Den store kjemiassistansetråden

metyo · 19. mai 2013

Påstand: "Mohrs titrering kan også brukes til å bestemme [Ag+] i en vannprøve."

Jeg har to løsningsforslag hvor den ene sier Riktig, mens den andre Galt.

Jeg mener det er Galt.

Anyone?

Gjakmarrja · 19. mai 2013

Ja, det er mulig. Du titrerer med NaCl. Indikator er kromationer i form av kaliumkromat. Hvis indikatoren er i prøveløsning sammen med Ag+ vil den felles ut som rødt b.f. Noe løser seg, men lite. Når Cl- tilsettes så vil likevekte forskyves og AgCl2 vil bli felt ut. Det er som du vet, hvitt. Løsning går altså fra rødt til hvitt. Dette har noe med at det saltet som er minst løselig vil felles ut først. Du kan repetere løselighetsprodukt og mx2 salt i fra kjemi1 for å gå dypere inn i dette. Boken min bruker et eksempel på det motsatte, hvor Ag+ brukes for å finne mengde med Cl-.

Kanskje det ikke kalles Mohrs titrering når den gjøres "baklengs", men det er fortsatt mulig. Jeg hadde akkurat dette på en kjemiprøve.

metyo · 19. mai 2013

Njaa, henger ikke helt med på forklaringen din. Jeg tror jeg skjønner hvordan du tenker, men hvis vi gjør slik som du sier, så mister indikatoren sin indikasjonsfunksjonen. I begynnelsen vil det være Ag2CrO4, Ag+, Cl-, og vann i kolben. Så tilsetter du NaCl og det dannes både NaCl og AgCl, men her får vi ingen ekvivalenspunkt og ingen sammenheng mellom konsentrasjonene. (Du får fargeforandring men det hjelper lite).

Og forresten når du erstatter AgNO3 med NaCl, så kalles det ikke lenger "Mohrs titrering". (tror jeg)

Så tror fortsett det er Galt

Gjakmarrja · 19. mai 2013

Akkurat om dette kan defineres som Mohrs titrering er likegyldig. Men du bør skjønne eksempelet, jeg tror ikke jeg ville fått dette på en prøve om det ikke var mulig. Ved vanlig Mohrs titrering endres fargen fra hvitt til rødt. I dette tilfelle blir fra rødt til hvitt. Same shit, different wrapping.

GeO · 20. mai 2013

Og forresten når du erstatter AgNO3 med NaCl, så kalles det ikke lenger "Mohrs titrering". (tror jeg)

Så tror fortsett det er Galt

Det kan du vel fikse ved å ha den ukjente Ag⁺-løsningen i byretten, og en kjent mengde Cl^- (og kaliumkromat) i kolben. Da får du samme type omslag som ved «vanlig» Mohrs titrering (i tilfelle det er vanskeligere å se omslag fra rødt til gult enn omvendt).

metyo · 21. mai 2013

Ok, det en oppgave som irriterer meg her.

$chart?cht=tx&chl=2{MnO_4}^{-}(aq) + 5C_2O_4^{2-}(aq) + 16H^+(aq)>>>2Mn^{2+}(aq) + 10CO_2(g) + 8H_2O(l)$

"Forklar hvordan resultatet for konsentrasjonen av kaliumpermanganat blir påvirket dersom du tilsetter noen dråper kaliumpermanganat for mye."

I fasiten sier dem:

Ved ekvivalenspunktet er $chart?cht=tx&chl=n_{MnO^-}=\frac{2}{5}n_{{C_2O_4}^{2-}}$

Som gir: $chart?cht=tx&chl=c_{MnO^-}=\frac{2n_{{C_2O_4}^{2-}}}{5V_{{MnO_4}}}$

"For stort volum kaliumpermanganat vil difor føra til at konsentrasjonen av permanganat, og dermed kaliumpermanganat, blir for liten."

Jeg er enig at når V øker, minker c ja. Men:

Jeg mener at det skulle stå:

Ved ekvivalenspunktet er $chart?cht=tx&chl=n_{MnO^-}=\frac{5}{2}n_{{C_2O_4}^{2-}}$

Som gir: $chart?cht=tx&chl=c_{MnO^-}=\frac{5n_{{C_2O_4}^{2-}}}{2V_{{MnO_4}}}$

Det blir fortsett riktig svar, men tingen er at det er flere ganger jeg ser at det står i fasit $chart?cht=tx&chl=\frac{2}{5}$ isteden for $chart?cht=tx&chl=\frac{5}{2}$ . Hvorfor?

