Er det mulig jeg lider av ADHD?

[Gjest Trådstarter]

Jeg har i det siste begynt å tenke på om jeg har ADHD. Jeg begynte å tenke på det når en venn nevnte at en kamerat av han hadde ADHD og var stikk motsatt det man vanligvis assosierer med mennesker som lider av det, det vil si at han var en rolig person men tenkte mye. Jeg tenkte litt over det, og begynte å lese litt rundt.

 

Jeg er en person som de fleste anser som ganske rolig. Det var jeg ikke som ung. Men omtrent da puberteten startet trakk jeg meg inn i meg selv og begynte å tenke mye mer. Dette fordi jeg følte at jeg dreit meg ut hele tiden. Jeg var en ekstremt impulsiv person. Det er jeg fortsatt, men jeg holder det sånn nogenlunde i kontroll. Jeg prøver å holde meg vekk fra alt som innebærer sosial kontakt. Om jeg blir spurt om jeg vil være med på noe svarer jeg alltid nei. Det eneste stedet jeg snakker med folk, i den grad du kan kalle det snakking for jeg holder for det meste kjeft, er skolen. Jeg er ikke særlig sosial. Men jeg slipper i alle fall å drite meg ut.

Inni hodet mitt er det et sant kaos. Jeg tenker på det slik at etter jeg sluttet å skape kaos utenfor hodet mitt skapte jeg det inni hodet mitt istedet. Jeg blir ofte stresset, og "spacer" ut hvis det blir for mye stress. Det skal ikke mye til, og jeg blir stresset hver eneste dag.

Hele livet mitt har jeg vært god på skolen. Jeg mener det er fordi jeg har lest mye i løpet av livet. Men lesinga mi er ikke helt perfekt heller. Jeg leser ofte avsnitt om igjen. Noen ganger mister jeg helt tråden. Jeg mister konsentrasjonen. Jeg har lest hele kapitler og funnet ut etterpå at jeg ikke vet hva jeg leste fordi jeg kun tenkte på hvor stor linjeavstand det var, og hvor mange linjer avsnittene hadde i forhold til hverandre. Men jeg leser fort, og jeg leser mye når jeg først er i gang. I alle fall gjorde jeg det når jeg var mindre. Det har bare blitt verre og verre, trolig på grunn av stress.

Til å ha ADHD er jeg god på å sitte rolig. Jeg sitter foran PCen omtrent hele fritiden min. Men selv på PCen har jeg problemer med å holde meg fokusert. Jeg drifter stadig vekk fra det jeg driver med. Jeg søker opp alt mulig på Wikipedia, selv om det er komplett irrelevant. Og om jeg skriver et innlegg kan jeg plutselig gli til en annen tråd på et annet forum og skrive et innlegg der. Det gjorde jeg for en liten stund siden.

 

Nå i det siste har jeg prøvd å bli med på sosiale ting igjen. Her om dagen var jeg ute med noen venner fra skolen. Jeg har oppdaget at det går gjennom tre faser.

1. Jeg begynner så smått å prate med folk. Selv om jeg kjenner dem er jeg litt tilbakeholden.

2. Jeg blir veldig impulsiv. Jeg sier og gjør ting som jeg angrer i fase 3. Jeg tenker ikke over hva jeg gjør overhodet.

3. Jeg spacer ut, og begynner å tenke over hva jeg har gjort. Da tenker jeg over hvor mye dumt jeg har gjort i fase 2.

 

Jeg har skjerpet meg på angringen og har lært meg til å glemme ting ganske fort. Men det er jo faktisk gode grunner til at jeg angrer.

 

Høres det ut som jeg har ADHD, eller lider jeg bare av hypokonderi? Og om jeg lider av ADHD, hva bør jeg gjøre? Jeg vil helst ikke at foreldrene mine skal vite om det, i alle fall ikke før jeg har diagnose i hånda. Det er forøvrig også grunnen til at jeg poster som gjest.

 

Jeg er 15 år gammel.

