Gå til innhold

BitCoins kan bli skattepliktige


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Snart må man vell betale skatt for pant når man panter flasker...

 

Her lukter det pessimist ;-) Pant er på sett og vis et depositum. Man betaler ikke skatt eller avgift for et depositum, da du får det tilbake i sin helhet. Skjer noe annet, kan det heller ikke kalles depositum (eller pant) såvidt jeg vet :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501

Her lukter det pessimist ;-) Pant er på sett og vis et depositum. Man betaler ikke skatt eller avgift for et depositum, da du får det tilbake i sin helhet. Skjer noe annet, kan det heller ikke kalles depositum (eller pant) såvidt jeg vet :)

Det var åpenbart en spøk da siden dem driver og skal tvinge oss til å betale skatt på bitcoins:)

Lenke til kommentar

Bitcoins blir kjøpt for ekte penger når man trenger dem og trades med en gang mot et eller annet der selger så veksler ut disse til ekte penger igjen. Her er bankkortet/kontoen din involvert, lett å tracke.

Om du kjøpte 100btc for 3 år siden, og veksler dem inn i dag. Uten å betale skatt av dem, og du blir tatt. Vil de kunne kreve at du dokumenterer kjøpet.

 

 

Ah, sjølvsagt!

Lenke til kommentar

Jeg er ikke i tvil om at den allmektige staten klarer å finne ut når, hvor mye, hvor etc man handler btc og hvor mye man har tjent på det... Men hva om man miner selv? Hvis noen genererer 100 btc på egen hw og selger disse?

 

Dette blir vell å regne som inntekt den dagen du tar det ut i penger eller varer.

Lenke til kommentar

Det er bare én ting norske skattemyndigheter trenger å avklare, er Bitcoin regnet som en valuta/verdipapir?

 

Ja, salg av Bitcoin er kapitalinntekt:

 

Bitcoin og alle tilsvarende valuta skal beskattes som kapitalinntekt/tap med skatteprosent på 28%, enkelt og greit. Merverdiavgift er ikke aktuelt.

 

 

Nei, salg av Bitcoin er næringsinntekt:

 

Dette blir straks mer komplisert, for så snart en inntekt er flere tusen kroner så er det en næringsinntekt, og da skal også selger registrere firma (enkeltmannsforetak/ansvarlig selskap/aksjeselskap osv), og hvis omsetningen overskrider 50.000 kr skal det også leveres næringsoppgave og registreres i merverdiregisteret.

Merk: Hvis handelen skjer til aktør i utlandet (dvs. eksport) er handelen ikke merverdiavgiftpliktig til den norske stat, men det skal likevel registreres. Det betyr også at handler innenfor Norge skal inkludere merverdiavgift om firmas omsetning overskrider 50.000 kr i løpet av et år.

 

Det skal naturligvis skattes av næringsinntekt, men på ulike vis avhengig av selskapsform. F.eks. for enkeltmannsforetak regnes dette sammen med innehavers personinntekt og skattes deretter.

 

 

 

 

Uansett bør alle som har eller vurderer å selge av Internettvaluta bør kontakte skattemyndighetene for å få gjort opp. Ved senere oppdagelse blir dere pliktig til å betale alt dere skylder med en dyr rente, pluss at bevisst skatteundragelse er straffbart.

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Men det er vel børsene som er ansvarlig for evt. å innhente momsen? Om man selger bitcoins på en børs er det jo ikke mulig å kreve moms.

 

Ang. formuesskatt så er det ikke angitt hvorfra man kan hente en kurs 1. januar, og verdien må oppgis i NOK. Jeg tviler på at Norges bank kommer til å publisere en kurs. Så da er det bare å tråle børsene å finne den laveste registrerte kursen i løpet av 1. januar da eller?

Lenke til kommentar

Bitcoins kan spores til IP-adresser, så du må jobbe hardt med nye VPNs for hver transaksjon om du skal være trygg. I tillegg må du få omgjort Bitcoin til andre valuta eller varer, derav første er enkelt å spore. Og om du begynner å selge store mengder varer som er kjøpt med Bitcoins så må du skatte for de, og slik omsetning vil etter hvert kreve registrering av firma som medfører spørsmål om hvor varene kommer fra.

