Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hjelp til å forstå dere mannfolk


Anbefalte innlegg

Jeg har noen spørsmål når det gjelder dere menn.

Er det slik at noe av det første dere gjør er å bestemme dere for om dama dere er interessert i er verdt å gifte seg med eller ikke? Når er det egentlig normalt at dere bestemmer dere for dette? Er det dette som avgjør om dere inngår et forhold eller ikke? Hvis dere har drevet litt av å på med dama over lengre tid, hva er det som burde avgjøre at dette er verdt å satse på? Tenker dere i det hele tatt på om dette er dama dere skal gifte dere med fra første stund? Jeg trodde det var slik at et kjæresteforhold på en måte avgjør dette, at det er da man blir kjent med hverandre og ser om relasjonene dere imellom kan fungere, hvordan kan man liksom avgjøre dette før man i det hele tatt har vært i et forhold? Jeg bare lurer for jeg ønsker å finne ut om der er noe essensielt jeg har misforstått.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette her er jo vanskeligt å svare på da. Noen finner hverandre og gifter seg etter noen uker eller måneder. Noen er sammen i flere måneder, blir samboere og går fra hverandre. Noen forlover seg og forblir forlovet i noen år før de gifter seg eller bryter forlovelsen og går hver til sitt.

Lenke til kommentar

Dette er nok veldig individuelt. Noen vil kanskje bare ha en fast sexpartner mens andre er ute etter noe evigvarende fra første stund. En kompis av meg kalte fine damer "en potensiell eks" :). Personlig er jeg heller av oppfatningen "intet selskap er bedre enn dårlig selskap" og ville ikke satse på noen som jeg ikke ser en mulig framtid med. Den holdningen førte til at jeg hadde en kjempelang singelperiode, men når jeg først ble sammen med noen, endte det med at vi nå er gift :) Noen vil bare ha en kjæreste de trives med er og da og tar heller framtiden som den kommer. Tror det slik for de fleste.

 

Jeg tenkte ikke på ekteskap da vi ble sammen (selv om hun var klar FØR vi ble sammen....), men ville prøve. Alt-i-alt tror jeg ikke man vet om noen er perfekte for en før siste bevisste dag i livet, men det er uansett greit å bli godt kjent før man inngår ekteskap.

Lenke til kommentar
Jeg har noen spørsmål når det gjelder dere menn.

Er det slik at noe av det første dere gjør er å bestemme dere for om dama dere er interessert i er verdt å gifte seg med eller ikke? Når er det egentlig normalt at dere bestemmer dere for dette? Er det dette som avgjør om dere inngår et forhold eller ikke? Hvis dere har drevet litt av å på med dama over lengre tid, hva er det som burde avgjøre at dette er verdt å satse på? Tenker dere i det hele tatt på om dette er dama dere skal gifte dere med fra første stund? Jeg trodde det var slik at et kjæresteforhold på en måte avgjør dette, at det er da man blir kjent med hverandre og ser om relasjonene dere imellom kan fungere, hvordan kan man liksom avgjøre dette før man i det hele tatt har vært i et forhold? Jeg bare lurer for jeg ønsker å finne ut om der er noe essensielt jeg har misforstått.

 

 

Jeg skal ikke gifte meg så det er bestemt før jeg finner en dame. Årsaken er ganske enkelt den at jeg ikke ser noen grunn til å gifte meg. Jeg kan godt dele resten av livet mitt med en dame og love henne det, men jeg føler ikke noe behov for at kirken eller staten skal legge seg borti mitt forhold til den damen jeg velger å leve med.

 

Jeg vurderer hele tiden om jeg ser en fremtid med vedkommende før jeg innleder et forhold med noen. Derfor har jeg også kun langvarige forhold bak meg. Jeg har hatt få kjærester mtp alderen. Jeg er ikke religiøs, så det har ikke noe med det å gjøre heller, det er ganske enkelt det at jeg ikke så lett forelsker meg, men hvis jeg først gjør det så er det alvor. Jeg liker å kalle meg rasjonalist, jeg tenker kanskje for mye innimellom. Jeg driver aldri "av og på" med noen, enten får man ta hele pakken eller så får man drite i det. Jeg går aldri halvhjertet inn i et forhold.

