Gå til innhold

Er nyfødte barn ateister?


Anbefalte innlegg

Deres respons er at kristenmafiaen har infisert alle ordboks- og leksikonredaksjoner i Norge.

 

Nei. Den har aldri vært det. Pen stråmann, men dine løgnaktige krampetrekk er rett og slett pinlige.

Mener det var noe veldig lignende som kom frem for noen sider tilbake. Men ser blant annet noen endrete innlegg, så jeg våger ikke å si noe for sikkert.

 

Dette kom i alle fall frem:

Eller ordets besudlede og voldtatte definisjon som du kommer med.

Er det forklaringen? Er norske språkeksperter "besudlere" og voldtektsmenn?

 

Videre kom han med en påstand om at ateist blir brukt annerledes i religionsfaglig sammenheng. Jeg ba om kilde, mer hørte jeg ikke.

 

Vil du gjenta grunnen til at alle norske språkeksperter øyensynlig er uenige med deg, Cuadro? (inkludert leksikon-forfattere)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

TiD dersom eg ikke kan kalles ateist da din definisjon på det betyr noe annet enn det eg er, hva kan eg kalle meg da?

Dersom du hverken kan kalle deg ateist eller teist, er du nyfødt eller ikke i stand til å tenke. Da trenger en ikke å kategoriseres i det heletatt. Vi kom fram til et begrep uteist for noen sider tilbake for å dekke denne tilstanden. Jeg ville dog ikke brukt begrepet uteist, jeg ville simpelthen la være å kategorisere den personen i det heletatt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jf. bokmålsordboka og Store norske leksikon.

Her er hva SNL og Bokmålsordboka har å si om "teist":

SNL:

teist - fugleart i alkefamilien.

teist - (lyd)

Bokmålsordboka:

Teist - I teist m1 (utt te-is>t; frå fr) tilhengjar av teismen

Teist - II teist el. teiste m1 (norr þeisti) (fugl av) art i alkefamilien

Siden det kun er en ting begge er enige om så må vi konkludere med at TiD er en fugl.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hva du vil frem til. Om du har en fagdefinisjon på ateisme må du gjerne legge den fram. Jeg har spurt etter den i 22 sider nå.

 

Matematikk: (av gr mathema 'vitenskap', av manthanein 'lære, skjønne') vitenskapen om kvantitative egenskaper og forhold mellom størrelser, f eks tall og romformer

 

Legg merke til at selv om matematikk oversatt betyr "lære, skjønne" betyr ikke det at det er den norske betydningen av ordet :)

Endret av TiD
Lenke til kommentar

Salme 139,16: "Du såg meg då eg var eit foster, i di bok vart alt skrive opp; mine dagar fekk si form før ein einaste av dei var komen."

 

Spørsmålet burde ikkje vere om nyfødde born er ateistar, men om dei kan kome til himmelen utan å ta eit bevisst val. Verset ovanfor gir for meg sterke indikasjonar på at så er tilfelle.

Lenke til kommentar

TiD:

 

 

Jeg foreslår kognitiv ateisme som beskrivende for de som har kommet til standpunktet å svare nei til spørsmålet "eksisterer gud(er)?" etter en tankeprosess.

 

Cognition (Wikipedia)

Definisjoner av "cognitive" (Google)

 

Etter denne definisjonen vil jeg selv være en kognitiv ateist.

 

Et nyfødt barn vil være det motsatte av kognitiv, altså en ignorant ateist.

 

Jeg syns dette virker litt mer oppklarende, men mulig kognitiv ateisme har andre definisjoner/betydninger som for meg er ukjent.

 

Her ser man i alle fall at det er (formodentlig) umulig for et spedbarn å være en kognitiv ateist, og at man således oppnår det naturlige skillet mellom ateister slik de fleste selvutnevnte ateister på dette forumet er, og nyfødte barn som enda ikke har grunnlag for en tankeprosess rundt emnet.

 

Er du uenig i ovenfornevnte redegjørelse?