Lenke til kommentar

Bitcoins kan spores til IP-adresser, så du må jobbe hardt med nye VPNs for hver transaksjon om du skal være trygg. I tillegg må du få omgjort Bitcoin til andre valuta eller varer, derav første er enkelt å spore. Og om du begynner å selge store mengder varer som er kjøpt med Bitcoins så må du skatte for de, og slik omsetning vil etter hvert kreve registrering av firma som medfører spørsmål om hvor varene kommer fra.

 

Og hvordan forestiller du deg at Skatteetaten skal spore kjøp av varer rundt om i den vide verden? Og hva med kjøp av stream'et innhold som ikke er noen fysisk vare. Jeg tror Skatteetaten står overfor endeløse scenarier som de aldri kan få full kontroll over.

 

Det eneste jeg kan se for meg er at de overvåker landets pakkeforsendelser som er innkommende ()til Norge) for de fysiske produktene. Det andre fremmer straks andre tiltak som samarbeidsvilje mellom bedriftene som selger (evt. nasjonen de opererer fra) og den norske Skatteetaten.

 

Det hadde vært bedre av Norges Storting å endret skattereglene så de ikke var så stramme. Om dette skal få konsekvenser for mer enn utenlandshandel for bli opp til dem å avgjøre. Men, om det var et meeeeget lavt skattetrykk for handel fra utlandet og inn så ville folk kanskje vært villige å stå i noen få prosent for å føle seg lovlydige.

 

Men da tror jeg man snakker om total ekstra kostnad på en 5% til 10% maks kanskje, for at folk skal føle det er verdt å engasjere seg på en slik måte (betale avgifter / skatter). En inntekt er jo en inntekt. En tapt mulighet er jo et TAP!!

Endret av G
Lenke til kommentar

 

 

Her lukter det pessimist ;-) Pant er på sett og vis et depositum. Man betaler ikke skatt eller avgift for et depositum, da du får det tilbake i sin helhet. Skjer noe annet, kan det heller ikke kalles depositum (eller pant) såvidt jeg vet :)

Det var åpenbart en spøk da siden dem driver og skal tvinge oss til å betale skatt på bitcoins:)

Joda, jeg så spøken. Mulig blinkefjeset mitt ikke fikk det skikkelig frem. :-) Men hvis man ser realistisk på saken, er jo Bitcoin en valuta og bør implementeres i samfunnet på lik linje med annen valuta. Fordelene med bitcoin er jo fortsatt tilstede, selv om man må betale skatt om man faktisk tjener grovt på å selge bitcoins. Om man handler med bitcoins, og mottar en vare - så må man jo uansett betale MVA for kjøpet, det kommer man ikke unna uansett. Hvis man ikke betaler skatt på inntekten sin, så bidrar man ikke til samfunnets velferd - og det gagner jo ingen andre enn han som satt med gevinsten - til tross for at han som tjente penger på bitcoinsene fortsatt har de samme velferdsrettigheter som alle andre skattebetalere har. Det synes jeg ikke er spesielt rettferdig i hvertfall :-)

Lenke til kommentar

Og hvordan forestiller du deg at Skatteetaten skal spore kjøp av varer rundt om i den vide verden? Og hva med kjøp av stream'et innhold som ikke er noen fysisk vare. Jeg tror Skatteetaten står overfor endeløse scenarier som de aldri kan få full kontroll over.

 

Nøyaktig korleis du gjer om bitcoins til norske kroner speler eigentleg ikkje så stor rolle.

Eg rekner med at skatteetaten bruker samme framgangsmåte som dei bruker for å ta dei som jobber svart. Svart arbeid er i likheit med bitcoins vanskelig å spore, men det vises nesten alltid på pengeforbruket. Skatteetaten klarer ikkje å ta dei som jobber svart og som putter kontantane i madrassen, men i det dei begynder å bruke av pengane så dukker det opp tydelige spor i den personlege økonomien til vedkommande.

Måten skatteetaten bruker på å avsløre om nokon har illegal inntekt er å sjå på kva dei lovlig tjente pengane går til, og kanskje viktigast av alt, kva pengane ikkje går til.

Typisk eksempel er at folk bruker den lovlige inntekta til å betalehusleige og andre faste regningar, medan dei bruker dei ulovlige pengane til å kjøpe forbruksvarer som matvarer, elektronikk og kjøyretøy.

Med eit slikt kjøpemønster så er det sjølvsagt åpenbart at noke ikkje stemmer og at det må undersøkast nærmare.

