Gå til innhold

Lesestoff for amatørfilosofer


Anbefalte innlegg

Vel, er jo flere store jeg ikke har med, ikke fordi de ikke er viktige eller interessante, men fordi jeg tror de gir litt for lite til selvlærte "amatørfilosofer".

 

Men hvis jeg skulle valgt noe av Popper, hva skulle det i så fall vært? Ville det gitt noe mer utover de bøkene jeg allerede har listet under vitenskapsfilosofi? Kunne egentlig tenkt meg noe mer om verisimilitet blant annet, men jeg vet ikke helt, du kjenner jo dette området mye bedre enn meg, kanskje du har noen innspill?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Men hvis jeg skulle valgt noe av Popper, hva skulle det i så fall vært? Ville det gitt noe mer utover de bøkene jeg allerede har listet under vitenskapsfilosofi? Kunne egentlig tenkt meg noe mer om verisimilitet blant annet, men jeg vet ikke helt, du kjenner jo dette området mye bedre enn meg, kanskje du har noen innspill?

 

Nå er Karl Popper først og fremst viktigst med hensyn til Vitenskapsfilosofi - og da spesielt induksjonsprinsipp og epistemologi. Den korte boken hvor han først introduserer falsifikasjons-metodikken til vitenskapsteori heter på engelsk "The Logic of Research", eller "The Logic of Scientific Discovery". Den er verdt sin lesing, da den legger vekt på forskjellen mellom vitenskap og pseudovitenskap, og argumentene presentert i denne korte avhandling er også hovedgrunnen til at Kreasjonismen gikk for tap i rettsak i USA.

 

Edit:

 

Kasparov: Mitt råd til deg vil være å lese den kritikken Hume har til nettopp Kants erkjennelsesteori. Lett leslig, og samtidig veldig drøftende.

Endret av cuadro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kasparov: har sendt deg en PM med vedlegg - håper det er til nytte.

 

cuadro: Denne hører absolutt hjemme i tråden, har oppdatert førstepost.

 

argumentene presentert i denne korte avhandling er også hovedgrunnen til at Kreasjonismen gikk for tap i rettsak i USA.

 

Regner med det gjelder Dover saken..?

Hvordan ble denne teksten vektlagt under rettsaken?

Lenke til kommentar

Regner med det gjelder Dover saken..?

Hvordan ble denne teksten vektlagt under rettsaken?

 

Teksten selv ble nok aldri vektlagt - men falsifikasjonsprinsippet var det som diskvalifiserte kreasjonisme fra å være en vitenskap (blant andre ting), og dette falsifikasjonsprinsippet blir introdusert som en påkrevd del av "den vitenskapelige metode" i denne teksten.

 

Når jeg sier at teksten er "hovedgrunn" til noe som helst, så mener jeg igrunnen i en inspirert form. :)

Lenke til kommentar

Skjønner :)

 

La også merke til at jeg ikke har med en tekst som mange kanskje vil mene er et av de aller mest viktige verkene i det 20. århundre, L. Wittgensteins "Philosophical Investigations".

 

Teksten er relativt kort, er lettfattelig, og ikke minst utrolig engasjerende - her er det ikke bare en analyse hvor forfatteren foreslår løsninger på et konkret problem, her er det snakk om en aktivitet, eller en slags reise, hvor leseren blir med i disse filosofiske undersøkelsene. Spekket med tankeeksperiment og godbiter altså.

 

Direktelenke til pdf format

 

Førstepost er herved oppdatert!

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Jeg kan tenke meg at enkelte lesere av denne tråden nok er familiær med Kritikk av den rene fornuft av Kant. Jeg vil kalle meg selv en nokså amatørmessig filosof og har et generelt spørsmål om Kants erkjenelsesteori.

 

Det slo meg nemlig da jeg var kommet godt inn i den andre hoveddelen (Den Trancendentale Logikk) at måten Kant bruker den angivelig rene forstandslogikken for å kunne oppnå apriorisk (altså objektiv) viten om tid og rom virker ganske paradoksal: Kants store maksime er jo at menneskets sanselighet (estetikken) aldri kan oppnå objektiv viten, han sier derimot at vi må bruke menneskets rene logikk (forstanden) for å oppnå slik viten a priori. (Og her kommer spørsmålet).

