Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lei av alt, orker ikke dette livet mer!


Gjest dritt lei

Anbefalte innlegg

Nå kommer jeg til å gi deg et svar som du kommer til å hate meg litt for, fordi du mest sansynlig har hørt det utallige ganger.

JOBB MED DEG SELV!

 

Du er inne i en ond sirkel av selvoppfylende profetier. Du er så hellig overbevist om at du er en sosial outcast og såpass uintressant fyr at det rett og slett gjør deg en uintressant fyr. Den tankegangen jeg ser i hver eneste setning jeg ser deg skrive, fyrer på de signalene du gir til folk. De signalene blir plukket opp ubevisst av alle personer som du møter, som gjør at de ubevisst føler at du er uintressant og en fyr de ikke føler seg vel med.

Når de handler på den følelsen, vil det igjen fyre på din tankegang om at du er uintressant, som igjen.. etc etc. En veldig ond sirkel.

Du må bryte ut av denne onde sirkelen, og overbevise deg selv om at du er en fyr som alle vil bli kjent med. Jobbe aktivt med selvtilliten din, og fortell deg selv i speilet hver eneste morgen hvor bra fyr du er! Når du selv VET at du er en rå fyr, og VET at hva alle andre rundt deg tror om deg ikke spiller noen rolle, så kommer folk til å oppfatte deg som en bra fyr.

Og ikke kom her og si at det er umulig, for det er det absolutt ikke. Jeg var i samme situasjon for noen år tilbake. Jeg har klart å endre meg, og jeg er sikker på at du også klarer det!

 

Legger med et utdrag fra en annen tråd ang tre enkle steg du kan jobbe med for å bedre din egen selvtillit. Legger det i en spoiler-tag så det ikke skal ta så mye plass, men selv om det er langt vil jeg råde deg til å lese igjennom det. Disse tre stegene endret livet mitt totalt:

 

__ Steg 1 __

Endre din indre dialog.

Alle her i verden snakker til seg selv inne i hodet sitt. Ikke mange tenker noe spesielt over det, men de fleste snakker negativt til seg selv. Du snakker faktisk mer med deg selv, enn du smiler i løpet av en god dag. Bli oppmerksom på denne indre samtalen, og snu ALT negativt til noe positivt. Det SISTE du skal gjøre, er å snakke negativt til deg selv.

F.eks. hvis du sitter og hører på en samtale som du har mange gode poenger til, og har lyst til å bidra, men du sier til deg selv "hva hvis de ikke tar det jeg har å si på en bra måte? Hva hvis de reagerer negativt? Hva hvis de ikke liker det jeg har å si?"

Det må du bevisst ta tak til, og snu det til f.eks: "Nå må jeg avbryte og fortelle det bra poenget mitt, så de ikke går glipp av det jeg har å komme med! Reagerer de negativt, så er det dems problem og ikke mitt."

 

Det jeg slet mest med var å snakke med fremmede jenter. Jeg tenkte "hun liker meg ikke, jeg er ikke verdig til å få en sånn jente". Jeg ble bevisst på dette og begynnte heller å tenke "jaja, får jeg avslag, er det hennes tap at hun ikke blir kjent med en så rå fyr som meg"

På den måten er jeg aldri redd for å ta kontakt eller snakke med mennesker lenger, siden jeg veit med meg selv at hvis jeg får avslag, så er det dem som kommer tapende ut av det, og ikke meg.

 

Indre dialog er VELDIG viktig på veien til god selvfølelse og selvtillit.

 

__ Steg 2 __

Utseende. Se bra ut! Men kun for deg selv, ikke for alle andre!

Nå veit jeg ikke hvordan du ser ut nå, men alle har muligheten til forbedringer.

Gå til frisøren, sett deg ned i stolen og når hun spør om hvordan du vil ha det, svar: "Gjør akkurat det du vil. Få meg til å se bra ut!" Som regel veit frisøren mer om hva som kler deg, enn det du selv gjør. Er tross alt frisøren som har utdanna seg på hår og hva som passer til de forskjellige ansiktsformene.

