Vurderer selv utredning for ADHD

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er en 19 år gammel gutt som selv vurderer om jeg skal gå til fastlegen og be om utredning for adhd. Jeg vil nødig utlevere for mye om meg selv her, og ikke føler jeg det er nødvendig heller. Det finnes grunner for at jeg ønsker dette (alt jeg vet og tenker om meg selv, samt hvordan andre oppfatter meg, ikke minst).

 

Jeg har mange venner og er flink på alle områder, har alltid vært det, og jeg er godt likt blant de aller fleste. Men det er ikke uten grunn at jeg har tenkt en del på dette med jevne mellomrom over tid, etter at jeg selv begynte å reflektere litt.

 

Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst til å fortelle om dette til foreldrene mine, og er veldig til og fra på det nå. Er det mulig å unngå at de får vite noe, selv om jeg bor hjemme? Hva synes dere om det? Og hvor lang tid til en utredning ta? (Lest noe om det, men vil ha min egen tråd med egne svar).

Anonymous poster hash: cf7e1...686

[L4r5]

Ingen grunn til at foreldrene dine skal få vite dette. De har ingen medisinsk innsynsrett etter at du fyller 16.

Vet ikke helt hvor lang tid en utredning tar, men jeg synes for all del du skal gjøre det om du mener du har grunn til det. Jo tidligere du får en diagnose, jo tidligere kan du eventuelt starte en behandling om det er hensiktsmessig.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Vil legge til at jeg er skeptisk til medisinene, men det ville kanskje vært verdt et forsøk. Det jeg egentlig bare vil, er å vite om jeg har det eller ikke. Det hadde hjulpet enormt å få et svar.

Anonymous poster hash: cf7e1...686

Ingen grunn til at foreldrene dine skal få vite dette. De har ingen medisinsk innsynsrett etter at du fyller 16.

Vet ikke helt hvor lang tid en utredning tar, men jeg synes for all del du skal gjøre det om du mener du har grunn til det. Jo tidligere du får en diagnose, jo tidligere kan du eventuelt starte en behandling om det er hensiktsmessig.

 

Tenkte på brev i posten og lignende. Men hva tror du, er det lurt å holde dem utenfor i det hele tatt?

Anonymous poster hash: cf7e1...686

[L4r5]

 

Tenkte på brev i posten og lignende. Men hva tror du, er det lurt å holde dem utenfor i det hele tatt?

 

Anonymous poster hash: cf7e1...686

 

Personlig hadde jeg fortalt det. Ser ingen grunn til ikke å gjøre det. Men det er meg. Jeg er ikke deg.

Brev og sånn kan være en greie, ja. Men du kan jo alltids finne på en forklaring/hvit løgn. Eller du kan skaffe deg en postboks f.eks.

[Isbilen]

Utredning tar en stund, men det er ikke noe du får uten videre. Hvis du fungerer greit i hverdagen havner du langt ned på prioriteringslista. Trenger du egentlig denne diagnosen?

[AnonymDiskusjon]

Da jeg ble utredet måtte foreldre fylle ut diverse skjemaer som handlet om oppveksten min osv. Jeg har hørt det er litt ulik praksis fra sted til sted, men sier det så du er obs på at det kan bli etterspurt.

Anonymous poster hash: 4d90b...cbd

[AnonymDiskusjon]

Utredning tar en stund, men det er ikke noe du får uten videre. Hvis du fungerer greit i hverdagen havner du langt ned på prioriteringslista. Trenger du egentlig denne diagnosen?

 

Så jeg må være et stort problem for å få utredning? Jeg fungerer tilsynelatende greit nok, men i bunn og grunn gjør jeg nok egentlig ikke det. Etter noen helvetes runder jeg har lurt meg unna, føler jeg for å ta grep selv nå som jeg har "kontroll", om jeg kan si det sånn.

 

Jeg trenger ikke diagnosen, men trenger å vite om det er tilfelle eller ikke.

 

Anonymous poster hash: cf7e1...686

[Isbilen]

Problemet er at psykiatrien har hendene fulle. Folk som virkelig sliter vil alltid prioriteres.

På en måte vil du aldri kunne få vite om det "er tilfelle" at du har ADHD eller ikke, slik man kan få vite om det er tilfelle at man har influensa. ADHD-diagnosen stilles på bakgrunn av en vurdering. For noen er det nok mindre tvilsomt enn hos andre, men siden du ikke later til å ha de helt store problemene, vil jeg tro du i beste fall kan få en vag diagnose som kan være mer en hemsko enn en fordel.

[jigaplow]

Send meg en pm, TS

EDIT: Da er du ikke anonym tror jeg...

Endret 16. desember 2013 av jigaplow

[AnonymDiskusjon]

Beklager, men vi legger tråden død, for dette hjalp ikke noe om helst. Takk for bidragene

Anonymous poster hash: cf7e1...686

[Kazuo]

Ingen grunn til at foreldrene dine skal få vite dette. De har ingen medisinsk innsynsrett etter at du fyller 16.

Vet ikke helt hvor lang tid en utredning tar, men jeg synes for all del du skal gjøre det om du mener du har grunn til det. Jo tidligere du får en diagnose, jo tidligere kan du eventuelt starte en behandling om det er hensiktsmessig.

 

Kan legge til at det tar ca 3mnd for en utredning hvis det ikke foreligger mistanke om rusmisbruk..

 

Ved mistanke om rus historie eller du er voksen som skal utredes kan de kreve at man må gjennom 6-12uker med urinprøver til fastsatt tid 3-4ganger i uka..

 

Du trenger IKKE ha noe store problemer eller ha det jævlig for å få en diagnose på Adhd det er tullprat, men ja det kan være vente tid komme til psykolog etter legen har sendt henvising..

[Isbilen]

En psykolog kan kanskje fortelle deg at du trolig har ADHD, men han kan ikke stille diagnosen, det må en psykiater til. En del av opplegget er nevropsykologisk utredning, og alt etter hvor du bor kan det være lang ventetid på den.

[dag1234]

En alminnelig psykiater kan ikke stille en ADHD-diagnose, slik en alminnelig psykolog heller ikke kan. Det er en omfattende utreding som skal til, og de fleste har ikke den kompetansen som skal til.

Noen psykiatre og noen psykologer har kompetanse til å stille en slik diagnose, men slik utviklingen har blitt er dette ikke noe alle kan. Fastlegene har liten eller ingen kompetanse når det kommer til utredning av ADHD, noe de heller ikke skal ha.

 

I en ADHD-utredning inngår det en rekke undersøkelser, også en grundig gjennomgang av oppveksthistorien, med vekt på når og hvordan problemene oppsto. Da er det ofte nyttig å snakke med foreldre siden de ofte husker bedre fra da pasienten var liten.

 

Hvis pasienten er myndig eller over 16 år og motsetter seg samtale med foreldre, så må utreder klare seg uten. Det diagnostiske arbeidet må til en hver tid bygge på den informasjon som er tilgjengelig.