 

Men hvordan kan man vite objektivt at den menneskelige logikken (som for eksempel forteller oss at 2+2=4) ikke er akkurat like feilaktig som den menneskelige sanseliget når det kommer til å oppnå sikker viten?

 

Og om man da antar (som Kant antar om den menneskelige sanselighet) at den mennskelige logikk (dvs. alt av både apriorisk og aposteriorisk viten) er utelukkende subjektiv i mennesket og høyst sannsynlig feil i forhold til verden i seg selv, kan man da - uten å bruke den menneskelige logikk - vite noe som helst sikkert overhodet, annet enn at "jeg har en oppfatning av verden"?

 

Håper på svar på ett av mine store spørsmål nå om dagen!

Lenke til kommentar

Det som, for meg, viser at dette ikke stemmer, er jo at vi forenes om mye på denne planeten. Det være seg språk, akademia, begreper, kulturer etc. Hvis alt man opplever bare foregår i hodet på en selv, f.eks. i en drøm eller i en lukket mental tilstand, så er man selv bærer av mot-argumenter, ubehag, motstand etc. som man møter av omverdenen. Bøker man leser har man "skrevet selv" og vanskelig matematikk studeres selv om man egentlig vet svaret fra før.

 

Hvis vi alle er plugget inn i hver vår "Matrix", så er vi det. Lite kan vi gjøre annet enn å forholde oss til det vi ser, hører og oppfatter, på samme tid som vi bruker logikk, dialog, fornuft til å tilnærme oss denne "omverdenen", enten den finnes eller ikke.

 

Alternativet blir jo å legge seg ned og dø. :)

 

Bare mine første, og svært komprimerte, tanker i første omgang.

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Det som, for meg, viser at dette ikke stemmer, er jo at vi forenes om mye på denne planeten. Det være seg språk, akademia, begreper, kulturer etc. Hvis alt man opplever bare foregår i hodet på en selv, f.eks. i en drøm eller i en lukket mental tilstand, så er man selv bærer av mot-argumenter, ubehag, motstand etc. som man møter av omverdenen. Bøker man leser har man "skrevet selv" og vanskelig matematikk studeres selv om man egentlig vet svaret fra før.

 

Hvis vi alle er plugget inn i hver vår "Matrix", så er vi det. Lite kan vi gjøre annet enn å forholde oss til det vi ser, hører og oppfatter, på samme tid som vi bruker logikk, dialog, fornuft til å tilnærme oss denne "omverdenen", enten den finnes eller ikke.

 

Alternativet blir jo å legge seg ned og dø. :)

 

Bare mine første, og svært komprimerte, tanker i første omgang.

 

Jeg skjønner hva du mener, men selv om det kan virke usannsynlig at verden foregår i en "lukket mental tilstand" - særlig i lys av eksemplene du nevner - så konstituerer ikke dette noe bevis for at det kan utelukkes.

 

Det er nemlig dette som gjør meg så usikker på Kants store verk: Han prøver å sette opp en metode for å oppnå kunnskap som er sikker (les: uavhengig av vår oppfatning av verden), men hvordan kan han gjøre dette når han i iaktagelsen stadig bruker den menneskelige logikk som godt kan være like feilbarlig som den menneskelige estetikk (sanseligheten)?

Endret av RubenBM
Lenke til kommentar

Jeg skjønner hva du mener, men selv om det kan virke usannsynlig at verden foregår i en "lukket mental tilstand" - særlig i lys av eksemplene du nevner - så konstituerer ikke dette noe bevis for at det kan utelukkes.

 

Det er nemlig dette som gjør meg så usikker på Kants store verk: Han prøver å sette opp en metode for å oppnå kunnskap som er sikker (les: uavhengig av vår oppfatning av verden), men hvordan kan han gjøre dette når han i iaktagelsen stadig bruker den menneskelige logikk som godt kan være like feilbarlig som den menneskelige estetikk (sanseligheten)?

