Den store fysikkassistansetråden

[CoffinKriz]

Sliter med å forstå en oppgave her. Den er som følger:

 

Anta at vi har 20 protoner og 20 nøytroner. Frigjør vi mest energi når vi "bygger" én kjerne 40Ca eller når vi bygger to kjerner, hver med halvparten så mange nukleoner 20Ne.

 

Fasiten sier det er 40Ca, men ifølge mitt hode frigjør vi mest energi ved å "bygge" to 20Ne.

 

 

Edit: fant ut av det etter litt tenking!

Endret 28. mai 2013 av CoffinKriz

[Pyls]

Regner man elektronens løp fra negativ pol til positiv pol (underskudd av elektron) som strømretningen i fysikken på VGS?

Endret 29. mai 2013 av Pyls

[Simen1]

Ja. Strømretningen er definert som retningen til positive ioner "hull". Historisk henger det sammen med at strømretningen ble definert før Rutherford fant ut hvordan atomet er bygget opp og at det er elektroner som hovedsaklig flytter ladning.

[Pyls]

Okai, så vi går etter den klassiske modellen med mindre det står oppgitt noe annet i oppgaven altså

[Gjest Slettet+45613274]

Noen som kan forklare hvorfor resistansen i en grafitttråd (halvleder?) minker når strømmen og spenningen øker?

[Croome]

Endret 30. mai 2013 av Nixie

[Simen1]

Nixie: Du forklarer ingenting og har tydeligvis ikke skjønt spørsmålet heller.

 

failern: Jeg har dessverre ingen forklaring på spennings-avhengig motstand. Redigert: Kanskje økt spenning trekker grafittens lagdeling sammen (+ og - tiltrekker hverandre akkurat som i en kondensator) og at det øker elektronmobiliteten mellom lagene? Jeg aner ikke, bare forsøker meg på litt idémyldring.

Endret 30. mai 2013 av Simen1

[Gjest Slettet+45613274]

 

failern: Jeg har dessverre ingen forklaring på spennings-avhengig motstand. Redigert: Kanskje økt spenning trekker grafittens lagdeling sammen (+ og - tiltrekker hverandre akkurat som i en kondensator) og at det øker elektronmobiliteten mellom lagene? Jeg aner ikke, bare forsøker meg på litt idémyldring.

 

Fant en link selv: http://adsabs.harvard.edu/abs/1924PhRv...24..190N

 

Denne sier at ingen har løst dette var problemet. Om noen har noe å tilføye så bare kom med det. Dette hører vel snart til i snedige ting du lurer på tråden, så om en mod føler kallet er det bare å flytte den

[lilepija]

Finner ikke ut av denne:

 

En gass har volumet V1 = 1.4 m^3, tempetaturen T1 = 290 K og trykket P1= 100 kPa.

Vi endrer tempetaturen til T2 = 310 K mens vi lar trykket være konstant.

 

1. Nye volumet har jeg regnet ut: 1,5 m^3

2. Hvor mange partikkler i gassen: 3.5*10^28

 

3. Her sitter jeg fast. Hvor stort arbeid har gassen utført på omgivelsene?

en formel i boka sier: W = DeltaU-Q.

 

Men har ikke noe deltaU eller Q her...

[RaidN]

Isobar prosess (konstant trykk):

 

W=P*ΔV

[lilepija]

Ok. takk.

En annen oppgave.

Regn ut den gjennomsnittlige kinetiske energien til heliumatomene i en gass der temperaturen er t=27 celcius.

 

Jeg tenker å bruke formelen: (3/2)NkT. Men finner ikke helt ut av hvordan jeg skal finne N?

[leifa]

Hei, jeg har fysikk eksamen i morgen, og har et lite spørsmål.

 

Newtons 3. lov: Når et legeme A virker på et legeme B med en kraft F, vil altid B virke tilbake på A med en like stor mottsat rettet kraft F'.

 

Hva er da forklaringen på at man kan kløyve ved? Øksa vil virke med en kraft på vedkubben, og vedkubben vil virke med en like stor mottsat rettet kraft på øksa.

[''']

Hva er da forklaringen på at man kan kløyve ved? Øksa vil virke med en kraft på vedkubben, og vedkubben vil virke med en like stor mottsat rettet kraft på øksa.

