– Vi må få en bedre IKT-opplæring i norsk skole

[Redaksjonen.]

Norsk skole og opplæring må endres, skriver høyskolelektor Oddvar A. Kjelseth.

– Vi må få en bedre IKT-opplæring i norsk skole

[Apetryne2]

Selv gikk jeg IKT før den nye læreplanen, jeg fullførte IKT-Driftsfag.

 

Dette var 1. år med hovedsaklig teori, og hvor de mer praktiske fagene omhandlet å kunne bruke Microsoft Office pakken. Vi hadde et fag kalt Programvare, hvor vi brukte store deler av året (nesten 6 måneder) på å lage dummy databaser i Microsoft Access.

 

Vi hadde et fag som het Nettverk, hvor faglærer ble sykmeldt 1 måned etter vi startet, hvor vi endte opp uten vikar i faget (store deler av året), og fikk en ekstra fritime istedenfor.

 

Vi hadde en hjelpelærer som tok en høyere utdanning innen Java-programmering, noe som gav oss hele 2 skole timer med Java programmering.

 

På serversiden fikk vi en halv dag igjennom hele året hvor vi fikk lov til å installere Server OS, om vi ønsker Linux eller Windows hadde ikke noe å si, deretter måtte vi rapportere hva vi hadde gjort (disse timene ble avbrudt av at en av lærerne koblet en nettverkskabel fra en DHCP server inn i Skole-nettverket og at skolen hadde 24 timers lease-time på IP-adresser).

 

På den positive siden hadde vi valgfag (2 timer i uken?), hvor i allefall noen laget seg nettsider.

 

Etter å ha fullført dette skoleløpet, valgte jeg å gå for lærlinge-kontrakt, og fullførte 2 år som lærling, hvor jeg lærte mye mer en jeg hadde på IKT-Driftsfag på ett par måneder.

 

Nå, ser jeg at jeg trenger 1 år til med videregående opplæring før jeg kan søke om å komme inn på Høgskole/Universitet for å høyne min IKT-utdanning. Dette ønsker jeg fordi svært få er villige til å se etter en IKT-medarbeider med fagbrev, men stort sett setter krav om Bachelor(eller høyere) grad eller annen lisensiering.

[TQT Hagenissen]

Selv gikk jeg IKT før den nye læreplanen, jeg fullførte IKT-Driftsfag.

 

Dette var 1. år med hovedsaklig teori, og hvor de mer praktiske fagene omhandlet å kunne bruke Microsoft Office pakken. Vi hadde et fag kalt Programvare, hvor vi brukte store deler av året (nesten 6 måneder) på å lage dummy databaser i Microsoft Access.

 

Vi hadde et fag som het Nettverk, hvor faglærer ble sykmeldt 1 måned etter vi startet, hvor vi endte opp uten vikar i faget (store deler av året), og fikk en ekstra fritime istedenfor.

 

Vi hadde en hjelpelærer som tok en høyere utdanning innen Java-programmering, noe som gav oss hele 2 skole timer med Java programmering.

 

På serversiden fikk vi en halv dag igjennom hele året hvor vi fikk lov til å installere Server OS, om vi ønsker Linux eller Windows hadde ikke noe å si, deretter måtte vi rapportere hva vi hadde gjort (disse timene ble avbrudt av at en av lærerne koblet en nettverkskabel fra en DHCP server inn i Skole-nettverket og at skolen hadde 24 timers lease-time på IP-adresser).

 

På den positive siden hadde vi valgfag (2 timer i uken?), hvor i allefall noen laget seg nettsider.

 

Etter å ha fullført dette skoleløpet, valgte jeg å gå for lærlinge-kontrakt, og fullførte 2 år som lærling, hvor jeg lærte mye mer en jeg hadde på IKT-Driftsfag på ett par måneder.