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hva du vil frem til. Om du har en fagdefinisjon på ateisme må du gjerne legge den fram. Jeg har spurt etter den i 22 sider nå.

 

Matematikk: (av gr mathema 'vitenskap', av manthanein 'lære, skjønne') vitenskapen om kvantitative egenskaper og forhold mellom størrelser, f eks tall og romformer

 

Legg merke til at selv om matematikk oversatt betyr "lære, skjønne" betyr ikke det at det er den norske betydningen av ordet :)

 

Om man ser definisjoner hentet fra forskjellige kilder av Google, ser man at både rejection, disbelief, denial og lack of belief er brukt om begrepet.

http://www.google.com/search?sclient=psy&hl=en&safe=off&client=firefox-a&hs=HND&rls=org.mozilla%3Aen-US%3Aofficial&source=hp&q=define%3Aatheism&aq=&aqi=&aql=&oq=&pbx=1#hl=en&safe=off&client=firefox-a&hs=xhs&rls=org.mozilla:en-US:official&q=atheism&tbs=dfn:1&tbo=u&sa=X&ei=_OrcTZHJHIyv8QO03aD9Dw&ved=0CCMQkQ4&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.&fp=c8774eba70bd538

 

WolframAlpha (som utvilsomt er en autoritet) bruker "lack of belief" som en av sine definisjoner, og referer også til at New York Times kryssordstatistikker fra 94 til 04 som bruker "lack of faith" og synonymer som disbelief, unbelief og godlessness.

http://www.wolframalpha.com/input/?i=atheism&a=*C.atheism-_*Word-

 

Her har man forskjellige definisjoner, og det er derfor nødvendig å redegjør for hvorfor man skal benytte en definisjon over en annen - å simpelthen referere til de autoritetene som tilsynelatende støtter ditt eget syn er ikke nok, du må selv kunne redegjøre for hvorfor du mener at din definisjon er mer dekkende enn den definisjonen f.eks jeg viser til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Siden flere etterspør autoriteters vurdering, har jeg tatt meg tid til å forfatte en kort epost som jeg har sendt til lingvister ved forskjellige norske universitet.

 

Under finner dere eposten jeg har sendt ut, og så føyer jeg til svar etterhvert som de kommer inn.

 

Jeg redigerer bort litt navn og slikt, men om ønskelig kan jeg gi professorens navn på PM

 

 

 

 

Hei,

 

Jeg har et spørsmål som jeg håper du, som en autoritet innen lingvistikk, kan svare på.

 

Spørsmålet det dreier seg om er definisjonen av ateisme, og hvorvidt ateisme innebærer en fravær av tro på gud(er) (passiv innstilling), eller om det utelukkende innebærer en benektelse av gud(er) (aktiv innstilling).

 

Store Norske Leksikon har følgende definisjon:

 

“ateisme, oppfatningen at Gud eller guder ikke eksisterer. Ateisme går ut over agnostisisme og skeptisisme, idet den ikke bare stiller seg tvilende, men benektende overfor gudsideen.”

 

Princetons nettordbok bruker følgende:

 

“a lack of belief in the existence of God or gods”

 

Ordnett.no bruker denne:

• lære som hevder at det ikke finnes noen gud

• gudsfornekting

 

Og Wikipedia bruker denne:

 

“Atheism is commonly defined as the position that there are no deities. It can also mean the rejection of belief in the existence of deities. A broader definition is simply the absence of belief that any deities exist.”

 

Selv mener jeg at ateisme ikke nødvendigvis trenger å være et resultat av en tankeprosess, videre også at det inngår i en dualisme med teisme og at en person som aldri har hørt om begrepet gud således pr. definisjon er en ateist (av ignoranse).

 

Etymologien fra gresk: a-theos (uten gud) taler til fordel “fravær av tro”, men siden definisjonene divergerer så mye lurte jeg på om du kunne bidra med ditt synspunkt.

 

Håper på svar!

