Det KAN være en som har skapt vårt univers, per definisjon: en Gud. Hilsen en deist.

[SleepHead]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

 

Vi vet ikke om det har vært intelligent liv før oss på jorden.

Hva så? Uansett spiller det ingen rolle. Jeg kalte alt intelligent liv, for Gud. om det eksisterte intelligent liv før der igjen, så er det Gud også... Man kan jo definere Gud som livet selv....

 

Så å påstå vi er de eneste som har hatt resonerings og refleksjonsevne her er ikke bevisbart.

Det var jo ikke poenget med det jeg skrev heller. Det spiller ingen rolle. Du drar inn et problem her som er helt irrelevant. Gud er det intelligente livet som til en hver tid finnes, uansett hva slags form dette intelligente livet har...

 

Det at vi som mennesket er gud, er umulig.

Nei. Absolutt ikke. Det er du som gjør det umulig. Det er du som setter begrensningene ikke jeg.

 

definisjonen av gud i bunn å grunn er overnaturlig, en skapning med umenneskelige krefter; mennesket kan ikke ha umenneskelige krefter.

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Men som du skriver tror du ikke på gud i den tradisjonelle form.

Nei... Men jeg tror jeg beskriver Gud i den opprinnelige form. Den gangen hvor alle trodde på gjen-fødsel, dersom de trodde noe overhodet om døden....

 

Men jeg ser logikken hos humanistene, som heller dyrker mennesket fremfor en usynelig gud, men jeg ser ikke logikken i å hedre mennesket med tanke på den åpenbare destruktive holdningen vår rase har.

Å hedre vår rase blir som å hedre en selvmorder.

Tull. Man tror på det gode i menneskene, ikke de destruktive kreftene. Dessuten DYRKER man ikke mennesket, men man setter mennesket i sentrum når det gjelder etikk,politikk, ja alt... Folk Først (Venstre). Men gnostisismen som da er en mysteriereligion, omtaler Gud de også, men de avslører hemmeligheten, den eldgamle hemmeligheten som ligger til grunn i alle religioner og mytologier, som er følgende: At Gud er det vi selv er dypest sett... Og alle andre såkalte "guder", er bare avguder, stumme avguder som ikke kan snakke, som ikke kan gjøre noe for de fattige menneskene, og så videre....

 

Jeg tror på det guddommelige i mennesket: Det gode. Med andre ord tror jeg på det beste, og det gode i menneskene. Hvis kjærlighet er et litt svulstig ord, så vil jeg påstå at jeg tror på det motsatte av ondskap, hat og likegyldighet som også finnes i menneskene... Det som er der da av godhet...

 

Når det kommer til gnosisme ser jeg like mye logikk i det som i teisme.

Nei. Fordi det er logisk, og når du ikke tenker logisk, så klarer du ikke se logikken i det som er logisk.

 

Å se for seg at mennesket har en sjel, altså tro at mennesket har mer betydning enn andre dyr, er i sinn sanne form menneskelig.

Mennesket ER en sjel. Viktig å ikke voldta begreper. Sjel betyr individ, person, menneske(...)

Sjelen er det fysiske mennesket. Det er ånden i oss du tenker på. Og ånden det er et paraplybegrep som betyr: personlighet, tanker, følelser, og så videre. Det inni oss som ikke er fysisk, men åndelig/spirituelt.

 

Jeg tror ikke vi mennesker er noe mer enn dyr. Jeg tror mennesket er en dyreart som har definert seg selv til å være noe annet enn dyr. Vi har utviklet oss på samme måte som dyrene. Akkurat samme prosessene har produsert oss menneskene, som dyrene.

 

vi er ego av natur, så å finne en tro som kan støtte sin trang til ego uten å sette seg selv i samme bøs som teister er i mine øyne det samme som teisme, bare litt mer intelligent.

Ego er ikke noe negativt.. Jeg vil trekke frem positiv egoisme, som de fleste av oss faktisk handler etter.

Det betyr å dele med hverandre, hjelpe folk som er i nød, og så videre. Bor mye godt i mennesket som man kan dyrke frem mere av!

