Mamma forskjellsbehandler meg veldig

[krikkert]

Ja denne gjelder hvis foreldre og barn har avtale om en slik ordning med en tidsramme på hvor lenge dette skal vedvare. Hvis en slik ordning ikke eksisterer er ansvaret endt når du er 18 år. Ved spesielle saker KAN (altså de kan under vise forutsetninger) bli pålagt av domstol til å betale hvis det er umulig for 18 åringen å skaffe middler til å betale for utdanningen av seg selv. Det er for å sørge for at 18 åringer uten mulighet for å ha inntekt skal kunne ta utdanning uavhengig av økonomisk situasjon. Dette er behovsprøvd.

 

Hvor i loven ser du at det er avhengig av at det er en avtale? Merkelig nok synes jeg det står "har krav på" i loven, skjønner du. Hvis du tenker på § 70 første ledd så gjelder det en avtale om størrelsen på bidraget, ikke eksistensen av det.

 

Behovsprøvingen etter barnets egen inntekt følger av § 66. Det er ikke et vilkår at det skal være umulig for 18-åringen å skaffe midler selv. Vilkåret er at barnet vil fortsette utdannelse som må anses som vanlig (§ 68 annet ledd) og at barnet ikke har midler (§ 66 første ledd). Paragraf 66 skal ikke leses slik at barnet har noen plikt til å sørge for å skaffe seg midler selv.

 

Barnet skal regnes som i stand til å forsørge seg selv etter § 66 når det har en inntekt på over 100 ganger forskutteringsbeløpet (jf Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) s. 71) og bidragsforskriften § 5); i 2008 betydde dette at foreldrenes bidragsplikt bortfalt hvis barnet hadde egen inntekt over 132 000.

 

Av norske lover KAN du bli pålagt mye rart i en domstol, det betyr dermed ikke at du SKAL.

 

Kan= du kan bli pålagt om en ting men brudd på dette er kun en straffehandling etter du har blitt pålagt.

 

Skal= du skal følge denne loven og brudd er en straffehandling.

 

Øh... Nå tror jeg du har misforstått litt. Ikke alle "skal"-regler sanksjoneres med straff. Forbrukerkjøpsloven inneholder en rekke "skal"-regler for næringsdrivende, men brudd på forbrukerkjøpsloven er ikke straffebelagt. Du kan ikke bruke fraværet av straffesanksjon til å begrunne fraværet av en plikt.

 

Og uansett er ikke barnets rett til videre støtte ut over fylte 18 år en "kan"-regel. Barnet har en rett til det, som oppstiller en tilsvarende plikt.

 

Ellers synes jeg du ror ganske kraftig. Du har nå gått fra "Barnet har ikke rett til noe etter fylte 18 år" til "Det er sterkt behovsprøvd" til "Det er ikke noen plikt med mindre en domstol sier det"...

 

Og om kravet til en plass å bo se på sosialtjenestelovens § 4-5.

 

http://www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html

Som ikke oppstiller noen rett til et sted å bo. Den oppstiller et rettskrav på et midlertidig tak over hodet for personer som er i en akutt nødssituasjon (se Sivilombudsmannens uttalelse om spørsmålet i sak 2008/42, SOMB2008 s. 61). Det er mulig vi tolker uttrykket "sted å bo" på forskjellig måte -- jeg tolker det som et hjem av mer permanent karakter.

 

Rett til en "tilfredsstillende levestandard" er oppstilt i FNs konvensjon om sosiale, økonomiske, og kulturelle rettigheter Art. 11. Artikkelen har tradisjonelt sett ikke blitt tolket slik at man har noe rettskrav mot staten på bolig.

Endret 11. november 2009 av krikkert

[Sisyphus]

Først kilde med tolkning av NAV. http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148095.cms

 

Hvor i loven ser du at det er avhengig av at det er en avtale? Merkelig nok synes jeg det står "har krav på" i loven, skjønner du.

