Trenger hjelp; noen gode makroøkonomer?

[Bluehorse]

hei!

 

Holder på med en oppgave og trenger svar på noen fundamentale spørsmål

om norsk økonomi.

 

1. Hva får den norske kronene til å styrkes/svekkes?

:får jeg mer dollar for pengene om kronen styrker seg mot denne?

 

2. Hvilke konsekvenser har rentekutt og renteøkning for økonomien?

 

3. Når og hvorfor velger Norges Bank og trykke opp penger?

 

4. Er renten korrelert med inflasjon/deflasjon?

 

5. Hva kalles denne "renten", og har den betydning for bankenes utlånsrenter eller er det kun NIBOR som er referansen her?

[Husam]

Hei. Dette er tross alt spørsmål du må lese flere bøker for å få god innsikt i, men jeg kan ta det kort:

 

1. Norske kroner styrkes først og fremst når valutainvestorer mener det er gunstig å eie denne valutaen sammenliknet med andre valutaer. Dette kan for eksempel være tilfellet når renta er høy i Norge eller lav i utlandet. Høy rente i Norge relativt til utlandet er styrkende for den norske krona fordi man da får høyere avkastning på pengene sine her i landet enn utenfor. Det er også mye annet som spiller inn, for eksempel pleier investorer å være forsiktige med å investere i små valutaer som NOK under globale økonomiske kriser. Det så vi noen eksempler på etter subprime-krisen i 2008, da NOK ble svakere selv om den sannsynligvis hadde "fortjent" en høyere kurs med tanke på avkastning og sikkerhet.

 

2. Veldig mange. De mest betydningsfulle variablene er kanskje inflasjon, valutakurs og arbeidsledighet, i tillegg til lånetakernes evne til å håndtere lånene sine. Lavere styringsrente i Norge henger sammen med høyere inflasjon og lavere arbeidsledighet, samt en svakere krone.

 

3. Hvis du snakker om uttrykket "å trykke penger" betyr det det samme som en ekspansiv pengepolitikk. Nøyaktig hva Norges Bank gjør er relativt teknisk og komplisert, men det betyr omtrent det samme som å sette ned styringsrenten. Altså å få fart på økonomien, som regel enten fordi de vil holde arbeidsledigheten nede eller inflasjonen høy nok.

 

4. Ja, lavere rente er korrelert med høyere inflasjon og motsatt. Jo lavere renten er, jo mer har bedrifter og størstedelen av befolkningen å rutte med, og konsum og investeringer ligger på et høyt nivå. Da blir det lønnspress og prispress i økonomien, og økende priser betyr det samme som inflasjon.

 

5. Styringsrenten. Kan anbefale hjemmesiden til Norges Bank, den er meget god og pedagogisk.

Endret 26. august 2013 av Husam

[Bluehorse]

Hei. Dette er tross alt spørsmål du må lese flere bøker for å få god innsikt i, men jeg kan ta det kort:

 

1. Norske kroner styrkes først og fremst når valutainvestorer mener det er gunstig å eie denne valutaen sammenliknet med andre valutaer. Dette kan for eksempel være tilfellet når renta er høy i Norge eller lav i utlandet. Høy rente i Norge relativt til utlandet er styrkende for den norske krona fordi man da får høyere avkastning på pengene sine her i landet enn utenfor. Det er også mye annet som spiller inn, for eksempel pleier investorer å være forsiktige med å investere i små valutaer som NOK under globale økonomiske kriser. Det så vi noen eksempler på etter subprime-krisen i 2008, da NOK ble svakere selv om den sannsynligvis hadde "fortjent" en høyere kurs med tanke på avkastning og sikkerhet.

 

2. Veldig mange. De mest betydningsfulle variablene er kanskje inflasjon, valutakurs og arbeidsledighet, i tillegg til lånetakernes evne til å håndtere lånene sine. Lavere styringsrente i Norge henger sammen med høyere inflasjon og lavere arbeidsledighet, samt en svakere krone.

