Gå til innhold

Er fem sanser gammeldags tankegang?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Egentlig har vi bare en sans, og det er følelse av berøring. Alle sanseorganer sanser en ytre berøring fra omgivelsene eller indre berøring fra ens egen kropp i form av partikler, men det blir en lite praktisk fremstilling."

 

Det er feil, det er vel bare nerveceller med smertereseptorer eller mekanoreseptorer som blir stimulert av berøring? Andre som feks celler med termoreseptorer blir stimulert av temperatur, celler med fotoreseptorer blir stimulert av lys osv. Men jeg er enig med deg at det blir litt gammeldags å si at vi kun har fem sanser. Vi har mange flere enn 17 sanser, men det blir vanskelig å bevise disse.

Lenke til kommentar

Tror langt på vei dette blir definisjonsspørsmål, hvordan man definerer hva en sans er, men personlig er jeg ikke helt med på fremstillingen din.

 

Hvordan er geometri, romfølelse og avstand en egen sans (spesialsans)?

Dette er jo bare ting som man "regner" seg frem til ved hjelp av informasjon man mottar gjennom synet.

 

Og at trykkendring er en sans? Om man fyller lungene med trykkluft på dypt vann merker man trykkendringen når man kommer opp. Hva er det med øret som gjør dette spesielt? Denne "sansen" kan/vil jo dessuten endre seg (forsterkes) dersom man har tette bihuler, problemer med tennene osv.

 

Denne, sammen med alle under "berøring" og "selvfølelse" ville jeg vel enten klassifisert som berøring, eller som "ikke en sans".

-Egenfortrenging skjønner jeg ikke helt

-Motorikk vil jeg si er en sammensetning av syn, hukommelse og nerver. Man har ingen enkel "sans" som sier hvor ting er til enhver tid (edit:igjen en deifinisjon på hvor nøyaktig man skal være, man har nerver som hjelper deg å bestemme posisjonen på ting).

-Kroppshastighet ser jeg heller ikke hvordan er en sans. Endringer i fart merkes som en kraft som virker/ikke virker på kroppen. Og som du vel sier så er ikke hastigheten man har mulig å sense og er således ikke en sans.

 

Igjen, det er stort sett definisjonsspørsmål og sånnsett tenker jeg at den gamle "skolelæren" funker greit. Det er ulike nerver som reagerer på ulike ting og greit delt inn.

 

 

EDIT:

Her står likevektssansen som en egen og berøring under "andre sanser".

http://no.wikipedia.org/wiki/Sansesystem

Endret av Ekko
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er da stor enighet rundt at de "5 sansene" bare er toppen av isfjellet, så skjønner ikke helt problemstillingen. Det er stort sett et ganske greit prinsipp i læring å starte med enkle modeller i unge år, og så gjøre ting mer komplekst etterhvert. Kroppen er full av all slags reseptorer som sender signaler om kroppens tilstand. Muskler, ledd, fordøyelsessystemet ... alt har "sanser", og om ikke alle er det, så er svært mange av dem er godt beskrevet i medisinsk litteratur.

 

Er også usikker på hvor du vil med inndelingen din. Det er ikke noe nytt, og alt du skriver om er enten allerede definert i vitenskaplige former eller overflødig i form av at det ikke er snakk om bare en enkelt form for sensorisk input, men hjernens prosessering av flere.

Lenke til kommentar

Er også usikker på hvor du vil med inndelingen din. Det er ikke noe nytt, og alt du skriver om er enten allerede definert i vitenskaplige former eller overflødig i form av at det ikke er snakk om bare en enkelt form for sensorisk input, men hjernens prosessering av flere.

Min inndeling er bare en hurtig gjennomgang og sikkert langt i fra korrekt. Det jeg vil belyse er at det fortsatt er allment kjent og akseptert at vi har fem sanser, og at dette etter min mening (og helt sikkert mange andres) er feil. Jeg vil ikke påstå at jeg har gitt inntrykk for at det jeg kommer med skal være noe revolusjonerende nytt, for alt som tenkes kan (med mindre du er et multigeni som skaper noe nytt) er tenkt på før. Men når det kommer til sanser savner jeg en korrekt, formell og allmenn beskrivelse som stemmer med virkeligheten. Jeg vil åpne for drøfting og belyse emnet her i forumet.

 

Det er jo poenget mitt. Det ER allment akseptert at våre sanser er noe mye mer komplekst enn de fem "store". Problemstillingen eksisterer altså ikke. Videre er det skrevet tusenvis av sider om emnet av fagfolk med enorm kompetanse på området. Selv disse vet ikke "alt", og er i noen tilfeller uenige, så noen entydig "korrekt, formell og allmenn beskrivelsensom stemmer overens med virkeligheten" er ikke noen enkel sak å oppdrive.

