Kjøpt hus - Veirett og gangrett - som kanskje ikke er som det ble peresentert

[AnonymDiskusjon]

Vi har overtatt nytt hus.

 

Primære tilgangen til eiendomen går i dag på oppsiden av huset og denne veiretten er ikke et problem, men i skjøtet til huset er det også tinglyst veirett over tomten nedenfor, ned til offentlig vei,

 

Dersom denne veiretten tas i bruk blir avstanden til lokalt sentrum og togstasjon ca 800 meter kortere (fra 2km til 1,2km). For oss som pendler med toget var det avgjørende for valget da alternativet ville være litt for langt og litt for ubehagelig, må da gå ca 400meter langs smal bilvei uten fortau, som vi ikke hadde valgt å gjøre. Dokumentasjonen vi er forelagt for dette er skjøtet vårt samt en reguleringsplan (sist revidert 1970) for området der veien er tegnet inn. Dette ble brukt aktivt i markedsføringen av huset, med "kun 12min gangavstand til toget" som viktig ingrediens.

 

I dag er det en port og en åpning i gjerdet mellom eiendommene våre, og det er lagt gangstein ca 2-3 meter over plenen ned i naboens gangvei, som leder ned til offentlig vei. Dette bærer preg av å ha vært der over noe tid, hvor lenge skal jeg sjekke opp i. Her har selger og megler påstått at vi har gangrett. Selger har også pekt og forklart at "det er her vi går" på visning og gjentatt det ved overtakelse.

 

Naboen på sin side benyttet vårt første møte til å uoppfordret erklære at han har tenkt å stenge gangstien. Det gjør han med henvisning til at veiretten slik den er formulert i skjøtet hans gjelder to meter inn på hans tomt, fra ytterkant. Da havner vi langs en bratt skrent ned mot en elv på utsiden av begge våre eiendommer, oppe hos oss vil det være ca 5-6 meter høydeforskjell fra nederst og opp til huset vårt. Det er svært bratt her, helt umulig å gå. Det er her han mener vi har rett til å gå og lage vei. Denne plasseringen skiller seg også fra reguleringsplanen som viser veien på det minste 5-6 meter opp fra elven, og det meste ca 10 meter oppå eiendommene våre, men slik veiretten er formulert på hans skjøte forstår jeg tolkningen hans. Med en slik plassering vil det være svært vanskelig og kostbart å lage noe vei her, det må mures fra 2 meter i bunn opp til 6-7 meter øverst i en bratt skråning.

 

Jeg har fått en liten følelse av at det har vært krangling her før. Så langt har jeg ikke utfordret noen på noe, men jeg trenger hjelp til å komme til bunns i det...

 

1. Har megler/selger tatt munnen for full? Kan en veirett i utkant av tomten praktiseres som gangrett 5-6 meter lenger inn, nærmere naboens hus, slik tidligere eiere har praktisert? Praksisen går ihvertfall 10 år tilbake, har ikke snakket med tidligere eiere lenger tilbake enda. Har jeg noen sak mot megler/selger/eierskifteforsikring hvis det viser seg at vi ikke kan gå her?

 

2. Kan naboen tvinge oss ut i "umulig terreng" og effektivt blokkere vår mulighet til å gå uten å gjøre et anleggesprosjekt hundretusener-klassen for 10-15 meter gangvei først?

 

3. Er det noen genelle rettigheter jeg har, utover det som står i skjøtet? Har bare snakket med lekfolk så langt, men jeg har fått høre at en veirett uansett gjelder fra naturlig tilkobling til offentlig vei, frem til naturlig ankomststed på min eiendom. Stemmer det? Mange som mener mye forskjellig om sånt, ikke rart det blir problemer rundtomkring...

 

Veiretten var tinglyst som en del av de opprinnelige tomtene tidlig på 60-tallet.

 

Beklager hvis noe ikke gir mening. Ligger med magevondt og får ikke sove av dette her. Så da sitter jeg her og rabbler om det i stedet Anonym poster: 175bc332cb5fb75fd5e93c1e81575261

[Herr Brun]

Dette her høres ut som en komplisert sak som er vanskelig å svare på uten alle de konkrete opplysningene. Ordlyd i avtaler er det desidert viktigste når man skal tolke den, dernest følger faktisk opptreden, og når du ikke gir oss noen av delene annet enn i vage beskrivelser, så får du bare vage svar.

 

Slik jeg ser det, så er det to muligheter her: Dersom veiretten har blitt brukt på én måte i 10 år, og er tinglyst, så er det åpenbart den veiretten som gjelder også for neste eier. Men dette vil bero på de tidligere omstendighetene i saken, og til dels teksten som faktisk står i grunnboka.

 

En annen mulighet er å gå på megleren. Dersom du ikke har en veirett det er reklamert med, og denne veiretten er mulig å skaffe seg ved å investere et pengebeløp, så er sannsynligvis megler og/eller selger pliktig å erstatte deg dette, altså betale for utbedringen av veiretten til en slik standard som de har reklamert med.

 

Til 3: Rettighetene en veirett gir følger av avtalen. Når man tolker en tvetydig avtale, så vil åpenbart en "naturlig forståelse" av hva avtalen innebærer være vesentlig. Hva er mest sannsynlig, at man har avtalt en ubrukelig veirett gjennom umulig gaupeterreng, eller at man har avtalt en veirett som faktisk har praktisk verdi? Sistnevnte har selvfølgelig formodningen for seg, men dersom avtalens ordlyd er klar på at det er førstnevnte som gjelder, så går det foran.

[AnonymDiskusjon]

Dårlig forklaring av meg. Jeg vet.