Lenke til kommentar

 

Nøyaktig korleis du gjer om bitcoins til norske kroner speler eigentleg ikkje så stor rolle.

Eg rekner med at skatteetaten bruker samme framgangsmåte som dei bruker for å ta dei som jobber svart. Svart arbeid er i likheit med bitcoins vanskelig å spore, men det vises nesten alltid på pengeforbruket. Skatteetaten klarer ikkje å ta dei som jobber svart og som putter kontantane i madrassen, men i det dei begynder å bruke av pengane så dukker det opp tydelige spor i den personlege økonomien til vedkommande.

Måten skatteetaten bruker på å avsløre om nokon har illegal inntekt er å sjå på kva dei lovlig tjente pengane går til, og kanskje viktigast av alt, kva pengane ikkje går til.

Typisk eksempel er at folk bruker den lovlige inntekta til å betalehusleige og andre faste regningar, medan dei bruker dei ulovlige pengane til å kjøpe forbruksvarer som matvarer, elektronikk og kjøyretøy.

Med eit slikt kjøpemønster så er det sjølvsagt åpenbart at noke ikkje stemmer og at det må undersøkast nærmare.

 

Og nøyaktig hvordan ser du for deg at Skatteetaten skal klare å følge med på dette. De klarer knappt å fange de som arbeider for svarte penger her i landet.

 

Og nå skal de plutselig bli supermann på transaksjoner som skjer rundt om i den vide verden. La oss nå ta det eksempelet du fremstiller:

 

- kjøp av matvarer, elektronikk og kjøretøy. Det eneste jeg kan se her av forslagene er kjøretøy som har noen som helst gyldig relevans for at Skatteetaten skal kunne fange det opp.

 

Hus, hytte, kjøretøy og sikkert noen småting til. Men, om du handler for cash, så har ikke Skatteetaten nubbesjangs for de resterende småtingene i ditt forbruk.

 

FORDI, Skatteetaten loggfører ikke til en hver tid hvor mange pizza grandiosa, hvor mange sokker du har i skapet og slikt. Det er og blir en umulighet, og folk ville aaaaaldri latt seg overstyre slik på filleting. Skatteetaten skal bare være glad for at de får inn såpass mye skatter og avgifter som de allerede gjør.

 

De kan bygge opp så mye byråkratiske regler og ordninger de bare vil, men det ender til slutt opp med at de kaldkveler de små forretningene som kanskje ikke har særlig høyt overskudd, slik at disse må bruke ekstra mange arbeidstimer for å levere inn tilstrekkelig med dokumentasjon på virksomheten sin.

 

Man dreper ikke gullgåsa (skattebetaleren i forretningslivet) for en kortvarig fest!!! :)

Lenke til kommentar

@G:

 

Poenget er ikke å beskatte de som tjener 4000 kr. en gang på Bitcoins. Dette må anses for å være noe som bedrives på hobbybasis. Du må gjerne kjøpe porno og what not for dine Bitcoins, det tror jeg ikke skatteetaten bryr seg mye om...

 

Så lenge du holder deg innenfor det asdfteam linker til: http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Hobby-eller-naring/

 

Hvis du GPU-miner med én PC og tjener 10.000 på det i løpet av et vil dette nok anses som en hobby.

Lenke til kommentar

Poenget er at Skatteetaten må stole på folk, fordi det ikke finnes systemer nok om du aldri så mye pøser på med investeringskroner til det, til å ta ting som å stappe penger i lomma som i en ideell modell at personen skulle skatte for det.

 

Det ideelle prosjektet skattenasjonen Norge og hva som skjer i virkeligheten er to helt forskjellige verdener. Skattemodellen er bare et skjellett, og det er visst nok kjøtt til å dekke store deler av det, men det blir aldri fullkomment, og vil ha sine svakheter for evig og alltid, vil jeg påstå. :)

 

Så de som "stjeler" vil kunne fortsette det prosjektet. En ting er å kalle dem for tyver, en annen ting er å kalle dem for intelligente og skapende individer (selv om det bryter ned skattemodellen og sansen for lover / regler og slikt). Skapende som i å skape seg en "fungerende business modell".

 

Man kan like og mislike det, men det er jo de harde fakta, dette!

 

Noen vil like å hive seg på en enda mer "kraftfull" byråkratisk modell. Jeg er mer for mindre byråkrati og forenkling, slik at folk med normale og noe under normale evner kan drive forretningsvirksomhet.