 

Riktig. Og kraften tilbake på øksa akselererer øksa oppover ifølge F = m*a. Litt usikker på hva du lurer på, men hvis det er hvorfor øksa ikke bare stopper opp når den treffer vedkubben, så er det fordi du da allerede har gitt den en god del fart nedover

Endret 6. juni 2013 av Grønnsyre

[leifa]

Riktig. Og kraften tilbake på øksa akselererer øksa oppover ifølge F = m*a. Litt usikker på hva du lurer på, men hvis det er hvorfor øksa ikke bare stopper opp når den treffer vedkubben, så er det fordi du da allerede har gitt den en god del fart nedover

 

Det jeg lurte på var hvorfor vedkubben blir delt i to i stede for at øksen stopper.

skyldes dette at kraften på øksa ikke klarer å stanse øksa, siden den har for stor fart?

[''']

skyldes dette at kraften på øksa ikke klarer å stanse øksa, siden den har for stor fart?

 

Ja, stort sett. Newtons 3. lov skaper av og til forvirring fordi den alltid handler om to legemer, mens 1. og 2. lov bare handler om ett. Kubben opplever én kraft og blir påvirket av den (kubben deler seg), øksa opplever en annen kraft (som er like stor og motsatt rettet som den andre) og blir påvirket av den (øksa blir bremset noe).

[Lami]

Bjørn og Elvira er to fugletittere. Når de er ute, ser de nesten alltid fugler som sitter på høyspentledningene. En dag begynner de å lure på hvilken spenning en fugl utsetter seg for, dvs. hvor stor spenningen mellom beina til fuglen er. De kontakter el-verket og får vite at spenningen mellom høyspentledningene er 400 kV, og at ledningene er laget av kobber og har en diameter på 2,2 cm. Strømmen gjennom ledningene er på det meste 50 A. Ut fra dette kan de regne ut spenningen mellom beina til en fugl. Hvor stor er spenningen?

 

p for kobber er 15,5 * 10^-9

[leifa]

Tusen takk for svar Grønnsyre

[Gjest Slettet+45613274]

Bjørn og Elvira er to fugletittere. Når de er ute, ser de nesten alltid fugler som sitter på høyspentledningene. En dag begynner de å lure på hvilken spenning en fugl utsetter seg for, dvs. hvor stor spenningen mellom beina til fuglen er. De kontakter el-verket og får vite at spenningen mellom høyspentledningene er 400 kV, og at ledningene er laget av kobber og har en diameter på 2,2 cm. Strømmen gjennom ledningene er på det meste 50 A. Ut fra dette kan de regne ut spenningen mellom beina til en fugl. Hvor stor er spenningen?

 

p for kobber er 15,5 * 10^-9

 

Merkelig oppgave. I praksis er spenningen 0 V mellom beina på fuggelen, siden den har begge på samme ledning. Om du mot formodning skal måle spenningen over beina, må du vite avstanden mellom de.

[Simen1]

Oppgaven er nok litt dårlig skrevet. Spenningsnivået er en unødvendig opplysning. Avstanden mellom bena mangler. Bare anta en avstand. F.eks 5 cm. Men det stemmer nok at man skal regne ut spenningnivået mellom bena som følge av spenningstap i ledningen.

 

Motstanden i ledningsstykket mellom bena er R= rho*L/A = 15,5*10^-9 ohm*m * 0,05m / (pi*0,011m^2) = 2,04 * 10^-6 ohm.

 

Med 50A strøm må dermed spenningen over dette ledningsstykket være U=R*I=2,04*10^-6 * 50 = ca 0,1 mV.

 

Juster regnestykket hvis en annen avstand mellom bena ønskes. Kobber regnes forresten ofte å ha spesifikk motstand 17,5*10^-9 ohm*m. Juster eventuelt for det hvis ønskelig.

[Xcrtry]

Hei. Har en oppgave her jeg skulle ha sjekket er rett gjort.

 

Oppgaven er slik:

 

2 bokser, boks A og B.

 

P_a = 1,1*10⁵ Pa, V_a = 15 liter, t_a = 15 grader

P_b = 2,8*10⁵ Pa, V_b = 8000 cm^3, t_a = 49 grader

 

Bland gassene. Da blir den nye temperaturen 29 grader.

Hva blir sluttrykket?

 

Utregningene jeg har gjort:

 

V₂ = 0,015 dm + 0,008 dm = 0,023 dm

 

P_2A = 302,15 K * 110 kPa * 0,015 dm

288,15 K * (0,015+0,008)

(Deler øverste del med nederste)

 

P2A = 75,2 kPa

 

P2B = 302,15 K * 280 kPa * 0,008 dm

322,15 K (0,015+0,008)

(Deler øverste med nederste)

 

P2B = 91,36 kPa

 

Ptot = 75,2 + 91,36 = 166,6 kPa

 

Er dette riktig?

Endret 9. juni 2013 av Xcrtry