Psykologen sa jeg kunne bli lagt inn...

[Hexafix]

Huff... Etter å ha lest denne tråden så har jeg fått enda mer pilleskrekk.

 

Det er slik at jeg sliter med angstanfall. Det går opp og ned men jeg blir anpusten, begynner å svette, temperatur endringer i kroppen, tørr i kjeften og hjertebank.

 

Har så mye hjertebank og opplevd noen situasjoner med ekstreme runder hjertebank og jeg føler meg mer sliten i hjertet og jeg orker ikke å oppleve mer lignende igjen.

 

Jeg er sliten i hjertet.

 

Jeg har røykt hasj i 18 år og dersom jeg skal slutte sånn plutselig så vet jeg at jeg kan bli psykotisk og da er det bedre å fortsette.

 

Det eneste jeg har brukt av piller er Stilnoct 5 mg som var innsovningstabletter etter det siste samlivsbruddet mitt og disse var gode og nå etter 2 år så ønsker jeg å få disse igjen.

 

Ellers tar jeg 1 paracet hvert femte år og jeg har aldri brukt piller. Syns det høres skikkelig skremmende ut når jeg hører om lykkepiller og andre medikamenter. Syns det høres helt feil ut og jeg syns det høres ut som det er for folk som bare har gitt opp selv. Jeg vil aldri begynne med hjerne og nerve piller. Så lenge jeg kan få røyka den hasjen jeg trenger så fikser jeg alt.

 

Eller så vet jeg hva som skal til for at jeg skal få et perfekt liv og jeg ser ikke på hasjrøyking som skadelig for meg. Det er bare folk som er rundt meg som ikke klarer å konkludere med deres egne meninger slik at alle som sier at jeg skal slutte å røyke hasj tror at alle mine feil er på grunn av hasjen men det største problemet mitt er folk som ikke forstår hva mine problemer er. Og folk som går ut i fra at hasjen er et sentralt problem for meg. Det er provoserende. Stakkars folk som blir konfrontert hver dag. Det er det som ødelegger familiene som har en hasjrøyker. Selve hasjen er veldig uskyldig men det er så forbanna mye tankespinn rundt dette og folk linker hasj og alt som er negativt med en gang uten å tenke seg om. Men det er også opp til narkomane som ikke klarer å prate for seg og de som gir hasjen et dårlig rykte. Det er disse som skaper det mest synlige bilde av hva hasj egentlig er for noe. Det er provoserende for meg. Ingen kan skremme meg til å slutte å røyke hasj men det er ingenting som skremmer meg mer enn piller og det er mange som er avhengige av piller men det er vanskelig å se dette på folk.

[vidor]

Huff... Etter å ha lest denne tråden så har jeg fått enda mer pilleskrekk.

 

Det er slik at jeg sliter med angstanfall. Det går opp og ned men jeg blir anpusten, begynner å svette, temperatur endringer i kroppen, tørr i kjeften og hjertebank.

 

Har så mye hjertebank og opplevd noen situasjoner med ekstreme runder hjertebank og jeg føler meg mer sliten i hjertet og jeg orker ikke å oppleve mer lignende igjen.

 

Jeg er sliten i hjertet.

 

Jeg har røykt hasj i 18 år og dersom jeg skal slutte sånn plutselig så vet jeg at jeg kan bli psykotisk og da er det bedre å fortsette.

 

Det eneste jeg har brukt av piller er Stilnoct 5 mg som var innsovningstabletter etter det siste samlivsbruddet mitt og disse var gode og nå etter 2 år så ønsker jeg å få disse igjen.

 

Ellers tar jeg 1 paracet hvert femte år og jeg har aldri brukt piller. Syns det høres skikkelig skremmende ut når jeg hører om lykkepiller og andre medikamenter. Syns det høres helt feil ut og jeg syns det høres ut som det er for folk som bare har gitt opp selv. Jeg vil aldri begynne med hjerne og nerve piller. Så lenge jeg kan få røyka den hasjen jeg trenger så fikser jeg alt.

 

Eller så vet jeg hva som skal til for at jeg skal få et perfekt liv og jeg ser ikke på hasjrøyking som skadelig for meg. Det er bare folk som er rundt meg som ikke klarer å konkludere med deres egne meninger slik at alle som sier at jeg skal slutte å røyke hasj tror at alle mine feil er på grunn av hasjen men det største problemet mitt er folk som ikke forstår hva mine problemer er. Og folk som går ut i fra at hasjen er et sentralt problem for meg. Det er provoserende. Stakkars folk som blir konfrontert hver dag. Det er det som ødelegger familiene som har en hasjrøyker. Selve hasjen er veldig uskyldig men det er så forbanna mye tankespinn rundt dette og folk linker hasj og alt som er negativt med en gang uten å tenke seg om. Men det er også opp til narkomane som ikke klarer å prate for seg og de som gir hasjen et dårlig rykte. Det er disse som skaper det mest synlige bilde av hva hasj egentlig er for noe. Det er provoserende for meg. Ingen kan skremme meg til å slutte å røyke hasj men det er ingenting som skremmer meg mer enn piller og det er mange som er avhengige av piller men det er vanskelig å se dette på folk.