 

Hvorfor man da skal bruke tid på å "finne opp" sine egne klassifiseringer, eller diskutere det i særlig grad, uten (i alle fall tilsynelatende) noen som helst bakgrunn i medisin, fysiologi eller nevrologi skjønner jeg ikke. Det blir fort kvasivitenskap. Om noen her har kombinasjonen av ork og kunnskap til å skrive ned en oversikt over temaet her, så gjerne det. Jeg kunne kommet et stykke på vei selv. Men problemstillingen du skisserer er fremdeles ikke-eksisterende, og tiden vil være mye bedre brukt på å dykke ned i skikkelig kunnskap om emnet, skrevet av dyktige forskere på området.

 

Det finnes sikkert mange gode bøker, men en lettfattelig og godt skrevet bok på norsk som omhandler blant annet sensoriske systemer, er Per Brodals "Sentralnervesystemet". Den vil i alle fall gi et lite innblikk i hva du er interessert i, og basiskunnskap for å kunne diskutere det på et noen lunde fornuftig nivå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan er geometri, romfølelse og avstand en egen sans (spesialsans)?

Dette er jo bare ting som man "regner" seg frem til ved hjelp av informasjon man mottar gjennom synet.

Likedan som man tolker lyset i form av farger og styrke, tolker man flere ting som nevnt over. Å sanse noe trenger ikke etter min mening å bli utført av ett konkret organ. Det er heller ikke tilfelle ved noen av sansene. Alt er til syvende og sist en tolkning gjort av hjernen som presenteres for bevisstheten.

 

Som jeg var inne på så er jo langt på vei dette et definisjonsspørsmål. Slik jeg definerer sanser så er det nettopp at det er et organ/en mekanisme som utfører det. Sansene er det som gir informasjon inn til hjernen, ikke produktet som kommer ut. Romfølelse kan man oppnå både ved hjelp av hørsel, syn og ved å føle seg frem. Samtidig er det fordel å ha 2 øyne når man skal bestemme avstander. Jeg synes det er rart at slike ting skal spille inn.

 

Og at trykkendring er en sans? Om man fyller lungene med trykkluft på dypt vann merker man trykkendringen når man kommer opp.

Ja, jeg vil hevde at det å kunne føle trykkendring bør klassifiseres som en sans. du kan umiddelbart fortelle om en endring av omgivelsene som ikke kommer gjennom syn, hørsel, smak eller lukt. Det kom gjennom følelse, en alt for grov klassifisering av mange avanserte sansesystem.

 

Hva er det med øret som gjør dette spesielt? Denne "sansen" kan/vil jo dessuten endre seg (forsterkes) dersom man har tette bihuler, problemer med tennene osv.

Her forstår jeg deg ikke helt. Alle organer i kroppen kan potensielt sett bli utsatt for defekter enten midlertidig eller varig. Når det gjelder trykk, så er det noe som registreres mellom baksiden og yttersiden av trommehinnen, men hjernen henter informasjon fra andre steder også. Alle steder hvor det er målbar forskjell mellom inner- og ytterside. Først og fremst i øret.

 

Men alle berøring du utsettes for i det daglige er jo "trykkendring". Når du legger hånden din på en flate så øker trykket på den siden av hånden og du opplever dette som en berøring. Dette er det samme enten du putter hånden i vann eller håndhilser på naboen. Igjen så er ikke en unik egeskap for øret og det er til sist hjernen som bestemmer hva du skal oppfatte berøringen som.

 

 

Denne, sammen med alle under "berøring" og "selvfølelse" ville jeg vel enten klassifisert som berøring, eller som "ikke en sans".

-Egenfortrenging skjønner jeg ikke helt

-Motorikk vil jeg si er en sammensetning av syn, hukommelse og nerver. Man har ingen enkel "sans" som sier hvor ting er til enhver tid (edit:igjen en deifinisjon på hvor nøyaktig man skal være, man har nerver som hjelper deg å bestemme posisjonen på ting).

-Kroppshastighet ser jeg heller ikke hvordan er en sans. Endringer i fart merkes som en kraft som virker/ikke virker på kroppen. Og som du vel sier så er ikke hastigheten man har mulig å sense og er således ikke en sans.

Ja, det er helt riktig at det vi sanser er en sammensetning av mange ting. Jeg mener at en sans ikke behøver å være et måleresultat fra ett eneste organ, men at det godt kan være et resultat basert på forskjellige målinger samlet. Motorikk (posisjon i alle ledd ++) er en sans vi er fullstendig avhengige av for å kunne fungere optimalt, og den er beskrevet mange ganger innen vitenskapen.

Dette blir vel igjen uenighet om definisjon. Jeg mener en sans er mottak av en type informasjon og ikke sammenstillingen av flere.

