Hva lærer man av å spille?

[ukjentbrukergitt]

desto mer du snakker engelsk desto bedre blir du, uttalen blir definitivt bedre, og grammatikken forbedres desto mer du skriver engelsk. må si min engelsk har blitt forbedret ved hjelp av film og spill.

[Khogn]

Jeg synes faktisk at artikkelen var ganske så dårlig. Her sammenligner man dataspilling vs. hjemmelekser, og det er jo en helt feil synsvinkel siden spilling høres til fritiden. Det som artikkelen har feilet fullstendig på er å sammenligne ungdommenes fritidshobbyer før og nå, altså TV-titting vs. dataspilling. Det er jo hovedsaklig DET det er snakk om!

 

Og da synes jeg at dataspilling er et mye mer positivt opplegg siden man lærer seg ubevisst å løse oppgaver på raskest mulig måte uansett hvor dumt spillet er (t.o.m. dumme skytespill oppfordrer spilleren til kjapp reaksjon og til å tilpasse seg fortest mulig til truslene som dukker opp for å kunne overleve... altså rett og slett å tenke raskt), mens TV-titting er en fullstendig passiv prosess som ikke stimulerer hjernen noe særlig selv når man ser på lærerike programmer.

 

Jeg mener altså bestemt at data-/videospill er mer nyttige til lekser og utdannelse generelt enn TV.

[sp0ck]

Jeg synes faktisk at artikkelen var ganske så dårlig. Her sammenligner man dataspilling vs. hjemmelekser, og det er jo en helt feil synsvinkel siden spilling høres til fritiden.

 

Jeg tror ikke det er meningen å sammenlikne dataspilling med hjemmelesker, men heller å se om det er mulig å integrere læring i dataspill og da få brukeren til å konsentrere seg like mye om spillet. Altså, kan dataspill brukes i en læringssammenheng?

 

Ellers så er jo spørsmålet hva man lærer av å spille, som det har kommet mange innspill på her. Mange nevner reaksjoner, evne til å tenke strategisk og språkunnskaper. De to første tror jeg er ganske isolert. Altså, det er godt mulig man får bedre reaksjoner og strategisk tankegang, men jeg tror det hovedsaklig gjelder reaksjoner og strategisk tankegang i dataspill. Det er ikke nødvendigvis overførbart til situasjoner utenfor skjermen. Dette hadde det for øvrig vært interessant å sett noe forskning på.

 

Når det gjelder språk, da gjerne engelsk, tror jeg det kan gå begge veier. Det er avhengig av hvem man kommuniserer med. Går det kun i leetspeak og sms språk, og det gjør det jo i MMOs, tror jeg sjansen er større for å legge til seg gramatiske uvaner. Men det er absolutt mulig at det får positive effekter også. Spesielt hvis man bruker mic og snakker med folk som har engelsk som sitt morsmål eller er språklig sterke.

 

Når det gjelder for eksempel historie kan man nok lære en del nyttig, men det er jo veldig avhengig av at spillutviklerene lager spill som er historisk korrekte. Det samme gjelder tv og filmer, man skal ikke ha noen illusjoner om å kunne noe om historie ved å se Troy eller 300. Det er vel også hovedsaklig isolerte hendelser, man lærer ikke mye om historiske årsakssammenhenger.

 

Poenget i artikkelen er vel at alt dette er ganske begrenset, og i forhold til antallet timer som legges ned i spilling så er læringsutbyttet minimalt. Jeg kan godt se for meg at det kan lages spill som har et helt klart læringsfokus, men det skal godt gjøres at det ikke går utover gameplayet og dermed ikke er like interessant å bruke flere titalls timer på. I bunn og grunn tror jeg spill skal få være "fun and games".

[ΣΙΝΔΡΕ]

Jeg har fått bedre reaksjon, lært nye måter å løse ting på, historie, taktikk, blitt bedre i engelsk og mer av å spille. Men nå er jo dagens spill med mindre det er barnespill ment som underholdning og hobby.

 

Endel barnespill er jo strengt tatt lagd for læring.

 

Var det jeg mente. burde kanskje satt med (mindre det er et barnespill) i parantes.

 

Det med at jeg har lært historie gjennom spill har også gjort at det har blitt mye mer interesant også. Noen skriver kanskje sms-språk og lignende, men selv skriver jeg uansett ordentlige og hele ord.

Endret 9. desember 2008 av Sindre :)

[Bear^]

If this is true, then your grammar should be flawless. Which I doubt it is. Having extended your English vocabulary by discovering words and terms you would not have learned at school, is not the same as becoming better at English as a language.

 

Granted, there are quite a few bad English teachers in Norway, I should know, I've met my fair share of them, but what they will most definitely never do, is teach you leetspeak and incorrect uses of abbreviations such as "your", "you're", "their", and "they're".

 

I learned the difference between those four when I was ten. Did you?

 

They don't use leetspeak in dialogs in games as I'm aware off, also it's not a question about getting perfect and flawles english, I don't know if that's possible for someone from Norway, but to say that you don't learn any english from games is in my opinion wrong, especialy because you most games come with english captation or written english or a combenation of both.

 

You can also learn the different meanings of "Your" and "you're" by setting the sentence in context with the rest of the sentence. Believe me, there is much to learn from the english in games. I remember in the start when I began with games, I understood more or less nothing but steady as Titanic heading toward an iceberg I found out the different meanings of words and expanded my vocabulary and understanding and the english language.

 

But I'm not picture perfect and I have a very long way to go before I'm even close to something good and workable. But playing does have its advantages and learning english is one of them, as long as you don't play online games, then you don't learn that much.

[ALV]

Til de av dere som tok utfordringen og svarte meg på engelsk; veldig bra.

 

Det stort sett eneste som manglet var/er at engelsk (på engelsk) skrives med stor "E" (med andre ord "English").

 

[Bear^]

Ah selvfølgelig, viste jeg hadde glemt noe åpentlyst

[Bob Sacamano]

Logikk, litt om andre kulturer og litt samarbeid, og mest av alt, Språk. Føler jeg ligger godt ann i både engelsk skriftlig og muntlig i forhold til flere andre som ikke spiller. Kan takke spill for den gode engelsk-karakteren min. Samtidig føler jeg at spill, selv i små mengder kan ha negativ innvirkning på noen personer. Folk kan bli mindre sosiale og få mindre å snakke om, selv etter spilling i små mengder. Gidder ikke å utdype noe særlig, men har opplevd dette blant venner og medelever.

[Bjonski]

Playing games in English is, and will continue to be, a good thing. Not only do you learn how to use the English language, but you also open a whole new world waiting for you.

To make an example: Russians in Age of Conan usually stick to their self because of their lack of English knowledge. If they knew some simple words it would be much easier for them to participate in "bigger" things than "russian gankfest".

 

I do know that my English knowledge have improved during the years of gaming, but there's still lot to learn. Especially when it comes to forming a sentence.

 

And btw; haXX0r 1337 15 d4h 5h17

[hundegamer]

Vold!

Neida, Har lært meg masse engelsk og historie.

[Skugga]

Vel, den engelsken man lærer er stort sett begrenset til begreper i spillkontekst. Og til han som mente at han ikke lærte noe på skolen grunnet spill: ville det ikke vært en idé å lese bøker for å være enda et steg foran de andre?

 

Én ting er sikkert, man lærer mye ved å kommunisere på engelsk, så lenge en ikke lærer seg grammatiske uvaner. Man ville utvilsomt lært mer, og gjerne bedre, ved å lese mye i stedet. Men det er jo ikke "gøy".

[Psykake]

At det er kjipt å være ute!

[Joffii]

Da jeg liker verdenskrig historien har jeg lært ting av diverse krigsspill. Den gode engelsken min kommer også av spilling, og selvfølgelig en del film=)

[ukjentbrukergitt]

en ting man definitivt har alært er konfliktløsning med våpen

[Psykake]

Vi har også lært at det er OK å bruke det samme antrekket konstant

[ukjentbrukergitt]

haha ja, også det å håne og ikke vise respekt for de døde er helt OK(teabag)

[realnils]

Tingene jeg tror man lærer av spill er som nevnt tidligere er reaksjonsevne, stratergier, lederegenskaper og språk.

 

Men spørsmålet er jo som sagt hvilke av disse egenskapene man kan ta med seg ut av spillet og inn i "Real life".

 

Reasjonsevnen tror jeg man klarer seg fint uten i vårt samfunn, er vel oftest noe som knyttes til farlige situasjoner hvor livet ditt er i fare og må reagere/tenke fort. Altså ikke så veldig aktuelt i det moderne samfunn.

 

Stratergier tror jeg i sammenheng med lederegenskaper kan ha en viss nytte i hverdagen. F.eks. i forbindelse med fordeling av oppgaver og hvordan best få løst situasjonen til alles beste. Hvordan å best få løst oppgaven er vel heller litt tvilsomt siden problemene man møter i et spill kan svært sjelden føres over til det virkelige liv. Men kommunikasjon mellom andre mennesker tror jeg har veldig godt av litt online spilling med andre.

 

Derimot språk, det er nok det sterkeste et spill kan bidra med når det gjeder læring. Husker at jeg var 9-10 år da jeg satt meg ned med Final Fantasy VII, og har aldri hatt det så morsomt med et spill. Var helt oppslukt av det universet, og tør med hånden på hjertet si at jeg aldri har lært så mye språk noe annet sted!

 

Vil forsåvidt forsvare "Første persons skytespill"(FPS) sjangeren litt her som ofte refereres til som en "no-brainer" sjanger. Dette kan være sant i eldre spill som kun fokuserer på "Death Match" basert spill. Men nyere spill har fått mer dybde. Spiller selv aktivt "Team Fortress 2" og kan si at uten tatikker og samspill der kommer du ingen vei. "TF2" er FPS sitt svar på sjakk!

[ukjentbrukergitt]

reaksjonsevnen kan være veldig bra uansett hva du driver med i livet, om du reagerer fortere når du kjører bil og unngår en ulykke, eller om du mister en kniv og fjerner foten i tide til at tåa forblir hel, tar imot en glass med foten for at det ikke skal si knas i gulvet, osv.

[realnils]

reaksjonsevnen kan være veldig bra uansett hva du driver med i livet, om du reagerer fortere når du kjører bil og unngår en ulykke, eller om du mister en kniv og fjerner foten i tide til at tåa forblir hel, tar imot en glass med foten for at det ikke skal si knas i gulvet, osv.

 

Hi hi, sant nok.

[Azidops]

Har akkurat nå lest ferdig artikkelen i Aftenbladet og jeg ble sjokkert hvor godt den traff meg. Til deg som sier at det var en dårlig artikkel er enten for ung til å forstå poengene i artikkelen eller har forliten spillerfaring.

 

Selv har jeg gamet i 20 år. Ikke alltid like intenst i perioder, men i store deler av ungdomstiden, delvis i studietiden og mye nå som jeg er i jobb og har fast inntekt. Det som sjokkerte meg og traff meg godt var følgende sitat:

De kan sitte konsentrert i lang tid med ett spill, kanskje i flere timer. Mens det vi opplever når de samme barna eller ungdommene gjør lekser eller andre aktiviteter, er at de stadig søker avbrudd i arbeidet. Konsentrasjonsspennet er for kort til å holde et helt mattestykke eller å lese en side om amerikanske presidenter.

Slik har jeg det når jeg jobber. Spesielt når jeg jobber foran PC føler jeg hele tiden en trang for å ta pauser fordi det er kjedelig. Da er veien kort for å lese nettaviser og søke på ting som er interessant. Jeg innså nå at jeg er avhengig i å ha det gøy når jeg jobber og takler dårlig lange problemløsningsoppgaver hvis jeg i utganspunktet ikke synes problemstillingen er spennende. Slik har det ikke alltid vært, men forekommer ofte når jeg er i hardcore gamingperioder.

 

Dataspill er det perfekte leketøy fordi det hele tiden holder deg i aktivitet. Det venner deg av med å kunne takle kjedelige perioder og man begynner med en gang å søke mot det som er gøy hvis man har muligheten.

 

Denne artikkelen var en tankevekker for meg. De som tror at langvarig gaming ikke har noen effekter tar feil da effektene kommer snikende over tid. Mitt råd er å gjør alt med måte. Ensidig fokusering på en ting, uansett hva det måtte være, er skadelig for sinnet.

 

Det eneste jeg kan være enig med at man kan lære av spilling er engelsk og historie hvis man spiller de rette spillene. Ting som lederegenskaper, reflekser, oppgaveløsning og sosiale ferdigheter lærer man IKKE ved å lede en klan på WOW, C&C eller Team Fortress 2 (forøvrig et kanonspill), det lærer man bare i real life. Hvis dere tror dere er gode på de tingene fordi dere spiller spill så bør dere kommer der ut av sofaen og se om det funker i real life. Skole og livserfaring vil alltid banke spill ned i støvlene når det gjelder kunnskap og læring.

 

Spill gjerne dataspill folkens, men gjør det med måte. Nå angrer jeg litt på all tid jeg har brukt på spilling.

(Dette er skrevet av en gamer, ikke fetteren til Jack Thomspon)