Den store kjemiassistansetråden

[Anne96]

Hvordan kan du ha fått et svar i det hele tatt om du ikke har en tabell? Du er nødt til å slå opp standard dannelsesentalpier for de ulike substansene, og trekke de summerte reaktantene fra de summerte produktene. Husk å kompensere for eventuelle støkiometriske forholdstall.

 

 

Fasit i boken selvsagt.

Takk skal prøve nå, fikk akkurat tabellene tilsendt av læreren min

[hoyre]

Hei!

 

Er det noen måte å finne ut om et grunnstoff kan danne flere typer ioner? Jern kan f.eks danne danne to typer ioner. I boka står det at "innskuddsmetaller kan danne flere typer ioner". Er dette en regel som er gjeldende for alle og kun innskuddsmetallene, eller finnes det unntak?

[GeO]

Det finnes dessverre ikke så alt for mange generelle regler her. Frem til og med gruppe 7 (Mn), så kan innskuddsmetallene ha oksidasjonstall opp til gruppenummeret (Mn kan ha opp til +VII, Cr til +VI etc.), men også lavere verdier. Til høyre for midten av d-blokken er det som oftest +II og +III (og kanskje +I) som er mest stabilt.

 

Du kan også legge merke til et litt interessant fenomen i p-blokken, hvor de tyngste elementene i hovedgruppe 3–5 er stabile både med hovedgruppenummeret som oksidasjonstall (dvs. In som +III, Sb som +V), men også to nummer lavere enn dette (hhv. In som +I og Sb som +III).

Endret 14. januar 2014 av GeO

[hoyre]

Går det an å tenke seg fram til formelen for eksempelvis hydrogensulfat, eller må den kunnes?

[GeO]

Du må i utgangspunktet vite at sulfat er ionet SO₄^2-, ja. Endelsen -at betyr vanligvis at vi har med et eller annet slags oksid-kation å gjøre (eks. nitrat NO₃^-, fosfat PO₄^3- og så videre). Disse må man vel på en eller annen måte bare lære seg, men det går som oftest ganske greit, siden man gjerne støter på de samme kationene mange ganger.

[Sa2015]

Hei hei ! Er det noen her som kan hjelpe meg med denne oppgaven her?

Endret 16. januar 2014 av AnnaH

[Janhaa]

a)

K = (0,25/2)^2 / (2-0,125)

 

tilsvarende for b)

prøve det...

[Sa2015]

a)

K = (0,25/2)^2 / (2-0,125)

 

tilsvarende for b)

prøve det...

Hvordan ble 0,25 del på 2 opphøyd det andre og hvorfor?

[GeO]

0,25 mol er stoffmengden av PCl₃ (og av Cl₂), så 0,25/2 er konsentrasjonen i mol/L siden volumet er 2 L. Opphøyd i andre fordi det er konsentrasjonen av PCl₃ ganget med konsentrasjonen av Cl₂ som skal stå i telleren i uttrykket for K.

[Hardgamer]

Tror dette går under Kjemi 1 pensum, men går under faget teknologi og forskningslære

Jeg skal finne ut hvor mye CO2 det blir sluppet ut fra en motor (på en båt) når drivstoffet er dieselolje.

Jeg vet at drivstoffet betår av 86% karbon, og at motoren bruker 1379400 kg på turen

hvor mye CO2 blir sluppet ut?


og det hadde vert flott med en forklaring på hvordan man gjør utregninger siden jeg ikke har kjemi som valgfag

[Janhaa]

Anta at denne reaksjonslikninga beskriver forbrenninga av dieselolje:

m=1379400 kg=1,3794 g fuel => n = m/(12^2+23) = 8,26*10^6 mol fuel

=>
n(CO2) = ( 8,26*10^6 mol)*12 = 9,91*10^7 mol CO2

=>

m(CO2) = n*M = (9,91*10^7 mol)*44 g = 4,36*10^9 g CO2

dvs

4 361217 kg CO2

Endret 17. januar 2014 av Janhaa

[GeO]

Vi trenger ikke anta et spesifikt hydrokarbon når vi får karboninnholdet oppgitt. 86 % av 1379400 kg er 1186284 kg, som er massen karbon i drivstoffet som forbrukes. Multiplisert med 44/12 (forholdet mellom molvekten av CO₂ og av C, dvs. dette tar høyde for vektøkningen fra oksygen som bindes til karbonet når det dannes CO₂) får vi 4349708 kg, som er massen CO₂ som slippes ut.

[CoffinKriz]

Hvordan fungerer egentlig ionisk binding? Jeg skjønner at det ene atomet gir fra seg ett elektron og det ene tar det til seg, og forskjellene i ladning holder den sammen. Var usikker på om dette var en forenkling, så jeg spurte kjemilæreren i dag og han mente at elektronet blir plassert i en type sp-orbital som bare bevegde seg mest rundt anionet. Dette fullfører jo ikke oktetten for de fleste ioner.

Boka har også sagt at ioner har aldri 100% ione-karakter, men rundt 80% og litt kovalent.

