Gå til innhold

Vi latterlige mennesker


Anbefalte innlegg

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget på en fornuftig måte. Det er kanskje ikke noen fornuftig måte å skrive dette på. Om man følger med i samfunnet og de menneskene rundt hver og oss alle, så kan vi se det. For hvert år som går endres det ikke, det er alltid det samme. Vi utvikler oss på utallige måter, men dette er noe som aldri endrer seg. Det vi egentlig utvikler er det vi gjør og hvordan vi gjør det, men vi selv er akkurat de samme hele tiden. Vi selv utvikler oss ikke.

 

Vi kan ta våre tanker som et eksempel, og de diskusjonene de fører til. Vi mener våre tanker er unike, og vi mener at de gir mening til tilværelsen. Ser vi sannheten i øynene kunne det ikke vært mindre sant. Våre tanker er alle et resultat av input fra omgivelsene. De nye tankene vi tenker er oftest kombinasjoner av de gamle, eller bare en logisk gren av en tanke som allerede var der. Alt vi tenker var her før oss, selv ideen om lyspæren og biler. Det er alt bare en logisk rekke, som vi ikke har noen del i. Plasserer vi deg i et nytt samfunn lenge nok vil du begynne å tenke annerledes, du har fått ny input. Du vil begynne å føle deg annerledes, du har fått nytt input. Hva er ditt input? Er du klar over deg selv, og reflektert nok til å innse rota i dine egne tanker? Eller er du og alle vi andre bare dyr som løper rundt på tilfeldig input? Nesten en automatisert prosess basert på ingenting annet enn våre avanserte og mindre avanserte instinkter.

 

Menneskene sier de har utviklet seg, men bedriver den samme heksejakta, har de samme sosiale problemene, fører fortsatt kriger, lar seg fortsatt villede, forstår ikke kritisk tenkning, føler og følger de samme følelsene.

 

Dette skaper de samme tankerekkene, de samme situasjonene, de samme holdningene, de samme samtalene, de samme meningene om og om igjen. Det er det samme og har vært det samme i alle tusen år. Bare med forskjellig input i forskjellige variasjoner. Vi lærer aldri. Vi setter nye lover, lager nye ting, gjør ting annerledes, me vi er alltid de samme.

 

Staten lærer oss hvordan vi skal tenke, overmakten lærer oss hvordan vi skal tenke, følelser og instinkter lærer oss hvordan vi skal tenke. Utdanning har minst å si for de aller fleste av oss, og kommer oftest bare som et fundament for de mest reflekterte individene i samfunnet.

 

Resten av oss kjører den samme uendelige linja av samfunnets uendelige og ofte tilfeldige input og alt vi mener at vi mener, det er slik det alltid har vært og vi har ikke nådd noe lengre selv med alt vi har i dag. Noen har skjønt dette og skaper sitt eget input for å påvirke andre dit de vil ha dem. Vi skylder på kristendommen, religion, dårlig miljø, muslimer og Bush. Men det er egentlig bare oss. Det er bare vi hele tiden, som går i loop på samme måten var generasjon til generasjon. Vi utvikler oss ikke, vi er de samme dumme dyra som liker å tro at vi er noe.

 

Har du hatt en mening i det siste?

Har du reflektert over den? Har du vurdert den på alle mulige måter? Har du aktivt søkt mer input for bedømme meningen bedre eller bare mener du det du får høre av andre og får deg til å føle på en bestemt måte? Er dine følelser grunnlag for å mene noe som helst av saklig natur?

 

Når er det vi egentlig skal tre ut av middelalderen? Blir det ikke litt for latterlig å fortsette med det samme hele tiden i det uendelige?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå svarer jeg bare på deler av teksten din, tror jeg. Synes det blir fort vanskelig å svare på slike tråder som dette.. :p

 

Dette med vi blir lært til å tenke. Er det ikke alltid noen som forteller oss hvordan vi skal tenke. Eller forteller oss hva som er moralsk riktig eller ikke. Hvor mange i denne verden har dannet seg egne moralske verdier uten å trekke inn religion\stat eller hva det nå er.

 

Kanskje det er noe av det som er problemet, noe som gjør at mye er slik som det er?

Vi greier ikke å skape egne "moralske verdier\meninger" selv og stadig følger etter andres verdier\syn på ting. Hvorfor er det slik?

 

Selv synes jeg vi er latterlige på mange måter, vi er idioter på mange måter.

Ikke at jeg tror jeg greier å forklare hvorfor, det er svært vanskelig.

Vi er smarte nok til å utvikle teknologi, men de betyr ikke automatisk at vi er smarte på andre områder.

Vi er igrunnen en fascinerende rase, viss man ser på hvordan alt er og handlingene vi har tatt\tar. Kan ikke si det på en annen måte.

 

Dette ble sikkert off-topic.

Men la meg prøve svare enkelt på noen av spørsmåla før jeg legger meg.

 

1. Har mange meninger.

 

2. mange ja, andre ikke så mye, men prøver jo å utfordre en evt mening. Gjør man ikke det blir det vondt å finne ett grunnlag for at den er riktig eller ikke.

3. ^^

 

4. Alltid fint å finne informasjon\ andre meninger som kan være med på å påvirke en mening man har. Eller meninger som utfordrer de du har. Men det er provoserende å ha meninger som er vanskelige å forklare eller folk misforstår lett. Til og med meninger folk ikke forstår, eller tenker over.

 

5.Spørs hva, men må si nei. Følelser er ikke et fasitsvar på om en mening er riktig eller ikke. Men det kommer vell an på hva det er snakk om.

Nå tar jeg kanskje alt under en kam. Men føler oftest at meninger basert på følelser ikke stemmer med realiteten eller de stemmer sjelden.