 

Jeg vurderer altså om dette er en person jeg kunne tenkt meg å leve sammen med resten av livet. Hvis svaret er ja, så er jeg klar for å innlede et forhold til vedkommende. Er svaret nei, så lar jeg det være. Det er bortkastet tid for meg å innlede et forhold med noen som jeg på forhånd vet at jeg ikke kommer til å leve med resten av livet. Når så forholdet er i gang så kan det jo hende at man endrer oppfatning, altså at følelser endrer seg eller at det oppstår andre komplikasjoner som gjør at forholdet skylles ned i do - akkurat det kan man ikke gjøre noe med, men utgangspunktet mitt for alle forhold jeg går inn i er at jeg skal leve resten av mitt liv med vedkommende.

 

Jeg vet ikke om jeg er en normal mann, men dette er nå min måte å leve på.

Lenke til kommentar
Jeg har noen spørsmål når det gjelder dere menn.

Er det slik at noe av det første dere gjør er å bestemme dere for om dama dere er interessert i er verdt å gifte seg med eller ikke? Når er det egentlig normalt at dere bestemmer dere for dette? Er det dette som avgjør om dere inngår et forhold eller ikke? Hvis dere har drevet litt av å på med dama over lengre tid, hva er det som burde avgjøre at dette er verdt å satse på? Tenker dere i det hele tatt på om dette er dama dere skal gifte dere med fra første stund? Jeg trodde det var slik at et kjæresteforhold på en måte avgjør dette, at det er da man blir kjent med hverandre og ser om relasjonene dere imellom kan fungere, hvordan kan man liksom avgjøre dette før man i det hele tatt har vært i et forhold? Jeg bare lurer for jeg ønsker å finne ut om der er noe essensielt jeg har misforstått.

Å kunne stole på vedkommende er veldig viktig for meg og det kan ta et par før den tillitten er opparbeidet. Hvis forholdet fungerer bra så ser jeg ikke bort i fra at jeg kunne ha giftet meg med vedkommende.

Lenke til kommentar
Jeg har noen spørsmål når det gjelder dere menn.

Er det slik at noe av det første dere gjør er å bestemme dere for om dama dere er interessert i er verdt å gifte seg med eller ikke? Når er det egentlig normalt at dere bestemmer dere for dette? Er det dette som avgjør om dere inngår et forhold eller ikke? Hvis dere har drevet litt av å på med dama over lengre tid, hva er det som burde avgjøre at dette er verdt å satse på? Tenker dere i det hele tatt på om dette er dama dere skal gifte dere med fra første stund? Jeg trodde det var slik at et kjæresteforhold på en måte avgjør dette, at det er da man blir kjent med hverandre og ser om relasjonene dere imellom kan fungere, hvordan kan man liksom avgjøre dette før man i det hele tatt har vært i et forhold? Jeg bare lurer for jeg ønsker å finne ut om der er noe essensielt jeg har misforstått.

 

For meg så har det litt med magefølelsen og gjøre, man kjenner jo om noe føles rett. Jeg kunne aldri vært sammen med en dame jeg ikke så meg selv sammen med 10 år frem i tid.

Lenke til kommentar
Jeg har noen spørsmål når det gjelder dere menn.

Er det slik at noe av det første dere gjør er å bestemme dere for om dama dere er interessert i er verdt å gifte seg med eller ikke? Når er det egentlig normalt at dere bestemmer dere for dette? Er det dette som avgjør om dere inngår et forhold eller ikke? Hvis dere har drevet litt av å på med dama over lengre tid, hva er det som burde avgjøre at dette er verdt å satse på? Tenker dere i det hele tatt på om dette er dama dere skal gifte dere med fra første stund? Jeg trodde det var slik at et kjæresteforhold på en måte avgjør dette, at det er da man blir kjent med hverandre og ser om relasjonene dere imellom kan fungere, hvordan kan man liksom avgjøre dette før man i det hele tatt har vært i et forhold? Jeg bare lurer for jeg ønsker å finne ut om der er noe essensielt jeg har misforstått.

