Gå til innhold

Hvordan vil fremtiden bli?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når det gjelder ell-bil så har man også disse hybrid utgavene.

 

Det sies at de bruker en le-motor og en drivstoff avhengig motor ( vanligvis bensin) .

Men finnes det diesel hybrid for vanlige person biler ?

 

en ting som ikker helt klart for meg er om bensinmotoren ladder opp batteriet eller om den kun brukes til fremdriften ?

Det ville jo ha vær praktisk hvis bensinmotoren gjør begge deler ( både til framdrift og til oppladning ) .

 

Det ville også være praktisk hvis man kan bruke forskjellige typer drivstoff / energi for å både drive bilen og til ladde opp batteriene.

Lenke til kommentar

http://www.gizmag.com/volvo-v60-plug-in-diesel-hybrid/17940/

diesel hybrid.

 

alle hybrid-biler lader opp batteriet med forbrenningsmotoren. den nye opel ampera (og chevrolet volt) lader BARE opp batteriet, og bruker bare el-motoren til fremdrift.

 

greia med forbrenningsmotorer er at de har dårligere virkningsgrad på høye turtall, men det er ikke et så stort problem med elmotorer. så hvis forbrenningsmotoren lader opp batteriet med "perfekt" turtall, så får man høyere virkningsgrad, og lavere forbruk.

 

hvorfor ville det være praktisk med forskjellige drivstoff? feks en FlexiFuel-hybrid ville krevd mer teknologi, og kommer sikkert til å bli dyrere.

Lenke til kommentar

http://www.gizmag.co...l-hybrid/17940/

diesel hybrid.

 

alle hybrid-biler lader opp batteriet med forbrenningsmotoren. den nye opel ampera (og chevrolet volt) lader BARE opp batteriet, og bruker bare el-motoren til fremdrift.

 

greia med forbrenningsmotorer er at de har dårligere virkningsgrad på høye turtall, men det er ikke et så stort problem med elmotorer. så hvis forbrenningsmotoren lader opp batteriet med "perfekt" turtall, så får man høyere virkningsgrad, og lavere forbruk.

 

hvorfor ville det være praktisk med forskjellige drivstoff? feks en FlexiFuel-hybrid ville krevd mer teknologi, og kommer sikkert til å bli dyrere.

 

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
]

 

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

ganske begrenset utvalg av drivstoff på hver motor, er vel nesten bare biodiesel og vanlig diesel som går hånd i hånd.

hvis bioetanol blir utbredt håper jeg da de lager en bio-hybrid. lavere forbruk bare ved å henge på en liten-elmotor.

 

det vil da vel ikke kreve så mye mer å konvertere en prius til bioetanol, enn en vanlig bil, når den tid kommer.

Lenke til kommentar

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

 

Stemmer det, og det er jo nettop derfor el-biler, både i form av batterier og brenselceller, ikke har hatt noen kommersiell suksess. Batterier med for lav tetthet, og brenselceller har blant annet problemer med lagring av hydrogen og stiv pris på platina.

 

Syns man heller burde bruke åkere til å gi jordas 7 mrd. mennesker mat. Det vil ikke akkurat bli mindre sult i årene som kommer.

Lenke til kommentar

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

 

Stemmer det, og det er jo nettop derfor el-biler, både i form av batterier og brenselceller, ikke har hatt noen kommersiell suksess. Batterier med for lav tetthet, og brenselceller har blant annet problemer med lagring av hydrogen og stiv pris på platina.

 

Syns man heller burde bruke åkere til å gi jordas 7 mrd. mennesker mat. Det vil ikke akkurat bli mindre sult i årene som kommer.

hva har el-biler og åkere tilfelles?

 

det er jo biodrivstoff som har blitt produsert på åkere. men nå med andre generasjons biodrivstoff kan man lage drivstoff fra skog.

Lenke til kommentar

Eller hva med å ikke bruke fersk, flott skog, men bygningsavfall? Gamle paller. Forskalingsrester. Avkapp. Sagmugg. Da hadde det virkelig kunnet bli et miljøvennlig drivstoff.

det hadde fungert idag, men hvis alle skal bruke biodrivstoff så må vi ta fatt i skogen (drivstoff fra avfall er jo selvfølgelig miljøvennlig, og har nesten bare fordeler). det er jo ikke negativt det, ifølge en bioenergi-bok jeg har så øker skogen med 20% i året (tror det var målt i volum), så vi har mye å ta av. og når trærne råtner så er jo energien tapt. når man hugger ned trærne så lar man uansett barnålene osv ligge igjen, så det kan vokse på nytt.

