Norge. et kristent land?

[G]

Jeg har vanskelig for å svare ja eller nei på undersøkelsen "om Norge er et kristent land". Man treffer kristne og folk som ikke er det.

 

Selv har jeg noen få kristne venner, samt at jeg også har venner som absolutt ikke er kristne. Jeg anser meg ikke selv som kristen. Før så tenkte jeg at en del kristent budskap har sine positive sider, men etterhvert som man får mer innsikt, så ser man mange svakheter og negative ting med det kristne.

 

Jeg vil ikke ødelegge for mine venner, å gå i for sterk forsvar å være i mot kristendommen rundt de som er kristne. Disse vennene mine vet jeg at har det bra og finner en trygghet i det, så da får de heller gå rundt og har noen sære meninger om et og annet, så lenge det ikke går utover meg eller for sterkt utover andre.

 

En av vennene mine er veldig sterkt i en menighet og han er fra et lite tettsted hvor det kristne miljøet nok er et ekstra samlingssted som mange kommer i kontakt med frivillig og ufrivillig p.g.a. det lille lokalmiljøet. Det er likevel litt rart å treffe vennene hans, hvor enkelte gjerne er litt ekstra vasket, eller som har en eller annen trang til å måtte putte inn Jesus i sammenheng med noe, fordi det nok er det aksepterte i deres nærmiljø å gjøre for å passe inn. Får vel si det slik.

 

Selv er jeg bosatt et annet sted nær storbyer, men litt sånn plassert at miljøet er et sted i mellom det å være lite og stort på en gang. Det er også mange kristne her, men jeg ønsker ikke å bli kjent med dem, annet enn overfladisk, eller at det passer seg slik at kjemien skulle stemme av andre grunner. Her, kimer kirkeklokken noe så infarnalsk om søndagene og påsketider. Skulle tro at de bjeller djevelen vekk mellom tårnene eller noe sånn, slik som de gjør i latinske land, bare det at de mangler det andre klokketårnet for å villede djevelen til å komme inn i kirken.

 

Tror dere kristne at djevelen har adgang rett inn i kirken når kirkeklokken kimer, slik latinskpregede troende tror?

Endret 20. oktober 2012 av G

[BlueBench]

Det tror jeg er en veldig optimistisk lesning.

 

Bedre å være optimistisk enn sur og grælete, men synes egentlig ikke at det var å lese så altfor mye mellom linjene.

At han velger å se på disse organisasjonene som utsendt av en gud velger jeg å se på som et uttrykk for hans egen personlighet, riktignok i lys av beste mening. Heller det enn å la mystikken (eller eventuelt bare forsøket på provokasjon) bli tillagt den ønskede virkningen.