Når det gjelder kroppshastighet, så kan det være mer riktig å si at vi har en sans som måler endringer av g-krefter. G-kraft-sansen. Hvilke organer som sanser det er irrelevant.

 

Igjen tenker jeg at dette dekkes av bevegelse. Endring i g-krefter kjenner man som trykk(=>berøring) utenpå og inad i kroppen. At man kjenner dette fra flere punkter i kroppen samtidig puysler hjernen sammen til at vi akselereres/påvirkes av krefter.

 

Igjen, det er stort sett definisjonsspørsmål og sånnsett tenker jeg at den gamle "skolelæren" funker greit. Det er ulike nerver som reagerer på ulike ting og greit delt inn.

Jeg er uenig. skolelæren bør endre seg i takt med vitenskapen. Det er gammellære å si at vi har fem sanser. Det bør utvikles en ny og forenklet modell som skolebarn kan forstå. Skolebarn forstår i grunn veldig mye, så jeg ser ikke problematikken.

 

Nå har jeg ikke sagt at min oppramsing her er en fasit. Jeg leker med tanken om en annen klassifisering, og en 30 minutters mockup legger ikke akkurat grunnlag for det. Her vil jeg åpne for drøfting og belyse at definisjonen av sanser er feil.

 

Jeg synes diskusjonen er helt grei og har ingenting i mot å bli overbevist om at jeg tar feil, da lærer man noe. Jeg er bare ikke helt overbevist enda.

Når du skrev "skolelæren" tenkte jeg ikke direkte på hva som undervises i skolene, jeg tenkte mer på akseptert allmennkunnskap, men de kommer gjerne fra samme sted. Jeg er enig med deg i at skolebarn ville forstå/spise enhver modell som blir lagt frem for dem, på godt og vondt, alt etter i hvilket trinn de får den presentert, (så var ikke meningen å problematisere det hvis du oppfattet det slik).

Endret av Ekko
Lenke til kommentar

Man kan jo definere sansene ihjel, men man kommer strengt tatt ikke bort fra at det enten er en spesifikkasering av de fem sansene, eller en kombinasjon av disse.

 

f.eks sansen syn som du har definert som lys.

- Lysstyrke, begrenset verdi

- Fargefrekcvens, begrenset

- Geometri, romfølelse og avstand

 

Alt dette blir gjort ved hjelp av synet, så hvorfor spesifisere det mer?

Lenke til kommentar

Forenklinger er fint, men man bør ha logiske og fornuftige forenkinger.

 

Tradisjonen med å utelater balanseorganet i øret er ikke fornuftig på noen måte. Dette er helt selvstendig sans som er nødvendig for å kunne stå oppreist. Selv om det sitter i øret har det en jo helt annen funksjon enn hørselen.

 

Vi får godta at man ikke tar med alle rare reseptorer i innvollene som vi ikke bruker bevisst.

Lenke til kommentar

Man kan jo definere sansene ihjel, men man kommer strengt tatt ikke bort fra at det enten er en spesifikkasering av de fem sansene, eller en kombinasjon av disse.

 

f.eks sansen syn som du har definert som lys.

- Lysstyrke, begrenset verdi

- Fargefrekcvens, begrenset

- Geometri, romfølelse og avstand

 

Alt dette blir gjort ved hjelp av synet, så hvorfor spesifisere det mer?

Geometri og romfølelse er vel også basert på flere ting enn bare synet. Det er et symptom på slag som gjør at det kjennes ut som man er kjempeliten eller kjempestor. Ganske spesielt. Selv om lyset er det samme, så fører altså denne hjerneskaden til at romfølelsen blir helt på bærtur allikevel. Tror det også er mulig i en viss grad å få denne følelsen under høy feber.

Så en forenkling som at syn står for alle punktene over mener jeg er en over-forenkling.

Lenke til kommentar

Geometri og romfølelse er vel også basert på flere ting enn bare synet. Det er et symptom på slag som gjør at det kjennes ut som man er kjempeliten eller kjempestor. Ganske spesielt. Selv om lyset er det samme, så fører altså denne hjerneskaden til at romfølelsen blir helt på bærtur allikevel. Tror det også er mulig i en viss grad å få denne følelsen under høy feber.

Så en forenkling som at syn står for alle punktene over mener jeg er en over-forenkling.

At hjernen fortolker signalene feil gjør at geometri og romfølelse er sanser?

Er da også settningsoppbygging/fortolkning en sans?

Og fantasi?

 

Om vi begynner å ta med hjernens fortolkning av f.eks hørsel, syn, følelser osv, så ender vi nok opp med flere hunder sanser som ikke er noe mer spesifikk enn f.eks romfølelse(fortolkning av synsinntrykk)

Endret av aklla waits for alice
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...