 

biodrivstoff har jo stort potensiale og kan vel i teorien erstatte både petroleum, hydrogen og strøm (hvertfall i norge hvor vi har mye skog), hvis man satser på det. spørsmålet er jo om det er verdt å satse på, blant annet grunnet lav virkningsgrad i trærne, og lav virkningsgrad i forbrenningsmotoren. kunne feks vært bedre å brenne trærne for å lage strøm, og bruke strømmen i el-biler.

 

her er litt interessant lesestoff om nettopp bioenergi: http://www.zero.no/publikasjoner/fra-biomasse-til-biodrivstoff

Lenke til kommentar

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

 

Stemmer det, og det er jo nettop derfor el-biler, både i form av batterier og brenselceller, ikke har hatt noen kommersiell suksess. Batterier med for lav tetthet, og brenselceller har blant annet problemer med lagring av hydrogen og stiv pris på platina.

 

Syns man heller burde bruke åkere til å gi jordas 7 mrd. mennesker mat. Det vil ikke akkurat bli mindre sult i årene som kommer.

hva har el-biler og åkere tilfelles?

 

det er jo biodrivstoff som har blitt produsert på åkere. men nå med andre generasjons biodrivstoff kan man lage drivstoff fra skog.

 

 

El-bil og åkere har pent lite til felles ja, det med åkerne var rettet mot biodrivstoffet som du snakket om. Om biodrivstoffet kommer fra skog, treavfall eller åkere, tror jeg ikke dette vil bli en verdig erstatning for fossilt drivstoff. Avskoging er lite godt motatt i dagens samfunn, og dersom alle verdens biler skulle fått drivstoff fra skogen, ville avskogingen økt ganske kraftig. Da tror jeg videreutvikling av batterier eller brenselceller er mer aktuelt. Hvis man får til å lage katalysatorer av Mn/Ni feks, da vil prisen på brenselceller komme på et akeptabelt nivå.

Lenke til kommentar

jeg tenkte på de miljøvennlige alternativene av drivstoff for å kunne ladde opp batteriet.

Da vill det være fint om man kunne valge mellom flere typer drivstoff alt etter hva som er inn

 

rene ell-biler har fortsatt litt for stor begrensning i hvor de kan brukes .

 

Stemmer det, og det er jo nettop derfor el-biler, både i form av batterier og brenselceller, ikke har hatt noen kommersiell suksess. Batterier med for lav tetthet, og brenselceller har blant annet problemer med lagring av hydrogen og stiv pris på platina.

 

Syns man heller burde bruke åkere til å gi jordas 7 mrd. mennesker mat. Det vil ikke akkurat bli mindre sult i årene som kommer.

hva har el-biler og åkere tilfelles?

 

det er jo biodrivstoff som har blitt produsert på åkere. men nå med andre generasjons biodrivstoff kan man lage drivstoff fra skog.

 

 

El-bil og åkere har pent lite til felles ja, det med åkerne var rettet mot biodrivstoffet som du snakket om. Om biodrivstoffet kommer fra skog, treavfall eller åkere, tror jeg ikke dette vil bli en verdig erstatning for fossilt drivstoff. Avskoging er lite godt motatt i dagens samfunn, og dersom alle verdens biler skulle fått drivstoff fra skogen, ville avskogingen økt ganske kraftig. Da tror jeg videreutvikling av batterier eller brenselceller er mer aktuelt. Hvis man får til å lage katalysatorer av Mn/Ni feks, da vil prisen på brenselceller komme på et akeptabelt nivå.

det blir jo ikke avskoging når man lar blad og barnåler ligge igjen (de har mest næringsstoffer). man setter jo av området til "skog-produksjon", altså at man bare dyrker og dyrker, på samme sted hele tiden. nesten en åker, bare med trær eller andre energivekster.

 

kan jo bli et problem hvis vanlige folk ser på det som avskoging.

 

uansett, så går det ann å bruke (bio)etanol i brenselsceller, hvis man ikke får til et ordentlig hydrogensamfunn.