 

3. Hvis du snakker om uttrykket "å trykke penger" betyr det det samme som en ekspansiv pengepolitikk. Nøyaktig hva Norges Bank gjør er relativt teknisk og komplisert, men det betyr omtrent det samme som å sette ned styringsrenten. Altså å få fart på økonomien, som regel enten fordi de vil holde arbeidsledigheten nede eller inflasjonen høy nok.

 

4. Ja, lavere rente er korrelert med høyere inflasjon og motsatt. Jo lavere renten er, jo mer har bedrifter og størstedelen av befolkningen å rutte med, og konsum og investeringer ligger på et høyt nivå. Da blir det lønnspress og prispress i økonomien, og økende priser betyr det samme som inflasjon.

 

5. Styringsrenten. Kan anbefale hjemmesiden til Norges Bank, den er meget god og pedagogisk.

 

Veldig bra svar, hjalp meg masse og sparte meg for utrolig mye tid!

 

Det eneste jeg ikke forsto helt er hvordan pengepolitikk kan ha noe

å si på arbeidsledigheten i praksis? Har du et konkret eksempel?

 

Takk

[Husam]

 

Veldig bra svar, hjalp meg masse og sparte meg for utrolig mye tid!

 

Det eneste jeg ikke forsto helt er hvordan pengepolitikk kan ha noe

å si på arbeidsledigheten i praksis? Har du et konkret eksempel?

 

Takk

 

La oss si at det skjer noe i økonomien som gjør at bedrifter og folk bruker mindre penger på varer og tjenester. Da vil etterhvert bedriftene som selger varer og tjenester begynne å slite, og arbeidsledigheten vil stige. "Trykking av penger" (som betyr ekspansiv pengepolitikk og lavere rente) gjør at folk og bedrifter betaler mindre for lånene sine og dermed har mulighet til å bruke mer penger igjen. Det utlikner den første effekten dersom rentenivået synker nok, og arbeidsledigheten stiger dermed ikke likevel.

[knipsolini]

Viktig å se på Phillipskurven (http://no.wikipedia.org/wiki/Phillipskurven) her, som sier at det er kortsiktig bytteforhold mellom inflasjon og arbeidsledighet. Som Husam forklarte vil en ekspansiv pengepolitikk (hvilket vil si å senke renten), gjøre lånekostnadene lavere, som gjør at folk og bedrifter har mer kapital å bruke. Når "vi" øker konsumet på alt fra mat til klær, vil butikkene vi handler fra få økt inntjening, og vil øke bemanning for å møte den økte etterspørselen. Dermed vil den ekspansive pengepolitikken kunne senke arbeidsledigheten.

[Bluehorse]

Ok dette var veldig innviklet, men er dette resonnementet riktig grovt sett?

 

Kutte renten

Senke renten, gir mindre kostnader på lån og mere penger til konsum.

Arbeidsledigheten synker da bedriftene ser at individet har mer penger

å bruke, og etterspørselen stiger; trenger flere folk.

Den høye etterspørselen driver prisene opp til en høy inflasjon.

Sette opp renten:

Ved å sette opp renten blir det dyrt å betjene lånene, og folk

vil ikke konsumere like mye. Etterspørselen faller og

det blir lavere inflasjon pga for mye tilbud. Vanskelig å drive lønnsomt å

bedriftene må kutte folk. Ergo, høyere arbeidsledighet

[Husam]

Ja, det er et greit resonnement, det.

[Bluehorse]

Ja, det er et greit resonnement, det.

Bra! Da har jeg forstått litt av mekanismen. Denne renten som altså er styringsrenten, hva kalles den internasjonalt for å sammenligne rentenivået? Kalles dette bare "interest-rates"? The economist publiserer jevnlig en oversikt over disse!

[Husam]

Ja, det vanligste er definitivt "interest rates" som betegnelse, på samme måte som vi i Norge snakker om "renta." Har alltid synes det er litt irriterende at man ikke bruker en mindre generell betegnelse, egentlig. Min erfaring er at det fort kan skape forvirring i samtaler med folk som ikke har noen spesiell peiling på økonomi.

[knipsolini]

Sentralbanken bestemmer styringsrenten, og dermed også indirekte bankenes utlånsrente, som er renta som direkte fører til at bedrifter og individers lånekostnader blir lavere.