 

Det er jo ikke sånn at du er nødt til å ta legemiddler, og folk trenger å koble av til tider, for belastningsgraden er idividuell. Man skal være forsiktig med å dømme andre før man selv har gått i vedkommenes sko. Cannabis fungerer uomtvistelig, men alt har sin pris. CBT er i utgangspunktet et naturlig stoff som du har stor konsentrasjon av reseptorer for i hjernen, ryggmagen, leveren og blæren.

De fysiologisk endringene som skjer i hjernen over tid er dokumenterte og det har konsekvenser.

Så kan man selvfølgelig stille seg spørsmålet om hva som var utgangspunktet før du begynte med dette.

Alle søker jo lidring eller kur om de har problemer, men det er de kortsiktige effektive løsningene som har de værste langtidseffektene, og der står narkotika og sukker/høyglykemiske matvarer i en særstilling. Dette er godt dokumentert helseskadelig over tid. Det som skal til er et godt miljø, sunne relasjoner, sunn mat og tilskudd. Det er ingen som kan tvinge deg til dette, det er en beslutning du må gjøre selv basert på ønske om endring. Ingen ble verdensmester uten å sette seg mål og trene. Det du trener deg i nå er å være offer, og da blir du bare bedre og bedre på det.

[festen]

Jeg har stor tro på en diett som holder blodsukkeret på et ganske lavt, stabilt nivå. Jeg tror også på et moderat forbruk av sigaretter og alkohol og ting som reduserer stress. Et av problemene med de anti-psykotiske medisinene er at de dramatisk øker sug etter junk food, brus og søtsaker. Jeg har aldri sett noen som går på slike medisiner som ikke er overvektige. Det er som anti-slanke piller. Jeg tror de medisinene korter ned på livet, å stimulere livsstilssykdommer . Hugh Hefner hadde aldri vært 86 år nå om han gikk på slike medisiner istedenfor ADHD medisiner som han gikk på. Og et av problemene med SSRI er at det dramatisk øker sug mot alkohol og sterkt øker risiko for blackout ved drikking. Det beste er å holde seg unna medisiner. Av de medisinene tror jeg SSRI er minst farlig. Det som skjer ved oppstart av SSRI er at reseptorene som skal måle nivået av serotonin i hjernen, blir oversvømmet av serotonin med en gang transporterne blir blokkert, så stenger serotonin produksjonen helt ned nesten i de første 2 ukene av behandling. Derfor øker risikoen ved starten av behandlingen. Etter en stund mister disse reseptorene sensitiviteten, og serotonin når et stabilt, jevnt nivå. Problemet er at reseptorene ikke får tilbake sensitiviteten de hadde før behandling, etter behandling, uten at jeg har helt klart for meg den praktiske konsekvensen, utover at jeg tror bivirkningene ved korstidsbehandling og langtidsbehandling blir ganske like da det er reduksjonen av sensitivetet til disse reseptorene som er en av de viktigste bivirkningene, før en snakker virkelig langtidsbehandling og poop out. Det som egentlig skjer i starten er en reduksjon i serotonin og en reduksjon i impulskontroll. Så senere snur det. Slik leger forklarer det så øker serotonin i starten av behandlingen, og gir økt handlekraft, men det tar tid før effekten på humøret kommer og derfor øker selvmord risiko. Og hele det resonnementet er feil, i og med at serotonin synker i starten av behandlingen, ikke øker. Det som er sannheten er at SSRI forverrer ting først, før det blir bedre. Enda en ting er at SSRI blokkerer transportere. Medisiner som øker transportere virker også mot depresjon. Det er ting som tyder på at å ha økte mengder serotonin transportere gir en plastisitet funksjon som gjør noen mer utsatt for depresjon enn gjennomsnittet i lavstatus situasjoner, og mindre utsatt for depresjon enn gjennomsnittet i høy status situasjoner. Altså er depresjonen i de situasjoner en har mange transportere og SSRI vil virke, egentlig en forsvarsmekanisme av kroppen, for at en skal jobbe mot å øke sin sosiale status. Og med SSRI overstyrer en disse darwinistiske kreftene eller medisinerer seg for å takle unaturlige situasjoner eller tåle status quo. Forøvrig er flere serotonin tranportere enn gjennomsnittet som (SSRI blokkerer), assosiert med et artistisk temperament. Så SRRI er som botox for sjelen.