Lenke til kommentar

Spørsmålet da blir jo om den årlige tilveksten av skog er nok til å dekke energibehovet. Hvis netto skogareal går ned, går CO2-utslipp opp. I løpet av de neste 5-7 årene, antas det at verdens bilpark vil være ca 3,4 milliarder biler. Det er mye skog det er snakk om. I tillegg bruker man jo mye skog i dag, til husbygging, industri og mye annet.

Lenke til kommentar

En annen potensiell energi kilde er fra alger, http://en.wikipedia.org/wiki/Algae_fuel, hvor da oljen fra algene kan f.eks. omgjøres til biodiesel. En av fordelene her er at man ikke beslaglegger dyrkbar mark eller skog, som kan brukes til andre (mer?) nyttige ting.

 

Når det kommer til rekkevidde på elbiler (eller mangel på gode energi bærere som fossilt drivstoff), så spørs det om vi må venne oss av med at vi kan komme 500+ km på en tank, og at vi kan ha en bil som skal/kan dekke alle behov. Mener gjennomsnittlig daglig kjørelengde i Norge er ca 40 km, om en elbil da kommer 100-150 km på en ladning, så holder jo det fint til flere dager. Og lading kan gjøres når man sover, så blir lang lade tid blir uproblematisk. Når man har behov for å bevege seg over lengre avstander, så blir vi (kanskje) nødt til å se på andre alternativer som å leie en bil med større rekkevidde, ta bus, tog eller annen kollektiv transport (gitt at det er tilgjengelig). Slik at biler må kjøpes for å dekke primær behov, og ikke alle mulig eventualiteter som kanskje kan oppstå. For de som kjører mye i forbindelse med jobb, slik at de må ha en bil med lang rekkevidde, eller mulighet for å hurtig fylle opp tanken/lade batteriene, så blir utfordringene litt mer sammensatt.

 

Å endre folks oppfatting av hva en bil skal kunne gjøre/brukes til er nok en like stor utfordring som det teknologiske rundt nye drivstoff typer, motorer, infrastruktur osv.

Lenke til kommentar

Hvis man ser på gammel science fiction om år 2000 og hinsides (våre dager) så ser man at man ofte trodde at bystrukturer, transport og så videre kom til å se helt annerledes ut. Men her sitter vi fortsatt i våre gamle hus og gårder og kjører på bilferie på krokete veier. Utviklingen har derimot gått raskt på andre ting enn vi så for oss. Jeg tror ikke det var så mange som for seg hvordan bl.a internett har påvirket globalisering og tilgangen på informasjon som vi har i dag.

 

Med dette som utgangspunkt vil jeg da komme med rein spekulasjon om år 2050:

 

-Bioteknologi har utviklet seg markant og har dyttet på en god del etiske grenser som vi i dag tar for gitt om verdien av liv og hva som er akseptert for å komme seg opp og frem osv.

 

-Vi har fortsatt fokus på å ta vare på og verdsette naturen. Vi er godt på vei å komme oss forbi fossilt brennstoff (mer enn ekspertene sier i dag) og har utviklet teknologi rundt en del nyoppdagede energikilder som vi i dag ikke kan se for oss. Likevel sliter vi med konsekvenser av energibruk vi ikke hadde sett for oss. Både ting som henger igjen etter fossilt brennstoff (østen er på tampen av sin storhetsperiode innen dette)og feilslått miljøpolitikk hvor vi rett og slett bommet stygt. Vi har mye mindre plass. Det finnes fortsatt mye tradisjonelle hus og vi kjører fortsatt rundt i biler, men disse er mye mer automatiserte (velg destinasjon og "off you go") og har en mer sparsom og nøysom design enn dagens alternativer.

 

-Man har fortsatt mye digital datateknologi og internett er en selvfølgelighet overalt. Denne har imidlertid blitt så integrert i dagliglivet at folk ikke sitter foran skjermer eller bærer med seg stort rundt omkring. Man går rundt i huset, snakker og peker og kan slå av "hus-pc'en" når man trenger fritid. Man kan hente det meste inn i en chip man tar med seg når man går ut. Ren fritid har blitt mangelvare og det har blitt moderne og status å fokusere på å ha mest mulig tid uavhengig av utstyr og materielle ting (slik som mosjon og fritidsluksus med båtliv og friluftsliv er status i dag).