Endret 5. mai 2009 av cyclo

[Skugga]

Det er sikkert mulig. Få deg utredning.

[Gjest Gjest]

"Og om jeg lider av ADHD, hva bør jeg gjøre? Jeg vil helst ikke at foreldrene mine skal vite om det, i alle fall ikke før jeg har diagnose i hånda. Det er forøvrig også grunnen til at jeg poster som gjest."

 

Det var dette da. Hvordan skal jeg komme meg til utredning? Hva skal jeg gjøre? Hvem er fastlegen min? Hvordan kan jeg finne det ut?

[Kleif]

Hvorfor kan du ikke fortelle foreldrene dine om det?

[TCRW]

Skal du få skikkelig utredning, altså få sjekket det opp hos lege, må dine foreldre få vite om det. I og med at du bare er 15 år gammel, og det er først når du blir 16 at du kan ordne med lege selv, må dine foreldre få vite om det.

Å holde det skjult for foreldrene dine går ikke, og derfor blir det heller ikke et problem for deg å få vite hva fastlegen din heter. Foreldrene dine vet det sikkert.

Endret 4. mai 2009 av =Pan Am=

[Kleif]

En annen grunn er at de må snakke med foreldrene dine om hvordan du var som liten. For å få diagnosen må symptomene ha vært til stede før fylte 7 år (tror jeg det var)

[Gjest Gjest]

Vel, da blir det Ritalin svart isteden.

 

Å si det til foreldrene mine er håpløst. De benekter det, og blir sinte isteden.

[Kleif]

Hvordan vet du at de vil reagere sånn? Hvis du forklarer hvordan du har det og at du sliter, må de vise forståelse. Jeg kviet meg også veldig for å fortelle foreldrene mine om det, og hadde lyst til å ha en diagnose i hånda fordi jeg ikke trodde de ville forstå. Men det viste seg at de tok det veldig seriøst og støtter meg. Skal til utrednig om litt over en uke

[TCRW]

Støtter det Kleif skriver. Du må si det, ellers får du aldri stilt en diagnose før fylte 16 år. Ønsker du medisiner før den tid, må du si det til dem. Jeg har også troen på at dine foreldre vil ta det mer alvorlig enn du venter hvis du bare forklarer saken slik den er.

[lamial]

Jeg synes nesten det virker som du har en grad av sosial angst, jeg har det selv og kjenner meg igjen i det du beskriver. Men konsentrasjonsproblemene du nevner, kan komme av så mangt. Det trenger absolutt ikke være ADHD. Har du alltid hatt dårlig konsentrasjon? Eller er det noe du har merket i det siste?

 

Jeg synes absolutt ikke du bør prøve å skaffe Ritalin på egen hånd, det er ikke engang sikkert du trenger å medisineres om det skulle vise seg at du faktisk har ADHD. (Jeg har ADD selv, og har aldri gått på medisiner, men lurer på om jeg bør prøve det mtp problemer med studier.) Hvis du ikke vil ta det opp med foreldrene dine for å komme deg til fastlegen, kan det kanskje være en mulighet å snakke med helsepersonell på skolen? Alle skoler skal ha en helsesøster el.l. tilgjengelig for elevene. Denne kan muligens henvise deg videre til psykolog.

[Kleif]

Det stemmer. Viktig at du kommer deg til utredning for å finne ut hva det er. Er visst mange tilstander som gir lignende symptomer som AD/HD. Selvmedisinering er ikke veien å gå. For det første kan det være farlig, og du veit ikke hvilken dose du skal bruke, pluss at da får du ikke utgiftene dekket

[lolidude]

Du kan jo ha ADD/Aspergers eller noe annet som ligner.

[lamial]

ADD er en slags ADHD, og Aspergers er jo en form for autisme, så dèn synes jeg er litt drøy å foreslå. Ingenting av det han sier skulle tilsi at han har Aspergers. Men som jeg sa, mulig sosial angst, trenger ikke være alvorlig angst heller. Men det kan også være at det bare er trekk ved personligheten hans.