Gå til innhold

Hvorfor tror DU på Gud?


Anbefalte innlegg

modtheresa:

jeg tror på karma

og at det betyr mye kjærlighet

når vi får tenkt oss om

og er rolige

dogmatiske religioner står ofte i veien for gud

slik jeg ser det

 

Har ikke for mye kunnskap om karma. Hvilken "retning" er det du har lært mest av?

Endret av G
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
modtheresa:
jeg tror på karma

og at det betyr mye kjærlighet

når vi får tenkt oss om

og er rolige

dogmatiske religioner står ofte i veien for gud

slik jeg ser det

 

Har ikke for mye kunnskap om karma. Hvilken "retning" er det du har lært mest av?

 

 

liker tibetansk buddhisme

har vært i tibet

liker bøker av dalai lama

han skriver enkelt

og virker som et godt menneske

Lenke til kommentar

Dalai Lama får en respekt av for måten han kommuniserer med omverdenen på. Ghandi var også en slik personlighet av samme kaliber.

 

De finner sikkert ro og det der. Det eneste jeg kommer på å ha litt i mot, er det der at en går i tempel og messer og messer disse "ordene" dagen lang og lever hele resten av livet sitt der. Det ser på en måte litt bortkastet ut å bruke livet sitt akkurat slik munkene velger å gjøre det. Hva synes du?

Lenke til kommentar

Nå må jeg beklage at det tok meg veldig lang tid før jeg fikk svart på Cyberfrog, O3k og RWS sine innlegg etter mine første. Jeg ser at vi er grunnleggende uenig i et spørsmål som i seg selv er en svært omfattende diskusjon, nemlig om det finnes en universell, objektiv moral, eller om moral kun er subjektivt.

 

Dersom det er slik, som noen her mener, at moral kun er tillært, så strider ikke det nødvendigvis mot forestillingen om universell moral. De fleste som mener det eksisterer en universell moral mener også at menneskene kan få innsikt i denne gjennom rasjonell tankegang. Men som sagt er dette en svært omfattende diskusjon, og jeg vet ikke om jeg skal fortsette med den i denne tråden, da jeg ser at diskusjonen er tatt videre av andre forumdeltakere fra en annen vinkel.

Lenke til kommentar

Vel, ditt gudsbilde er nok relevant for tråden, uavhengig av hva andre deltakere i tråden skriver.

 

Vi blir neppe enige, men om du ønsker det kan du likevel argumentere for ditt syn. RWS neppe heller noe imot det, da ditt bidrag til tråden var originalt - på en positiv måte.

 

Forresten hevder jeg ikke at moral er kun tillært. Jeg mener det er grunn til å tro at vi er litt programmert fra naturens side når det kommer til prosesser som sosialisering og reproduksjon. Hva som oppfattes som riktig og galt kan dermed ihvertfall til en viss grad komme innenfra, men begrunnelsen (som kan være mer eller mindre "korrekt") for hvordan vi reagerer som vi gjør kan komme fra mer utviklede deler av menneskehjernen.

Lenke til kommentar
Dalai Lama får en respekt av for måten han kommuniserer med omverdenen på. Ghandi var også en slik personlighet av samme kaliber.

 

De finner sikkert ro og det der. Det eneste jeg kommer på å ha litt i mot, er det der at en går i tempel og messer og messer disse "ordene" dagen lang og lever hele resten av livet sitt der. Det ser på en måte litt bortkastet ut å bruke livet sitt akkurat slik munkene velger å gjøre det. Hva synes du?

 

munkesang er for munker

de som vil vie livet sitt til buddhismen

vi andre

det vil si jeg her

er gift

drikker min øl

og prøver å leve et godt liv

Lenke til kommentar

Riktig. Jeg synes tankegangen din danjah er nokså bra. Selv foretrekker jeg å holde en åpning for at det kan finnes en eller flere vesener/krefter, som kan fylle beskrivelsen.

 

Men jeg avstår fra å kalle det gud med stor G. Jeg vil også forsøke å unngå å kalle det gud. Da synes jeg det er bedre å kalle det for en gudeskikkelse, og/eller for jødeguden (kristenguden) og allah faller i samme bås.

 

Det er ihvertfall viktig for meg. Jødegudens beskrivelser i den kristne bibel har mange trekk ved seg som føles på meg som er menneskeskapte, og bibelen er full av selvmotsigelser, og mange merkelige regler.

