man lar andre land bygge for seg for å spare noen kroner - sparte kroner som viser seg å være tapt før levering pga. forsinkelser og dårlig kvalitet- en parallell vi ser i dagens diskusjon om bygging av oljeplattformer.

I tillegg trenger vi å styrke vår maritime forsvars industri.

1. Ble ikke nylig et større norsk skip bygget i Romnia tauet til Norge for å utstyres her?
2. Jeg ser ingen grunn til at vi skulle gjenoppta vår skipsbyggingsindustri så lenge den ikke et lønnsom, ikke minst på grunn av de vi har svekket vår konkuranseevne med et inflatert oljerelatert lønnsnivå.
3. Langt mindre seg jeg noen grunn til at vi skal ha bygge oppe en endustri for bygging av større krigsskip.
4. Stoltheten du nevner bør ikke blandes med økonomiske kalkyler. Da blir de fort ulønnsomme.

[Talaris]

Jeg mener at Forsvaret har vær nedprioritert og underfinansiert av politisk ledelese over lengre tid. Dette er beklagelig og noe som definetivt bør endres.

De siste 10-15 årene så har verneplikten blitt mindre og mindre viktig for det stående forsvar. Dagens våpensystemer er langt mer komplekse enn tidligere systemer og krever i større grad mer kompetanse for veldikehold og bruk. Forsvaret har behov for personnel som står lengre enn 12 mnd av gangen i de operative avdelingene. Jeg mener vi burde ha en todeling av verneplikten, der man enten verver ser for 3 år i operativ avdeling på samme vilkår som dagens grenaderer. Eller at man tjenestegjør i 12 mnd i en støttefunksjon (leirvakt, basedrift, etc.) på samme vilkår som dagens vernepliktige. Selvfølgelig basert på Forsvarets behov.

Jeg mener også at det er behov for vesentlige strukturendringer i Forsvaret, under er en grovskisse av hva jeg mener bør bli gjort.

 

Hæren:

Min oppfatning er at det er alt for mange støtte elementer i dagens struktur i forhold til antallet manøver elementer. Nåværende struktur (Brigade Nord) har 3 manøver battaljoner og 6 støtte battaljoner pluss et MP kompani og Brigadestaben. Samt HMKG og GSV som ligger utenfor brigadestrukturen.

Hæren bør opprettet to vervede brigader, en i nord og en i sør, lokalisert på Bardufoss (Infanteri) og Rena (Pansret). De bør være organisert basert på Infantry/Armored Brigade Combat Team (BCT) til amerikanerne. Altså med 3 manøver battaljoner og egen artilleri, luftvern, ingeniør, oppklaring og logistikk støtte.

Avdelingene i Infanteri Brigade burde ta over oppgavene som grensevakter på et rullerende basis, ditto for Pansret Brigade og HMKG. GSV og HMKG burde ikke bestå som uavhengige avdelinger da de tar alt for mye ressurser og passer ikke inn i ny tenkt struktur.

• Nytt artillerisystem må anskaffes snarest, da dagens M109 er veldig datert.

• Kampvognprosjeket vil tilføre Pansret Brigade ekstra kapasiteter, men bør utvides til den tenkte tredje manøver battaljonen i Brigaden.

• Leopard 2A4 er planlagt oppgradert til Leopard 2A5NO, min mening er at dette er en for lite ambisiøs plan. De bør oppgraders til A7 standard.

• Infanteri Brigade bør bruke BV206 som egen transport. Det bør designes ett nytt system med lik bra fremkommelighet og like lite behov for logistikkstøtte som det BV206 har. Dette systemet må kunne gi manøver battaljonene i Infanteri Brigaden tung ildstøtte i form av TOW2, Spike NLOS eller Hellfire.

• Luftvern systemer for hæren er i prosjekt fase nå, med NASAMS launchere på 113 vogner og HUMVEE platformer. Hver brigade bør ha ett batteri for selvforsvar.

 

Sjøforsvaret:

Dagens splitt mellom Kysteskadren og Kystvakten virker godt. Ser ikke noen grunn til å gjøre endringer i Kystvaktens struktur, men det ser betydelig rom for forbedringer i Kysteskadren.

 

Fregattvåpenet bør oppbemannes slik at man har mannskap til 4 Fregatter. Fregattene bør snarest mulig oppgraders med de våpensystemene som de designet for å kunne bære, altså doble antallet MK41 VLS celler, byttet ut hovedkanonen fra 3" til 5", installere 40mm CIWS og synkeminer. Fregattene bør også snarest mulig utrustes med helikoptre. Hvis det viser seg at Frankrike og Nederland sine korrosjon problemer med NH90 også er tilstede på de norske NH90 helikopterne og dermed skaper ytterlige utsettelser i leveransen så bør man bare skrape hele innkjøpet. Da bør man heller bare kjøpe inn SH-60 som i nyeste utgaver har tilnærmet lik kapabilitet til NH90.

