Karakterspriket er større mellom standpunkt og eksamenskarakterer i private videregående skoler enn i de offentlige skolene

[Andeith]

Jeg gikk på privatskole og opplevde at da jeg kom på videregående lå jeg en god del foran mange av de andre i de fleste fagene. Men da gikk jeg også på en skole som hadde bedre ressurser og flere lærere i forhold til de offentlige skolene. Skolen jeg gikk på har også skåret høyt på de nasjonale prøvene, så jeg har en oppfattelse av at vi hadde høyere krav på privatskolen enn det offentlige skoler hadde.

[ATWindsor]

 

Det er akkurat det jeg slår et slag for, og det er det som er systemet som brukes i mange land. Standpunkt- og eksamenskarakter sammen med standardisert test (i tillegg ofte essay/personlig søknad), danner opptaksgrunnlag. Poenget er å ha et sett med "opptaksvurderinger" som er så rettferdig som mulig. F.eks er det nok i dag "for lett" å pugge seg til en del høystatus utdanninger, hvor f.eks kriterier som ikke går på evne til å gjenskape fakta er vel så viktige.

 

Man må også huske at de standardiserte tester som brukes ikke er rene kunnskapstester, de inneholder en del kunnskapsbasert, men også deler som tester forståelse, problemløsning og teoretiske ferdighet generelt.

 

Ellers finnes nok variasjon også mellom skoler i det offentliges regi, noe som gjør at man ved valg av rett skole faktisk kan lettere komme inn på ønsket studie. Også her vil et mer omfattende "kriteriesett" for opptak ha sin fordel.

 

Det er stort sett ganske lite forstålese i disse standardiserte testene der jeg har sett de, dog har jeg mest vært borti fra USA (SAT o.l), det er noe som ikke er puggbart, men mye av det er ganske puggeorientert.

 

AtW

[knopflerbruce]

En slik test må vel uansett inneholde mye av det samme man ser i skolen, det være seg fysikk/matematikk osv. Det positive er jo at det kanskje blir mindre mas rundt fagene som ikke har direkte relevans for utdanningen, som f.eks. språkfag for en som skal studere realfag - og motsatt. Jeg sliter dog med å se at EN test er nok, det er begrenset hvor mye man får ned på papiret på fem timer.

[Bolson]

@ATWindsor:

 

Mener klart at det krever en god del evne til stoff-/innholdsforståelse for å skåre høyt på både SAT, ACT, GMAT m.fl. Minst like mye som eksisterende prøver/eksamener i VGS.

 

Men jeg er vel nokså klar på at denne ikke skal stå for seg sjøl, den skal brukes sammen med standpunkt og tradisjonelle eksamener. Eller er det klart at man kan trene seg opp til å ta slike tester, vil ikke si de er puggbare, de er trenbare.

 

@knopflerbruce:

 

Språkfag er viktig uansett hva man skal studere senere. Personlig skulle jeg klart ønske at jeg hadde lagt mere vekt på språk, selv om jeg hadde mye real-/naturfag i tillegg til økonomi ved min "universitetsutdannelse". Ikke minst engelsk og tysk er viktig. Matte/fysikk kanskje i mindre grad for humaniora.

 

Ellers mener nok ingen at en test skal være grunnlaget, den skal (og er det jevnt over der standardiserte tester brukes) være et supplement til standpunktkarakter (subjektiv vurdering), og vanlig eksamen.

[ATWindsor]

Er vel litt variabelt, personlig føler jeg tysk og nynorsk kanskje har vært de mest bortkastede fagene på skolen, begge tar endel timer også. Språkrelaterte fag virker overfokusert basert på hva slags ting folk folk opplever og har problemer med i samfunnet.

 

Ellers, SAT o.l krever noe forståelse, men jeg fremholder at dette er puggevennlige tester. Mulig det er delvis kulturelt også, min erfaring med amerikanske tester er at de jevnt over fokuserer for lite på forståelse og for mye på pugging.

 

AtW

[knopflerbruce]

@ATWindsor:

 

Mener klart at det krever en god del evne til stoff-/innholdsforståelse for å skåre høyt på både SAT, ACT, GMAT m.fl. Minst like mye som eksisterende prøver/eksamener i VGS.

 

Men jeg er vel nokså klar på at denne ikke skal stå for seg sjøl, den skal brukes sammen med standpunkt og tradisjonelle eksamener. Eller er det klart at man kan trene seg opp til å ta slike tester, vil ikke si de er puggbare, de er trenbare.