 

Jesus-skikkelsen er likevel en karakter i samme bibel som jeg har noe mer respekt for. Men igjen, så er det visse nytestamentlige deler som kan virke å være manipulerte av ett presteskap/prestesystem som mer enn noe annet ønsker å utøve sin kontroll og makt over befolkningen.

 

Det kan også virke som om Jesus-skikkelsen blir misbrukt i treenighetslæren, for å opphøye jødeguden ytterligere.

Lenke til kommentar
Riktig. Jeg synes tankegangen din danjah er nokså bra. Selv foretrekker jeg å holde en åpning for at det kan finnes en eller flere vesener/krefter, som kan fylle beskrivelsen.

 

Men jeg avstår fra å kalle det gud med stor G. Jeg vil også forsøke å unngå å kalle det gud. Da synes jeg det er bedre å kalle det for en gudeskikkelse, og/eller for jødeguden (kristenguden) og allah faller i samme bås.

 

Det er ihvertfall viktig for meg. Jødegudens beskrivelser i den kristne bibel har mange trekk ved seg som føles på meg som er menneskeskapte, og bibelen er full av selvmotsigelser, og mange merkelige regler.

 

Jesus-skikkelsen er likevel en karakter i samme bibel som jeg har noe mer respekt for. Men igjen, så er det visse nytestamentlige deler som kan virke å være manipulerte av ett presteskap/prestesystem som mer enn noe annet ønsker å utøve sin kontroll og makt over befolkningen.

 

Det kan også virke som om Jesus-skikkelsen blir misbrukt i treenighetslæren, for å opphøye jødeguden ytterligere.

Lenke til kommentar
Riktig. Jeg synes tankegangen din danjah er nokså bra. Selv foretrekker jeg å holde en åpning for at det kan finnes en eller flere vesener/krefter, som kan fylle beskrivelsen.

 

Men jeg avstår fra å kalle det gud med stor G. Jeg vil også forsøke å unngå å kalle det gud. Da synes jeg det er bedre å kalle det for en gudeskikkelse, og/eller for jødeguden (kristenguden) og allah faller i samme bås.

 

Det er ihvertfall viktig for meg. Jødegudens beskrivelser i den kristne bibel har mange trekk ved seg som føles på meg som er menneskeskapte, og bibelen er full av selvmotsigelser, og mange merkelige regler.

 

Jesus-skikkelsen er likevel en karakter i samme bibel som jeg har noe mer respekt for. Men igjen, så er det visse nytestamentlige deler som kan virke å være manipulerte av ett presteskap/prestesystem som mer enn noe annet ønsker å utøve sin kontroll og makt over befolkningen.

 

Det kan også virke som om Jesus-skikkelsen blir misbrukt i treenighetslæren, for å opphøye jødeguden ytterligere.

 

 

Jeg er nok på linje med G og Danjah her. For meg er bibelguden og Allah helt forkastelige gudeskikkelser slik de fremstår, men jeg er selvsagt overbevist om at de er et produkt av menneskers mer eller mindre forkvaklede sinn.

 

For øvrig har jeg heller ikke respekt for Jesus-skikkelsen slik den beskrives i Bibelen. Det var da vitterlig Jesus som begynte å pushe helveteslæren til nye høyder og som var arrogant nok til å hevde at alle som ikke gikk via ham havnet i varmere sfærer etter døden (sic!).

Lenke til kommentar
Riktig. Jeg synes tankegangen din danjah er nokså bra. Selv foretrekker jeg å holde en åpning for at det kan finnes en eller flere vesener/krefter, som kan fylle beskrivelsen.

 

Men jeg avstår fra å kalle det gud med stor G. Jeg vil også forsøke å unngå å kalle det gud. Da synes jeg det er bedre å kalle det for en gudeskikkelse, og/eller for jødeguden (kristenguden) og allah faller i samme bås.

 

Det er ihvertfall viktig for meg. Jødegudens beskrivelser i den kristne bibel har mange trekk ved seg som føles på meg som er menneskeskapte, og bibelen er full av selvmotsigelser, og mange merkelige regler.

 

Jesus-skikkelsen er likevel en karakter i samme bibel som jeg har noe mer respekt for. Men igjen, så er det visse nytestamentlige deler som kan virke å være manipulerte av ett presteskap/prestesystem som mer enn noe annet ønsker å utøve sin kontroll og makt over befolkningen.