 

Et logisk resonnement som kan gjøre det enklere å forstå hvordan en redusert rente vil redusere arbeidsledigheten; Sentralbanken reduserer rente grunnet lavkonjunktur, og bankene vil også kunne redusere deres utlånsrente. Jeg må betale mindre på lånet mitt, og kan samtidig låne mer penger. Disse pengene jeg nå har "til overs" vil jeg delvis bruke på konsum, f.eks spise mer på restaurant. Restauranten opplever at flere spiser hos dem, og må ansatte flere for å møte etterspørselen. Samtidig kan du tenke på ringvirkningene, f.eks i at den ekstra maten som bestilles fører til økt bemanning hos matprodusenten, transportøren osv. De som nå har gått fra arbeidsledighetstrygd til å jobbe har en langt større inntekt, og vil konsumere mer som på tilsvarende måte vil føre til at flere bedrifter må bemanne flere, arbeidsledigheten går altså ned.

 

Samtidig som arbeidsledigheten reduseres øker konkurransen om arbeidskraft, dvs. at det er færre å ansette, og bedriftene må tilby høyere lønning for å få arbeidskraft. Samtidig som høyere lønninger gjør igjen øker konsumet, vil bedriftene øke prisene både pga de økte lønnskostnadene, og fordi betalingsevnen har økt (flere har nå jobb, og lønningene har økt). Dette er altså det kortsiktige bytteforholdet mellom inflasjon og arbeidsledighet (Phillips-kurven). Som du ser økte inflasjonen (prisene), samtidig som arbeidsledigheten sank, et "bytte" sentralbanken kan gjøre ved å endre renten. Minner til slutt om at dette kun er et kortsiktig bytteforhold, noe flere land smertelig fikk erfare da de lot inflasjonen stige ukontrollert over lengre tid for å holde arbeidsledigheten lav, helt til inflasjonen var så høy at de måtte igjen øke renta og dermed også arbeidsledigheten, for å få inflasjonen ned igjen.

[Bluehorse]

Sentralbanken bestemmer styringsrenten, og dermed også indirekte bankenes utlånsrente, som er renta som direkte fører til at bedrifter og individers lånekostnader blir lavere.

 

Et logisk resonnement som kan gjøre det enklere å forstå hvordan en redusert rente vil redusere arbeidsledigheten; Sentralbanken reduserer rente grunnet lavkonjunktur, og bankene vil også kunne redusere deres utlånsrente. Jeg må betale mindre på lånet mitt, og kan samtidig låne mer penger. Disse pengene jeg nå har "til overs" vil jeg delvis bruke på konsum, f.eks spise mer på restaurant. Restauranten opplever at flere spiser hos dem, og må ansatte flere for å møte etterspørselen. Samtidig kan du tenke på ringvirkningene, f.eks i at den ekstra maten som bestilles fører til økt bemanning hos matprodusenten, transportøren osv. De som nå har gått fra arbeidsledighetstrygd til å jobbe har en langt større inntekt, og vil konsumere mer som på tilsvarende måte vil føre til at flere bedrifter må bemanne flere, arbeidsledigheten går altså ned.

 

Samtidig som arbeidsledigheten reduseres øker konkurransen om arbeidskraft, dvs. at det er færre å ansette, og bedriftene må tilby høyere lønning for å få arbeidskraft. Samtidig som høyere lønninger gjør igjen øker konsumet, vil bedriftene øke prisene både pga de økte lønnskostnadene, og fordi betalingsevnen har økt (flere har nå jobb, og lønningene har økt). Dette er altså det kortsiktige bytteforholdet mellom inflasjon og arbeidsledighet (Phillips-kurven). Som du ser økte inflasjonen (prisene), samtidig som arbeidsledigheten sank, et "bytte" sentralbanken kan gjøre ved å endre renten. Minner til slutt om at dette kun er et kortsiktig bytteforhold, noe flere land smertelig fikk erfare da de lot inflasjonen stige ukontrollert over lengre tid for å holde arbeidsledigheten lav, helt til inflasjonen var så høy at de måtte igjen øke renta og dermed også arbeidsledigheten, for å få inflasjonen ned igjen.

