Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er jeg kontrollerende? Psykopat?


Anbefalte innlegg

Dama (la oss kalle henne A) og meg (la oss kalle meg B) krangler en del om bagateller.

Når vi går en tur er A en person som liker å føle seg 'fri'. Dersom vi går forbi en bil, tar hun gjerne på bilen. Hun skraper ikke eller noe slik, men lar handa gli over den i et sekund. Om vi går forbi en rosebusk som står på kanten i en hage så vil hun også ta på den. Igjen, hun river ikke bladene eller noe slik, men hun tar på den.

Jeg, B, prøver å si at man kan ikke gjøre slik. Det er privat eiendom og vi kan i værste fall måtte betale fordi vi skraper opp/river av blader ved et uhell. Eller en person kan komme å skjelle oss ut fordi vi driver å tar på deres eiendom (høres rart ut, men jeg tror det).

A mener at jeg er psykopatisk. At jeg kontrollerer livet hennes fordi jeg sier hva hun kan og ikke kan gjøre.

Jeg på min side mener bestemt at jeg bare prøver å holde henne (oss) unna trøbbel. Om noe skjedde ville jeg selvsagt tatt hennes parti i hva som helst, selv om jeg vet hun tok feil. Jeg vil bare at hun skal være trygg.

 

Er det jeg som må være mindre mistenksom/påpasselig, eller er er det hun som må endre atferd? Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei, du er ikke psykopatisk. Men i mine øyne er da virkelig ikke dette noe og krangle om. La henne "ta på det hun vil" og la henne ta ansvar for det selv hvis hun ødelegger noe. Det er virkelig ingen som bryr seg om at hun tar på bladene på en busk som stikker over gjerdet! Nei, spar diskusjonen og rådene til viktigere ting. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Psykopati er nok litt i overkant. Hvis ikke du har klart å kommunisere årsaken til oppførselen din så er det ikke rart at hun reagerer.

 

Ut i fra det lille du skriver så vil heller en type paranoia være mer passende. Kanskje en type angst som gjør at du er i overkant redd for konfrontasjoner med fremmede. Det å ta på og lukte på roser er ikke galt. Det å la en hånd lett gli over en bil er heller ikke upassende. Mange har et større krav til å kjenne på omgivelsene sine for å forsterke inntrykkene fra de andre sansene. Andre har ikke det behovet. Det å forstå at andre har slike behov når de for en selv virker veldig merkelig kan være en utfordring.

 

Hvis jeg skulle gi noe slags råd så vil det være at du bør gi litt mer faen. Sosiale normer er ikke absolutte regler, og det er greit å ta på ting her i verden, så lenge du ikke forsøker å ødelegge dem.

 

Jeg har en anelse om at dette å ta på ting ikke er hele historien, men at det kanskje er andre situasjoner som du også misliker. Det du beskriver i posten er relativt ufarlig handling med ting. Hvordan reagerer du om hun prater med fremmede som dere ikke kjenner fra før? Er det noe som er problematisk?

 

Selv om dette ikke er noe problem for deg, og du ikke synes selv at du har behov for noe hjelp så vil jeg anbefale deg at du tar kontakt med fastlegen din. Iallfall hvis du bryr deg om kjæresten din. Det må være veldig vanskelig for henne å måtte håndtere konflikten mellom hennes ønske å berøre noe og ditt ønske om at hun skal la være. Hun vil sikkert ikke gjøre deg opprørt, men det å fornekte seg sine lyster gjør noe med en. Du skal ikke se bort i fra at litt hjelp kan være forskjellen på å miste og beholde henne.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg regner med folk voter og gir meg +1 fordi dette er en dum tråd, og det hele virker tåpelig. Men A er blitt så lei av dette at hun vil gå fra meg og det er forsåvidt grunnen til at jeg er desperat nok til å spørre om hjelp på et forum.

 

Jeg lurer virkelig på om det er noe galt med meg her.

 

Jeg er enig i at det ikke er noe å krangle om, men det hender jeg nevner det ved en glipp, og da er helvette laus. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Lenke til kommentar

Om noe skjedde ville jeg selvsagt tatt hennes parti i hva som helst, selv om jeg vet hun tok feil.

 

Din jævla pyse.

 

Og nei, du er ikke psykopat (vet du hva en psykopat er?) ei heller er du kontrollerende, man skal ha respekt for andres eiendom, noe de fleste lærte i barndommen.

Endret av Rudde93
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du hørtes rimelig kontrollerende av det du fortalte ja. Eller det vil si, en god dæsj paranoia. f. eks du ville aldri klart å skrape opp en bil med hverken hånd eller negl, om du så prøvde vel så hardt og mye. Små steiner (som gjemmer seg i en skjitten hånd) og lett stryking vil nok ikke kunne gjøre noe skade heller.

 

Om andre skal si nøyaktig hva jeg skal og ikke skal gjøre (ja, når man snakker om noe så ekstremt som om hva man kan ta på) så ville nok mange blitt sure/oppgitt og kanskje fått mer lyst til å fortsette med det, av prinsipp.