 

-Globaliseringen har utviklet seg svært langt og man er nesten i mål med global valuta og fysiske penger er stort sett bare nostalgi og for samlere. Østen med Kina har hatt sterk innflytelse og det har blitt vanlig å kunne to språk: Engelsk og Mandarin. Det aller meste av teknologi er tilpasset for å svitsje mellom disse språkene. Kommunikasjon går mye raskere både ved hjelp av data og vår generasjon som da er eldre (de av oss som fortsatt lever)sliter med å henge med og vi har stort sett avslappende soner vi trives best å være i.

 

-Teknologi vi ikke hadde sett for oss har blitt vanlig. Silisiumbrikken har blitt byttet ut med teknologi basert på kvantemekanikk og organiske reaksjoner. Gadgets for kommunikasjon og underholdning ligner kanskje mer på planter som man bøyer og tøyer og til slutt kan kaste slik at de råtner. Datatrafikk går stort sett uten forsinkelser som vi kan registrere. Ting er ikke tregt, men går heller totalt i stykker (enda mer bruk og kast, men mer miljøvennlig).

 

-Filmer er fortsatt populært og man liker fortsatt å se klassikere i 2D. Dagens 3D-filmer ler man derimot av, men de nye er mer realistiske (nesten som å se ut et vindu).

 

-Vitenskapen har måttet svelge noen "grunnleggende sannheter" da man har oppdaget nye ting fra generasjoner av CERN osv. Man har funnet ut en del om det vi i dag kaller "dark matter" og "dark energy" og det har snudd opp ned på ganske mange gamle teorier. Man sliter ikke lenger med å få partikkelfysikk og relativitetsteori til å matche, men man har nye utfordringer. Kvantemekanikk er ikke lenger noe for kun de som har greie på det men tante og onkel har integrert det i dagliglivet.

 

-Jeg tror en del ting er som før. Man sliter fortsatt med sikkerhet, transport og daglige prosjekter, byrokrati og tidsklemma. Forsinkelser er fortsatt et velkjent fenomen. Man spør hverandre fortsatt over på kaffe om man vil se en god film eller gå ut på tur for å grille eller fiske.

 

Bare litt tåkeprat..

Lenke til kommentar

Har du hente alt dette fra startrek ?

 

Problemet med avstander løser man ved at det er mange ladestasjoner rundt om kring.

når man begynner å bli tom for strøm så er ikke ladestasjonen langt unna.

Da er det også viktig at ladingen ikke tar mer tid en det tar å fylle en tank med fossilt drivstoff

 

 

men hvordan kan man løse problemet med saltskader ?

salt og strøm er en dårlig kombinasjon

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

En greie som vi allerede ser mer og mer av allerede er starten på biler som ikke kan krasje.

• Både Ford og Volvo tilbyr allerede modeller som registrerer hindinger foran bilen (f.eks fotgjengere eller en annen bil som bråbremser) og som stopper bilen automatisk, før føreren klarer å reagere.

• Citroën har i flere år tilbudt teknologi som leser av de parallelle veimarkeringene, kantlinjer og delelinjer, og som varsler føreren med risting i den ene eller andre siden av setet hvis man passerer en slik linje uten å bruke blinklyset. Altså ingen risting ved normale bevisste filskifter, men risting hvis noe tyder på at sjåføren er i ferd med å sovne (eller glemmer å bruke blinklys ved filskifte).

• Flere produsenter, bl.a Mercedes, har gjennomført tester med autopilotsystemer for biler, uten at man trenger en spesiell type vei. Bilen leser selv av veimerking, skilter og tolker trafikkbildet og styrer deretter. Slike tester må man foreløpig søke EU for å få lov til å utføre i vanlig trafikk, og det må alltid sitte en fører i bilen klar til å ta over, men systemene fungerer allerede overraskende bra, så om et tiår eller to kan man kanskje sette seg inn i en automatstyrt bil og bestille transport til en destinasjon, på normale veier og blant normal trafikk.