 

 

Takk veldig bra forklart. Noe som fortsatt er litt uklart er valutakurs ift hverandre.Kan du utdype litt om appresiering/deappresiering. La oss si jeg skal få mest mulig ut av Dollaren jeg skal veksle til. Er det da en fordel at den Norske kronen er svak/sterk eller kommer dette helt an på hvilken valuta man sammenligner med? Igjen takk for svar

 

[Husam]

Dersom du vil ha mest mulig ut av dollaren du skal kjøpe er det selvsagt bra at den norske kronen er sterk sammenliknet med USD. En sterk valuta er det samme som en høyt etterspurt valuta, og når noe er veldig høyt etterspurt er det mest lønnsomt å selge det.

 

For et land som er så avhengig av handel som Norge er det spesielt viktig å ikke ha en for sterk krone. Når krona er sterk blir det dyrere for utenlandske importører å kjøpe norske varer, og det er ikke bra for et land som i stor grad lever av å selge fisk og olje.

 

Norske turister og norske importører er nok glad i sterk kronekurs, men de norske eksportørene, som til syvende og sist er de viktigste for oss, tjener mest penger når NOK er billig.

[knipsolini]

Valutakurser fikk jeg ikke skikkelig tak på, forståelsen satt vel den siste uken av semesteret, og forsvant i løpet av sommerferien.

 

Slik jeg husker det sier vi at krona har appresiert (styrket seg) mot en valuta, f.eks. dollaren, når kronekursen øker. Dvs. at import av amerikanske varer blir billigere for oss (en Big Mac til en dollar kostet før 6 kr, nå 5 kr pga. appresieringen), samtidig som det blir dyrere for amerikanere å handle våre varer. Motsatt blir det ved depresisering av krona.

 

 

For å forstå valutakurser er det viktig at du ser på renteparitet, en teori som sier at det skal være umulig å få risikofri gevinst (arbitrasje) ved å investere i utenlandsk valuta. Se og forstå formelen, og du kan se hvordan en endring i den ene siden likningen medfører en endring i den andre siden. Har du plassert dine norske penger (kroner) i en amerikansk bank, hvor du får amerikansk valuta, vil i følge renteparitet en økning i amerikansk valuta samtidig føre til en tilsvarende økning i den norske renta, slik at gevinsten av økt verdi på dollarne dine vil forsvinne i form av rentetapet ved å ha pengene i USA fremfor Norge. Nå minner jeg om at dette ikke sitter skikkelig, så du får sjekke opp det jeg skriver.

[Husam]

For så vidt enig i det du skriver, knipsolini, men denne teorien om renteparitet er så vidt jeg vet i dag først og fremst ment for å være en forenkling for folk som lærer seg samfunnsøkonomi fordi forelesere og forfattere er avhengige av at modellene deres holder vann... Den fungerer definitivt ikke intuitivt, og heller ikke i praksis skal man dømme etter de få artiklene jeg har lest om dette. Den passer først og fremst for å sette opp passe gode Keynes-modeller for åpen økonomi eller evt. veldig enkle finans-modeller.

 

Det er forresten få teorier knyttet til valuta som er veldig sterke, men om jeg skal anbefale noe teoretisk stoff på akkurat dette området er det å lære seg Marshall-Lerner-betingelsen. Den er meget enkel, gir mye forståelse, og har et veldig sterkt teoretisk og empirisk grunnlag.

 

Det er dog vanskelig å komme med gode anbefalinger når jeg ikke vet nøyaktig hva som skal skrives.

[Bluehorse]

Har dere en god forklaring på hvorfor obligasjoners verdi går i motsatt retning av rentenivået?

har dette også med konsum å gjøre?

