Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Javel, og planøkonomi er noe man har i ett kapitalistisk system eller i ett sosialistisk system?

 

Hitler brukte sosialistiske virkemidler som en finner i planøkonomi for å få fart på industrien og samfunnet. Få folk i arbeid, få optimismen tilbake. Bygge et sterkt Tyskland. Det er ikke dermed sagt at han ønsket å kvitte seg med kapitalistiske krefter, tvert imot så samarbeidet han og nytte godt av dem.

 

Klarer du fortsatt ikke å se forskjellene på nasjonalsosialismen til Hitler og kommunismen til Stalin?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Forskjellen; I Tyskland, og man er i en minoritet, bør man være redd. I Sovjet, var man så heldig at man hadde likhet for "loven", så der var alle redde.

 

Er tildels enig.

 

Begge regimene eliminerte det de ville bare på mistanke. Begge hadde til felles å knuse all opposisjon nådeløst. Kritikk var forræderi. Begge krevde full underkastelse, gjennom et totalitært regime.

 

I sovjetunionet så var der neppe likhet for loven. Alt ble tolket etter "partiets" beste. Demokratisk sentralisme rådet, hvor partiet alltid traff "de rette" beslutningen. Fordi de "alltid" klarte å se helheten i alle beslutninger. Dette sier seg selv blir absurd,

 

Stalin brukte loven slik det passet han, for eksempel gjennom "Moskova prosessene". Da styrket han seg og sine, gjennom "tilståelser", lange fengselsstraffer/arbeidsleirer i Sibir og henrettelser.

 

Det hemmelige politiet kunne ta hvem som helst, helt fram til Krutsjovs periode. Han fikk det underlagt partiet, og frykten innad i partiet for det hemmelige politiet forsvant i større grad. Riset bak speilet for folk i partiets ledelse var ikke der lenger. Dette var med på legge til rette for den korrupsjonen og stagnasjonen, som knuste Sovjetunionen innenfra.

 

Men dette er mine påstander, og så absolutt til for å plukkes fra hverandre.

Lenke til kommentar

Klarer du fortsatt ikke å se forskjellene på nasjonalsosialismen til Hitler og kommunismen til Stalin?

Forskjellen: Ene brukte ekspropiasjon, og andre brukte regulasjon, for å ta kontroll over produksjonsmidlene

 

Likheten: Begge overtok kontroll over produksjonsmidlene, dvs innførte sosialismen.

 

 

 

Alternativt

 

Forskjellen: Ene het Hitler og den andre Stalin.

Likheten: Begge hadde bart.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Forskjellen: Ene brukte ekspropiasjon, og andre brukte regulasjon, for å ta kontroll over produksjonsmidlene

 

Likheten: Begge overtok kontroll over produksjonsmidlene, dvs innførte sosialismen.

 

 

 

Alternativt

 

Forskjellen: Ene het Hitler og den andre Stalin.

Likheten: Begge hadde bart.

 

ok, Men

 

Tyskland var et industri land med en forholdsvis stor arbeiderklasse. God infrastruktur.

 

Russland hadde nesten ingen industri og var et bakendeforliggende jordbruksland.

Mye av handelen foregår ved handelsbytte, altså f.eks en sekk poteter for ei hakke.

 

To vidt forskjellige samfunn.

 

Russland hadde nesten ingen arbeiderklasse og en elendig infrastruktur.

 

Produksjonsmidlene er ikke sammenlignbare. Bondesamfunn vs industri samfunn

Lenke til kommentar

ok, Men

 

Tyskland var et industri land med en forholdsvis stor arbeiderklasse. God infrastruktur.

 

Russland hadde nesten ingen industri og var et bakendeforliggende jordbruksland.

Mye av handelen foregår ved handelsbytte, altså f.eks en sekk poteter for ei hakke.

 

To vidt forskjellige samfunn.

 

Russland hadde nesten ingen arbeiderklasse og en elendig infrastruktur.

 

Produksjonsmidlene er ikke sammenlignbare. Bondesamfunn vs industri samfunn

 

Ja, og ifølge Marx var de uungåelig at Tyskland da burde blitt sosialistisk, og umulig for Russland å bli sosialistisk, men pytt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, det er et marxistisk paradoks at samtlige "kommunistiske" land har tatt snarveien mer eller mindre direkte fra bondesamfunnet. Kanskje ikke så merkelig tross alt: Industrialiseringen skapte nemlig ikke bare en arbeider- og kapitalistklasse, men like viktig en betydelig og utdannet middelklasse som et buffer mot stalinistisk ekstremisme. (At den samme middelklassen idag har tid og råd til å være idealister på fritiden, deriblandt venstreorienterte, er en annen sak.) Middelklassen hadde ikke noe å tjene på kommunisme, men kunne godt overbevises om at nasjonalisme var et gode eller i det minste et nødvendig onde. (Og - under begge systemer - se en snarvei til makt og innflytelse som tidligere var forbeholdt de rike.)

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Var det bønder som stod bak den russiske revolusjonen?

 

Egentlig ikke. Men de tok initiativet på landsbygden da de hørte hva som skjedde i byene(arbeiderklassen som var konsentrert i byene var radikal) og tok jorden fra adelen. Etterpå under borgerkrigen støttet de helst bolsjevikene eller gjorde i verste fall bare passiv motstand siden kommunistene syntes å være det minste ondet. Hvis de hvite hadde vunnet ville jo jorden blitt tatt tilbake, mens Lenin sa de kunne beholde den.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Var det bønder som stod bak den russiske revolusjonen?

Nei, det var det ikke, ikke om vi snakker om oktoberrevolusjonen. Men nå var det som flyktningen antyder snakk om flere revolusjoner, først en i 1905, og så en i februar og en i oktober 1917. Lenins og kumpaners maktovertagelse kom i den siste av disse. Og Russland var fortsatt et jodbrukssamfunn, 80% av befolkningen var bønder selv i 1917.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det er vesentlige forskjeller på nazismen og kommunismen. Det var også store ideologiske og samfunnsmessige forskjeller mellom Sovjet og nazityskland i 1940.

 

Sovjetunionen baserte seg på ideologien kommunisme. Denne går ut på at man skal kjempe for arbeiderklassen nasjonalt og internasjonalt, dvs at det i prinsippet ikke er forskjell på en arbeider i det ene eller andre landet. Kommunismen er en antirasistisk ideologi. Den tar også utgangspunkt i likhet for alle, avskaffelse av utbytting og avskaffelse av kapitalismen.

 

I praksis fungerte det ikke slik i Sovjetunionen, men det var dette folk lærte. Det var store forskjeller mellom byråkratene/det hemmelige politiet og andre folk, men det var ikke slik at man valgte noen etniske grupper til å stå over andre i det store bildet. Sovjetunionen var en del mindre aggresiv enn naziTyskland i sin utenrikspolitikk. På en måte var Sovjet mindre ideologisk, da terroren rammet mer tilfeldig til forskjell fra nazismens klare ideologisk begrunnede diskriminering.

 

Nazismen, som var den rådende ideologien i Tyskland under Hitler, hadde ikke som mål å avskaffe kapitalismen. Generelt har ikke nazismen fokusert særlig mye på økonomi. Nazismen er først og fremst en aggressiv ideologi som rangerer forskjellige raser i et hierarki hvor noen skal herske over andre. NaziTyskland fulgte i hovedsak denne ideologien i praksis.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...