 

Det kan også virke som om Jesus-skikkelsen blir misbrukt i treenighetslæren, for å opphøye jødeguden ytterligere.

 

 

 

Jeg er nok på linje med G og Danjah her. For meg er bibelguden og Allah helt forkastelige gudeskikkelser slik de fremstår, men jeg er selvsagt overbevist om at de er et produkt av menneskers mer eller mindre forkvaklede sinn.

 

For øvrig har jeg heller ikke respekt for Jesus-skikkelsen slik den beskrives i Bibelen. Det var da vitterlig Jesus som begynte å pushe helveteslæren til nye høyder og som var arrogant nok til å hevde at alle som ikke gikk via ham havnet i varmere sfærer etter døden (sic!).

Dette er etter min mening en gruppering med betegnelsen "ortodokse kristne" sitt verk. Helvetet og det der. Helvete i seg selv er jo noe mange flere enn bare de kristne trodde på før Jesus ble født og også etterpå. Mange kulturer har en form for slik avgrunn som menneskene kan havne i. Du finner det omrking dagens India, du finner det hos romerne, du finner det hos vikingene med kvinneskikkelsen Hel og en rekke flere. Søk ordet Hell (engelsk) på den engelske Wikipedia, og du finner lassevis med lenker om helvetets opprinnelse.

 

De gnostiske kristne er også svært knyttet til Jesus, og de tror at alle til slutt blir tatt vare på av Jesus. Det finnes altså kanskje ikke noe helvete å sendes til.

 

Ergo kollapser syndebegrepet også. Syndebegrepet er jøders og ortodokse kristnes verk, samt kopiguden Allah kommer i samme kategori.

 

Dersom du kikker etter "gnostiske kristne" så finner du en alternativ måte hvor helvetet ikke eksisterer. Gnostikerne var en gruppe mennesker som levde samtidig med de ortodokse kristne i ett par-tre hundre år etter Jesus død. De ortodokse vant fram med sin religion, men før det skjedde så var det heftig svartmaling fra begge leire om den andre grupperingen. Typisk menneskelig adferd. Se bare på dagens politikere.

 

Om du er spesiellt interessert kan du åpne tråden Hva synes kristne om slike regler i bibelen? Om du hopper ned på midt på siden i ett av mine innlegg så finner du litt bakgrunnsmateriale, og på samme side så fortsatte jeg om kvinnene i dette innlegget

 

I en tråd senere så har jeg satt sammen de 2 oppstykkede delen som snakker om kvinnenes rolle (da jeg fikk tid å ordne det).

 

Senere vil du se at noen har blandet seg inn og tråden trekkes ut med diskusjon om ett og annet omkring ordet indoktrinering og jeg får også kritikk for at kildene ikke er gode nok. Tråden begynte med en masse gullkorn, men endret seg til å inneholde en del lite spennende fyllstoff som tråder generellt har en tendens til å gjøre når diskusjonene blir heftigere.

 

EDIT: Gnostikerne søkte kontakt med sitt indre, og på den måten fikk de åndelig kontakt.

Endret av G
Lenke til kommentar
Riktig. Jeg synes tankegangen din danjah er nokså bra. Selv foretrekker jeg å holde en åpning for at det kan finnes en eller flere vesener/krefter, som kan fylle beskrivelsen.

 

Men jeg avstår fra å kalle det gud med stor G. Jeg vil også forsøke å unngå å kalle det gud. Da synes jeg det er bedre å kalle det for en gudeskikkelse, og/eller for jødeguden (kristenguden) og allah faller i samme bås.

 

Det er ihvertfall viktig for meg. Jødegudens beskrivelser i den kristne bibel har mange trekk ved seg som føles på meg som er menneskeskapte, og bibelen er full av selvmotsigelser, og mange merkelige regler.

 

Jesus-skikkelsen er likevel en karakter i samme bibel som jeg har noe mer respekt for. Men igjen, så er det visse nytestamentlige deler som kan virke å være manipulerte av ett presteskap/prestesystem som mer enn noe annet ønsker å utøve sin kontroll og makt over befolkningen.

 

Det kan også virke som om Jesus-skikkelsen blir misbrukt i treenighetslæren, for å opphøye jødeguden ytterligere.