Gå så inn i favoritt klesbutikken din, gå opp til kassa og spør ekspeditøren "hei, kan du hjelpe meg å finne klær som passer til meg?"

Prøv masse forskjellige klær, og ikke gi deg før du har et antrekk som passer så bra at du kan se deg selv i speilet og smile av hvor bra du ser ut.

Ikke vær redd for at ekspeditøren syns du er masete eller kresen. Hun/han vil faktisk sette pris på at de kan hjelpe deg, og at du er den som gir litt variasjon i hverdagen dems i forhold til "nei takk, jeg bare titter"-menneskene som strømmer inn og ut av butikkene dems.

 

Husk at det er DU som skal se på deg selv i speilet hver dag, og tenke: "herregud så bra jeg ser ut!"

Tenker du "Jeg ser helt greit ut" er det ikke bra nok, så det må forbedres. :)

 

Men jeg kan ikke få lagt nok trykk på at du skal se bra ut for deg selv, og kun deg selv. Hva de andre syns har ingen ting med saken å gjøre. :)

 

__ Steg 3 __

Holdning. Bygg opp en fysisk holdning som oooooser av selvtillit. Rett deg opp i ryggen, opp med hodet, og skuldrene bakover så brystkassa kommer frem. (ikke overdriv ;) Du skal se selvsikker ut, ikke overlegen)

Når du går, _aldri_ se ned i bakken med mindre du prøver å unngå å tråkke i noe. Se fremover, oppnå øyekontakt med de du passerer og smil.

Jeg slet selv med å holde øyekontakt med mennesker jeg ikke kjente. Nå tar jeg øyekontakt med alle de jeg vil når jeg f.eks. går på et kjøpesenter. Gjør det samme selv. Du kommer til å bli overasket over alle de positive tilbakemeldingene du får i form av smil. Det er en gedigen selvtillitsboost bare det.

En riktig holdning vil gjøre underverker for selvfølelsen din. Den fysiske holdningen som er beskrevet over vil automatisk få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Noe som går rett inn på psyken og skaper god selvfølelse. :)

 

--

 

Det var de tre begynner-stegene jeg tok for å øke selvtilliten min, og det har gjort underverker for meg. Jeg tør å snakke med villt fremmede mennesker på gaten, jeg blir kjent med alle rundt meg på fester, jeg deltar aktivt på alle samtaler som er i nærheten av meg, og jeg har kun fått gode tilbakemeldinger fra alle mine venner om hvor mye mer spennende jeg har blitt.

Husk at verden rundt deg ikke er mer skremmende enn det du gjør det til selv, og når selvtilliten og selvfølelsen er på plass, så blir alt annet rundt deg mye mindre skremmende rett og slett fordi du selv veit at du er kongen!

 

HUSK at du lever i din egen realitet! Alle andre er kun gjester i din realitet! :)

 

Mange sier "vær deg selv, så går alt bra", og det er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg kan avslutte med noe jeg leste i en bok om selvtillit og som jeg har levd etter fra den dagen jeg leste det:

== Ikke bare vær deg selv, men vær den beste deg selv. Og ALDRI unskyld deg for det! ==

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

hvorfor vil du bli kjent med folk som ikke liker deg?

 

du kan ikke tvinge mennesker til å ha lyst til å omgås deg.

 

du er garantert flink til noe - bygg på det og finn tilbake til selvtilliten. overfør dette til andre aspekter av livet ditt.

ta deg ei uke i hjembyen din, vær sammen med familie og gamle kompiser og finn tilbake til den gode følelsen, som du så drar med deg når du drar tilbake til trondheim.

 

du kan for eksempel bli fadder, prøve å komme i kontakt med de som begynner på førsteåret på ditt studie og spørre om de trenger hjelp - sånne ting. det er veldig mange forskjellige måter å komme i kontakt med mennesker på, men du må ha noe å tilby dem :)

Lenke til kommentar
Gjest dritt lei

hmmm....tror jeg sliter litt med å få frem hele poenget mitt!!

 

Greia er at jeg sliter ikke alt for mye å komme i kontakt med mennesker, siden jeg ofte selv starter samtaler osv; jeg liker å møte og snakke med nye mennesker! Et godt eksempel; var noen spanjoler jeg ble kjent med sist semester.De syntes jeg var veldig lite typisk norsk, siden jeg tullet såpass mye og likte å snakke!!?Veldig hyggelig og kule folk btw.

 

Greia er at når folk begynner å bli litt mer kjent med meg, så mister de lissom litt interessen, jeg blir ikke direkte avvist...men det er alltid jeg som må ta kontakten!!

 

Jeg tror selv kanskje at det ligger litt i at folk kanskje oppfatter meg litt negativ,eller kanskje det er noe i kroppspråket!?

 

Jeg tror rett og slett at jeg trenger litt nærkontakt og kjærlighet, så hvis jeg hadde fått dame, så tror jeg at jeg hadde skinnet som en sol!!!!!

Lenke til kommentar
Gjest dritt lei
Signerer til dels det Powerpie her skriver.

Samtidig skjønner jeg godt frustrasjonen.

 

For meg virker det som om du, trådstarter,

har egentlig hatt det ganske fint i livet ditt...

Du har kanskje begynt å ta det for gitt, uten at du selv er helt klar over det.

Etterhvert som det har begynt å melde seg problemer, har du ikke helt visst hvordan du skulle takle eller bearbeide nederlagene som møtte deg - og dermed går du nå rundt i en ond sirkel, hvor alt virker håpløst.

 

Kanskje på tide å skifte fokus?

 

Jeg tror ikke du skal anstrenge deg særlig, men du må tvert imot slappe mer av. Ta tingene mer som de kommer og være konstruktiv - følge Powerpies tips med en stor klype salt. Ikke bare ta - men gi - på en ydmyk måte, men med krav om ydmykhet og takknemlighet tilbake.

 

Vis med styrke at ingen skal få utnytte deg eller få noe av deg med mindre de viser takknemlighet! Det har kostet meg både vennskap og forhold, men jeg er i god tro om at jeg likevel har gjort det riktige... uansett hvor vondt det er å sitte igjen alene etter noe slikt.

 

Vær deg selv du! Samfunnet er stort nok til å "klare seg alene". Du trenger ikke alltid tenke på resten og dette med innpass... HVORFOR SKAL DU ABSOLUTT PASSE INN?

Gjør din ting og vær stolt av det! Noen vil oppdage deg før eller siden, eller du vil oppdage noen andre med det du driver med. Ingen vits i å være noen andre enn seg selv! Det går seg til!

 

Og så mente jeg ingenting vondt med dette, og heller ikke å bagatellisere.

 

Ja, jeg har det egentlig ganske bra i forhold til mange andre(folk som ikke har familie eller har handikapp,sykdomer osv), hvis man ser bortifra at jeg bruker veldig mye tid alene og føler meg ofte ganske ensom!!!

 

Og som jeg har sagt flere ganger nå, jeg prøver virkelig å bli kjent med andre mennesker!! Jeg sitter ikke inne i hybelen min og tror at folk skal komme til meg uten at jeg gjør en innsats!!

Lenke til kommentar

Spør du meg, har du problemer med å være ydmyk.

Og så er du veldig bitter.

Jeg ser det på måten du svarer andre på her.

 

Hvis du vil ha det straightforward her og nå, min mening, så er problemet følgende:

JA - du utlyser en negativ holdning! Dette er ikke noe som fikser seg selv, men noe du må jobbe med. Det kan ikke nødvendigvis kalles din egen feil, men kanskje du har hatt det for lett med å få deg venner før, og kanskje du alltid har vært attraktiv og dermed har tatt det for gitt at det alltid skal være sånt uten at du trenger å løfte en finger?

 

Først nå melder problemene seg, og dette er fordi samfunnet forandrer seg over tid. Måten mennesker kommuniserer på også. Det kan kanskje lønne seg å være mer ærlig, hyggelig, avslappet og... *trommevirvel* dermed heller ikke bitter!

Lenke til kommentar
Gjest dritt lei
Spør du meg, har du problemer med å være ydmyk.

Og så er du veldig bitter.

Jeg ser det på måten du svarer andre på her.

 

Hvis du vil ha det straightforward her og nå, min mening, så er problemet følgende:

JA - du utlyser en negativ holdning! Dette er ikke noe som fikser seg selv, men noe du må jobbe med. Det kan ikke nødvendigvis kalles din egen feil, men kanskje du har hatt det for lett med å få deg venner før, og kanskje du alltid har vært attraktiv og dermed har tatt det for gitt at det alltid skal være sånt uten at du trenger å løfte en finger?

 

Først nå melder problemene seg, og dette er fordi samfunnet forandrer seg over tid. Måten mennesker kommuniserer på også. Det kan kanskje lønne seg å være mer ærlig, hyggelig, avslappet og... *trommevirvel* dermed heller ikke bitter!

 

Er ikke så sikker på om det du sier stemmer, føler i hvert fall ikke det selv!! Slik jeg føler det, er at mange mister interessen i å bli kjent med meg siden jeg viser nesten litt for mye interesse i dem!! Mulig jeg noen ganger er litt for åpen mot mennesker som jeg ikke kjenner!?

 

Er heller kanskje ikke alt for flink til å formulere meg, så ting kommer kanskje ofte feil ut!?

Lenke til kommentar
Er ikke så sikker på om det du sier stemmer, føler i hvert fall ikke det selv!! Slik jeg føler det, er at mange mister interessen i å bli kjent med meg siden jeg viser nesten litt for mye interesse i dem!!

Dette er nok helt sant. Du har sikkert bare en tendens til å bruke litt for mange utropstegn!!! Det kan nok oppfattes litt feil ;)

 

Nå må du skaffe deg den boka og lese den og ikke bare sitte her. :thumbup:

Lenke til kommentar

Hei!

 

Trist å lese innlegget ditt.. Som regel finnes det en for alle.. Det gjelder bare å lete lenge nok og finne den. :)

Nå vet ikke jeg hva du liker å gjøre i fritiden din og slikt, men hvis du feks. tar deg en tur ute på byen en kveld, så finnes det mange mennesker der du kan bli kjent med, og kanskje finne på noe med nå og da.. :) Man blir kanskje litt mer utadvent da, og lettere å bli kjent med folk. (Ikke vet jeg, er avholds og sjeldent ute :p ). Men hører jo at det er på den måten mange blir kjent/ sammen. :)

 

Ellers kan du jo ta deg en prat med vennene dine, og fortelle de hvordan du føler det. Forståelig at du blir lei, når det er alltid du som må spørre om å finne på noe, etc.. Tror kanskje det kan hjelpe. Det er ikke sikkert at de tenker over hvordan du har det, sålenge du ikke sier noe.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Er ikke så sikker på om det du sier stemmer, føler i hvert fall ikke det selv!! Slik jeg føler det, er at mange mister interessen i å bli kjent med meg siden jeg viser nesten litt for mye interesse i dem!! Mulig jeg noen ganger er litt for åpen mot mennesker som jeg ikke kjenner!?

 

Er heller kanskje ikke alt for flink til å formulere meg, så ting kommer kanskje ofte feil ut!?

 

Det er ikke jeg heller sikker på.

Hvis det ikke er tilfelle, og du tydeligvis har svaret selv... i det minste slik det føles... så er jo løsningen for deg å spille mer kostbar og være mer innesluttet.

 

Spør du meg er det ikke riktig å gjøre, men du fikk et råd fra meg i forrige innlegg ihvertfall. Synes forresten du virker flink til å formulere deg, til tross for notorisk bruk av utropstegn (klarte ikke å dy meg).

:)

Lenke til kommentar
hmmm....tror jeg sliter litt med å få frem hele poenget mitt!!

 

Greia er at jeg sliter ikke alt for mye å komme i kontakt med mennesker, siden jeg ofte selv starter samtaler osv; jeg liker å møte og snakke med nye mennesker! Et godt eksempel; var noen spanjoler jeg ble kjent med sist semester.De syntes jeg var veldig lite typisk norsk, siden jeg tullet såpass mye og likte å snakke!!?Veldig hyggelig og kule folk btw.

Greia er at når folk begynner å bli litt mer kjent med meg, så mister de lissom litt interessen, jeg blir ikke direkte avvist...men det er alltid jeg som må ta kontakten!!