Endret av G
Lenke til kommentar

Og nøyaktig hvordan ser du for deg at Skatteetaten skal klare å følge med på dette. De klarer knappt å fange de som arbeider for svarte penger her i landet.

 

Akkurat det er eit kapasitetsproblem, det er begrensa kor mykje tid ein skal sette av til å prøve å avsløre svart arbeid. I all hovedsak så baserer skatteetaten seg på stikkprøver og undersøkelser etter at det er mottatt tips frå publikum.

 

Skatteetaten har sjølvsagt ikkje fortløpande oversikt over privatøkonomien til kvar enkelt, men dei kan skaffe seg innsyn. Kontoutskriftene inneheld ikkje berre oversikt over kva som har gått ut og inn frå kontoen, men også kven som har mottatt pengene og kva virksomheit dei bedriver.

 

Om du på papiret aldri kjøper mat (betaler bedrifter som selger matvarer) og du heller ikkje tar ut kontanter som kan forklare avviket så er det åpenbart at du får matvarer på ein anna måte. Nærmare etterforskning avslører vanligvis årsaken.

 

Den typiske feilen som alle som har svart inntekt bedriver er at dei kun betaler nokre få ting med kort slik at det blir oppført på kontoutskrifta, og dei tar heller aldri ut kontanter frå minibanken (dei har jo lommene fulle av tusenlapper som dei har fått gjennom svart arbeid).

 

Dei som er meir utspekulerte kan nok gjere mykje for å unngå å bli tatt, men det krever mykje arbeid å passe på å smuggle svarte penger inn i den kvite økonomien, i alle fall når summane begynder å bli store.

Lenke til kommentar

 

Akkurat det er eit kapasitetsproblem, det er begrensa kor mykje tid ein skal sette av til å prøve å avsløre svart arbeid. I all hovedsak så baserer skatteetaten seg på stikkprøver og undersøkelser etter at det er mottatt tips frå publikum.

 

Skatteetaten har sjølvsagt ikkje fortløpande oversikt over privatøkonomien til kvar enkelt, men dei kan skaffe seg innsyn. Kontoutskriftene inneheld ikkje berre oversikt over kva som har gått ut og inn frå kontoen, men også kven som har mottatt pengene og kva virksomheit dei bedriver.

 

Om du på papiret aldri kjøper mat (betaler bedrifter som selger matvarer) og du heller ikkje tar ut kontanter som kan forklare avviket så er det åpenbart at du får matvarer på ein anna måte. Nærmare etterforskning avslører vanligvis årsaken.

 

Den typiske feilen som alle som har svart inntekt bedriver er at dei kun betaler nokre få ting med kort slik at det blir oppført på kontoutskrifta, og dei tar heller aldri ut kontanter frå minibanken (dei har jo lommene fulle av tusenlapper som dei har fått gjennom svart arbeid).

 

Dei som er meir utspekulerte kan nok gjere mykje for å unngå å bli tatt, men det krever mykje arbeid å passe på å smuggle svarte penger inn i den kvite økonomien, i alle fall når summane begynder å bli store.

 

Jeg tror ikke på dette med at Skatteetaten kan avsløre særlig på privatøkonomien av å se på kontotransaksjoner. For det første er folk veldig forskjellige, selv om man får mer og mer banktransaksjoner som en følge av økt kortbruk. Det vil alltid være en del lovlige bytteordninger av penger som skjer mellom individer.

 

Dessuten skal det ikke så mye til for at kjøp av mat kan delvis dras på minibankkort. Skatteetaten har svært tynne grunnlag når de må synse så mye for å ta en konklusjon. Dessuten skal det kun et stort pengeuttak til for å tilfredstille dette med matkjøpet. Fordi noen familier drasser og overleverer kontanter til sine familiemedlemmer for innkjøpene.

 

Dessuten om man er lur, så fordeler man det sånn noenlunde jevnt over alt man gjør som forbruker, så kan Skatteetaten dra seg en dit peppern gror.

 

 

Og som du sier så er det mest fornuftige nivået Skatteetaten noensinne kan legge seg på og fortsette med, DET er dette med stikkprøvetaking. Politikerne på Stortinget må forstå at dess mer smidig de tilrettelegger jo bedre vil vel skattemodellene fungere i praksis. Det kriminelle aspektet vil alltid bestå, og man må innse at man kan "kun gjøre SÅ mye med det..."

Endret av G
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...