 

§ 68 første ledd - Varighet

 

Underholdsplikten etter §§ 66 og 67 varer ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt.

 

Partene kan imidlertid avtale at bidrag også skal betales etter at barnet fyller 18 år, og NAV Forvaltning kan i visse tilfeller fastsette bidrag utover fylte 18 år... Dersom barnet fortsetter med vanlig skolegang etter at det har fylt 18 år, kan NAV Forvaltning fastsette bidrag på samme grunnlag som for yngre barn. Kan dvs behovsprøvd avhengig av type vanlig skole/utdanning, foreldres økonomi osv. Ikke at alle har krav uansett. Så ja det er behovsprøvd. Hvis ungen vinner 9 millioner i lotto betyr ikke at foreldre fortsatt skal betale utdanningen.

Hvis du tenker på § 70 første ledd så gjelder det en avtale om størrelsen på bidraget, ikke eksistensen av det.

Har ikke nevnt nr 70 tror jeg. Men ja det gjelder rammer og avtale om størrelser osv.

Behovsprøvingen etter barnets egen inntekt følger av § 66. Det er ikke et vilkår at det skal være umulig for 18-åringen å skaffe midler selv. Vilkåret er at barnet vil fortsette utdannelse som må anses som vanlig (§ 68 annet ledd) og at barnet ikke har midler (§ 66 første ledd). Paragraf 66 skal ikke leses slik at barnet har noen plikt til å sørge for å skaffe seg midler selv.

 

Men det står heller ikke i § 70 at foreldre skal brødfø og holde ungen over 18 med alt det trenger. Det står at de kan bli pålagt å gi barnebidrag hvis dette er nødvendig med tanke på økonomien til barnet. Stipend osv teller inn på hvor mye barnet TRENGER. Dette blir bestemt gjennom avtale mellom foreldre og barn og hvis dette ikke lar seg gjøre vil NAV gi en sum. Dette er økonomisk bistand. Hvis ungen konsekvent nekter å jobbe er det ikke slik at foreldrene skal bli trukket 8000 kr mnd fordi ungen ikke jobber. Men hvis ungen jobber og studerer men alikevel sliter kan NAV pålegge foreldre å gi støtte. Igjen behovsprøvd.

 

Barnet skal regnes som i stand til å forsørge seg selv etter § 66 når det har en inntekt på over 100 ganger forskutteringsbeløpet (jf Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) s. 71) og bidragsforskriften § 5); i 2008 betydde dette at foreldrenes bidragsplikt bortfalt hvis barnet hadde egen inntekt over 132 000.

Bidragsplikt. Er ikke det samme kravet som et barn på 8 har.

 

Øh... Nå tror jeg du har misforstått litt. Ikke alle "skal"-regler sanksjoneres med straff. Forbrukerkjøpsloven inneholder en rekke "skal"-regler for næringsdrivende, men brudd på forbrukerkjøpsloven er ikke straffebelagt. Du kan ikke bruke fraværet av straffesanksjon til å begrunne fraværet av en plikt.

 

Hvis det står i en national forskrift at du skal noe er det straffbart å ikke gjøre det. Straff er relativ til lov. Noen lover blir straffet hardere enn andre men alle er per definisjon like ulovlige. Hvis en som har brutt en slik lov ikke blir dømt er det det samme som at loven faller bort. Dette er ikke det samme som at en ikke blir dømt fordi han blir frikjent.

Og uansett er ikke barnets rett til videre støtte ut over fylte 18 år en "kan"-regel. Barnet har en rett til det, som oppstiller en tilsvarende plikt.

Tror vi har etablert at det er en kan regel ifølge NAV. Behovsprøvd = KAN. Obligatorisk = SKAL.

 

Ellers synes jeg du ror ganske kraftig. Du har nå gått fra "Barnet har ikke rett til noe etter fylte 18 år" til "Det er sterkt behovsprøvd" til "Det er ikke noen plikt med mindre en domstol sier det"...