Har gjort en del research på nettet og har funnet at det bare er kationet som forstyrrer orbitalen til anionet, og at dette gir illusjonen av at elektronet er delt mellom de.

 

Kan noen gi meg en grundig forklaring på dette? Er veldig forvirret :s

[-sebastian-]

Enkelt sagt er det forskjell i elektronegativitet mellom atomene som avgjør bindingens ionekarakter. Dess mer forskjell atomene har i elektronegativitet, dess mer vil elektronene overføres. Derfor kan man snakke om grader av ionisering. Forskjellen mellom kovalent og ionebinding blir egentlig en flytende sak, men for å gjøre ting praktisk har man definert en grense hvor man sier at "elektronegativitetsifferanse på mer enn "så" mye gir en ionebinding." GeO eller Janhaa kan sikkert komme med noe mer presist, men grovt sett er det slik jeg tolker det.

Endret 18. januar 2014 av -sebastian-

[GeO]

Hvordan fungerer egentlig ionisk binding? Jeg skjønner at det ene atomet gir fra seg ett elektron og det ene tar det til seg, og forskjellene i ladning holder den sammen. Var usikker på om dette var en forenkling, så jeg spurte kjemilæreren i dag og han mente at elektronet blir plassert i en type sp-orbital som bare bevegde seg mest rundt anionet. Dette fullfører jo ikke oktetten for de fleste ioner.

Boka har også sagt at ioner har aldri 100% ione-karakter, men rundt 80% og litt kovalent.

Har gjort en del research på nettet og har funnet at det bare er kationet som forstyrrer orbitalen til anionet, og at dette gir illusjonen av at elektronet er delt mellom de.

 

Det er en forenkling, ja. Hvis bindingen hadde hatt 100 % ionisk karakter, kunne vi sagt at elektronene ble overført fra det ene atomets atomorbitaler til det andres, men i virkeligheten skjer ikke dette fullstendig, slik du også antyder. Som -sebastian- skriver, så er overgangen fra kovalent til ionisk binding helt flytende, og denne grensen på 1,7 i elektronegativitetsdifferanse er høyst veiledende, men kan være en grei tommelfingerregel.

 

Hvis man skal komme med en mer nøyaktig beskrivelse, må man ty til molekylorbitalteori. Kort sagt går dette ut på at i stedet for å tenke seg at elektronene befinner seg i atomorbitaler som tilhører de enkelte atomene, så dannes det molekylorbitaler som strekker seg over hele molekylet. Molekylorbitalene kan man tenke seg at ser ut som en blanding av atomorbitaler som «flyter sammen» dersom det er en kovalent binding, eller de kan ligne mest på atomorbitalene til det ene atomet hvis det er en polar eller ionisk binding. Hvis en molekylorbital ligner mest på atomorbitalene til det ene atomet, tilsvarer dette at elektronene i denne orbitalen er lokalisert hovedsakelig på dette atomet. Denne modellen gir mulighet for at elektronene kan være fullstendig delt mellom atomene i en forbindelse, eller de kan være lokalisert mer eller mindre på ett av atomene (det mest elektronegative).

 

Har ikke lest gjennom den, men Wikipedia-artikkelen Molecular orbital theory er nok et greit sted å starte for mer info om dette.

[Anne96]

Hei

 

trenger hjelp til denne oppgaven:

 

5.3.5

 

Hvor mye energi blir utviklet når 6,0 g karbon forbrenner fullstendig i reaksjonen:

C(s)+O₂(g) --> CO₂(g), Delta H= -393,5 kJ

 

 

Svaret skal bli 197 kJ

 

 

Takk på forhånd!

[Rune2014]

---

Endret 19. januar 2014 av [email protected]

[GeO]

Hvor mye energi blir utviklet når 6,0 g karbon forbrenner fullstendig i reaksjonen:

C(s)+O₂(g) --> CO₂(g), Delta H= -393,5 kJ

 

 

Svaret skal bli 197 kJ

 

 

Takk på forhånd!

 

Entalpiendringen på -393,5 kJ er per mol karbon, så det er bare å multiplisere dette tallet med antall mol karbon som forbrenner.

[Hardgamer]

Tror dette går under Kjemi 1 pensum, men går under faget teknologi og forskningslære

 

Jeg skal finne ut hvor mye CO2 det blir sluppet ut fra en motor (på en båt) når drivstoffet er dieselolje.

 

Jeg vet at drivstoffet betår av 86% karbon, og at motoren bruker 1379400 kg på turen

 

hvor mye CO2 blir sluppet ut?

 

 

og det hadde vert flott med en forklaring på hvordan man gjør utregninger siden jeg ikke har kjemi som valgfag

 

 

Jeg lurte på om dette er riktig, eller om jeg må gjøre noe på en annen måte: (brukt litt andre tall i utregningen) -trykk på bildet for å forstørre

Endret 20. januar 2014 av Hardgamer

[GeO]

Det der ser helt riktig ut.