 

Spørsmålet blir vel da hvor Kant får denne observasjonen fra og hva som gjør at Kant kan komme med disse påstandene. Du påpeker at det ikke kan motbevises. Vel, det kan ikke det og bevisbyrden ligger som vanlig på den som kommer med påstanden, nemlig Kant. :)

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Bruker ikke Kant bare formuleringen "rimelig å anta" (at objektet må rette seg etter subjektet også og ikke bare omvendt) i starten av kritikk av den rene fornuft da?

 

Angående sikkerheten til de menneskelige anskuelseformer og forstands begreper, så er jo nettopp poenget hans at de ikke er objektivt gyldige - vi har selv gitt universet alle dens lover og regler - skriver han.

 

Men hvis det er rimelig å anta at erfaringen retter seg etter oss så er det igjen rimelig å anta at vi former erfaringen slik at den må forekomme i for eksempel rom og tid bare fordi vi ikke kan forestille oss noe annet.

 

I motsetning vil vel en empirist si vi bare tror de må skje i rom og tid fordi vi (enda) ikke har sanset noe annet, og bare av den grunn ikke kan forestille oss noe annet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Hei, folkens

Jeg kunne tenke meg å lese noen få verk innen eksistensialismen. Etter pedagogikkstudiene fikk jeg sansen for filosofi, og jeg ble da kjent med begreper som hedonisme, eksistens, dannelse, nihilisme og fenomenologi. Hva burde jeg starte med?

Ellers vil jeg si at dette er en veldig bra tråd. Burde vært oppe for lengst.

 


Et fint lite knippe filosofi podcaster for dem som liker å ha noe fornuftig å høre på på vei til jobb/skole/NAV eller hva det måtte være:

http://philosophytutor.net/philosophypodcasts/philosophypodcasts.shtml

Takk, dette skal jeg sjekke ut.
Lenke til kommentar

 

Hei, folkens

 

Jeg kunne tenke meg å lese noen få verk innen eksistensialismen. Etter pedagogikkstudiene fikk jeg sansen for filosofi, og jeg ble da kjent med begreper som hedonisme, eksistens, dannelse, nihilisme og fenomenologi. Hva burde jeg starte med?

"Den Fremmede" av Albert Camus er et perfekt sted å starte om man vil fordype seg i nihilisme, absurdisme og eksistensialisme (selv om han personlig ikke likte den siste merkelappen).

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...
  • 1 måned senere...
  • 1 år senere...

Bruker ikke Kant bare formuleringen "rimelig å anta" (at objektet må rette seg etter subjektet også og ikke bare omvendt) i starten av kritikk av den rene fornuft da?

 

Angående sikkerheten til de menneskelige anskuelseformer og forstands begreper, så er jo nettopp poenget hans at de ikke er objektivt gyldige - vi har selv gitt universet alle dens lover og regler - skriver han.

 

Men hvis det er rimelig å anta at erfaringen retter seg etter oss så er det igjen rimelig å anta at vi former erfaringen slik at den må forekomme i for eksempel rom og tid bare fordi vi ikke kan forestille oss noe annet.

 

I motsetning vil vel en empirist si vi bare tror de må skje i rom og tid fordi vi (enda) ikke har sanset noe annet, og bare av den grunn ikke kan forestille oss noe annet.

 

Høres ut som denne Kant ikke tar et punkt i virkeligheten. Uansett hva resultatet er av denne tanken så er det ikke "vi" som lager noen av reglene i denne universet, men at vi spiller med som om vi skulle ha satt oss ned ved et poker bord uten å ha blitt fortalt reglene. 

 

Men så er spørsmålet mitt til det hele: "Hva så?" Om vi er en hjerne i en tank eller hva det enn nå er....hva så?

Ikke at jeg prøver å avslutte nysgjerrigheten ved å stille et så "bedømmende" spørsmål, men vi vet jo at vi har et "regelsett å spille etter" i den nåværende tilværelsen av "virkelighet" og vi faktisk vet at om vi ikke spiller etter disse reglene så opphører vår individuelle tilværelse ( Mat, søvn, unngå fysiske skader etc. ) 

 

Så ifra mitt ståsted så trur jeg ikke at jeg er "alene i mitt eget hode", for alt det jeg vet så er det flere spillere ved bordet som vet både mer og mindre enn meg av livets pokerspill. 

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...