Hva jeg føler vet jeg umiddelbart (vi snakker om mindre enn minuttet her...) Hva jeg tror vil fungere vet jeg etter en uke. Om det blir et livsvarig forhold avhenger av begge. Om jeg gifter meg eller ei er uvesentlig for min del, men jeg inngår aldri et forpliktende forhold, uten å ha som mål at dette er noe jeg vil jobbe for å få til å vare evig.

 

Utfra dette vil jeg si at det du spør etter, vet jeg etter en uke.

Lenke til kommentar
De fleste menn er nok ute etter et pulehull, desverre.

Dette tror jeg ikke er sant, men dette kan ofte være mennene dere får, om man ikke leter litt utenfor den kjekkeste mannen i baren. Allikavel, vil jeg hevde at mange menn ikke tenker altfor mye om man skal gifte seg med personen, når de møter jenta. De får seg selvfølgelig en partner som de kan tenke seg å bo sammen med, men de tenker ikke at dette er personen jeg skal gifte meg med. Heller, vi får se hvordan det går.

Lenke til kommentar
De fleste menn er nok ute etter et pulehull, desverre.

Dette tror jeg ikke er sant, men dette kan ofte være mennene dere får, om man ikke leter litt utenfor den kjekkeste mannen i baren. Allikavel, vil jeg hevde at mange menn ikke tenker altfor mye om man skal gifte seg med personen, når de møter jenta. De får seg selvfølgelig en partner som de kan tenke seg å bo sammen med, men de tenker ikke at dette er personen jeg skal gifte meg med. Heller, vi får se hvordan det går.

 

Camlon: Du har så rett. Problemet til jenter er at de vil ha kjekkasen, du vet - han som er veltrent og har pult halvparten av damene i byen. Stort sett så behandler disse gutta jenter som dritt. Så sitter de der og sutrer da over at kjekkasen var utro og dumpa dem og det som værre er. Det værste er at de vet at disse gutta er sånn, men slenger seg for føttene på dem uansett. De tror at de skal klare å forandre dem vet du, men jeg skal fortelle dere en ting damer, jeg har så mange veninner som driter seg på det der, gang på gang - de lærer aldri. Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse. :)

Lenke til kommentar
Problemet til jenter er at de vil ha kjekkasen, du vet - han som er veltrent og har pult halvparten av damene i byen. Stort sett så behandler disse gutta jenter som dritt. Så sitter de der og sutrer da over at kjekkasen var utro og dumpa dem og det som værre er. Det værste er at de vet at disse gutta er sånn, men slenger seg for føttene på dem uansett. De tror at de skal klare å forandre dem vet du, men jeg skal fortelle dere en ting damer, jeg har så mange veninner som driter seg på det der, gang på gang - de lærer aldri. Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse.

 

Herregud, exactly my thoughts! Det du skriv er ein av grunnane til at eg tilnerma lik har gitt opp damer, i ein alder av 22. Einaste dei bryr seg om er utsjånad og kor store biceps du har. Sjølvsagt er også eg oppteken av utsjånad, men for meg er det også jævla viktig at dama kan diskutere- og tåle at andre har sterke meiningar. Eg hadde fort gått lei av ei dame so ikkje hadde eigne meiningar om ting og tang, og som berre hang med meg fordi ho såg materialistiske verdiar i meg.

Lenke til kommentar
Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse. :)

 

Det er veldig sjeldent noen idé å behandle damer som prinsesser, og jeg skjønner at disse ikke lykkes.

 

Er også en mellomting mellom å være en samvittighetsløs bad boy, og en tøffel av en slave.