Endret 26. desember 2012 av festen

[snorkeren]

Huff. Mamma og personalet mitt på omsorgsboligen min tvang i meg abilify som jeg begynte på i går. Jeg veger 100 kilo også, og vektn bare raste på meg etter jeg begynte med abilify for 2 år siden. Når jeg sluttet på abilify, sa de rundt meg at jeg forsvant mer og mer, og mamma sa at jeg var som om jeg var død for henne. Jeg spurte hvorfor, og hun sa at sinnet mitt var kommet tilbake og tvangen min, og at jeg pratet mye tull. Men jeg er aldri i nærheten av en psykose, sa hun.

[AnonymDiskusjon]

Huff. Mamma og personalet mitt på omsorgsboligen min tvang i meg abilify som jeg begynte på i går. Jeg veger 100 kilo også, og vektn bare raste på meg etter jeg begynte med abilify for 2 år siden. Når jeg sluttet på abilify, sa de rundt meg at jeg forsvant mer og mer, og mamma sa at jeg var som om jeg var død for henne. Jeg spurte hvorfor, og hun sa at sinnet mitt var kommet tilbake og tvangen min, og at jeg pratet mye tull. Men jeg er aldri i nærheten av en psykose, sa hun.

Det er hvordan du har det som gjelder. Om din mor ikke får "fullt utbytte" av deg fordi du ikke er like hengiven er det hennes problem. Det er også normalt å være sint, så lenge man ikke mister kontrollen og kaster ting, eller opptrer veldig urimelig.

 

Det finnes massevis av medisiner mot sinne som ikke gir vektøkning (ihvertfall ikke like mye som Abilify). Betablokkere (Inderal, Atenolol), Catapresan, epilepsimedisiner (Lamictal, Orfiril, Topimax), Buspiron og Effexor.

 

 

 

Anonym poster: 0d11a52b499670dd54410bc6bdd1db91

[omnomnomnivore]

mange av de skoleskytterne gikk på ssri og senere dokumenter har vist at noen av de sluttet brått med ssri rett før ugjerningene..

 

Håper det er blitt sagt tidligere, men korrelasjon er ikke kausalitet.

[AnonymDiskusjon]

mange av de skoleskytterne gikk på ssri og senere dokumenter har vist at noen av de sluttet brått med ssri rett før ugjerningene..

Håper det er blitt sagt tidligere, men korrelasjon er ikke kausalitet.

Altså trengte de medisinen. Ifølge deg gikk det jo bra så lenge de tok den. Og det var sannsynligvis en god grunn til at de begynte på den.

 

 

 

Anonym poster: 0d11a52b499670dd54410bc6bdd1db91

[festen]

Huff. Mamma og personalet mitt på omsorgsboligen min tvang i meg abilify som jeg begynte på i går. Jeg veger 100 kilo også, og vektn bare raste på meg etter jeg begynte med abilify for 2 år siden. Når jeg sluttet på abilify, sa de rundt meg at jeg forsvant mer og mer, og mamma sa at jeg var som om jeg var død for henne. Jeg spurte hvorfor, og hun sa at sinnet mitt var kommet tilbake og tvangen min, og at jeg pratet mye tull. Men jeg er aldri i nærheten av en psykose, sa hun.

 

Anbefaler deg å kontakte 800 41 004, http://helsenorge.no...ykehusvalg.aspx

Og forklare situasjonen. Tror det er de som driver med adferdsanalyse som helst ikke bruker medisiner. Ville spurt etter noen som kunne noe om det. De tenker sikkert at du trenger medisiner de som behandler deg nå, men det er mulig at tilbudet ditt er så dårlig, at du trenger medisinene for å ikke trekke deg innover, og inn i tvang som en mekanisme for å holde ut, eller ikke kjede deg for mye. Jeg tror det du trenger er et liv som er så bra at asperger "hobby" ting virker relativt sett mer kjedelig. Og at sinnet er en refleksjon av at du ikke er fornøyd og er en slags straff mot omgivelsene. En slags passiv aggressiv motstand. Det beste hadde vært andre omgivelser hvor ikke disse mekanismene ble satt igang. Mener du burde fått behandling som 100 % rettet seg mot det som er aktuelt for deg. Selv om det hadde gjort at du måtte flyttet vekk fra familie. Du kan og prøve

http://www.pasientombudet.no/

Du kan også forsøke å kontakte de som driver disse firmaene: http://www.tu.no/job...satte-aspergers

http://www.digi.no/8...r-jobb-i-unicus

Selv om det kanskje virker vel vanskelig, kan jeg tenke meg at de som driver sånne firmaer liker en utfordring, så håpløst er det vel ikke.

Endret 28. desember 2012 av festen