Gå til innhold

Test: Siljes fotoeksperimenter, del 4


Anbefalte innlegg

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk. Dersom du produserer bilder kun for skjerm, spiller det liten rolle hvilket størrelsesforhold bildene har, men tenker man videre på f.eks. trykk, så er det viktig at bildene har et format som kan printes.

 

Regner med dette er ment som en spøk? Man beskjærer da vel ikke bildene etter størrelsen på papiret man tilfeldigvis har for hånden? Man beskjærer selvfølgelig (hvis beskjæring er nødvendig) for å fremheve motivet på best mulig måte, og dersom man vil printe dette og papir i dette formatet ikke er tilgjengelig, benytter man den geniale oppfinnelsen papirskjærer (eller annen redskap som gjør samme nytten) for å tilpasse papiret til bildet etter utskrift.

 

Du skal selvsagt få gjøre som du vil. Det hender at bilder passer best i firkantet format eller med helt utradisjonelle størrelsesforhold. Men bildene i artikkelen er alle i forskjellige format, kuttet litt sånn tilfeldig i etterkant.

 

Jeg liker best å beholde det originale høyde/breddeforholdet og jeg tror det gjør at jeg planlegger bildene bedre. En må tenke litt igjennom hva en skal fylle søkeren med og hvordan det ferdige resultatet kommer til å se ut. I motsatt fall kan man kutte litt som det passer seg i etterkant fordi en må fjerne uønskede elementer eller "framheve motivet".

 

Så kommer fordelen med at de fleste bildene dine vil passe rett inn i ferdige produkter fra printsjappa som print, rammer og passepartout...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hemmeligheten med gatefoto er å ha ett lite kamera & objektiv og å være kjapp.

 

Evt kan man ha ett gigantisk kamera & objektiv sånn at folk tror at man fotograferer fjellene borti hutiheiti i bakgrunnen istedenfor de, da pleier de som oftest ikke å bry seg.

 

Dette funker med 1DIII og 135L. Mange vanlige folk som har trodd at jeg tar bilde av noe "langt borti der" mens jeg egentlig tar bilde av dem. Muhahaha.

 

 

Er jo greit å bare gå oppi trynet til de man tar bilde av om man kjenner de man tar bilde av iallefall. Det jeg gjør iallefall. Må ganske nært på for å dekke bildet men ansikt med 35mmen. :whistle:

 

Nå mente jeg for folk man ikke kjenner, da.

Litt mer problematisk da, med mindre man er Bruce Gilden:
Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk.

Jeg er litt fascinert av at du vil beholde 4:3 formatet på bilder tatt med et kamera med 3:2-sensor :whistle:

 

Enig... var det første jeg også tenkte. Hvilket kamera tenker "puristen" på montro?

Lenke til kommentar

Synes du har fanget et veldig interessant øyeblikk i det første bildet, men som både du selv og andre har kommentert, er det for lite luft over bildet. Et slikt bilde kunne faktisk med hell hatt en god del luft over seg.

 

Det første som "plager" meg med det andre bildet, er ikke noe av det du nevner, men beinet til tigeren. At det kommer foran hovedmotivet og stjeler såpass mye plass, synes jeg fortyrrer mer enn alle linjene i bildet. Tenkte jeg skulle prøve å bekjære det litt annerledes, men jeg klarte ikke få til noe bedre resultat jeg heller. Et litt vanskelig bilde med andre ord.

 

Det tredje bildet synes jeg har et stort potensiale. Ei trygg hånd å holde i, er et viktig budskap i bildet, slik jeg forstår det. Men et mye tettere utsnitt av ungen ville tydeliggjort dette budskapet. Jeg ville derfor beskjært en del både fra venstre og fra toppen. Da ville du også blitt kvitt en del av de forstyrrende elementene som du selv nevner. Man trenger for øvrig ikke mer enn hånden til moren, for å forstå at ungen holder i ei trygg voksen hånd.

 

Synes for øvrig det kommer tydelig fram at personene i det siste bildet ler.

Lenke til kommentar

Et lite tips: Jeg er purist når det gjelder å beskjære bilder. Det er viktig for meg å beholde 4:3 formatet på bildene, med tanke på videre bruk.

Jeg er litt fascinert av at du vil beholde 4:3 formatet på bilder tatt med et kamera med 3:2-sensor :whistle:

 

Enig... var det første jeg også tenkte. Hvilket kamera tenker "puristen" på montro?

 

Småplukk. Jeg bruker primært en Canon 7D, sekundært 40D. Canon 7D støtter følgende formater (satt i C.fn.IV): 6:6, 3:4, 4:5, 6:7, 10:12, 5:7, 3:2, der default er 3:2. Sånn.

Endret av Alastor
Lenke til kommentar

7D har i utgangspunktet en 3:2-sensor, om du stiller det til 6:6 betyr det bare at bildet croppes i kamera. Like greit å gjøre det i post da mao, da man da også har muligheten for å bruke andre formater enn det man velger i kamera.

 

Grunnen til at ingen har svart seriøst, er at det faller litt på sin egen urimlighet å tviholde på 4:3, fra et kamera som tar opp i 3:2...

Lenke til kommentar

7D har i utgangspunktet en 3:2-sensor, om du stiller det til 6:6 betyr det bare at bildet croppes i kamera. Like greit å gjøre det i post da mao, da man da også har muligheten for å bruke andre formater enn det man velger i kamera.

 

Grunnen til at ingen har svart seriøst, er at det faller litt på sin egen urimlighet å tviholde på 4:3, fra et kamera som tar opp i 3:2...

 

My bad, jeg mente 3:2

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hemmeligheten med gatefoto er å ha ett lite kamera & objektiv og å være kjapp.

 

Evt kan man ha ett gigantisk kamera & objektiv sånn at folk tror at man fotograferer fjellene borti hutiheiti i bakgrunnen istedenfor de, da pleier de som oftest ikke å bry seg.

 

Dette funker med 1DIII og 135L. Mange vanlige folk som har trodd at jeg tar bilde av noe "langt borti der" mens jeg egentlig tar bilde av dem. Muhahaha.

 

 

Er jo greit å bare gå oppi trynet til de man tar bilde av om man kjenner de man tar bilde av iallefall. Det jeg gjør iallefall. Må ganske nært på for å dekke bildet men ansikt med 35mmen. :whistle:

 

Nå mente jeg for folk man ikke kjenner, da.

Litt mer problematisk da, med mindre man er Bruce Gilden:

Denne metoden er anbefalelsesverdig. Den funker kjempebra i store folkemengder, for da kommer man seg unna før folk rekker å reagere - hvis de merker noe. Jeg holdt med stor suksess på sånn i folkemylderet i Firenze for en tid tilbake. 16mm, blendet ned til f/8 og fokusringen teipet fast på halvannen meter. ASA-200 og 1/500 i sollys, opp til ASA-800 og 1600 i skyggen. Ved å gå veldig tett på kan man som tidligere nevnt få folk til å tro at man ikke tar bilde av dem, men noe helt annet. (Det har skjedd utallige ganger at småhissige folk har kommet og mast om at jeg ikke må ta bilder av dem, men ingen av dem er noen av de jeg faktisk har smugfotografert.)

Lenke til kommentar
.. 16mm, blendet ned til f/8 og fokusringen teipet fast på halvannen meter. ASA-200 og 1/500 i sollys, opp til ASA-800 og 1600 i skyggen.

Det er derfor vi har noe som heter blenderprioritet og AUTO-ISO ;)

(eller ASA/DIN/GOST eller hva du vil kalle det. Er du over 60 år? :p )

Haha, nei, er bare 17 (og et halvt!!). Men folk tror ofte at jeg er svært mye eldre enn jeg er. Det er gøy :fun:

 

Da jeg var ung og uerfaren dreiv jeg og knota med sånn automatikk som du snakker om. Det ble bare rot. Den ville som regel ikke helt det samme som meg, så jeg har endt opp med en slags (formodentlig uberettiget) generell skepsis til automatiske eksponeringsprogrammer. Klarer ikke stole på dem. Erfaringsmessig går det mye fortere å bare kaste et blikk på lysforholdene og justere deretter enn å måtte velge lysmålingsmodus, låse eksponeringen, legge til eventuell kompensasjon, osv osv osv.

 

Det kan ha noe å gjøre med at lysmåleren i D40 ofte er helt av skaftet og overeksponerer med mellom et halvt og to trinn (og gjerne litt mer med Sigmaen), men det er nok mest at jeg aldri har brydd meg om å sette meg veldig grundig inn i hvordan man utnytter den 100% maksimalt.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...