Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Slettet-aNZFa3]

Hadde et slags depressivt anfall i går. Helt nedbrutt, depressiv, frustrert, aggressiv og engstelig.

Det endte opp med en natt på DPS Akutt seksjonen (frivillig, mitt forslag) til i dag. Skal hjem snart.

Jeg avtale at jeg skulle prøve å fylle dagene sammen med andre mennesker. Jeg tenker på å starte med korps igjen.

 

Når jeg først får et tilbakefall så går jeg på en skikkelig smell. Skulle ønske at det var noe jeg kunne gjøre for å unngå å gå på en sånn smell.

Endret 7. mai 2014 av Slettet-aNZFa3

[heblilla]

Hadde et slags depressivt anfall i går. Helt nedbrutt, depressiv, frustrert, aggressiv og engstelig.

Det endte opp med en natt på DPS Akutt seksjonen (frivillig, mitt forslag) til i dag. Skal hjem snart.

Jeg avtale at jeg skulle prøve å fylle dagene sammen med andre mennesker. Jeg tenker på å starte med korps igjen.

 

Når jeg først får et tilbakefall så går jeg på en skikkelig smell. Skulle ønske at det var noe jeg kunne gjøre for å unngå å gå på en sånn smell.

Det med å begynne i korps igjen syns jeg var en veldig god ide. Hvis du kan spille et instrument, er jo det fantastisk i seg sjøl, og enda bedre hvis du kan glede omverdenen med det.:-)

[The Little Lucid Moments]

Jeg er den ultimate taper...

[Rescue me]

Jeg er den ultimate taper...

"Innså" en gang at jeg var tidenes taper. Det var egentlig fantastisk, da jeg brøt med selvbildet jeg hadde, lg jeg var plutselig helt fri.

[The Little Lucid Moments]

"Innså" en gang at jeg var tidenes taper. Det var egentlig fantastisk, da jeg brøt med selvbildet jeg hadde, lg jeg var plutselig helt fri.

 

Jeg har jobbet hardt med å "bli til noe". Noe bra. Noe stort! Men jeg har nok ikke ektefølte interesser for dette... det har i alle fall ikke gått, uansett hvor mange ganger jeg har forsøkt. Jeg er en person som antageligvis ikke vil eller har lyst til noe særlig...

 

I lengden kan ingen rømme fra seg selv...

 

Alle bør strekke seg i forhold til å få gjort plikter, men ingen bør gå inn i tvangsregimer for å bøte på lavt selvbilde...

[Gjest Bruker-182691]

 

 

"Innså" en gang at jeg var tidenes taper. Det var egentlig fantastisk, da jeg brøt med selvbildet jeg hadde, lg jeg var plutselig helt fri.

Jeg har jobbet hardt med å "bli til noe". Noe bra. Noe stort! Men jeg har nok ikke ektefølte interesser for dette... det har i alle fall ikke gått, uansett hvor mange ganger jeg har forsøkt. Jeg er en person som antageligvis ikke vil eller har lyst til noe særlig...

 

I lengden kan ingen rømme fra seg selv...

 

Alle bør strekke seg i forhold til å få gjort plikter, men ingen bør gå inn i tvangsregimer for å bøte på lavt selvbilde...

Å hele tiden tenke på å bli noe er nok bare opphav til destruktive tanker, i dagens samfunn er det at for vanskelig og du skal ha mye flaks. Det er bedre å utvikle seg selv som menneske med de formål å forstå seg selv.

[The Little Lucid Moments]

Å hele tiden tenke på å bli noe er nok bare opphav til destruktive tanker, i dagens samfunn er det at for vanskelig og du skal ha mye flaks. Det er bedre å utvikle seg selv som menneske med de formål å forstå seg selv.

 

Ja, enig. Noen klarer det sikkert, og etterhvert kan det gå over til en genuin interesse. Men mange får dårligere helse av det.

[AnonymDiskusjon]

Klarte å kutte meg så ille at det så ut som om noen hadde svingt en øks mot benet mitt. Kom nesten ned til benet. Jeg skremmer meg selv. Aner ikke hva jeg skal gjøre videre. Jeg er så redd

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[emwa]

Får helt angst av å være på skolen. Har fått masse fravær i år. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til fremtiden. Karakterene mine er ganske bra. Jeg har også en jobb utenom skolen. Men jeg har så utrolig mye angst på skolen. Jeg er så lei meg for det. Det er ikke noe jeg ønsker.

 

I vg1 og vg2 hadde jeg veldig lite fravær. Vi snakker 1-2 dager maks. Nå i vg3 har jeg bare dratt på skolen på prøvene for å kunne få et vitnemål. Er redd for hvilke konsekvenser dette kan få for fremtiden min.

 

[TityBoi]

Jeg er den ultimate taper...

det er bare fordi vi ikke kjenner hverandre

[chill1]

Får helt angst av å være på skolen. Har fått masse fravær i år. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i forhold til fremtiden. Karakterene mine er ganske bra. Jeg har også en jobb utenom skolen. Men jeg har så utrolig mye angst på skolen. Jeg er så lei meg for det. Det er ikke noe jeg ønsker.

 

I vg1 og vg2 hadde jeg veldig lite fravær. Vi snakker 1-2 dager maks. Nå i vg3 har jeg bare dratt på skolen på prøvene for å kunne få et vitnemål. Er redd for hvilke konsekvenser dette kan få for fremtiden min.

