Kan noen hjelpe meg å finne ut hva slags fobier jeg lider av?

[Gjest trådstarter]

Morn. La meg gå rett på sak: Jeg har et par fobier, har hatt dem så lenge jeg kan huske egentlig, men har lyst til å få dem kurert før jeg drar i militæret neste år. Problemet er, jeg vet ikke spesifikt hva fobiene dreier seg om. La meg forklare.

 

Fobi 1 er slik: Hvis jeg for eksempel klatrer oppover en stige, blir jeg forferdelig redd for å falle ned, men det er ikke høydeskrekk. Eksempel: Her om dagen måtte jeg klatre opp på taket for å feie ned snø. Turen opp og ned gikk tregt, da jeg måtte snegle med oppover/nedover hvert trinn på stigen, men når jeg først kom opp på taket, gikk alt fint. Så det er tydeligvis ikke høydene jeg er redd for, tror mer det er en slags redsel for å falle eller noe sånt. Noen som skjønner hva jeg mener?

 

Fobi 2 er enda rarere. Den er vannrelatert, men er ikke vannskrekk, for jeg elsker å bade. Hvis jeg er ute og svømmer, og kjenner f.eks. en tangklase mot foten min, får jeg helt noia. Samme hvis jeg svømmer over en svær stein på havbunnen, ikke faen om jeg tør å sette foten ned på den steinen. Jeg vet i begge tilfeller at det er en helt vanlig tangklase, og en helt vanlig stein, men blir allikevel vettskremt… Tror ikke jeg er redd for selve tingene, er heller det å være i kontakt med dem jeg ikke liker tanken på. Kan fint svømme over disse steinene, men ikke sette foten ned og stå på dem, om dere skjønner. Liker heller ikke å svømme uten å se havbunnen, samme om det er fordi vannet er dypt eller fordi det er grumsete. Om jeg kan kjenne bunnen eller ikke er irrelevant, så lenge jeg ikke ser den, liker jeg meg dårlig.

 

Fobi 1 har jeg konkludert med at er en slags irrasjonell frykt for å falle, men fobi 2 er jeg søren ikke sikker på. Gir jo faen ikke mening… Jeg mener, hvem er redd for tang, liksom…

 

Noen som vet eksakt hva det er jeg lider av, og om det finnes noen behandlingsmetoder? Jeg tviler på at det har noe å si, men jeg kan jo også nevne at jeg har lidd av araknofobi (frykt for edderkopper) så lenge jeg kan huske. Kanskje også verdt å nevne at jeg ikke kan huske å ha opplevd noe traumatisk med verken fall, vann, tang, eller noe i den duren.

 

Om jeg forklarte meg dårlig (klokka er tross alt halv tre om morgenen), bare si ifra, men forhold dere seriøse.

[Thyristor]

Minner meg om meg selv egentlig. Fobi Nr. 2 er totalt identisk med meg men med Fobi Nr. 1 er det motsatt, jeg elsker klatreturen men å se ned når jeg først er oppe kommer ikke på tale

 

Hva Fobi Nr. 2 eventuelt skulle kalles har jeg ikke anelse om desverre.

[Shruggie]

Jeg vet egentlig ikke om dette er kjente fobier, men man kan jo ha fobier mot alt.

 

Det er egentlig ikke så veldig nyttig å vite hva fobien heter heller. Det er to forholdsvis enkle metoder man kan bruke for å leve med fobier. Den ene er å venne seg til det man er redd for sakte men sikkert, og den andre er å unngå å komme i situasjonen gjennom hele livet

[XtaZ]

Fobi nr 1 virker rett og slett som en frykt for å falle som du nevnte selv ja. Har høydeskrekk selv.

 

Har samme "problem" med fobi nr 2. Har ikke vannskrekk i det hele tatt men å svømme (eller rett å slett bare ha en finger nedi) steder som hav, innsjøer osv. hvor det er dyr, fisk, planter å andre ulumskheter kommer ikke på tale. Gjelder forresten også alt annet som er i vannet å i sanden som stener, greiner osv

 

Når det kommer til navn på fobier så er jeg blank

Endret 15. mars 2009 av XtaZ

[Sitronsaft]

I stigen er det jo alltid en viss risk for at stigen kan stå utstøtt og du kan falle og slå deg f.eks., eller at du tråkker feil og også da risikerer å skade deg. Er sikkert bare kroppen din/instinktene som forteller at nå beveger du deg på tynn is. Ikke noe fobi det der tror jeg. På taket står du på hardt underlag, noe du stoler på, så der er du trygg. Er min forklaring. Går ikke an å kurere dette om du ikke får en jackass-innstilling og regner med å skade deg, become fearless

 

Når det gjelder tangen så har jeg noe lignende selv, elsker å bade, dykke, stupe og alt slikt. Men synes det er skummelt å svømme under vann og bare se ut i det store svartet intet. Tang er heller ikke noe gøy å kjenne på foten. Jeg har konkludert at alt dette har med en frykt for at det skal komme et eller annet sjømonster, en hai eller bare noe ekkelt noe. Det er ikke for tangen, men hva jeg kanskje tror at tangen er. Og det gjelder ikke steinen, men at den kanskje minner meg om noe, eller vekker en frykt for hva som kanskje ligger under eller hva som kamuflerer seg som en stein.