 

 

 

Jeg er nok på linje med G og Danjah her. For meg er bibelguden og Allah helt forkastelige gudeskikkelser slik de fremstår, men jeg er selvsagt overbevist om at de er et produkt av menneskers mer eller mindre forkvaklede sinn.

 

For øvrig har jeg heller ikke respekt for Jesus-skikkelsen slik den beskrives i Bibelen. Det var da vitterlig Jesus som begynte å pushe helveteslæren til nye høyder og som var arrogant nok til å hevde at alle som ikke gikk via ham havnet i varmere sfærer etter døden (sic!).

Dette er etter min mening en gruppering med betegnelsen "ortodokse kristne" sitt verk. Helvetet og det der. Helvete i seg selv er jo noe mange flere enn bare de kristne trodde på før Jesus ble født og også etterpå. Mange kulturer har en form for slik avgrunn som menneskene kan havne i. Du finner det omrking dagens India, du finner det hos romerne, du finner det hos vikingene med kvinneskikkelsen Hel og en rekke flere. Søk ordet Hell (engelsk) på den engelske Wikipedia, og du finner lassevis med lenker om helvetets opprinnelse.

 

De gnostiske kristne er også svært knyttet til Jesus, og de tror at alle til slutt blir tatt vare på av Jesus. Det finnes altså kanskje ikke noe helvete å sendes til.

 

Ergo kollapser syndebegrepet også. Syndebegrepet er jøders og ortodokse kristnes verk, samt kopiguden Allah kommer i samme kategori.

 

Dersom du kikker etter "gnostiske kristne" så finner du en alternativ måte hvor helvetet ikke eksisterer. Gnostikerne var en gruppe mennesker som levde samtidig med de ortodokse kristne i ett par-tre hundre år etter Jesus død. De ortodokse vant fram med sin religion, men før det skjedde så var det heftig svartmaling fra begge leire om den andre grupperingen. Typisk menneskelig adferd. Se bare på dagens politikere.

 

Om du er spesiellt interessert kan du åpne tråden Hva synes kristne om slike regler i bibelen? Om du hopper ned på midt på siden i ett av mine innlegg så finner du litt bakgrunnsmateriale, og på samme side så fortsatte jeg om kvinnene i dette innlegget

 

I en tråd senere så har jeg satt sammen de 2 oppstykkede delen som snakker om kvinnenes rolle (da jeg fikk tid å ordne det).

 

Senere vil du se at noen har blandet seg inn og tråden trekkes ut med diskusjon om ett og annet omkring ordet indoktrinering og jeg får også kritikk for at kildene ikke er gode nok. Tråden begynte med en masse gullkorn, men endret seg til å inneholde en del lite spennende fyllstoff som tråder generellt har en tendens til å gjøre når diskusjonene blir heftigere.

 

EDIT: Gnostikerne søkte kontakt med sitt indre, og på den måten fikk de åndelig kontakt.

Lenke til kommentar

Jovisst, helvetesforestillingene finner man også i andre religioner, og Satan har kristendommen lånt fra perserne. Det norrøne Helheim var vel imidlertid ikke ubehagelig, så vidt jeg vet. Snarere tvert imot.

 

Jeg har god kjennskap til gnostisismen, tro du meg, men kun på et akademisk plan. Den blir for elitær for meg. Også her er det snakk om en utvalgt gruppe som skal oppleve salighet og en annen som ikke skal det. Det blir en "sjakkbrettmønstra konstruksjon" uten nyanser og uten psykologisk innsikt i menneskesinnet og årsaken til at noen "tror".

 

Selv mener jeg at "trosevner" har med både arv, miljø og ikke minst ens egen kjerne (eller ego, som enkelte "troende" liker å nedvurdere, men som jeg anser som helt nødvendig for ikke å havne i tåkeheimen), samt annen bagasje å gjøre.

 

En personlig tro er helt greit, men det jeg ikke klarer å begripe er at mange velger å knytte sine åndelige opplevelser til f.eks. kristendommen, jødedommen og islam, med sine psykopatiske tyrannguder. Det er meg en stor gåte. Det har muligens noe med det hierarkiske systemet å gjøre.

 

Og riktig nok fremstår Jesus-skikkelsen som lite bibelsk i både Thomas- og Judas-evangeliet, for eksempel, men den elitære tankegangen er fremdeles der, slik jeg ser det.