 

 

 

 

Hei,

 

mitt syn går i retning av det du kaller aktiv innstilling: en gudsfornektelse.

En ateist - i alle fall i våre dagers samfunn og tidsalder - er etter min erfaring også materialist, dvs. en som ikke anerkjenner eksistensen av oversanselige størrelser som annet enn fantasier, fiksjoner o.l.

 

vennlig

--

 

 

 

 

 

Hei, og tusen takk for svar :)

 

Vil det si at du mener definisjonen "mangel av tro på guder" er feil?

 

Mange ateister skiller på "svak" og "sterk" ateisme, hvor sterk er hva du omtaler, og "svak" er en mangel av tro.

 

Er det ikke da naturlig at en ordboksdefinisjon favner om den bredest mulige definisjonen av selve begrepet?

 

 

 

 

 

hei igjen,

 

jo, er enig i at en leksikalsk definisjon bør favne vidt, og enig i at det finnes grader. En svakere ateisme er nok helst av den passive arten, en mangel på tro, manglende evne til å tro til og med, mens den sterkere ateismen er bevisst valgt og ofte også ideologisk og programmatisk underbygget.

 

alt godt

--

 

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Siden vi visst er i gang med å gjenta oss selv: jeg kan ikke se mye grunnlag for å påberope en eksisterende objektiv betydning framfor en annen (alt som ikke er tro, vs standpunkt om fravær).

 

Man finner åpenbart begge definisjonene, både uttrykt og brukt, og både folkelig og faglig. Og begge betydningene gir semantisk mening som motsetning til teisme.

 

Det holder heller ikke å påpeke hva ordet opprinnelig betød, at min ordbok er større enn din eller at min språk/filosofi-autoritet kan banke pappaen til din. Like relevant som om norsk språkråd skulle bestemme at nå skal man skrive fejsbukk istedenfor facebook. Det er til syvende og sist praktisk bruk som er hva et ord faktisk betyr.

 

Såvidt jeg ser skiller man i praksis nesten alltid mellom agnostiker og ateist - og deltagende, kvalitative studier i vennekretsen min :innocent: viser at denne oppfatningen er meget sterkt utbredt (Onkel et al., 2011). Men det høres ut som om mange her inne ser noe helt annet?

 

Hvis ikke, som svaret som soulless fikk antyder, er det kanskje ulike betydninger til ulike formål? At akademiske, leksikalske betydninger trenger å favne bredere enn generell bruk? I så fall, er det relevant utenfor faglitteraturen? Dette diskuteres vel like mye politisk som akademisk...

Lenke til kommentar

Siden vi visst er i gang med å gjenta oss selv: jeg kan ikke se mye grunnlag for å påberope en eksisterende objektiv betydning framfor en annen (alt som ikke er tro, vs standpunkt om fravær).

 

Man finner åpenbart begge definisjonene, både uttrykt og brukt, og både folkelig og faglig. Og begge betydningene gir semantisk mening som motsetning til teisme.

 

Det holder heller ikke å påpeke hva ordet opprinnelig betød, at min ordbok er større enn din eller at min språk/filosofi-autoritet kan banke pappaen til din. Like relevant som om norsk språkråd skulle bestemme at nå skal man skrive fejsbukk istedenfor facebook. Det er til syvende og sist praktisk bruk som er hva et ord faktisk betyr.

 

Såvidt jeg ser skiller man i praksis nesten alltid mellom agnostiker og ateist - og deltagende, kvalitative studier i vennekretsen min :innocent: viser at denne oppfatningen er meget sterkt utbredt (Onkel et al., 2011). Men det høres ut som om mange her inne ser noe helt annet?

 

Hvis ikke, som svaret som soulless fikk antyder, er det kanskje ulike betydninger til ulike formål? At akademiske, leksikalske betydninger trenger å favne bredere enn generell bruk? I så fall, er det relevant utenfor faglitteraturen? Dette diskuteres vel like mye politisk som akademisk...

 

Agnostikere er fremdeles teister eller ateister.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...