Barnet har ikke rett til noe etter det er fylt 18 år med mindre det ligger forhold til rette (som skole, igjen behovsprøvd av hvilken skole/utdanning du tar) som gir barnet rettigheter. Det bør vi være enige om nå.

 

At noe er behovsprøvd med mindre en domstol (var et dårlig ord/beskrivelse på alle lovgivende etater) eller en annen lovpåleggende etat som NAV sier noe anner stemmer og siden det er NAV som regulerer behovsprøvingen er de den samme tingen.

 

Som ikke oppstiller noen rett til et sted å bo. Den oppstiller et rettskrav på et midlertidig tak over hodet for personer som er i en akutt nødssituasjon (se Sivilombudsmannens uttalelse om spørsmålet i sak 2008/42, SOMB2008 s. 61). Det er mulig vi tolker uttrykket "sted å bo" på forskjellig måte -- jeg tolker det som et hjem av mer permanent karakter.

 

Rett til en "tilfredsstillende levestandard" er oppstilt i FNs konvensjon om sosiale, økonomiske, og kulturelle rettigheter Art. 11. Artikkelen har tradisjonelt sett ikke blitt tolket slik at man har noe rettskrav mot staten på bolig.

 

Midlertidlig bolig er en hurtigløsning ved akutte situasjoner. Bolig er lovpålagt i norge til alle, hvis en ikke kan finansiere dette får du støtte av staten kalt bostøtte.

 

Og det er selvsagt at midlertidlig bolig skal ved behov også gjelde permanente boliger. Det er ikke slikt at du får midlertidlig bolig og så blir du kastet ut igjen for da havner du under krav om midlertidlig bolig igjen. Noen trenger midlertidlig bolig for å komme seg på bena. Andre som alkoholikere og narkomane kan trenge å få hjelp til permanent bolig. Det er resultatet av sosialistnorge og alle avgiftene vi betaler til staten. Alle bærer alle sin bagasje på ryggen.

Endret 13. november 2009 av Alastor

[KVTL]

Det du henviser til gjelder et rundskriv om Nav sin utregning av bidrag. Dette er noe annet enn det foreldrene har plikt til etter barneloven.

 

For å sitere fra Rettsdatakommentaren til Kirsten Sandberg:

 

Men det kan også fastsettes utdanningsbidrag fra foreldrene. Etter § 68 annet ledd har barnet i utgangspunktet krav på fortsatt bidrag så lenge det fortsetter med «vanlig» skolegang. Med dette siktes til videregående skole (NOU s. 136 sp. 2), som er en lovfestet rett etter opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 § 3-1. Varer skolegangen utover normal tid, har det i praksis vært vanskeligere å få fortsatt bidrag hvis forlengelsen skyldes avbrekk fra skolegangen enn hvis eleven har måttet ta fag om igjen (Bull s. 81). Opphold på folkehøgskole har ikke vært ansett som vanlig skolegang. Det samme gjelder der barnet bare tar noen fag og timetallet er lavt (l.c.).

 

Videre går det fram i teorien så kan man også få støtte utover videregående skolegang, dette understøttes også i samme kommentar:

 

Skolegang og studier utover videregående skole gir ikke noen automatisk rett til bidrag etter § 68 annet ledd, men kan føre til fastsettelse av bidrag etter § 68 tredje ledd. Det skyldes særlig de offentlige støtteordningene, ved siden av at man etter hvert forventer at barnet blir økonomisk uavhengig av foreldrene. Statens lånekasse for utdanning gir støtte fra 18 år til høyere studier. Foreldrene kan likevel pålegges bidragplikt etter en bred helhetsvurdering, hvor momentene er angitt i loven. Foreldrenes økonomiske kår ble ved lov 15. juni 2001 nr. 37 tatt ut som vurderingsmoment.