Mer bakgrunnstoff, med detaljer:

- Mitt skjøte sier "Det er satt av rett til å leggja ve langs austre side av xxx sin tomt, vegen skal væra 2 meter brei, denne retten overdreg eg herved til kjøparen".

- Hans skjøte sier "Selgeren skal ha rett til å legge vei langs østre side av tomten. Han har rett til å sette av inntil 2 meter av parsellen til dette" (det er herfra han mener vi skal bruke linjal på kartet og gå i "gaupeterrenget")

 

- Fra huset ble bygget og frem til 70 tallet var veiretten benyttet til bilvei. Veien lå inne på den flate delen av tomten. Kart fra kommunen datert 1970 dokumenterer veien.

 

- Da huset nedenfor ble ombygget på 70 tallet var det kommet ny bilvei til mitt hus på oppsiden. Veien på nedsiden ble da flernet og erstattet med gangvei, delvis via naboens gangvei. Hvordan dette skjedde vet jeg ikke.

Med dette grunnlaget hevder selger at vi har gangrett på eksisterende gangvei forbi naboens eiendom.

 

Sånn praktisk for oss:

Gangretten vil bety at vi har 7-800, kortere vei til lokalt sentrum, og vi slipper å gå ca 4-500 meter på trafikert riksvei uten fortau for å komme oss til jobb uten bil.

 

Sånn som jeg oppfatter det må vi enten

- Hevde gangrett og få aksept hos nabo (gjennom rettsystemet om nødvendig?).

eller

- Konstatere at vi ikke har gangrett og kreve prisavslag fra megler/selger. Anonym poster: 175bc332cb5fb75fd5e93c1e81575261

[nomore]

Tja, høres for meg ut som om vedkommende feiltolker avtalen.

 

Avtalen sier at dere har rett til å bruke to meter av hans eiendom til vei.

Han tolker det slik at dere har rett til å bruke de to ytterste meterene av eiendommen til vei.

[Herr Brun]

Tja. Jeg kan skjønne at "langs østre side" kan tolkes til "klint inntil østre tomtegrense", men når østre tomtegrense er et område det er umulig å benytte til vei, og veien i mange år har vært lagt et annet sted, kan jeg ikke fatte annet enn at du har en svært god sak her.

 

Jeg ville tatt kontakt med megler/selger, og hørt hva de har å si om saken. Dersom du strengt tatt har en veirett, men velger å ikke krangle med naboen om det, så har du åpenbart ingen krav mot selger.

[artie]

Spennende sak og den vil trolig bli dekt av forsikring. Du bør kontakte en advokat og be om bistand på den forutsetning at det dekkes av forsikringen. Dette innebærer normalt en egenandel på mellom 2-5000.

 

Lykke til

[LightSabre]

Naboen din har nok mulighet til å legge om veien så lenge det ikke fører til store/unødige ulemper for deg, men jeg vil tro at det vil være han som selv må opparbeide den nye veien til brukbar standard.

 

Selv uten en tinglyst rett vil jeg tro at han får problemer med å nekte deg å gå over eiendommen hans hvis du/tidligere eier har gjort det siden 70-tallet.

[Herr Brun]

Naboen din har nok mulighet til å legge om veien så lenge det ikke fører til store/unødige ulemper for deg, men jeg vil tro at det vil være han som selv må opparbeide den nye veien til brukbar standard.

 

Selv uten en tinglyst rett vil jeg tro at han får problemer med å nekte deg å gå over eiendommen hans hvis du/tidligere eier har gjort det siden 70-tallet.

Poenget er jo her at det å måtte gå langs tomtegrensa nettopp er en stor ulempe. En veirett slik tomteeier vil at den skal gjelde vil være en ubrukelig veirett, slik jeg forstår trådstarter.

[janingar]

Det jeg ble litt nysgjerrig på her... Det er først nå naboen vil stenge veien, hvor lenge har den naboen bodd der? Syns det er litt spesielt at han har godtatt at de tidligere eierne har brukt veien i mange år, men først nå når han får nye naboer bestemmer seg for å bli helt vrang.

[LightSabre]

Naboen din har nok mulighet til å legge om veien så lenge det ikke fører til store/unødige ulemper for deg, men jeg vil tro at det vil være han som selv må opparbeide den nye veien til brukbar standard.

 

Selv uten en tinglyst rett vil jeg tro at han får problemer med å nekte deg å gå over eiendommen hans hvis du/tidligere eier har gjort det siden 70-tallet.

Poenget er jo her at det å måtte gå langs tomtegrensa nettopp er en stor ulempe. En veirett slik tomteeier vil at den skal gjelde vil være en ubrukelig veirett, slik jeg forstår trådstarter.

Mulig jeg skrev litt uklart, men vil poengtere at hvis naboen er den aktive part, den som vil legge om veien, så må naboen komme opp med et brukbart alternativ. Slik jeg forstår det vil det ikke være noen stor ulempe for trådstarter om naboen skulle grave, sprenge, bygge trapper eller på annen måte tilrettelegge ny vei over eiendommen.

 

Jeg kjenner ingen direkte like saker, men saker der det almennheten har brukt sti over en eiendom som adkomst til sjøen. Ny eier bygger nytt hus og garasje og "flytter" stien til utkanten av tomta bak garasjen siden han ikke vil ha folk gåendes gjennom tunet, men får problemer med kommunen fordi den nye stien ikke er god nok for de med nedsatt bevegelighet. Tror han slapp unna å lage vei med rullestolkvalitet med argumentet at stien uansett førte til friområde med ulendt terreng.