• Bil-til-bil-kommunikasjon: Dette testes allerede for å få til trådløst internett i biler uten å gå veien om mobilnettet. Teknologien finnes delvis allerede, mange av oss har trådløse nettverkskort i bærbare datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Måten å videresende wifi fra enhet til enhet i stedet for til dedikerte wifi-stasjoner innen rekkevidden for kortet minner litt om bittorrent-distribusjon på nettet, hvor samme signal deles opp i bruddstykker som sendes fra maskin til maskin i hele bittorrent-nettverket. Dette øker båndbredden og dermed også overføringshastigheten uten bruk av kraftigere nettkabler. Alle bilene med dette utstyret kan dermed også kommunisere med hverandre og varsle hele nettverket hvis det oppstår en ulykke, en trafikkork, spesielt glatt veibane eller lignende et eller annet sted. Bilene kan derfor foreslå eller selv velge tiltak for å sikre en bedre og sikrere ferd for alle bilene i området.

• Med et sånt system kombinert med GPS kan biler unngå å krasje med andre biler, unngå å kjøre utfor, redusere farten automatisk ved glatt vei, unngå kø og dempe brukernes stressnivå ved å eliminere spesielt stressende situasjoner.

• Når biler med en sånn innebygd interkommunativ automatstyring har blitt det normale (ca 10 til 20 år etter at alle nybiler leveres med systemet), så kan man fjerne tunge og dyre kollisjonsikkerhetssystemer som kollisjonssoner, kollisjonsputer, forsterkninger av kupéen, diverse tung polstring og lignende. Bilene kan lages lettere og dermed kan drivstofforbruket reduseres vesentlig.

 

Når dette kommer? Vel, noe av dette finnes som sagt allerede, så jeg regner faktisk med at det meste av dette vil være en virkelighet innen min egen levetid, inkludert redusering av dagens passive tunge og dyre kollisjonssikkerhetskonstruksjoner. Innen den tid regner jeg også med at supernanobatterier med høy energitetthet er vanlige og at alle biler, inkludert racingbiler og digre lastebiler, er helelektriske. Kanske selv flyene er elektriske (dette krever svært høy energitetthet i batteriene).

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Da er det også viktig at ladingen ikke tar mer tid en det tar å fylle en tank med fossilt drivstoff

Men slike batterier har vi ikke pr i dag. Ett av ankepunktene mot el biler i dag er lang lade tid. Men så er spørsmålet om dette egentlig er ett så stort problem som noen skal ha det til, med tanke på hvor mye (lite) det egentlig kjøres. Men dagens el biler vil ikke passe alle, men jeg tror de kan passe for de fleste, forutsatt at de kommer i litt mer normale størrelser.

 

En annen ide som har blitt lansert er å ha ladestasjoner hvor man bare bytter hele batteripakken. Dette setter krav til bl.a. batteripakke standarder. En annen utfordring er nok hvem skal ta regningen når batteri pakken "dør", for vi har vel ikke noen batterier som kan lades opp til evig tid.

 

Gjøres mye forskning på nye batterityper, så skal bli spennende å se hva som kommer ut av det.

Lenke til kommentar
Gjøres mye forskning på nye batterityper, så skal bli spennende å se hva som kommer ut av det.

Det er mye forskning, men egentlig er det snodig at man ikke har kommet lengre, det er tross alt 219 år siden italieneren Alessandro Volta oppfant den elektrokjemiske cellen som er basis for alle senere batterityper. Og allerede før og rett etter forrige århundreskifte, altså for over hundre år siden, ble det produsert og solgt en rekke elektriske biler.

 

Men når sant skal sies så var det vel omtrent på tiden noen begynte å selge bensin på egne utsalgssteder tilpasset automobilen, før dette kjøpte bileierne bensin på brune glassflasker over disk på nærmeste apotek, som ofte var utsolgt og da måtte man tålmodig vente på neste levering. Så det er kanskje ikkke så rart at på slutten av 1800-tallet var det få som hadde noen tro på at bensinbilene skulle være framtidens biler.

 

Vi behøver forresten ikke vente på en brukbar elbil med akseptabel plass og kvalitet. Nissan Leaf er en fullelektrisk familiebil som nå faktisk vurderes av den norske drosjenæringen. Denne kan hvem som helst kjøpe hos Nissanforhandleren nå.

Lenke til kommentar

Det er mye forskning, men egentlig er det snodig at man ikke har kommet lengre

Tja, egentlig ikke. Siden el bilen tapte kampen i begynnelsen av 1900 tallet, så har de batteriene vi har hatt vært greie nok til det vi trengte dem til, frem til nyere tid. Er først de siste ca 20 årene hvor kravet til bedre batterier med høyere kapasitet, kortere lade tid og mindre vekt har blitt ett stort behov/reelt krav.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...