[krikkert]

Først kilde med tolkning av NAV. http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148095.cms

 

Hvor i loven ser du at det er avhengig av at det er en avtale? Merkelig nok synes jeg det står "har krav på" i loven, skjønner du.

 

§ 68 første ledd - Varighet

 

Underholdsplikten etter §§ 66 og 67 varer ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt.

 

Jeg henviser da til andre alternativ i det du skriver, nemlig eller fastsatt...

 

Behovsprøvingen etter barnets egen inntekt følger av § 66. Det er ikke et vilkår at det skal være umulig for 18-åringen å skaffe midler selv. Vilkåret er at barnet vil fortsette utdannelse som må anses som vanlig (§ 68 annet ledd) og at barnet ikke har midler (§ 66 første ledd). Paragraf 66 skal ikke leses slik at barnet har noen plikt til å sørge for å skaffe seg midler selv.

 

Men det står heller ikke i § 70 at foreldre skal brødfø og holde ungen over 18 med alt det trenger. Det står at de kan bli pålagt å gi barnebidrag hvis dette er nødvendig med tanke på økonomien til barnet. Stipend osv teller inn på hvor mye barnet TRENGER. Dette blir bestemt gjennom avtale mellom foreldre og barn og hvis dette ikke lar seg gjøre vil NAV gi en sum. Dette er økonomisk bistand. Hvis ungen konsekvent nekter å jobbe er det ikke slik at foreldrene skal bli trukket 8000 kr mnd fordi ungen ikke jobber. Men hvis ungen jobber og studerer men alikevel sliter kan NAV pålegge foreldre å gi støtte. Igjen behovsprøvd.

 

Hvis ungen ønsker å fortsette VGS, og ikke ønsker å jobbe mens han/hun studerer, så vil ikke det telle mot barnet. Når man oppstiller en forlenget forsørgelsesplikt i barnelova er det nettopp fordi man har sett det hensiktsmessig å pålegge tilsvarende plikter gjennom hele utdanningssituasjonen. Når barnet ikke har en plikt til å arbeide før fylte 18, og loven oppstiller samme rettighet (på visse vilkår, nemlig utdannelse) etter fylte 18, så kan man ikke påstå at det inntrer andre plikter. Barnet har ingen plikt til å arbeide.

 

Barnet skal regnes som i stand til å forsørge seg selv etter § 66 når det har en inntekt på over 100 ganger forskutteringsbeløpet (jf Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) s. 71) og bidragsforskriften § 5); i 2008 betydde dette at foreldrenes bidragsplikt bortfalt hvis barnet hadde egen inntekt over 132 000.

Bidragsplikt. Er ikke det samme kravet som et barn på 8 har.

 

Irrelevant. Les kommentarutgaven av barneloven -- bidragsplikten tolkes tilsvarende etter paragraf 68 annet ledd som etter paragraf 66.

 

Øh... Nå tror jeg du har misforstått litt. Ikke alle "skal"-regler sanksjoneres med straff. Forbrukerkjøpsloven inneholder en rekke "skal"-regler for næringsdrivende, men brudd på forbrukerkjøpsloven er ikke straffebelagt. Du kan ikke bruke fraværet av straffesanksjon til å begrunne fraværet av en plikt.

 

Hvis det står i en national forskrift at du skal noe er det straffbart å ikke gjøre det.

 

Nei. Det er straffbart dersom det er fastsatt i loven at det er straffbart.

 

Straff er relativ til lov. Noen lover blir straffet hardere enn andre men alle er per definisjon like ulovlige. Hvis en som har brutt en slik lov ikke blir dømt er det det samme som at loven faller bort. Dette er ikke det samme som at en ikke blir dømt fordi han blir frikjent.

 

Juridisk sett er 'straff' en meget konkret definert sanksjon. Straff er et onde som påføres en lovbryter i den hensikt at det skal føles som et onde. Å dømmes til å måtte oppfylle sine plikter er ikke straff. Tvang er ikke straff.