 

Nå, ser jeg at jeg trenger 1 år til med videregående opplæring før jeg kan søke om å komme inn på Høgskole/Universitet for å høyne min IKT-utdanning. Dette ønsker jeg fordi svært få er villige til å se etter en IKT-medarbeider med fagbrev, men stort sett setter krav om Bachelor(eller høyere) grad eller annen lisensiering.

 

Jeg vet hva du mener, jeg fullførte IKT-servicefag i fjor, og har vært lærling i omtrent 1/2 år nå, og jeg har fått mye mer ut av dette halv året enn det hele året på skolen, men jeg fikk oppfrisket basis kunnskapen min på skolen, som er fint.

[fatalicus]

Jeg må si meg veldig enig med denne artikkelen!

etter at linjen ble endret fra IKT-Driftsfag til IKT-Servicefag, så har det gått dårlig for IKT undervisningen i den videregående skolen.

Undervisningen som foregår på denne linjen i dag ser ut til å rette seg mindre mot å lære faget IKT og mer mot å lære elevene å bruke kontorstøtte programmer og enkel brukerstøtte.

 

Når en ny læreplan for IKT ble til for noen år tilbake så gikk de feil vei. I stede for å gi elevene det faget de har behov for, så laget de et fag som ikke hører hjemme i den videregående skolen.

En treårig linje hadde helt klart vært stor forbedring både fra det vi har i dag, og det vi hadde tidligere i IKT-driftsfag, om selvfølgelig læreplanen inneholder de riktige elementene.

 

En ting jeg helt kunne sett som mulig er at VG1 ville være en mer teoretisk rettet linje med noe fokus på brukerstøtte delen, slik som dagen IKT-servicefag, men hvor vi selvfølgelig fremdeles jobber med det praktiske.

VG2 går vi over til en mer praktisk rettet undervisning, når elevene har fått det grunnleggende på plass i VG1.

VG3 så kan vi rette undervisningen litt mer mot de fagene som tilbys av informatikk i høyskolen og universitet slik at elevene som ønsker det er klare til å gå videre der.

 

Gjennom det hele så er valgfag også en viktig del. Enn så lenge så har vi dessverre ikke noe programmering som ett tilbud i yngre trinn i norsk utdanning. Derfor bør grunnleggende programmering være en obligatorisk del av IKT utdanningen i VG1, hvor elevene lærer grunnleggende syntaks, som tross alt er ganske lik innen de fleste former for programmering. Men mer spesialisert programmering bør skilles ut som valgfag. Det vil si at de som ønsker å lære web utvikling kan velge dette, mens de som ønsker C/Basic/etc. kan velge dette.

 

Og til Apetryne2: Her har vi to hatt ganske forskjellige opplevelser med IKT-Driftsfag. Jeg gikk selv dette løpet før det ble endret til IKT-Servicefag, og det var det beste året jeg hadde de årene jeg gikk på skolen. Vi hadde mye praktisk undervisning, og mye av det vi gjortde fikk vi gjøre på våre egne måter.

Etter noen uker med teori, så fikk vi tilgang til laben, der det sto en stabel med maskiner, skjermer, svitsjer osv., og fikk beskjed om å gjøre som vi ville, men innen ett par dager så skulle vi være inndelt i grupper og hver gruppe skulle ha sitt eget nett på laben.

Dette førte til at alle tidligere IKT klasser hadde sitt eget unike system. Vi var f.eks. de første som valgte å sette opp en W2K server som en sentral ruter!

[Frekvens]

Imo kan både musikk og kunst og håndtverk byttes ut med IKT

[Spitfire396]

Meld dere som frivillige i lær kidsa koding! http://www.kidsakoder.no/

[Gjest medlem-305018]

utrolig bra ! Gammle lærsern min !

[ILunde]

Når jeg gikk IKT-linja for 1 1/2 år siden, så begynte vi med en del grunnlegende om maskiner og nettverk etc. lærte å plukke ut deler, og hadde oppgave der vi satt sammen maskiner til 3 forskjellige bruksommeråder ved å plukke deler fra komplett.no etc. Så skrudde vi på noen eldre maskiner og lærte basis rundt det. så satt vi opp et enkelt nettverk, hacket wep (var det vel) før vi holdt på med windows server og vmware det neste halve året. Vil si meg godt fornøyd med den delen av opplæringa.