Lenke til kommentar

Ser wikipedia referer til hel som en måte å beskrive døden på.

 

Jeg har god kjennskap til gnostisismen, tro du meg, men kun på et akademisk plan. Den blir for elitær for meg. Også her er det snakk om en utvalgt gruppe som skal oppleve salighet og en annen som ikke skal det. Det blir en "sjakkbrettmønstra konstruksjon" uten nyanser og uten psykologisk innsikt i menneskesinnet og årsaken til at noen "tror".

 

Ser også den, at de holder "gnosis" for seg selv. Men mulig de hadde en del å stri med: forfølgelse, latterliggjørelse, motstanden fra de ortodokse. Forfølgelse er en fellesnevner som både gnostikere og ortodokse opplevde.

 

De ortodokse gjorde jo noe stort utav det å bli forfulgt ved å la seg dø som martyrer. Dette kritiserte gnostikerne dem for.

 

En ting som virker fint med gnostisk kristen praksis er åpenheten de hadde på møtene sine, ved å la hvem som helst få ta ordet, og de kastet gjerne lodd om hvem som skulle lede møtene (også nybegynnerne fikk lede møter). De ortodokse derimot er mer ovenifra og ned system, mer preg av enveis kommunikasjon hos dem.

 

Det er jo ikke fullt så tydelig hva gnostikerne praktiserte, annet enn hva en kan lese fra gnostiske skriftruller. Bevegelsen døde jo vekk, og det er vel ytterst få som praktiserer noe som kan kalles gnostisk kristendom som en kan få innblikk fra.

 

Jeg liker likevel den delen med at gnostikere brukte sine egne evner. Ser du nevner ordet salighet, men det kunne vært interessant å vite om det går an å oppleve Jesus Kristus (Sophia) på det åndelige plan slik gnostikerne beskriver. Når en ikke kan spør en gnostiker så er det jo vanskelig å leve seg noe videre inn i det.

 

Ihvertfall ikke dersom det skulle mangle noe åndelig som på ett vis tok kontakt med en i det åndelige. Slike ting som transe har jeg svært lite greie på, annet enn at det kan virke litt merkelig på oss som observerer det utenifra. Noen blant oss vil kanskje til og med dømme transe til å være en besettelse eller sinnsforvirring.

 

Er det noen beslektelse mellom meditasjon og transe, eller blir de to opplevelsene mer motpoler i forhold til hverandre?

 

De fleste mennesker søker jo etter ett eller annet. Noen finner seg gjerne fin musikk, og synes det gir dem veldig mye. Andre filosoferer. Leter etter svar på hvordan alt kan være. Søker faglig kunnskap innen vitenskapen også videre.

 

Det er jo mer enn nok religioner og kulturelle ting å ta fatt på, så vi er nok alle bare i startgropen på å lete etter forskjellige svar her og der.

Lenke til kommentar

Jeg tror faktisk at du finner gnostikere også i dag, ja endog i Norge og attpå til på VGD. Jeg mener at Prem-gutta der inne kaller eller har kalt seg gnostikere. En av dem snakker i alle fall ofte om gnosis aka kjennskap/kunnskap/erfaring.

 

Hva gjelder meditasjon og trance, har jeg ingen erfaring med noen av delene. Vel, jeg prøvde så vidt meditasjon en gang, men det funket overhodet ikke, og jeg vet godt hvorfor: Jeg er altfor utålmodig. Har du prøvd selv?

 

Sufiene er jo ellers et interessant studieobjekt. Man danser seg til trance. Pussig, kanskje derfor en musikksjanger kalles "trance".

Lenke til kommentar

Som signaturen min sier: Gud er en vrangforestilling!

Ber dere tenke over de følgende ordene, for de stemmer utmerket bra:

Gud i det gamle testamentet kan sies å være den mest frastøtende skikkelsen i all skjønnlitteratur: sjalu og stolt av det, en smålig, urettferdig, uforsonlig kontrollfreak, en hevngjerrig, blodtørstig etnisk renser, en kvinnehatende, homofobisk, rasistisk, barne-mordersk, folkemordersk, pestbringende, stormannsgal, ustabil ondsinnet og brutal bølle!

 

Hovedgrunnen for at jeg ikke tror på Gud er fordi han ikke finnes. Jeg tror på det som er vitenskapelig bevist!