 

Det er også en forskjell på hva som er ulovlig og hva som er straffbart. Det er ulovlig for en næringsdrivende å nekte å vurdere reklamasjon ubetinget (det er brudd på forbrukerkjøpsloven), men det er ikke straffbart.

 

Og uansett er ikke barnets rett til videre støtte ut over fylte 18 år en "kan"-regel. Barnet har en rett til det, som oppstiller en tilsvarende plikt.

Tror vi har etablert at det er en kan regel ifølge NAV. Behovsprøvd = KAN. Obligatorisk = SKAL.

 

"Ifølge NAV"? Du har ikke sitert NAV, eller linket til NAV. Den eneste måten dette er en "kan"-regel på er at det er en "kan"-regel for barnet -- det vil si at barnet kan unnlate å bruke sin rett. For foreldrene er dette en pliktregel.

 

Ellers synes jeg du ror ganske kraftig. Du har nå gått fra "Barnet har ikke rett til noe etter fylte 18 år" til "Det er sterkt behovsprøvd" til "Det er ikke noen plikt med mindre en domstol sier det"...

Barnet har ikke rett til noe etter det er fylt 18 år med mindre det ligger forhold til rette (som skole, igjen behovsprøvd av hvilken skole/utdanning du tar) som gir barnet rettigheter. Det bør vi være enige om nå.

 

Ro, ro, ro din båt...

[Estella!]

jeg kan trøste deg ts med at min far ALDRI har spandert en dritt på meg siden jeg var 4 eller noe.... men det har han gjort med to barn som ikke er hans.

 

snakk med din mor. vannskelig å sette seg inn i sitvasjonen, for en sak har alltid to sider

Endret 11. november 2009 av Estella!

[Sisyphus]

Vel ok ok, du var mer peiling siden du studere jus. Står fortsatt på mitt at det er ikke enten eller her da når det gjelder bidrag og hvor mye bidrag det gjelder. Men kan gå med på at det du henviser til kan være en hovedregel.

 

Med straffbart mener jeg en form for sanksjon eller advarsel. Å ha en lov som brytes uten noen form for konsekvenser må jo være det samme som å ikke ha en lov i det hele tatt.

 

Er ikke rart folk må studere dette på høyskole, er jo fullt av ineffektivitet og dårlig formulering der den så leser pretty much kan komme til sin egen konklusjon. Omtrent som koranen.

[krikkert]

Med straffbart mener jeg en form for sanksjon eller advarsel. Å ha en lov som brytes uten noen form for konsekvenser må jo være det samme som å ikke ha en lov i det hele tatt.

 

Det finnes andre konsekvenser enn straff. Bryter man barnelovas regler om bidragsplikt risikerer man at bidragsplikten gjennomføres ved tvang.

 

Det er ikke alle lovbrudd som er sett på som såkalt straffverdige. Noen lover nøyer seg med, vel, "if you don't follow the law, we'll make you follow the law".

 

Staten har tross alt monopol på tvangsmakt.

 

Er ikke rart folk må studere dette på høyskole, er jo fullt av ineffektivitet og dårlig formulering der den så leser pretty much kan komme til sin egen konklusjon. Omtrent som koranen.

 

Kun hvis den som leser benytter enorme mengder ønsketenkning... Men, ja, noen lover er løsere formulert enn andre. Forsøk folketrygdloven en dag... I dare you.

[KVTL]

Morsomere med grannalova §2 i så tilfelle

[NgZ]

Tingsrett.

 

Takke oppgaveskriveren for de tilfellene hvor man kan komme til at deler av ulempene er uturvande. Rimelighetsvurderinger er mer jobb.

 

Bloodwake: "Vel ok ok, du var mer peiling siden du studere jus. Står fortsatt på mitt [...]" Med den evnen til selvmotsigelse, er det ikke rart du kjører deg fast.

Endret 12. november 2009 av NgZ

[Sisyphus]

Det var en delvis annerkjennelse av argumenter.