 

Jeg tror selv kanskje at det ligger litt i at folk kanskje oppfatter meg litt negativ,eller kanskje det er noe i kroppspråket!?

Tenk over hvordan du er med disse menneskene. Humor, positivitet, empati og en forståelse for mennesker er det eneste man trenger for å få relasjoner til å spire. Se på oppførselen din rundt ukjente og se hvordan den skiller seg fra hvordan du er når du er med de gode kompisene dine eller familien din. Da tror jeg du ser hva som mangler. Det er jo tydelig at du evner å opprettholde forhold til de du allerede kjenner, så du gjør nok en del riktig allerede.

 

Jeg tror rett og slett at jeg trenger litt nærkontakt og kjærlighet, så hvis jeg hadde fått dame, så tror jeg at jeg hadde skinnet som en sol!!!!!

Vil tro dette løser seg selv så fort du får deg litt venner og kommer deg litt ut blandt folk. Hvis du får et nogenlunde aktivt liv og en venneflokk vil du kontinuerlig møte nye jenter.

Lenke til kommentar
Gjest dritt lei
Er ikke så sikker på om det du sier stemmer, føler i hvert fall ikke det selv!! Slik jeg føler det, er at mange mister interessen i å bli kjent med meg siden jeg viser nesten litt for mye interesse i dem!! Mulig jeg noen ganger er litt for åpen mot mennesker som jeg ikke kjenner!?

 

Er heller kanskje ikke alt for flink til å formulere meg, så ting kommer kanskje ofte feil ut!?

 

Det er ikke jeg heller sikker på.

Hvis det ikke er tilfelle, og du tydeligvis har svaret selv... i det minste slik det føles... så er jo løsningen for deg å spille mer kostbar og være mer innesluttet.

 

Spør du meg er det ikke riktig å gjøre, men du fikk et råd fra meg i forrige innlegg ihvertfall. Synes forresten du virker flink til å formulere deg, til tross for notorisk bruk av utropstegn (klarte ikke å dy meg).

:)

 

Har ikke problemer med å forumulere meg skriftlig, men muntlig derimot, der er det et par "glipp" føler jeg!! For å si det slik, er jeg ikke akkurat en veltalt person!!

 

Skal dra på byen i kveld og bryte alle mønstre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :D (skjønte at folk ikke likte mitt bruk av utropstegn)

Lenke til kommentar

Jeg syntes det første du burde gjære er å slutte å syns synd på deg selv, prøv heller å tenke positivt.

 

Syntes du høres ut som en heldig kar jeg! Du har familie som bryr seg om deg, venner, hobby/interesser, pluss du lever i ett sosialt miljø (skole. Det er bedre å i det minste høre på andre snakke enn å være helt alene), du har bra utseende (ifølge degselv isåfall), du er sikkert frisk(?), du har ikke så dårlig økonomi (?, du sulter isåfall ikke ihjel).

 

Jeg har 0 venner, 0 dame, familien min snakker ikke med meg (jeg har alltid vært den svarte sauen i flokken selv om jeg aldri har gjort noe galt), jeg lever i ett usosialt miljø, jeg sliter med sykdommer, jeg har 0 hobbyer/interesser, jeg har ca 0 kr i lommeboka, jeg er så stygg att ikke gutter engang tørr å snakke med meg (redd for å bli upopulær av å bli sett med meg). Og enda ser jeg på megselv som relativt heldig iforhold til de meste her i verden! Å leve ett bra liv er faktisk ikke normen, men ganske skjeldent faktisk.

 

Syntes heller du burde nyte det relativt brae livet du har, enn å ende opp som en bitter 80åring som angrer han kastet vekk hele livet på å være negativ.

Lenke til kommentar
Gjest dritt lei

NEI, nå har jeg fått nok;

 

Var på byen i kveld, samme regla som alltid, for feig og usikker til i det hele tatt å kunne snakke med noen damer i slike omgivelser.....er bare til å gi opp!!

 

Er forresten på byen omtrent hver helg, så ser ut som at oddsen er imot meg.....mulig jeg hopper utenfor en bro nesten gang, orker ikke dette kjøtt markede mer!!