 

@knopflerbruce:

 

Språkfag er viktig uansett hva man skal studere senere. Personlig skulle jeg klart ønske at jeg hadde lagt mere vekt på språk, selv om jeg hadde mye real-/naturfag i tillegg til økonomi ved min "universitetsutdannelse". Ikke minst engelsk og tysk er viktig. Matte/fysikk kanskje i mindre grad for humaniora.

 

Ellers mener nok ingen at en test skal være grunnlaget, den skal (og er det jevnt over der standardiserte tester brukes) være et supplement til standpunktkarakter (subjektiv vurdering), og vanlig eksamen.

 

Jeg vil si at man relativt sett trenger like mye språk i et realfagsstudium som man trenger matematikk i et språk/samfunnsfagsstudium. En viss basis er kjekt å ha, men spisskompetanse er overflødig. Det er hvertfall min erfaring etter endel år på universitetet, også innen realfag. jeg ser dog at innen økonomi kan det være greit med mer språk, men til gjengjeld blir det mindre viktig med f.eks. fysikk, og til en viss grad det samme med matematikk også (merk: til en VISS grad).

[Bolson]

Da er vi relativt enige. Dog må jeg si at matematikk og språk har vært svært viktig i mitt økonomistudie (både for 30 år siden og ved tilleggsutdannelse for 10 år siden). Dog har jeg mye tung sosialøkonomi, finansanalyse, statistikk, operasjonsanalyse osv. Språk mest fordi nesten all litteratur er på engelsk eller tysk.

[StormEagle]

Jaha så dere har hatt mye brukt for diktanalyse, skjønnlitteratur og nynorsk senere i arbeidslivet altså?

[Rivaille]

At det er nokså enkelt å få gode karakterer på NTG kan iallfall bekreftes. Det forunderer meg ikke at det er den skolen som hadde det største karakterspriket mellom standpunkt og eksamenskarakter. Riktignok tror jeg det avhenger vel så mye av hvordan lærerne i de enkelte faga forholder seg til karaktersetting.

Endret 30. desember 2013 av Rivaille

[knopflerbruce]

Jaha så dere har hatt mye brukt for diktanalyse, skjønnlitteratur og nynorsk senere i arbeidslivet altså?

 

Det gjelder nok de færreste - hvertfall førstnevnte og sistnevnte. Skjønnlitteraturen i skolen er nyttig på den måten at man skriver særemne relatert til den, som jo er god trening i å skrive lengre tekster.

 

Forøvrig har skolen også et allmenndannende ansvar, og da trengs det en viss basis innen ulike fagfelt, og selv om jeg ikke kan fordra hverken nynorsk, diktanalyse eller skjønnlitteratur ser jeg deres plass i skolen som viktig. Man kunne nok gjerne tonet ned nynorsken litt, dog.

[Dassen]

Jaha så dere har hatt mye brukt for diktanalyse, skjønnlitteratur og nynorsk senere i arbeidslivet altså?

 

Jeg vil argumentere for at disse ferdighetene tilhører danningsaspektet ved skolen, og ikke nødvendigvis forberedelse til arbeidslivet. Livet er mer enn jobb, og kanskje når du er eldre og går lei av Call of Duty, så vil du lære å sette pris på god litteratur på fritiden.

[StormEagle]

 

Jeg vil argumentere for at disse ferdighetene tilhører danningsaspektet ved skolen, og ikke nødvendigvis forberedelse til arbeidslivet. Livet er mer enn jobb, og kanskje når du er eldre og går lei av Call of Duty, så vil du lære å sette pris på god litteratur på fritiden.

Hahaha. Og hva er det eventuellt som gjør litteratur noe mer høyverdig eller verdifullt enn spilling?

[Dassen]

Har ikke sagt at det er mer høyverdig. Jeg er veldig fan av begge. Jeg sier bare at kunnskap om sjangertrekk og virkemidler er noe du vil få glede av resten av livet. Særlig om du plukker opp en bok.

[saladin waits for alice]

VGS nivå i oppgaveskriving er ikke godt nok for dem som ønsker å videreutdanner seg.

Derfor er det ekstra rart at i de fleste studium, så lærer man ikke om oppgaveskriving før 1.5-2 år inn i studiumet. Hvordan kan lærerere og sensor forvente A og B oppgaver fra studenter som ikke har blitt opplært å skrive på en slik måte som gjør sitt stoff relevant for leseren?