 

Ubåtvåpenet bør bevares som et strategisk våpensystem. Nye ubåter bør anskaffes og de bør være designet for bruk i kystnære strøk, men de bør ha ytterlig våpenkapasitet. Altså muligheter for avfyre luftvern missiler og NSM mens de dykket.

 

Minevåpenet bør bevares i sin nåværende form, for meg virker våpenet til å være ytterest kapabelt. Skal dog innrømme at jeg ikke kan så mye om dette fagområdet som jeg skulle ønske at jeg kunne.

 

Kystjegerkommandoen har utviklet seg til en light utgave av Marinejegerkommandoen, min mening er at de operative elementene bare bør overføres til Forsvaret spesialstyrker. Resten av avdelingen bør bare legges ned og erstattes med landmobilt launcher system for NSM.

 

MTB-våpenet bør legges ned. Nåværende fartøyer har ikke nok kapasitet for å forsvare kostnaden av driften. Det bør erstattes av et korvette system som er designet for å operere i kystnære strøk med fokus på anti-ubåt kapasiteter.

 

Logistikkvåpenet: KNM Valkyrien byttes ut med KNM Maud, dette kommer til å gi et betydelig løft for etterforsyning i Sjøforsvaret. Det er dog veldig prekært å bare ha ett skip i en så viktig rolle. Så jeg mener vi burde bygget minst to når vi først gikk til anskaffelse av en ny klasse.

 

Luftforsvaret:

Kampfly: F-16 fases ut, F-35 fases inn. Skulle ønske at det var økonomi til kjøpe en eller to skvadroner til med F-35, men ser at det kan bli veldig vanskelig. Drømmenscenarioet hadde vært en eller to skvadroner med F-22, men det er bortimot umulig da amerikanerne ikke er intressert i å eksportere disse.

 

Martimefly: P-3 Orion er et aldrene system som bør fases ut og erstattes med P-8A Poseidon

 

Transportfly: C-130J dekker dagens behov for transport i Forsvaret godt, men hvis man får til en utvidelse av hæren bør antallet vurders oppgradert fra dagens fire til seks eller åtte.

 

Helikopter: Dagens 412 styrke er stor nok til kunne løfte ett infanteri kompani i ett løft, dette er vel og bra i teorien, men faktum er at spesialstyrkene legger beslag ca halvpartene helikopterne. Styrken bør splittes i 3, en skvadron for å støttet spesialstyrker i deres operasjoner, en skvadron (+) som kan løfte ett infanterikompani og en skvadron med kamp helikoptre som kan eskortere/støtte transport helikoptrene i deres oppgaver.

 

Luftvern: Minimum 3 batterier av NASAMS II for å gi nærforsvar av Kampflybase, fremskutt Kampflybase og Helikopterbase.

 

Droner: Der bør anskaffes droner for å støtte grensevakten og kystvakten i deres overvåkningsarbeid. Videre bør det skaffes kampdroner som er mer deployeringsvennlige enn F-16/F-35 som støtte for int ops og spes ops.

 

Heimevernet:

Dagens HV-struktur er basert på punktforsvar av viktig infrastruktur og forholdsvis kapable innsatsstyker. Det er viktig å forstå at dette er veldig lette avdelinger som ikke vil kunne yte nævneverdig motstand mot et rettet militært angrep. De er ment for å vanskeliggjøre jobben til fiendlige inflitrasjonsstyrker og har veldig begrensede muligheter til å gjennomføre angrep av betydning på fientlige styrker. De har en viktig oppgave og er rustet for den, men ikke forvent at HV skal kunne gjøre noe annet enn å plage en fiendtlig invaderende styrke, det er jobben til resten av forsvaret.

 

Hysj hysj miljøene i Forsvarets Spesialtstyrker, Etterretning og Cyber-forsvaret er miljøer som jeg mener fungerer bra. Man vet generelt veldig liten om kapabilitetene deres og utfordringene deres, men slik skal det også være mener jeg. Hvis de trenger ekstra ressureser så bør det gis prioritet da dette nok er våre mest aktuelle forsvarsgrener.

Den enorme veksten som har vært i Cyber-forsvaret det siste tiåret har spist betydelig av ressursene til resten av forsvarsgrenene, dette burde vært håndtrert gjennom økte bevilgninger og ikke nedskjæringer slik som det har vært.