 

 

Så hvis dere ikke hører mere fra meg, så har jeg enten hoppet fra brua eller reist langt vekk herfra.Mest sansynlig så vill jeg ikke gjøre noen av delene, men akkurat nå så føler jeg for å gjøre enten eller!!!

Lenke til kommentar

Hvordan kan du ha fått nok når du ikke har tatt sjangsen?

Sannheten er at ei jente får flere tilnærmelser i løpet av en kveld på byen enn det en gutt kan få i løpet av hele sitt liv. Så det er forventet at du som gutt skal ta initiativet.

Det skjer INGEN verdens ting hvis man ikke gjør noe med det selv. Jeg har vært der, og jeg vil ikke tilbake. Oddsen er i mot deg, rett og slett fordi du ikke gjør noe for å forbedre oddsen din.

Du må samle alle de kreftene du har i deg til å overvinne angsten du føler, og ta sjangsen på å gå bort til ei dame og si hei.

Det er ufattelig vanskelig de første gangene, men etter hvert som du gjør det oftere og oftere blir det bare lettere og lettere. Du vil oppdage at et avslag på byen betyr null og niks. At det faktisk er MYE (!!!) bedre å sitte igjen med et avslag og følelsen av at man turte å gå bort til dama, enn følelsen av usikkerhet og feighet som du satt med kl 3 i natt.

 

Hva hvis jeg sa at du kunne byttet ut følelsen du satt med i natt, med en adrenalin-fyllt følelse av at du har oppnådd noe?

Hvis du bare tør å ta sjangsen og komme deg opp av stolen, bort til hu dama som står i baren som du la merke til i det hu gikk inn, og bare få tatt 10-15 sekunder med samtale med henne, så får du nettopp denne følelsen.

Og etter hvert vil ting gå av seg selv. :)

 

TA SJANGSEN!

Livet er ALTFOR kort til å sitte med angst i et stille hjørne på utestedet..

Lenke til kommentar
Har ikke problemer med å forumulere meg skriftlig, men muntlig derimot, der er det et par "glipp" føler jeg!! For å si det slik, er jeg ikke akkurat en veltalt person!!

 

Skal dra på byen i kveld og bryte alle mønstre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :D (skjønte at folk ikke likte mitt bruk av utropstegn)

 

Internett har skylda!

 

Før nettet kom, hadde enda færre problemer med å kommunisere.

Skriftlig kommunikasjon med hverandre ØDELEGGER DIREKTE et menneskes evne til å kommunisere og sosialisere på naturlig vis. Før kunne man pule uten å bruke verken Nettby eller gå på fest uten å annonsere det på SMS eller via Facebook.

 

Knus nettet!

Lenke til kommentar

Jeg opplever det samme som deg, at jeg må ta veldig mye initiativ for opprettholde kontakten med venner og kjente. Så da begynner jeg å lure på om de egentlig vil ha kontakt med meg, eller om de bare prøver å kutte meg ut på en litt feig måte. Men når jeg tar kontakt virker de jo glade, og sier gjerne at de har tenkt på å kontakte meg. Skulle likevel ønske de tok litt mer kontakt med meg også.

Jeg har også tenkt på hva som kan være grunnen til at jeg ikke har mange venner (og ingen kjæreste). For jeg er snill og smart (i all beskjedenhet), har mange interesser, og mener at jeg ikke er kjedelig. Og det er ikke noe i veien med utseendet mitt heller.

Jeg har etter hvert som jeg er blitt eldre lært meg å være mer utadvent (fordi samfunnet krever at man skal være det), og er heller ikke så redd for å ta kontakt og prate med fremmende. Men egentlig har jeg en veldig introvert personlighet, og trenger lang tid på å åpne meg for andre mennesker. Men jeg har tenkt litt på at jeg kanskje gir feil inntrykk av meg selv siden jeg ikke er spesielt sjenert, og tilsynelatende ganske utadvendt. Så kanskje folk jeg møter opplever at de ikke kommer innpå meg og at jeg ikke gir nok av meg selv, fordi jeg trenger lang tid før jeg klarer å gjøre det. Kanskje dette kan være en grunn til at det ikke blir noe mer ut av bekjentskapene mine? Vet ikke om dette kan være noe som gjelder for deg også.