[Herr Brun]

Alternativkostnad,eller strengt tatt: alternativavkastning. Når rentenivået går opp, vil nye obligasjoner utstedes med høyere rente (og dermed høyere yield/avkastning) enn eksisterende obligasjoner. Eksisterende obligasjoner synker dermed i verdi. Det er lettest å forstå om du ser for deg en obligasjon med pålydende 1000 som ikke er rentebærende. Den forfaller om et år. I dag er markedsverdien 900, hvilket gir deg en avkastning på 11%. Hvis markedsrenten i dag er 11%, men i morgen synker til 10%, så blir obligasjonen din mer verd fordi nye obligasjoner har lavere avkastning enn din har.

 

(Fritt etter hukommelsen, er en stund siden jeg leste om dette og er ingen ekspert)

Endret 27. august 2013 av Herr Brun

[hean]

 

La oss si at det skjer noe i økonomien som gjør at bedrifter og folk bruker mindre penger på varer og tjenester. Da vil etterhvert bedriftene som selger varer og tjenester begynne å slite, og arbeidsledigheten vil stige. "Trykking av penger" (som betyr ekspansiv pengepolitikk og lavere rente) gjør at folk og bedrifter betaler mindre for lånene sine og dermed har mulighet til å bruke mer penger igjen. Det utlikner den første effekten dersom rentenivået synker nok, og arbeidsledigheten stiger dermed ikke likevel.

 

Man kan vel også sette det som skjer i økonomien i sammenheng med sterk/svak krone som går ut over bedrifter med eksport/import.

 

En eksportbedrift vil sette pris på en lav krone noe som gjør norske varer i utlandet billigere uten at eksportbedriften mister kjøpekraft innad i landet.

 

En importbedrift vil sete pris på en sterk krone som gjøre at man kan kjøpe utenlandske varer en del billigere på samme måte som at en sterk krone gjør det billigere for norske turister.

 

Om kronestyrken egentlig påvirker arbeidsledigheten generelt vet jeg ikke da det kan hende det i snitt går opp i opp men det er ingen tvil om at en veldig sterk eller en veldig svak krone kan slå enkelte bedrifte helt konkurs og påvirke arbeidsledigheten lokalt.

[knipsolini]

Spørsmålet var vel hvilken effekt pengepolitikken har på arbeidsledigheten, og da tror jeg ikke man bør blande inn valutakurser. Først og fremst fordi - som du sier - valutakursendringer vil ha en motsatt effekt på importbedrifter som på eksportbedrifter (negativ korrelasjon), og det blir ren spekulasjon for en student hvilket netto resultat det vil ha på arbeidsledigheten. Dessuten kan makroøkonomi bli uhyre innviklet dersom man svarer på mer enn akkurat det spørsmålet som blir stilt.

[Bluehorse]

Alternativkostnad,eller strengt tatt: alternativavkastning. Når rentenivået går opp, vil nye obligasjoner utstedes med høyere rente (og dermed høyere yield/avkastning) enn eksisterende obligasjoner. Eksisterende obligasjoner synker dermed i verdi. Det er lettest å forstå om du ser for deg en obligasjon med pålydende 1000 som ikke er rentebærende. Den forfaller om et år. I dag er markedsverdien 900, hvilket gir deg en avkastning på 11%. Hvis markedsrenten i dag er 11%, men i morgen synker til 10%, så blir obligasjonen din mer verd fordi nye obligasjoner har lavere avkastning enn din har.

 

(Fritt etter hukommelsen, er en stund siden jeg leste om dette og er ingen ekspert)

Takk for svar! Det stemmer nok,har lest om litt av mye det samme men var mye dårligere eksempler så nå fortstår jeg litt bedre

[hean]

Spørsmålet var vel hvilken effekt pengepolitikken har på arbeidsledigheten, og da tror jeg ikke man bør blande inn valutakurser. Først og fremst fordi - som du sier - valutakursendringer vil ha en motsatt effekt på importbedrifter som på eksportbedrifter (negativ korrelasjon), og det blir ren spekulasjon for en student hvilket netto resultat det vil ha på arbeidsledigheten. Dessuten kan makroøkonomi bli uhyre innviklet dersom man svarer på mer enn akkurat det spørsmålet som blir stilt.

 

Siden det kan ha en effekt på lokalt nivå så er det alltid bra å nevne...