 

Samme her. over 50 dager fravær nå :/ lurer også på konsekvensene

[Kea]

Mistet enda en jobb. Null utsikter for fremtiden, aner ikke hva som skjer de neste månedene. I dag har jeg hatt en av de laveste dagene på lenge. Jeg holdt på å bli påkjørt av en buss og tenkte "skitt au". Faen altså.

[AnonymDiskusjon]

Hvert fall få det behandlet hvis du har kommet så dypt, arrene blir så stygge om en ikke syr -.- Angrer som regel på det i ettertid.

Går du til noe behandling?

Jeg våknet og husket hva jeg hadde gjort, så ble jeg livredd for det var så sinnsykt ille. Fikk det sydd på legevakta. Har aldri oplevd å få komme få fort inn på psykisk og såravdelingen der, alle på legevakten skal ha all verdens ros for hvordan de møtte meg og taklet meg når jeg fikk panikk og gråt over hvordan såret så ut.

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[fine i'll leave]

Føler jeg bare graver meg lengre og lengre ned i ett stort hull av faenskap og depresjoner igjen. 23 år, ingen skolegang, ingen jobb og ingen ambisjoner. Jeg klarer ikke ansvar, alle forventer så mye fra meg, men bare å forlate huset for en snartur på butikken eller lignende tar mer enn nok energi for en dag.

Atter en dag har gått med på å gjøre ingenting. Akkurat som alle andre dager før, og mest sannsynlig også alle dager som kommer.

 

Vurderer å prøve å komme i kontakt med psykolog igjen, men det er skummelt, vet ikke om jeg tør, eller klarer.

[heblilla]

Føler jeg bare graver meg lengre og lengre ned i ett stort hull av faenskap og depresjoner igjen. 23 år, ingen skolegang, ingen jobb og ingen ambisjoner. Jeg klarer ikke ansvar, alle forventer så mye fra meg, men bare å forlate huset for en snartur på butikken eller lignende tar mer enn nok energi for en dag.

Atter en dag har gått med på å gjøre ingenting. Akkurat som alle andre dager før, og mest sannsynlig også alle dager som kommer.

 

Vurderer å prøve å komme i kontakt med psykolog igjen, men det er skummelt, vet ikke om jeg tør, eller klarer.

Det er viktig å åpne seg for noen. Hvis du har noen andre å åpne deg for, så er det bra. (Men OBS, vær varsom med hvem) Hvis ikke, ville jeg ha vurdert psykolog ja. Selv om det ikke alltid funker, det kommer litt an på kjemi og flaks, trur eg. Det er i hvert fall min erfaring. Alle har perioder i livet som ikke føles bra. Livet suger innimellom. Men det er håp. Gud hjelper den som hjelper seg selv, heter det. Ikke at jeg er "kristelig", det vil jeg ikke ha på meg :-) Men ingen hjelper deg, hvis du ikke hjelper deg selv først. (eller tar jeg feil?)

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[AnonymDiskusjon]

Jeg måtte stå opp jeg. Føler meg bare trist... og lite trøtt.

 

Fastlegen sier jeg kommer til å få hjerteinfarkt om jeg ikke går ned i vekt. Han sier jeg ikke kommer til å bli gammel... etter 40 begynner problemene, sier han...

 

Det er ikke så hyggelig å tenke på.

 

Spiser ikke noe særlig snop. Ikke junkfood heller. Men har et seriøst problem med Coca Cola...

 

Livet mitt er egentlig nitrist. Jeg har ingen venner. Ingenting jeg brenner for. Som regel har jeg ingen interesser engang...

 

Psykiatrien tilbyr meg medisiner og behandlig. Det er ikke det det skorter på. Det er min vilje. Det er min skyld, alt sammen.

 

Men jada. I Syria blir man torturert. Hvilken rolle spiller det at jeg kreperer uten å noensinne ha hatt et bra liv.

Anonymous poster hash: d52cf...89f

[meg0709]

Er jo bare tull å fortelle ting eller åpne seg for folk.

Jeg har prøvd, ting blei ikke bedre.

Det å prate om ting har samme effekten som å si at man har vondt i hodet, det går bare ikke bort før du enten legger deg til å sove eller tar en paracet eller hva faen smertestillende heter i alle disse forskjellige pakningene nå om dagen.

Så ergo, prate om ting, er nyttesløst.

[heblilla]

Er jo bare tull å fortelle ting eller åpne seg for folk.

Jeg har prøvd, ting blei ikke bedre.

Det å prate om ting har samme effekten som å si at man har vondt i hodet, det går bare ikke bort før du enten legger deg til å sove eller tar en paracet eller hva faen smertestillende heter i alle disse forskjellige pakningene nå om dagen.

Så ergo, prate om ting, er nyttesløst.

Skjønner veldig godt hva du mener. Å prate med feil person er bare tull. Man må velge med omhu hvem man åpner seg for. Tror det tryggeste alternativet er en "proff" noen ganger. Andre kan bruke det du sier mot en. Så jeg skjønner godt tankegangen din.

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[meg0709]

Samme for meg hva du sa, men uansett hvem det nå er, så hjelper det ikke.

Jeg i det minste forventer at ting blir borte når man prater om noe, noe det ikke gjør.