GeO · 21. mai 2013

Det er egentlig bare å se på reaksjonsligningen og tenke over hva som skjer: 2 mol permanganat reagerer med 5 mol oksalat. Antall mol permanganat er altså mindre enn antall mol oksalat, så det gir mening at forholdet er 2/5.

Som du sier så blir svaret kvalitativt riktig uansett.

EMpathyXI · 21. mai 2013

Som dere ser så har jeg krysset av for A. Men fasiten sier, B. Hvorfor det?

-sebastian- · 21. mai 2013

Det er vel åpenbart? Sjekk løselighetstabellen din; bariumsulfat er praktisk talt uløselig i vann... Derfor gir det lite mening å svare alternativ A. Derimot vil natriumsulfat løse seg fint opp, slik oppgaveteksten sier at saltet gjør, og da bariumnitrat tilsettes (husk også at alle nitrat-salter er lettløselige i vann) vil bariumsulfat felles ut. De to siste er for øvrig også feil, da hverken av de vil gi nøytrale reaksjoner. Ammonium er en syre mens karbonat fungerer som base.

Det er egentlig bare å se på reaksjonsligningen og tenke over hva som skjer: 2 mol permanganat reagerer med 5 mol oksalat. Antall mol permanganat er altså mindre enn antall mol oksalat, så det gir mening at forholdet er 2/5.

Som du sier så blir svaret kvalitativt riktig uansett.

Husker jeg tulla en del med akkurat det problemet, om en skal gange med 5/2 eller 2/5. Et lys gikk opp for meg da jeg begynte å gjøre som du nå forklarer: Se hvilken det er mest av i reaksjonslikningen, og gang i vei slik at det fortsatt er slik i svaret ditt.

Endret 21. mai 2013 av -sebastian-

metyo · 21. mai 2013

Det er egentlig bare å se på reaksjonsligningen og tenke over hva som skjer: 2 mol permanganat reagerer med 5 mol oksalat. Antall mol permanganat er altså mindre enn antall mol oksalat, så det gir mening at forholdet er 2/5.

Som du sier så blir svaret kvalitativt riktig uansett.

Slik tenkte jeg og. Det var bare at jeg flere ganger har observert at det står 5/2 i fasit. Så trodde kanskje jeg var helt på jorda.

Endret 21. mai 2013 av metyo

Gjakmarrja · 22. mai 2013

Jeg lurer litt på "omkrystallisering" av benzosyre. Når jeg sjekker wiki står det vann. Fordi benzosyre løser seg dårlig i kaldt vann og godt i varmt. Dette er del 1 og jeg vil ikke si at jeg hadde kommet på dette selv. Jeg forstår at man trenger et løsemiddel som løser det vi er ute etter å vaske godt ved høy temperatur og dårlig ved lav temperatur. Problemet er vel at jeg ikke har tenkt på løselighet i sammenheng med temperatur. Bare at likt løser likt osv. Er det noe jeg ikke har fått med meg? Kanskje kjemi 1 pensum siden det er så lenge siden jeg har hatt det?

-sebastian- · 22. mai 2013

Er vel allmennkunnskap at salter og den slags løses bedre opp dess varmere væsken er? Forklaringen ligger i den kinetiske energien til væskemolekylene, som øker i takt med temperaturen. Da de energirike molekylene kolliderer med partiklene som skal løses opp vil de enklere kunne bryte bindingene som er der slik at f eks ionene går ut i løsningen i stedet for å være i fast form.

Endret 22. mai 2013 av -sebastian-

Gjakmarrja · 22. mai 2013

Er vel allmennkunnskap at salter og den slags løses bedre opp dess varmere væsken er? Forklaringen ligger i den kinetiske energien til væskemolekylene, som øker i takt med temperaturen. Da de energirike molekylene kolliderer med partiklene som skal løses opp vil de enklere kunne bryte bindingene som er der slik at f eks ionene går ut i løsningen i stedet for å være i fast form.

Riktig, jeg er kjent med at reaksjoner går raskere ved økende temperatur. Jeg fant en genial video.