Endret 3. februar 2014 av ILunde

[C..]

Flott artikkel! Må si jeg er veldig positiv til 3-årig IKT-servicefag på videregående skole og det er mange gode argumenter som blir dratt frem her, godt skrevet. Selv gikk jeg IKT-servicefag og er nå inne i mitt siste halvår som lærling. Er forsåvidt godt fornøyd med det jeg lærte på skolen, men man får alt for lite teknisk kompetanse i løpet av det ene året man har med IKT på vgs så en videre utdannelse på høgskole/universitet er nødvendig for å få det lille ekstra slik at man etterhvert kan få den jobben man ønsker. På en annen side er et fagbrev er alltids er stor fordel å ha med seg på veien

[kloningen]

Da jeg gikk IKT-Servicefag var inntrykket mitt som forventet. Der er det SPESIELT preget av at om du ikke har noen interesse for faget, så vil du heller ikke lære mye. Det er et såppas kort skoleår, så om du ikke følger med intenst eller allerede har en brennende interesse for faget, da er sjangsen for at du fortsetter i faget liten

 

over 50% av klassen min var ikke engang interessert i IT, men ville bare ha noe å gå på det året... *smh...

Og en lavere prosent av de som var delvis interesserte har gått videre i faget i form av lærling eller jobb etter lærlingsløp.

 

Selv var jeg fornøyd med IKT året, og syns vi lærte mye av den grunnleggende gode infoen, som topologier, basiske nettverk og de logiske delene av et fungerende windows domene nettverk.

Vi var også innom virtualisering av maskiner, og bare den biten er gull verdt i dag å ha vært borti.

 

Det skal sies at jeg ikke var fornøyd med _hvordan_ det ble lært bort, men det er helt avhengig av lærere og skole. Det var mest stikkord på temaer, så fikk en lese det opp nøyere på egenhånd om en ønsket det.

Endret 3. februar 2014 av Möllers Tran

[qantum]

Hvordan skal skolene håndtere IKT når ikke en gang regjering stortinget osv. Har den minste peiling på sikkerhet.

En må begynne på toppen og arbeide seg nedover en kan ikke lære og gå uten bein. Og alle ting koster penger noe som tar år og få bevilget på grunn av vannskjøtsel og dårlig vedlikehold av IKT innen skolene.

[Ar`Kritz]

Jeg vil ikke anbefale NOEN å ta IKT-opplæring på videregående. Ta studiespesialisering på VGS, og en IKT utdannelse på høyskole/universitet. Da får man KANSKJE jobb innen IKT-sektoren.

[DarkSlayer]

Fyttegrisen for en lang artikkel ... orket ikke lese alt.

 

Det som nå heter IKT Servicefag, et en linje som altid har vært totalt irrelevant. Bortkastet og dårlig utdannelse. Avskaff hele utdannelsen.

 

Min mening er at HELE informatikkfaget på høyskolen kunne vært flyttet ned til vgs med unntak av matte, bedriftsøkonomi, og statistikk - som er de eneste fagene som ligger for langt fremme i forhold til kompetansen til elevene. Men de trengs heller ikke for å produsere personer som kan inngå som gode nok utviklere og driftere i bedrifter.

 

Høyskolen kan da heve nivået betraktelig både innenfor algoritmer, måter å løse avanserte ting på, arkitektur, planlegging, og selvfølgelig de ubrukelige og demotiverende fagene som matte, bedriftsøkonomi, statistikk etc.

 

Tanken om opplæring i data på grunnskolen og vgs kan godt kastes over bord. Idag så er dette bare en unnskyldning for å dele ut laptop til kidsa for å unngå at fattige barn ikke kan spille BF4.

Laptopputdeling kan flyttes til NAV og lånekassen.

Ser ikke behovet for å lære opp kidsa i word/powerpoint. Det å lære seg dette selv ser jeg på som IQ test for å kunne gå på skolen overhode.

 

Ingen her er sikkert enig med meg - men jeg syns det er viktigere at kidsa skal bruke tid på å lære ordentlig norsk. Jeg tilhører selv generasjonen som sluttet med grammatikk i 7'ende klasse, og har ikke hatt noe særlig om å komponere tekst. Istedet hadde vi diktanalyse.

I dag så ser man at journalister ikke kan skrive. Jeg jobber som utvikler og må lese spesifikkasjoner og anbudsdokumenter av folk som er udugelige til å formulere seg tekstlig.

Jeg vet ikke hvor mange ganger for dagen/uka vi sier "hva menes med det som står her? Hva betyr denne setningen?". Men det er sånn IT systemer lages som dere er totalt avhengig av ... merkelig at det går...

[PaladinNO]

-

 

Dette høres meget kjent ut, da også jeg gikk "det gamle" IKT-faget (tror det var 2. året IKT-linjen var et VK1-alternativ).

 

En av våre lærere startet alltid timen med å bare slå av strømmen til klasserommet - enten vi rakk å slå av maskinene eller ikke - og klarte med ganske ofte å sende en eller flere maskiner til service pga. av dem etterhvert ble ustabile.

Flere ganger takket også en harddisk for seg, og tok dermed gjerne deler av arbeidet som eleven hadde lagret på maskinen i sammen slengen.

Etter nok ganger, og etter flere klager fra oss, fikk nevnte lærer klar beskjed fra skolens tech-avdeling - en avdeling vår klasse forøvrig aldri hadde noen kommunikasjon med av "sikkerhetshensyn" (hvem vet, kanskje vi kunne faktisk lært noe av dem) - om å slutte å koble ut strømmen slik.

 

Vi hadde også faget Maskinvare...eneste praktiske delen i det faget, såvidt jeg husker, var at vi "lærte" å sette i en RAM-brikke (som om ikke alle av oss ikke visste det fra før). Læreren i det faget, som også skulle være vår klasseforstander, satte oss også ganske ofte til å lese i boken tilhørende det faget - for så å forlate klasserommet, gjerne for resten av timen, uten at noen visste hvor han gikk eller hvorfor.

Det var forøvrig med grøss jeg en del år senere leste i avisen at nevnte lærer var blitt ordfører i den kommunen.

 

Engelsklærinnen vår ønsket at vi helst ikke snakket om noe data-relatert i det hele tatt, for slikt hadde ikke hun peiling på eller interesse av overhodet.

 

 

Så mitt IKT-år oppsummerer jeg slik: jeg har aldri spillt så mye StarCraft i løpet av ett år.

Etter at noen først fikk lagt inn en mappe med SC v.1.07 (~) NOCD på skolenettverket, så klarte aldri noen å fjerne den igjen - ihvertfall ikke uten at mappen plutselig var tilbake etter få timer.

[fatalicus]

Så mitt IKT-år oppsummerer jeg slik: jeg har aldri spillt så mye StarCraft i løpet av ett år.

Etter at noen først fikk lagt inn en mappe med SC v.1.07 (~) NOCD på skolenettverket, så klarte aldri noen å fjerne den igjen - ihvertfall ikke uten at mappen plutselig var tilbake etter få timer.

 

Der har du jo litt av problemet ditt.

om lærerne var så dårlig, og lot dere være alene så mye, hvorfor tok dere da ikke "ansvar for egen læring" og lære dere noe selv?

 

Mye av grunnen til at vi som gikk IKT-driftsfag ved skolen der jeg gikk, gjorde det så bra som vi gjorde, var nettopp fordi lærerne ga oss frie tøyler, og lot oss selv bestemme hvordan vi ville gjøre ting.