Lenke til kommentar
Problemet til jenter er at de vil ha kjekkasen, du vet - han som er veltrent og har pult halvparten av damene i byen. Stort sett så behandler disse gutta jenter som dritt. Så sitter de der og sutrer da over at kjekkasen var utro og dumpa dem og det som værre er. Det værste er at de vet at disse gutta er sånn, men slenger seg for føttene på dem uansett. De tror at de skal klare å forandre dem vet du, men jeg skal fortelle dere en ting damer, jeg har så mange veninner som driter seg på det der, gang på gang - de lærer aldri. Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse.

 

Herregud, exactly my thoughts! Det du skriv er ein av grunnane til at eg tilnerma lik har gitt opp damer, i ein alder av 22. Einaste dei bryr seg om er utsjånad og kor store biceps du har. Sjølvsagt er også eg oppteken av utsjånad, men for meg er det også jævla viktig at dama kan diskutere- og tåle at andre har sterke meiningar. Eg hadde fort gått lei av ei dame so ikkje hadde eigne meiningar om ting og tang, og som berre hang med meg fordi ho såg materialistiske verdiar i meg.

Du må ikke gi opp damer. Selv om mange jenter ser etter høy sosial status (det er egentig ikke musklene det går i, men folk med høy sosial status har ofte større muskler.), er det mange som har forstått at de kan få mye bedre forhold med gutter med middels sosial status. Du må lære deg å kunne plukke ut jentene som vil akseptere enn hyggelig gutt med middels sosial status, og som du finner tonen med selvfølgelig. Det er noen ting jeg instinktivt bruker for å finne dem. Hvis jenta putter masse sminke i fjeset, eller har et konstant "I don't care look" holder jeg meg unna. Jeg liker heller ikke at puppene er altfor store (middels takk), og ikke rompa heller. Jeg liker heller ikke altfor høye jenter fordi jeg er ikke særlig høy selv, og jeg liker at fjeset er litt søtt. Dette er ikke noe jeg tenker på, men det fører til at jeg drar til meg noen av de mest skoleflinke som ser fine ut. Det er ikke så altfor vanskelig å se, og om de egentlig har en annen holdning en de tar seg ut for, vil du fort finne det ut ved hvor interesert de er i å snakke med deg eller hvem de henger med.

 

Selvfølgelig, vil du ha vanskligheter med de jentene også hvis du har lav sosial status og er sjenert, men da er det bare å bygge seg opp.

Lenke til kommentar
Gjest Jente Her!
Problemet til jenter er at de vil ha kjekkasen, du vet - han som er veltrent og har pult halvparten av damene i byen. Stort sett så behandler disse gutta jenter som dritt. Så sitter de der og sutrer da over at kjekkasen var utro og dumpa dem og det som værre er. Det værste er at de vet at disse gutta er sånn, men slenger seg for føttene på dem uansett. De tror at de skal klare å forandre dem vet du, men jeg skal fortelle dere en ting damer, jeg har så mange veninner som driter seg på det der, gang på gang - de lærer aldri. Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse.

 

Herregud, exactly my thoughts! Det du skriv er ein av grunnane til at eg tilnerma lik har gitt opp damer, i ein alder av 22. Einaste dei bryr seg om er utsjånad og kor store biceps du har. Sjølvsagt er også eg oppteken av utsjånad, men for meg er det også jævla viktig at dama kan diskutere- og tåle at andre har sterke meiningar. Eg hadde fort gått lei av ei dame so ikkje hadde eigne meiningar om ting og tang, og som berre hang med meg fordi ho såg materialistiske verdiar i meg.

 

Halloooo!! Vi er ikke alle sånn og da snakker jeg for en stor del av den kvinnelige befolkningen!

Ja, hvis jeg ser meg rundt i en bar så ser jeg jo seff etter en jeg syns er litt kjekk, men jeg blir mest tiltrukken av en person som har en interessant personlighet! Og en annen ting, hvis jeg ser en jeg syns er kjekk så kan jeg garantere at ikke venninnene mine syns at han er det :) Så i hvetfall ikke gi opp, jeg er sikker på at en person kan passe til flere enten de er søte/rare/dumme/smarte/tynn/tykk. Ikke gi opp så lett :!:

Lenke til kommentar

E n tanke som slår meg, hvorfor er alle diskusjonsforum fulle av tråder om at jentene bare vil ha Bæd Båis? Kan det hende at det er en kime eller førti av sannhet i dette?