GeO · 22. mai 2013

Det gjelder generelt at reaksjoner (også løselighetsreaksjoner) går raskere ved høy temperatur, men det gjelder ikke generelt at løseligheten øker. For mange stoffer gjør den det, for andre er løseligheten ikke særlig temperaturavhengig, og for noen få stoffer avtar den med økende temperatur. I dette tilfellet må du derfor faktisk kjenne til at løseligheten av benzosyre i vann øker med temperaturen.

metyo · 23. mai 2013

Eksamen imorra. Trenger litt hjelp her.

For å finne mengden av jod (I2) i en løsning kan du titrere med natriumtiosulfat. Reaksjonslikningen i titrerkolben kan skrives slik:

$chart?cht=tx&chl=I_2(aq) + 2{S_2O_3}^{2-}(aq)>>>2I^- (aq) + {S_4O_6}^{2-}(aq)$

Du gjennomfører en analyse av konsentrasjonen av jod i en løsning slik det er beskrevet i oppgaven. Du får for høyt resultat for konsentrasjonen av jod.

Grunnen til at du får for høyt resultat, er at du har

A. tilsatt for mye natriumtiosulfat, Na2S2O3(aq), fra byretten (overtitrert)

B. brukt tiosulfatløsning som har høyere konsentrasjon enn oppgitt på flasken

C. hatt mindre volum av jod-løsning i titrerkolben enn det du har regnet med

D. avlest feil på byretten slik at volumet du bruker i beregningen er for lite

Jeg mener at både A,B og C kan være riktig.

$chart?cht=tx&chl=n_{I_2}=2n_{{S_2O_3}^{2-}}\Rightarrow{c_{I_2}{V_{I_2}}=2c_{{S_2O_3}^{2-}}V_{{S_2O_3}^{2-}}\Rightarrow[i_2]=\frac{2c_{{S_2O_3}^{2-}}V_{{S_2O_3}^{2-}}}{V_{I_2}}$

Så, hvis du ser nå på det uttrykket som jeg har fått og A,B,C. I A når volum av tiosulfat øker øker også [i2].

I B når c til tiosulfat øker, øker også [i2].

I C når V til I2 minker, øker også [i2].

Whats happening?

Gjakmarrja · 23. mai 2013

I B så vil du få for lite jod. Hvis konsentrasjonen er høyere har den reagert med mer jod. Jodberegningen blir for liten.

Volumet av jodløsning har ingenting å si for et estimat av mengden jod. Konsentrasjonen blir noe høyere fordi det er mindre volum, men ikke stoffmengden.

metyo · 23. mai 2013

Det du sier stemmer ikke med formelen som jeg har oppgitt. Det blir fortsett slik som jeg sier, reint matematisk (ifølge formelen).

Endret 23. mai 2013 av metyo

GeO · 23. mai 2013

Det du sier stemmer ikke med formelen som jeg har oppgitt. Det blir fortsett slik som jeg sier, reint matematisk (ifølge formelen).

Joda, det stemmer helt med formelen. Tenk på hva som egentlig skjer i tilfelle B og C.

B: Tiosulfatløsningen har høyere konsentrasjon enn flasken sier. Dette betyr at du bruker for lav konsentrasjon i beregningene, altså setter du inn for lav c_S2O32- i formelen og [i₂] blir for stor.

C: Mindre volum jodløsning i kolben enn du regner med. Dette betyr at du regner med et større volum enn du faktisk har. Altså bruker du for stor V_I2 i formelen og [i₂] blir for stor.

metyo · 23. mai 2013

Joda, det stemmer helt med formelen. Tenk på hva som egentlig skjer i tilfelle B og C.

B: Tiosulfatløsningen har høyere konsentrasjon enn flasken sier. Dette betyr at du bruker for lav konsentrasjon i beregningene, altså setter du inn for lav c_S2O32- i formelen og [i₂] blir for stor.

C: Mindre volum jodløsning i kolben enn du regner med. Dette betyr at du regner med et større volum enn du faktisk har. Altså bruker du for stor V_I2 i formelen og [i₂] blir for stor.

Damn, har kanskje opplevd største aha-opplevelse noensinne akkuratt nå. Tusen takk.

Gjakmarrja · 23. mai 2013

Damn, har kanskje opplevd største aha-opplevelse noensinne akkuratt nå. Tusen takk.

For hva det verdt så tok det en stund før jeg skjønte den oppgaven selv. :wee:

Den store kjemiassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer