Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Praktiske ting man må avklare før et samboerskap?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Da samboeren og meg flytta sammen fant vi ut at vi skulle sette inn 4500 kr på en felles konto hver mnd. De pengene brukes da til å betale strøm, Internett, felleskostnader mat og diverse (som NRK lisens og andre ting som ikke kommer hver mnd). Også bruker vi av de pengene innimellom når vi skal på kino eller ut å spise feks, kommer helt ann på hvor mye vi har igjen etter regninger.. Synes det funker utrolig bra, for da kan jeg bruke mine egne penger på akkurat det jeg vil :).

 

Vi skrev også en samboerkontrakt, med oversikt over hvem som eier hvor mye av leiligheten (40/60), og hvem som eier de store tingene som TV, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap osv..

Last ned den samboerkontrakten som ligger her, synes den var veldig fin! : http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=525857

 

Lykke til.. For meg gikk det over all forventninger, og jeg er enda mer forelska nå enn jeg noensinne har vært :love:

Lenke til kommentar
Jeg er på vei inn i et samboerskap med en utrolig nydelig jente, men det er første gang jeg skal bo sammen med en kjæreste permanent og jeg lurte da på hvilke praktiske ting man burde avklare før man faktisk flytter sammen.

Noen tips og erfaringer?

Ha det klinkende klart OG PÅ PAPIR hvordan økonomien skal styres! Helst ha adskilt økonomi! Husk også en samboerkontrakt! Det er smartest å se for seg tidenes mest bitre brudd og konsekvensen av å ikke ha papirene i orden da. Å gå inn i et forhold uten å tenke worst case ganger ti er naivt og idiotisk. Den store majoritet av alle forhold ryker før eller senere, derfor er det smart å ha alt som omhandler eiendeler på pair! Et par timer hos advokat nå kan spare dere for uhorvelig mange timer hos advokat senere.

Lenke til kommentar
Den holdningen der er jo rett og slett uakseptabel. Hva med å ta i fra han privilegier? sånn som sengekos.

Tidenes mest patetiske forslag! Du utviser en eksepsjonell mangel på forståelse om hva sex i forhold handler om. Å straffe noen ved å nekte dem nærhet er noe av det mest tarvelige en kan gjøre i et forhold. Dette er den størst invitten en kan få til å søk sex og nærhet hos andre en sin partner. Du burde langskjemmes for å si noe slik som dette!

Lenke til kommentar
Ha det klinkende klart OG PÅ PAPIR hvordan økonomien skal styres! Helst ha adskilt økonomi! Husk også en samboerkontrakt! Det er smartest å se for seg tidenes mest bitre brudd og konsekvensen av å ikke ha papirene i orden da. Å gå inn i et forhold uten å tenke worst case ganger ti er naivt og idiotisk. Den store majoritet av alle forhold ryker før eller senere, derfor er det smart å ha alt som omhandler eiendeler på pair! Et par timer hos advokat nå kan spare dere for uhorvelig mange timer hos advokat senere.

 

På ett kjerringforum hadde du blitt halshugget for "adskilt økonomi" kommentaren din :!: Jeg og typen har adskilt økonomi, men deler på utgiftene. Da fikk jeg høre at jeg var både teit og umoden , og at forholdet mitt ikke var noe verdt.

 

Men så består vel storparten av det forumet av husmødre som ikke gidder å jobbe,og som vil bo og leve gratis + ha lommepenger av mannen sin :ph34r:

Lenke til kommentar
Fikk f.eks en gang høre at typen hadde brukt jif-badespray og tørkepapir når han vaska badegulvet :ph34r:

Det har jeg gjort maange ganger :p Effektivt.

Nå er det mest for å få opp hundehår og hundesikkel da(du har jo sett dammene min hund lager....).

 

En form for samboerkontrakt er en god ide, og navnet til dere begge bør står på leiekontrakten(så unngår dere en evt kjip krangel hvor den ene får høre "flytt ut..det er jeg som bor her").

 

Vi har ingen kontrakt, og trenger det heller ikke. Vi vet som er "mitt og ditt -selv om vi deler på alt.

Har heller ingen økonomisk kontrakt(fins det de som har det??). Han får hele lønna mi(som går til regninger), så kjøper vi mat og dritt for mannfolkets lønn.

 

Jeg hørte om en fyr som skrev opp ALT han kjøpte til dama, med kvittering. Når det ble slutt kontaktet han advokat og han fikk igjen rubbel og bit. :ohmy:

Lenke til kommentar
Fikk f.eks en gang høre at typen hadde brukt jif-badespray og tørkepapir når han vaska badegulvet :ph34r:

Det har jeg gjort maange ganger :p Effektivt.

Nå er det mest for å få opp hundehår og hundesikkel da(du har jo sett dammene min hund lager....).

 

En form for samboerkontrakt er en god ide, og navnet til dere begge bør står på leiekontrakten(så unngår dere en evt kjip krangel hvor den ene får høre "flytt ut..det er jeg som bor her").

 

Vi har ingen kontrakt, og trenger det heller ikke. Vi vet som er "mitt og ditt -selv om vi deler på alt.

Har heller ingen økonomisk kontrakt(fins det de som har det??). Han får hele lønna mi(som går til regninger), så kjøper vi mat og dritt for mannfolkets lønn.

 

Jeg hørte om en fyr som skrev opp ALT han kjøpte til dama, med kvittering. Når det ble slutt kontaktet han advokat og han fikk igjen rubbel og bit. :ohmy:

En tabbe mang en forelsket idiot har begått...

Lenke til kommentar

Han har kjøpt tven, så da er det han som eier den?? Samme pokker hvor slutt det måtte bli, skal ikke jeg oppføre meg som ei premenstruel fitte, og kreve den ;)

 

 

Jeg kjenner ett par.

Etter mye opp og ned, og litt utroskap, ble det selvfølgelig slutt. De ble sammen igjen. Fyren kjøpte en hund(10tusen) og en hest til henne(40-50tusen), etter bare to uker. Gjett hva som skjedde etter et par uker? Jo.. det ble slutt :p

Hun påstod at hesten og hunden var en GAVE til henne. Altså, 60tusen gikk rett til henne -som han fortsatt skulle betale på. Det var selvfølgelig ikke aktuelt for han.

Han solgte hesten tilbake til eier. Hunden nektet hun å gi fra seg, fordi det var tross alt en GAVE. Blandingsrase dette, så det var ingen kontrakt, kun hennes navn på IDpapiret.

De ble faktisk sammen igjen etter en stund, slutt, sammen, slutt, sammen og nå slutt :!:

Eks svigersen hennes har nå hunden, og de deler på hunden -alt etter humør og krangling.

 

Mitt råd er: før dere går til anskaffelse av dyr. Få navn på papir, før dere ender opp med et lite "skilsmissebarn(dyr)", eller et dyr du aldri mer få se igjen.

 

Jeg skjønner ikke hvordan hun får seg til å påstå at det han kjøpte til DE, skulle være til HENNE dersom det ble slutt :roll: Vi snakker 60tusen her, som han fortsatt betalte på.

Noen har rett og slett ikke hjernekapasitet til å tenke.

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar
Jeg hørte om en fyr som skrev opp ALT han kjøpte til dama, med kvittering. Når det ble slutt kontaktet han advokat og han fikk igjen rubbel og bit. :ohmy:

 

Sikkert en versjon av samme historia jeg har hørt. En fyr ga i løpet av forholdet gaver til dama, og krevde henne for x-antall tusen kroner når det ble slutt :!:

 

Jo, en samboerkontrakt hadde ikke vært så dumt etterhvert, spesielt når vi skal kjøpe/bygge hus sammen. Da er det fint å ha på papiret hvem som eier hvor mange % av boligen. Og samtidig har vi den siste tiden begynt å spleise på en del "store ting" som sofa, vaskemaskin, tørketrommel ... og etterhvert ny spisestue, tv-bord, sofabord, og ikke minst 50" flat tv som vi skal skaffe snart... (å dæven, mye som skal byttes ut!) Kjekt å ha på kontrakt at jeg har vært med å spleisa på slikt da, i tilfelle det ble slutt og han viste seg å være skitsekk..

 

Anng. gaver man får fra noen før det blir slutt ganske vanskelig. Jeg har selv aldri fått en slik gave fra noen kjærester, så jeg har ikke vært borti problemstillinga, men hvis typen min kjøper en nintendo wii fordi han vet at jeg har hatt lyst på en, så er ikke det det samme som at jeg kan ta med meg den etter at jeg har vært utro og gjort det slutt. Hadde jeg fått wii'en til bursdag eller jul av han derimot :)

Endret av Linn_Christin
Lenke til kommentar

Hehe, sikkert den samma fyren. Kjerringa måtte hvertfall betale tilbake rubbel og bit. Og vi snakker noen tusen...

Ganske genialt egentlig, hvis kjerringa hadde vært utro eller noe :rofl: In ur face, bitch.

 

Vi skal selvfølgelig ha en kontrakt hvis vi kjøper/bygger hus sammen. Men nå som vi leier seg jeg ikke vitsen :)

Jeg har fått masse rart av kjæresten min, blant annet en hund. Men han står selvfølgelig ikke på meg :roll: Jeg var så dum at jeg sa "bare skriv navnet ditt du" :p

Derfor skal vi ordne en skriftlig avtale rundt det.

Lenke til kommentar
På skattefordelingsbiten har vi hatt en liten uenighet da han sist sommer fikk igjen 18000 på skatten (man skatter ikke på renter, og han har boliglån) Jeg derimot ble skyldig 9000 (har ikke lån) vi betaler like mye i fellesutgifter. Den syntes jeg var tung å svelge

Han får skattefordel på 28% på rentene. Dersom du er med og betaler rentene på lånet hans så er det ikke mer enn rett og rimelig at du får "fradrag" på 28% av rentene du betaler, men noe mer enn det kan du ikke be om. Du har trukket for lite skatt gjennom året og det er ikke hans feil. Det der er en ting du bare må svelge, all den tid du ikke sitter med store fradrag selv.

 

Nå går jeg ut fra at du ikke betaler på hans lån.

Lenke til kommentar

Jeg mener ikke at han skulle dekt alt, men kansje hadde litt vært på sin plass.

 

Vi betaler like mye hver mnd, men jeg betaler andre ting, og han betaler på lånet.

(Jeg betaler innboforsikring, hundeforsikring, mat, bil, bilforsikring og bensin)

 

Men vi får ha det slikt intill videre , jeg er ikke så skammelig opptatt av penger, men kanskje han f.eks kan kjøpe en ting vi mangler eller noe (sofabord f.eks)

Lenke til kommentar

Dette er faktisk et viktigt punkt når det gjelder samboerskap. Økonomien må være avtalt på forhånd og begge må være klar over konsekvensene handlinger og avtaler gir.

 

Dersom dere har delt utgiftene 50%(han lån og du regninger) så er det rett og rettferdig(mener eg) at du får halvparten av fradraget. Alternativet ville jo vært at du betalte halve lånet og han halvparten av regningene, og da ville du uansett fått halvparten av fradraget. Med andre ord bør det være rettferdig. Det samme gjelder andre forhold som formue, gjeld og andre ting som gir fradrag og som er felles.

 

Eg var for en tid tilbake i en skilsmisseoppgjør som var litt uavklart i forkant. Da vi var samboere hadde vi felles økonomi. Alt gikk inn på en felles konto og alle utgifter gikk på begges økonomi. Vi separerte oss ved årsskiftet noe som førte til at det ble litt enklere å ta oppgjøret i forhold til fradrag. Året vi var samboere delte vi alt mens påfølgende år delte vi ikke noe. Dette trodde eg var naturlig, men det tenkte ikke hun på. Når så ligningen kom så var fradragene fordelt skjevt og gav henne en femsiffret sum tilbake mens eg fikk en femsiffret sum i restskatt. Siden vi hadde hatt felles økonomi det året ligningen gjalt så mente eg det var retferdig å justere fradragene. Det var hun uenig i siden hun da fikk mindre igjen. Vi ble enige til slutt, men det var en diskusjon vi kunne vært foruten i den situasjonen vi var i. Vi har lært :)

Lenke til kommentar
Jeg mener ikke at han skulle dekt alt, men kansje hadde litt vært på sin plass.

 

Jeg hadde dekt alt om jeg hadde vært han. Jeg er nok alt for naiv og dum når det kommer til slike ting, men jeg synes ikke det er noe mitt og ditt når man er samboere, da er det vårt - i alle fall når det kommer til penger. Jeg angrer heller på noe jeg har gjort enn noe jeg ikke har gjort. Jeg mener begge parter bør betale etter evne jeg, altså ikke en 50/50 fordeling, den som tjener mest bør også betale mest i mine øyne, man er jo ett lag - "There's no I - in team."

Lenke til kommentar

Hvilket er helt greit, men det funker ikke når den ene eier en leilighet. Da må den andre enten kjøpe seg inn eller man må ha en avtale om at det den andre betaler på lånes skal gjøres om til eierandeler på sikt. Hvis ikke står det en part igjen og taper veldig mye penger på dette. Man kan ikke betale på samboerens lån og ikke ta del i verdistigningen.

 

Man må ta med i beregningen at forholdet kan ta slutt, jeg mener ikek at det kommer til å skje uansett, men det handler om å sikre seg selv økonomisk. Det er utrolig mange kvinnfolk som går i den fella. Forholdet tar slutt og hun sitter igjen med to sekker klær og biffbestikket. Ingen ønskedrøm, men det skjer hele tiden nettopp fordi kvinner er naive når det gjelder økonomi.

Endret av Snirfle
Lenke til kommentar
Hvilket er helt greit, men det funker ikke når den ene eier en leilighet. Da må den andre enten kjøpe seg inn eller man må ha en avtale om at det den andre betaler på lånes skal gjøres om til eierandeler på sikt. Hvis ikke står det en part igjen og taper veldig mye penger på dette. Man kan ikke betale på samboerens lån og ikke ta del i verdistigningen.

Kjøpe seg inn med halvparten av lånet er greit, men eierandeler etter innbetalt husleie?!

 

Akkurat som at man betaler husleie et annet sted så må man finne seg i å betale husleie hos sin samboer om man flytter inn til denne og denne eier leiligheten. Det er ikke noe fornuft i at man skal ta del i verdistigningen i mine øyne. Tar en leietaker del i verdistigningen når den leier leilighet? Alternativet må jo være at man bor gratis hos samboeren som eier, noe som ikke er rettferdig. Skal man bo der, så må man finne seg i å betale sin del av utgiftene i den perioden man bor hos vedkommende, det er bare rett og rimelig spør du meg. Altså halvparten av husleien/lånet, strømmen, maten osv - med mindre den ene parten tjener veldig mye mer, da bør man betale etter evne, slik min tidligere samboer gjorde. Det kunne ikke falt meg inn å kreve tilbake det jeg betalte mer enn henne, jeg tjente ganske enkelt mer og betalte derfor også mer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...