 

Psykopatisk derimot? Nei. Ikke med mindre man har andre/flere tendenser.

 

Og nei, dette er ikke noe konkurranse om hvem som er mest normal eller ei. Jeg tror nok det beste bare er å trene seg på å holde kjeft. Kan selv hende jeg snakker eller irriterer meg over noe jeg ikke burde.

Ja, etterhvert så vil du helt sikekrt ikke tenke like mye over det, og henne vil kanskje gjøre det mindre etterhvert.

Endret av Andrull
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja vell? Dersom kona di kom i vanskligheter så ville du ikke tatt hennes parti?

Dersom sønnen din kom i vanskligheter, så ville du ikke støttet han opp?

 

Du er en liten jypling fra 93, gå å spill cod eller hva kidsa driver med om dagen. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

 

Utifra hva du skriver kan du ikke være mye eldre enn en 93 mod selv, så de stereotypene kan du stikke langt til helvete med og bruke på degselv.

 

Og nei, jeg hadde ikke tatt sønnen mitt sitt parti om han hadde gjort noe galt, jeg ville heller ikke skjelt han ut, men heller forklart til vedkommende som var involvert at han skal bli straffet for hva han er gjort (om det var alvorlig nok) og sagt til han at man ikke gjør slik foran vedkommende om det var noe småtteri.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Noen gode svar her - jeg tror egentlig forumet har vist at vi mennesker er forskjellige og det er opp til meg å gi faen på dette punktet.

 

Problemet er at jeg vil beskytte henne på alle måter. Jeg vil ikke at hun en dag skal skrape opp bilen med ringen/kjedet på handa, og så måtte betale for det. Det blir en dyr lærepenge for henne (og meg, vi er sammen om økonomien).

 

Jeg regner med at jeg er litt avstumpet på dette punktet, og bare må akseptere at det er greit å ta på ting selv om JEG personlig missliker det.

 

Ja, jeg har paranoia. Jeg mener alle mennesker er egoistiske og velger venner/fiender etter hva som tjener dem best. Jeg prøver å være perfekt i hverdagen for å unngå disse menneskene, og jeg er også en slik person selv. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Lenke til kommentar

Du virker til å være en bra kjæreste, og det at du er "kontrollerende" slik du nevner her er bare en helt naturlig del ved det å være mann. Slutt å bekymre deg - det er ikke noe galt med hverken deg eller henne. Bare pass på at du snakker med henne først når det er ting du er usikker på. Du er i et forhold med henne, ikke med diskusjon.no ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er selvsagt mer til historien, men det går i samme bane. At vi har forskjellige oppfattninger av hva som er normen.

 

Jeg tror personlig at A trenger en tøffel-kjæreste, og det er jeg bare ikke.

Jeg sier i fra dersom jeg tror noe er feil, og hun tar det som selvkritikk.

Jeg biter ofte i meg småting som "at hun tar på bilen", men av og til blir jeg sjokkert og det faller ut av meg (i dette tilfellet var den en veldig dyr bil).

 

Jeg vil påstå at vi passer godt sammen fordi vi er så veldig forskjellige, det har også fordeler. Men det blir mye småkranglig fordi hun tror jeg hakker på henne når jeg kommenterer på ting i hverdagen.

 

Eksempel på annen ting:

Vi planla å se en film klokken 22:00, hun ble jobbende til 23:00.

Jeg sa at nå kan vi ikke se film, fordi det er blitt så sent, og hun ble rasende og mente at jeg var kontrollerende, fordi hun kunne ikke styre hvor lenge hun måtte jobbe.

Hun tar det altså som "Nå var du så sen at vi kan ikke se film" (negativt om henne), mens det jeg ordrett sa var "Det er blitt så sent så vi må skippe den filmen".

 

 

Dette er ikke en popularitetskonkuranse, jeg prøver å gjennspeile det som skjedde så nøytralt som jeg kan. Hovedpoenget er at jeg sier ting og hun alltid tror jeg prøver å angripe henne og hennes væremåte. Hva kan jeg gjøre for å endre det?

 

Jeg begriper ikke hva jeg gjør galt, og derfor lurer jeg altså på om jeg faktisk er problemet eller om det er henne. Anonym poster: e9ce3ede14d8e54452d834031284287c

Lenke til kommentar

Vel, det er jo tydelig at dere begge to har et problem her. Om dene ene fikset problemet, så vil jeg se for meg at det blir mer en midlertidig løsning. Det KAN være greit å ta en tur innom noen som har litt bedre greie på slike problemer.

 

Ja, om det altså ikke hjelper å ha et konstruktivt "møte"/prat hvor dere kan bli enige om å ta visse kompromisser. Noen er ikke like karismatiske og logiske, og da kan det være greit med en tredjepart som foreteller henne at hun også kan ha et problem. Ja, da tenker jeg spesielt siden hun er irritert av at du skal fortelle henne ting in the first place.

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...