 

Dette går vel egentlig ikke heller an å kurere, du må bare enten slutte å bade på steder hvor du er utsatt for å komme i kontakt med tang f.eks. eller du må gjøre som jeg etter hvert har gjort, bare gi godt faen, bite i deg frykten. Gjerne sett foten på steinen i et rent "kick" hvor du nesten ikke tenker, så vil du etter få millisekunder finne ut at det ikke var så ille, og så kan du stå på den uten å være redd. Slik er du kurert. Gjør det samme med tang. Svøm med vilje inn i tang, og du vil jo merke at det ikke er noe skremmende i det hele tatt.

 

Det gjelder å overvinne frykten. For det er ingenting å frykte. It's all in your mind.

[Hamnli2]

En fobi er en irrasjonell frykt for noe hverdags. Frykt for å falle ned fra vaklete stiger er ingen fobi. Samme med å svømme der du ikke kan se bunnen, eller plutselig komme borti noe vått, klamt og ekkelt med foten som du ikke ser. Er bare uvannt for deg, er ingen fobi.

[GunnarGul]

Jeg led også av nummer 2, men det gikk over etter at jeg fikk meg hytte i Risør, og jeg ble tvunget til å være nær tangen når jeg badet osv.

 

Hvis du skal bli kvitt frykten, må du nok bare venne deg til det sakte men sikkert, ved å f.eks. prøve å stå i tang eller svømme over dype områder.

[Vaio]

Kalles for tvangstanker. Det leses ikke ut som fobier..

Endret 15. mars 2009 av Vaio

[Shruggie]

Nei, det kalles faktisk ikke tvangstanker. Det er et helt annet psykologisk fenomen.

[Vaio]

Nei, det kalles faktisk ikke tvangstanker. Det er et helt annet psykologisk fenomen.

Tvangstanker er tanker man får i en situasjon.

Fobier er objektivt.

Endret 15. mars 2009 av Vaio

[Shruggie]

Nå vrir du diagnosen til å passe pasienten, og det skal du være _veldig_ forsiktig med.

 

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=3094

[Vaio]

???

[Shruggie]

???

 

Dersom du er medisinstudent burde du vite at man ikke diagnoserer ut fra en definisjon på sju ord. Det kreves mer.

Endret 16. mars 2009 av tofagerl

[Vaio]

Dersom du er medisinstudent burde du vite at man ikke diagnoserer ut fra en definisjon på sju ord. Det kreves mer.

Kjære deg, så stilte jeg heller ikke noe diagonose.

Utfra seriøsiteten til innlegget, forventer jeg at alle kan tåle en bastant påstand?

Endret 16. mars 2009 av Vaio

[o0]

Tviler på at du liker stigespill noe særlig...

 

Uansett, jeg tror den nummer to er at du er redd for at et eller annet dyr skal bite deg i tåen eller lignende.

[Sitronsaft]

Uansett, jeg tror den nummer to er at du er redd for at et eller annet dyr skal bite deg i tåen eller lignende.

 

Tang er heller ikke noe gøy å kjenne på foten. Jeg har konkludert at alt dette har med en frykt for at det skal komme et eller annet sjømonster, en hai eller bare noe ekkelt noe.

 

Ikke bare meg altså

[dag1234]

Fobier er en irrasjonell frykt for noe. De klassiske er klaustrofobi, høydeskrekk og skrekk for insekter. Evulosjonistisk er det åpenbart hva forbiene stammer fra, da utviklingen har utstyrt oss med angst for farer. Noen av disse er medfødt, som høydeskrekk og mørkeredsel. Dessverre er dette for velutviklet hos noen.

 

Det finnes også sosiale fobier (skrekk for å vise seg frem/få oppmerksomhet), men mange mener at disse egentlig en en del av andre psyksike plager og ikke hører inn under fobiene.

 

En fobi har alltid et objekt, det alltid noe spesifikt en er redd for. Det skiller fobier fra generalisert angst, som ikke knytter seg til et objekt eller en situasjon.

 

Det er en rekke teorier om hva fobier skyldes, fra psykoanalytiske som legger vekt på hva fobien symbolsk representerer (agorafobi er forlatthetsangst, klaustrofobi er frykten for å bli utslettet), kuren er da å bearbeide frykten som ligger under. Adferdsteoretiske teorier sier at det er regelrett feillærte responser, som må avlæres. Kognitive teorier legger vekt på hvordan en (feil)oppfatter og (feil)tolker farer, da er kuren å gå i rette med måten en tenker om det en er redd for og sine egne reaksjoner på dette.

 

Det finnes ulike behandlingsformer for fobi, og behandlingen må alltid tilpasses den det gjelder. I våre dager er ulike former for eksponeringstrening (en utsetter seg etter ett visst system for det en er redd for) i kombinasjon med kognitiv terapi (en arbeider med hvordan en oppfatter situasjonen og sin egen frykt) det mest vanlige.

 

Tvangstanker er ikke noe "man får i en situasjon", hva nå han nå måtte mene med det. At fobier er "objektive" gir heller ikke mening, og slik Vaio her fremstiller det, er på ingen måte slik en vanligvis organiserer psykiske plager.

Endret 18. mars 2009 av tom waits for alice
Personkarakteristikk fjernet

[Erik den Raude]

Hvis jeg begynner å lese diagnoser på wikipedia er det ikke måte på hva jeg finner ut at jeg lider av..

[vingebil]

Kjenner meg litt igjenn i fobi nr 2, ekkelt med desse tangklasene:S

[ATWindsor]

Litt diverse innlegg av typen "kort og meningsløt" er fjernet fra tråden.

 

AtW