Eneste alternativet er erfaring, man leser gamle gode oppgaver og prøver å etterligne deres stil, eventuell tilføye noen forbedringer.

 

Igjen, jeg påstår ikke at jeg ikke fikk noe ut av VGS, men den eneste funksjonen den spilte, var sosialt og tildels forbereden for real fag (noe jeg ikke valgt å gå for uansett). Kanskje det er bedre å gjøre nivået på barne- og ungdomsskolen bedre, og gjøre om VGS til studium/kurs basert som et universitets forberedende plass?

[ATWindsor]

Har ikke sagt at det er mer høyverdig. Jeg er veldig fan av begge. Jeg sier bare at kunnskap om sjangertrekk og virkemidler er noe du vil få glede av resten av livet. Særlig om du plukker opp en bok.

 

Er det ikke viktigere for skolen å lære bort kunnskap som kommer til konkret nytte, istedet for å hjelpe folk å nyte hobbyene sine bedre?

 

AtW

[StormEagle]

VGS nivå i oppgaveskriving er ikke godt nok for dem som ønsker å videreutdanner seg.

Derfor er det ekstra rart at i de fleste studium, så lærer man ikke om oppgaveskriving før 1.5-2 år inn i studiumet. Hvordan kan lærerere og sensor forvente A og B oppgaver fra studenter som ikke har blitt opplært å skrive på en slik måte som gjør sitt stoff relevant for leseren?

 

 

Hva mener du med oppgaveskriving?

Rapporter fra prosjekt?

[saladin waits for alice]

 

Hva mener du med oppgaveskriving?

Rapporter fra prosjekt?

De fleste emner på universitet (spesielt humanoria fagene) så har du skritflig eksamen. Å vite hvordan du skal begynne å skrive og hva som er relevant eller ikke iforhold til problemstillingen eller spørsmålet som stilles.

Semesteroppgave og bacheloroppgave er jo noe som ikke alltid har opplæring først i, på UiA ble vi gitt et word dokument som ga oss hjelp til å lage disposisjon, men resten måtte vi klare oss selv, eventuelt spørre lærer om veiledning. Sistnevnte er dessverre ikke noe mange benytter seg, men kan man forestille seg at 160 elever på historie studium skal ha hjelp fra en lærer?

 

Skriveteknikk, ex phil og ex fac burde være krav for bachelorstudium, istedenfor en del av det.

[StormEagle]

De fleste emner på universitet (spesielt humanoria fagene) så har du skritflig eksamen. Å vite hvordan du skal begynne å skrive og hva som er relevant eller ikke iforhold til problemstillingen eller spørsmålet som stilles.

Semesteroppgave og bacheloroppgave er jo noe som ikke alltid har opplæring først i, på UiA ble vi gitt et word dokument som ga oss hjelp til å lage disposisjon, men resten måtte vi klare oss selv, eventuelt spørre lærer om veiledning. Sistnevnte er dessverre ikke noe mange benytter seg, men kan man forestille seg at 160 elever på historie studium skal ha hjelp fra en lærer?

 

Skriveteknikk, ex phil og ex fac burde være krav for bachelorstudium, istedenfor en del av det.

 

Vel på den studieretningen jeg gikk var det eneste av skriving (altså hvis vi ser bor ifra matteoppgaver eller rene svar på spørsmål/oppgaver) skriving av rapporter. Og slik er det vel for de aller fleste ingeniør utdanninger og andre realfaglige utdanninger. Og det er ikke akkurat mye undervisning som skal til for å "lære seg" det. Å levere ut en mal holder vel egentlig nesten.

 

Så jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker noe mer fokus på dette i grunnskolen. Det er jo ikke til noen hjelp for andre enn evt. humanoia/sosialfagene (som jeg ikke vet noe om). ex.phil er forøvrig bare tull å måtte lære seg for de aller fleste, akkurat som musikkundervisningen på grunnskolen.

Endret 30. desember 2013 av flesvik

[Dassen]

 

Er det ikke viktigere for skolen å lære bort kunnskap som kommer til konkret nytte, istedet for å hjelpe folk å nyte hobbyene sine bedre?

 

AtW

 

Dannelse handler om mer enn hobbyer ATWindsor.

 

 

Uansett, vi beveger oss bort fra temaet for tråden.

Er det riktig å straffe skolene som gir for høye karakterer ved standpunkt ved å frata dem statsstøtten?

[Bolson]

Om avvikene er systematiske og går over tid så vil det være riktig. Sanksjonsmiddelet i seg selv vil virke disiplinerende.