 

Uansett trådstarter, at du gir opp forstår jeg mer en gjerne. Mitt råd er å gi faen og ligge med de du får ligge med og ellers leve livet som tidenes egotripp. da har du i alle fall hatt det morro på vei mot livets slutt;)

Lenke til kommentar

Jeg har ikke gitt opp damer, jeg har bare gitt opp å prøve meg på dem. Jeg har bestemt meg nå, jeg skal ikke forsøke meg på en eneste dame jeg finner interessant. Nå skal jeg sitte på rævva, være meg selv og la damene jakte på meg. Jeg er lei av å bli lurt opp i stry. Nå skal jeg vente til kvinnfolka brøler: "Jeg vil ha deg."

Lenke til kommentar

"Camlon: Du har så rett. Problemet til jenter er at de vil ha kjekkasen, du vet - han som er veltrent og har pult halvparten av damene i byen. Stort sett så behandler disse gutta jenter som dritt. Så sitter de der og sutrer da over at kjekkasen var utro og dumpa dem og det som værre er. Det værste er at de vet at disse gutta er sånn, men slenger seg for føttene på dem uansett. De tror at de skal klare å forandre dem vet du, men jeg skal fortelle dere en ting damer, jeg har så mange veninner som driter seg på det der, gang på gang - de lærer aldri. Så sitter de der å sutrer da, selv om de har tilbudet fra gutter som kommer til å behandle dem som prinsesser. Feilen med dem er kanskje at de har litt for stor mage eller bruker feil bukse."

 

nydelig sagt, der har vi damer i et nøtteskall rett og slett.de damene må da skjønne selv også at det ikke er gitt at de er et "catch of the day" heller nødvendigvis og ikke komme ovenpå. sosial status burde telle mer enn bare det å se bra ut og være kul. utseendemessig kan jeg ikke tilby noe mer enn det som er høyst normalt. men har satset på skolen og utdannelse fra dag 1 og håper dette kommer til å lønne seg videre i livet rent sosialt sett. om jeg er uheldig og ikke klarer å få fatt på en dame så har jeg ihvertfall pengene og hun ska ikke få tro at jeg kjører alt over i et felleseie nei.......der ska hu tro om igjen. ikke snakk om 6mnd. med "jeg elsker deg" drit for så tro at hu kan ta skillsmisse og kreve halve kongeriket.

 

de fleste menn er ikke så kresne som dere vil ha det til, vi tror tvert om at det er kvinner som krever for mye av oss menn.

 

det ENESTE kriteriet for meg er at damene ikke må være feite, da mener jeg skikkelig fait altså der fettet disser og henger.

 

ellers så er normale jenter mer enn bra nok for meg.

Endret av SLIguy
Lenke til kommentar
men har satset på skolen og utdannelse fra dag 1 og håper dette kommer til å lønne seg videre i livet rent sosialt sett. om jeg er uheldig og ikke klarer å få fatt på en dame så har jeg ihvertfall pengene og hun ska ikke få tro at jeg kjører alt over i et felleseie nei.......der ska hu tro om igjen.

 

Einig angåande det med at utdannelse vil lønne seg vidare i livet sosialt sett. Men det du seier om pengane du vil tene vert litt "feil" tykkjer eg. Såklart er det golddiggers ute og går, men pengane vil aldri kompensere for manglande sosial intelligens. Dvs. dersom du har fått deg dame som kun sett pris på pengane dine, så har du i mine auge ikkje fått deg dame- men ein blodsugar. Sjølv håpar eg at damene, etter kvart som dei lærer seg å styre unna douchebags, lærer seg å setja pris på verdiar som sjølvtillit, utstråling og sjarm framføre pengar og anna jordisk gods.

 

Men dette er vel kanskje berre ynskjetenking? :roll:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...