Før jeg sier mer vil jeg først gi en forklaring av hva jeg mener når jeg bruker begrepet design:

Ting i verden, særlig levende ting, ser ut som de er designet. Ingenting vi vet om, virker designet hvis det ikke er designet. Derfor må det være en designer, og han kalles Gud.

(Jeg tror ikke på design, dette er et teologisk argument).

 

1. En av de største utfordringene for menneskene har opp gjennom århundrene vært å forklare hvordan det kompliserte, usannsynlige designpreget i universet oppstår.

 

2. Den naturlige fristelsen er å tilskrive designpreget en faktisk design. Når det gjelder en menneskeskapt gjenstand, for eksempel en klokke, var designeren virkelig en elegant ingeniør. Det er fristende å anvende den samme logikken på et øye eller en vinge, en edderkopp eller en person.

 

3. Fristelsen er falsk fordi designerhypotesen øyeblikkelig skaper et større problem: hvem designet designeren? Hele problemet vi begynte med, var problemet med å forklare statisktisk usannsynlighet. Vi trenger en "kran", ikke bare en "bremsekloss", for bare en "kran" kan klare jobben med å bevege seg gradvis og pausibelt fra enkelhet til ellers usannsynlig kompleksitet.

 

4. Den mest geniale og kraftige kran som hittil er oppdaget er darwinistisk evolusjon ved natulig utvalg. Darwin og hans etterfølgere har vist hvordan levende vesener med sin spektakulære statistiske usannsynlighet og designpreg har utviklet seg langsomt og gradvis fra en enkel begynnelse. Vi kan nå trygt si at illusjonen om design i levende vesener er nettopp det - en illusjon.

 

5. Vi har ennå ikke en tilsvarende kran for fysikk. En form for multivers-teori kunne i prinsippet gjøre fysikken det samme forklarende arbeidet som darwinismen gjør for biologien. Denne typen forklaringer er overfladisk sett mindre tilfredsstillende enn den biologiske versjonen av darwinismen fordi den baserer seg mer på flaks. Det ar vi er her i dag, det at det er liv på jorden er langt mer flaks enn vår begrensede menneskelige intuisjon er konfortabel med.

 

6. Vi bør ikke gi opp håpet om at en bedre kran dukker opp for fysikken, noe som er like kraftfullt som darwinismen er for biologien. Men selv om det ikke finnes en helt tilfredsstillende kran for fysikken som kan måle seg med den biologiske, er de forholdsvis svake kraner vi har for øyeblikket, selvinnlysende bedre enn den nerderlagsdømte bremseklosshypotesen om en intelligent designer.

 

Ut i fra dette er det nesten sikkert at Gud IKKE finnes eller skapte kosmos.

Lenke til kommentar
Hovedgrunnen for at jeg ikke tror på Gud er fordi han ikke finnes. Jeg tror på det som er vitenskapelig bevist!

Og med denne påstanden kastet du skygge over et ellers rett-fra-Darwin's-Dangerous-Idea resonnement. Typisk Dawkins/Dennett retorikk, men du forstår fortsatt ikke det essensielle problemet med tro - nemlig å ta stillingen til noe uten et snev av allmenngyldige indisier.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

MVR sier blant annet:

Som signaturen min sier: Gud er en vrangforestilling!

Ber dere tenke over de følgende ordene, for de stemmer utmerket bra:

Gud i det gamle testamentet kan sies å være den mest frastøtende skikkelsen i all skjønnlitteratur: sjalu og stolt av det, en smålig, urettferdig, uforsonlig kontrollfreak, en hevngjerrig, blodtørstig etnisk renser, en kvinnehatet, homofobisk, rasistisk, barne-mordersk, folkemordersk, pestbringende, stormannsgal, ustabil ondsinnet og brutal bølle!

 

Det du her beskriver er en grei oppsummering. Du har ihvertfall fått med det mange av de egenskapene ved jødeguden som vi mennesker raskt vil finne sånn passe rare. Jeg heller til og har etterhvert blitt ganske overbevist om at mennesker lett kunne funnet på å tilegne guden sin masse sånne egenskaper. Jeg mener menneskene har plassert ett og annet i historiene sine for å få fram nettopp egne preferanser, som homofobi, kvinnehatet med mer, som gjenspeiler kulturen disse folkene levde i på den tiden.