 

Greit nok, de som var kommet til IKT fordi de hadde hørt at det var en lett måte å få ett fri år ble hengende etter, men vi som faktisk brant for faget, fikk så utrolig mye mer ut av det å selv kunne lete opp informasjonen vi hadde behov for, og finne ut av nye løsninger uten å bli holdt tilbake av lærerens noen ganger utdaterte informasjon.

[PaladinNO]

-

 

Det begynner å bli ganske lenge siden jeg gikk på IKT, så mye av hvordan året var og hvordan ting ble gjort/ikke gjort er gått i glemmeboken...

Lærerne var egentlig en liten del av problemet - flere av dem var kanskje dårlige, men interesse for faget hjelper så lite når man ikke får tilgang på utstyr (PCene vi hadde var en dårlig vits), og når vi fikk streng beskjed om å ikke forstyrre skolens IT-folk, selv når ønsket var å snakke med dem for å prøve å lære noe.

Jeg kan heller ikke huske at vi f.eks. fikk noen gjennomgang av hvordan skolens nettverk var lagt opp som et praktisk eksempel - tror dette også var av "sikkerhetshensyn".

 

Men det største problemet var - og jeg regner med ingen tror på et slikt utsagn - at det kun var noen av oss (3-4stk. av 12) som faktisk var interessert i å prøve å lære noe (jeg søkte meg inn på IKT-linjen fordi jeg var datainteresert og ønsket å lære mer), men det hjalp så lite når resten var "det er det samme for meg" hver gang læreren foreslo noe. Så jeg skjønner egentlig veldig godt hvorfor læreren forlot klasserommet.

 

Og selv om vi som var interessert også prøvde å komme med forslag til hva vi kunne gjøre og hvordan, så fikk vi aldri gjennomslag for det fordi flertallet var "det er det samme for meg".

Han som var tillitsvalgt var også en av de som virkelig var interessert i faget, og han var til tider så sint at det omtrent røk av ham på både læreren(e); som ikke bare tok en avgjørelse og hørte på oss som kom med noen av de gode forslagene samme hva resten måtte mene; systemet, for det var klart at IKT-linjen var på daværende tidspunkt dårlig planlagt; og enkelte medelever som ødela for resten av oss ved å være bare "det er det samme for meg".

 

Så det hjelper ikke med frie tøyler når flertallet er "IDC".

Endret 4. februar 2014 av PaladinNO

[JohndoeMAKT]

«Videregående opplæring er ikke en erstatning for utdanning» eller noe slikt skarpt er min mening.

[WeiRd0.]

Jeg vil ikke anbefale NOEN å ta IKT-opplæring på videregående. Ta studiespesialisering på VGS, og en IKT utdannelse på høyskole/universitet. Da får man KANSKJE jobb innen IKT-sektoren.

 

Jeg vil heller ikke annbefale noen å gå IKT-service fag på VGS. Av mange grunner som jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på..

MEN! Det skal sies at jeg sitter i dag med en jobb som betaler meg 370 K i året.

Og jeg har gått IKT og hatt lærlingtid på 2 år.

Det kan også nevnes at jeg er 21 år

[kloningen]

Jeg vil ikke anbefale NOEN å ta IKT-opplæring på videregående. Ta studiespesialisering på VGS, og en IKT utdannelse på høyskole/universitet. Da får man KANSKJE jobb innen IKT-sektoren.

 

I samtlige tilfeller (fra egen erfaring) hvor alder og utdanning sammenlignes med IKT-Servicefag faglærte og IKT fra høyskole/universitet er det de faglærte som har en faktisk relevant kompetanse og arbeidserfaring som utklasserer den høyskoleutdannede.

 

Det er ingen problemer å få jobb i IT bransjen med fagbrev. Her teller interesse og sertifiseringer langt mer enn høyskoleutdanning som gjerne ikke sier noen ting om hvor en har personen kompetansemessig.

 

Jeg er selv 21 og jobber som konsulent på fast lønn på underkant av 400 000 i året.