 

-jeg skal ikke motsi at jeg selv kanskje har fått mettet litt av mitt ego i denne tråden, men jeg har ikke noe problem med det, da det er menneskelig (ikke gudommelig)

Gud i bibelen er det mest egoistiske vesenet som er blitt beskrevet i ei bok... Da snakker jeg om negativ egoisme... Så guddommelighet og egoisme behøver ikke være motsetninger.

 

Jeg forstår hva du mener etter du svarte nå.

du forventer at jeg skal forstå at du har en egen definisjon av ordet sjel og gud, uten å fordype deg i hva du setter bak ordene.

Det at jeg setter begrensninger på at mennesket ikke er gud, er pågrunn av min forståelse av ordet gud. Samme gjelder sjel.

 

Søkte litt etter definisjoner på gud og sjel, å fant ingenting om dine forklaringer utenom noen forum poster her og der.

Men som sagt, jeg forstår troen din.

Finn ut hva det greske og det hebraiske ordet for sjel er for noe, og hva det betyr... Forøvrig sier jeg at det ikke finnes noen bestemt definisjon av Gud, men at det er et flytende begrep uten noen bestemt definisjon. Det er altså opp til oss hva vi legger i det.

 

Om det er opp til hver enkelt hva ordene betyr, er det ikke viktig å definere seg selv da?

[тurbonєℓℓo]

Om det er opp til hver enkelt hva ordene betyr, er det ikke viktig å definere seg selv da?

Jo. Å definere hva man faktisk mener når man sier for eksempel "sjel" eller "gud" eller hva man enn snakker om, er ganske viktig jo... Er ikke sånn at man automatisk forstår hva man snakker om når man snakker om Gud, eller sjel. Folk benytter dette ulikt. De benytter for eksempel sjel om noe ekte, og om noe uekte. Eller det vil si noe som veldig mange, meg selv inkludert anser som noe uekte.

 

Dersom noen sier at "en tur på fjellet, er godt for sjela" ... Så snakker man følgelig ikke om det samme som når en religiøs som snakker om en sjel som lett kan skilles fra legemet, og som forlater legemet (kroppen) når man dør... Det er uansett feil å påstå at sjelen er noe som forlater kroppen, siden sjel er det samme som kropp. Det kan man blant annet se ved å sammenlikne eldre bibeler med nye. I de gamle bibelene, oversatte man ved å bruke sjel. I dag er nærmest alle steder i bibelen hvor begrepet sjel er blitt brukt, byttet ut med person, eller individ og slike begreper i stedet.

 

Gud er et begrep som man legger mye forskjellig i... Hva vi legger i begrepet, er sannsynligvis noe helt annet enn hva oldtidens mennesker la i det. Men det var jo selvsagt store forskjeller da også på hvordan folk så på det... De fleste som skrev bibelen, vil jeg tro hadde helt andre forestillinger om gudene enn hva vi har, og så videre... De benektet heller ikke at det fantes flere Guder, slik de fleste religiøse gjør i dag, men de hadde som regel en overordnet Gud som stod over alt og alle. Allah var en slik Gud i den arabiske før-islamske verdenen. Det samme gjelder Jahve/Elohim (...)...

 

Filosofene som levde rett før og etter vår tidsregning, de store filosofene, de utvidet Gudsbegrepet mer og mer til hva vi kjenner det som i dag.

 

For å illustrere: Du har panteisme. Det er læren om at Gud er alt. Det er ikke alle som mener at Gud er alt. Noen mener Gud bare er Gud (hva de enn mener med det) og alt det andre er skapt av Gud. Bibelen gir flere definisjoner. Bibelen sier at Gud er alt i alle. Men beskriver også noe utenfor seg selv,... Noe ukjent (som Paulus beskriver: "for en ukjent Gud(...)" .... En annen definisjon: "Gud er kjærlighet" ...

Selvsagt kan man jo mikse alle disse inn i hverandre å si at han er alt dette... Men for noen er Gud også ondskapen selv. (Gud er alt)... Jeg tror du skjønner tegninga....