 

Du har unnlatt å vise de gode ting som måtte finnes i det gamle testamentet. Jeg mener da at disse gode egenskapene gjenspeiler gode ting som menneskene kunne finne på å fokusere på, nettopp på samme måte som med de negative trekkene med guden sin.

 

 

Om eksistensen vår med eller uten ett vesen/krefter:

 

Du nevner ett og annet om biologi og fysikk med flere ting.

 

Forresten så er vel menneskene eksperter på å forsøke å kategoriser ting. Ofte får de det til og kan gi ting mening, men av og til møter de veggen, og selv om de får kategorisert noe, så klarer de likevel ikke å få kontroll med helheten.

 

En må vel ha studert fysikk for å forstå det litt bedre. Montro om ikke de som har studert fysikk også sliter med å forstå ting helt?! Jeg tenker gjerne da spesiellt på kvantefysikk.

Du nevner at ting er vitenskapelig bevist. I kvantefysikken er det vel ennå mye som ikke er vitenskapelig bevist.

 

Om kvantefysikk går det an å gjøre seg mange tanker. At fysikerne muligens/sannsynligvis vet mer på det teoretiske plan enn hva de kan klare å bevise (bør jo bevises først før en vet noe mer om det). At fysikerne sannsynligvis allerede kan befinne seg i flere feilspor.

Det kan jo tilsynelatende virke som om fysikerne er litt på rett vei, selv om en ikke har noen garantier, annet enn de bevisene en sitter med og de apparatene en i dag har og kan benytte i f.eks. medisin med mer. Fysikken ser ut til å være en utømmelig kilde til nye oppdagelser. Fysikerne forsøker å forklare universets (big bang-teoriens) spede fødsel ved å kollidere partikler. Jeg tror ikke helt på at den forskningen nødvendigvis vil gjøre oss mer i stand til å f.eks. si at det ikke finnes ett spesiellt vesen/kraft, men på samme tid så kan en ikke helt utelukke at vi oppdager noe nytt om det heller. Likevel heller jeg mest til at vi mennesker forblir uten svar på det ultimate spørsmålet.

 

Hva har vi mennesker funnet ut, jo en hel del, som våre forfedre bare kunne drømme om å få vite. Det nevnes: øye eller en vinge, en edderkopp ..

 

Det vi vet om øyets oppbyggning i dag, gjør ihvertfall meg både imponert og det gjør meg samtidig full av forundring. Øyet er så komplisert i oppbygging, det gir fra seg masse signaler, som tolkes av ett virrvar av nervebaner. Øyet reagerer på for sterkt lys, kan beveges ganske mye, og har samtidig nerver som kan registrere det minste rusk i øyet. Det har linse som kan gjøre noe så utrolig som å fokusere. Det har tapper som er full av kjemiske reaksjoner. Det kan registrere alle regnbuens farger - ihvertfall i hjernen. Det har ett bestemt væsketrykk, som kroppen opprettholder. Øyet varer også som regel lengre enn hva resten av kroppens organer gjør, selv om en har unntak og alderdomssykdommer også for øyet. På forskjellige dyrearter så finner en også ett utrolig mangfold av spesialfunksjoner fra solbriller, polarisasjonsfilter, nattsyn, dybdesyn, zoom, undervannssyn, vidvinkelsyn, skarpsyn med mer. Mulig at alt dette kan være tilfeldigheter etter millioner av års utvikling, men samtidig kan en jo undre seg over at hvordan det vi ser i naturen er mulig bare ved hjelp av tilfeldigheter.

 

Det perfekte solssystemet. Jo det finnes andre like muligheter i større tall enn hva en tidligere hadde trodde i alle de andre galaksene i Universet. Universet da, det er jo ufattelig innholdsrikt og også fullstappet av ennå mer ingenting. Om en bare ser på det som en vet har form og tyngde så er jo det utrolig nok i seg selv; synlig materie, mørk materie, stjerner - støv og planeter, svarte hull, kvasarer, pulsarer med mer. Universets utvidelse er også fascinerende. Men selv om vi vet om alt det andre rare, så er livet i en særklasse. Prøv å sette ord omkring livet.

 

Selv om jeg forkaster den menneskapte jødeguden, så er jeg likevel åpen for hva som måtte finnes i virkeligheten.

Endret av G
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...