Mitt råd er bare å forfølge interessene dine, og gjøre mest mulig av det som får deg til å føle deg bra. Og prøve å oppsøke miljøer med felles interesser.

 

Hilsen noen år eldre dame i samme by, som også har tenkt tanken om å hoppe utfor en bro noen ganger. (Ikke gjør det!)

Lenke til kommentar

Føler med TS og resten av dem som sliter. Har slitt med mye av det samme i alle år sammens med psykiske plager som har kommet gjennom opplevelser i meget ung alder.

For noen å siden var jeg så langt nede at jeg ikke greide å gå på jobb, følte meg uønsket i selskap med venner. Sa jeg noe var det som om stemmen min var for svak til at folk fikk det med seg. Ting jeg sa var liksom ikke verdt å få med seg og jeg sluttet nermest å snakke blant folk.

 

I dag går det litt bedre. Jeg er blitt mer sikker på meg selv og mine meninger og gir mer faen. Isteden for å gruble og gru seg til noe som skal skje så hiver jeg meg bare i det.

Jeg er fremdeles langt nede og har lite kontakt med omverdenen. Har ei veldig god venninde (8 år eldre enn meg) og en håndfull eller to med bekjente/venner jeg ser en sjelden gang.

 

Utenom den eldre venninden min så er det sikkert 2 måneder siden jeg har vært ute blant venner og bekjente. Min beste venn siden andre klasse jobber jeg sammen med i dag, men han har jeg knapt kontakt med utenom jobben. Han har nye kulere venner så han har tydeligvis ikke tid til meg lenger.

 

Er rimelig oppgitt over folk generelt. Alt jeg ser og hører i butikk jobbene får meg nesten til å tvile på menneskeheten. Jeg møter en del gode mennesker også, men det blir ingenting i forhold til det som drar andre veien. Kan jo være noe spesielt her på særmøre *kremt* sunnmøre.

At jobbene mine innebærer for det meste arbeid på kveldstid gjør det ikke noe bedre for det sosiale. Er på utkikk etter jobb med litt mer vanlige arbeidstider. Her og nå frister det med en mye bedre betalt jobb ved et samlebånd på en fabrikk jeg har et øye med.

 

Jeg og mine (pr i dag) 3 katter ender nok opp som han sure gamle gubben med alle kattene. :!:

 

Ble kanskje litt rot dette men får bare være sånn sålenge. :)

Jeg velger å ikke bruke gjestebruker da jeg har ingenting å skjule.

Endret av PantZman
Lenke til kommentar

Vet akuratt hvordan du har det TS.

 

Etter at dama gikk fra meg har ting bare gått nedover med meg..sliter med både selvmordstanker og depresjon.

Har få venner, ja min mobil er like stille som din..hater livet mitt generelt...

 

Viss du trenger noen å snakke med så kan du sende en pm så kan du få msn min eller noe slikt :) Hjelper litt å prate med folk som vet hvordan en selv har det.

 

Og som Pantzman sa, eg bruker brukeren min eg også, da eg ikke er flau over hvordan eg har det.

Lenke til kommentar

Jeg har det veldig likt som PantZman selv.

Bare i lange perioder.

Og nå har jeg tydeligvis en sånn periode...

 

Det kommer og går, men det blir faktisk bare "verre" for hver gang. Altså mer og mer og ser ut til å vare lenger. Men jeg takler det jo på en tilgjort måte "bedre" nå... det vil egentlig bare, ærlig talt, si at jeg er mer OPPGITT nå og bryr meg mindre. Så jeg blir litt etter litt mer og mer likegyldig og kald og apatisk.

 

So long og takk for alle nederlag.

Er ikke noen sterk person når det kommer til stykket.

 

Men håp - det har jeg...

 

En dag ordner det seg igjen, og lykken vil snu - da vil den komme min vei igjen... jeg får bare holde ut og gjøre mitt beste i mellomtiden, og det håper jeg dere andre også gjør...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...