 

Men nå gir jeg meg.. Go natt\morgen eller dag. Vet ikke hva tid du leser dette..

Endret av WaterMarked
Lenke til kommentar

Menneskene er latterlige ... unntatt trådstarter formoder jeg, som i sin innsiktsfullhet har oppdaget at vi utvikler oss så fort som han trodde før?

 

Menneskehjernen utvikler seg nok, men den er fremdeles programmert til å overleve i et steinaldermiljø. Det eneste som er latterlig i denne sammenhengen er å tro at man kan overstyre grunnleggende menneskelige behov ved å presse dem inn i en ideologi eller bestemt tankesett som man gjør i dag. Hvis man virkelig vil løse verdensproblemene må man først innse hva menneskene er, ikke hva man i en ideal verden ønsker at de skal være. Og menneskene er ikke latterlige, de er bare mennesker.

Lenke til kommentar
Menneskene er latterlige ... unntatt trådstarter formoder jeg, som i sin innsiktsfullhet har oppdaget at vi utvikler oss så fort som han trodde før?

 

...........

 

Og menneskene er ikke latterlige, de er bare mennesker.

 

Jeg skal hvertfall prøve å ikke være mer latterlig enn jeg må, jeg skal i det minste være klar over mine menneskelige sider. Jeg skal prøve å tenke så reflektert som mulig, og jeg skal prøve å møte samfunnet og menneskene i det uten et automatisert input.

 

Ta feks amerikanere. Vil de avhøre deg om du er terrorist så spør de deg om og om igjen om du liker staten eller ikke. Er du uenig med den amerikanske staten så risikerer du altså fengsel, selv om du ikke er terrorist. Det har ikke noe å si hvor lite vett det er i dette. De går automatisk på det input'et de har fått. Vi er ikke så veldig mye annerledes. Det hele er ganske latterlig, uansett om vi er mennesker.

 

Jeg tror verken du eller jeg kan slippe unna det å være mennesker, eller det å være latterlige. Det hjelper likevel å prøve å være klar over det. Kanskje vi kan tenke oss om før vi mener og gjør noe neste gang, kanskje vi kan reflektere ett hakk mer over tankene våre og spørre oss selv hvor mye vi skal egentlig høre på dem. Eller om de bare er instinkter og input...

Lenke til kommentar
Når er det vi egentlig skal tre ut av middelalderen? Blir det ikke litt for latterlig å fortsette med det samme hele tiden i det uendelige?

Nå har vel vi forlatt middelalderen for en den år siden, kanskje bare du som ikke har fulgt med?

Eller kanskje bare du som ikke helt har oppfattet poenget?

Lenke til kommentar
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget på en fornuftig måte. Det er kanskje ikke noen fornuftig måte å skrive dette på. Om man følger med i samfunnet og de menneskene rundt hver og oss alle, så kan vi se det. For hvert år som går endres det ikke, det er alltid det samme. Vi utvikler oss på utallige måter, men dette er noe som aldri endrer seg. Det vi egentlig utvikler er det vi gjør og hvordan vi gjør det, men vi selv er akkurat de samme hele tiden. Vi selv utvikler oss ikke.

 

Vi kan ta våre tanker som et eksempel, og de diskusjonene de fører til. Vi mener våre tanker er unike, og vi mener at de gir mening til tilværelsen. Ser vi sannheten i øynene kunne det ikke vært mindre sant. Våre tanker er alle et resultat av input fra omgivelsene. De nye tankene vi tenker er oftest kombinasjoner av de gamle, eller bare en logisk gren av en tanke som allerede var der. Alt vi tenker var her før oss, selv ideen om lyspæren og biler. Det er alt bare en logisk rekke, som vi ikke har noen del i. Plasserer vi deg i et nytt samfunn lenge nok vil du begynne å tenke annerledes, du har fått ny input. Du vil begynne å føle deg annerledes, du har fått nytt input. Hva er ditt input? Er du klar over deg selv, og reflektert nok til å innse rota i dine egne tanker? Eller er du og alle vi andre bare dyr som løper rundt på tilfeldig input? Nesten en automatisert prosess basert på ingenting annet enn våre avanserte og mindre avanserte instinkter.

 

Menneskene sier de har utviklet seg, men bedriver den samme heksejakta, har de samme sosiale problemene, fører fortsatt kriger, lar seg fortsatt villede, forstår ikke kritisk tenkning, føler og følger de samme følelsene.

 

Dette skaper de samme tankerekkene, de samme situasjonene, de samme holdningene, de samme samtalene, de samme meningene om og om igjen. Det er det samme og har vært det samme i alle tusen år. Bare med forskjellig input i forskjellige variasjoner. Vi lærer aldri. Vi setter nye lover, lager nye ting, gjør ting annerledes, me vi er alltid de samme.

 

Staten lærer oss hvordan vi skal tenke, overmakten lærer oss hvordan vi skal tenke, følelser og instinkter lærer oss hvordan vi skal tenke. Utdanning har minst å si for de aller fleste av oss, og kommer oftest bare som et fundament for de mest reflekterte individene i samfunnet.

 

Resten av oss kjører den samme uendelige linja av samfunnets uendelige og ofte tilfeldige input og alt vi mener at vi mener, det er slik det alltid har vært og vi har ikke nådd noe lengre selv med alt vi har i dag. Noen har skjønt dette og skaper sitt eget input for å påvirke andre dit de vil ha dem. Vi skylder på kristendommen, religion, dårlig miljø, muslimer og Bush. Men det er egentlig bare oss. Det er bare vi hele tiden, som går i loop på samme måten var generasjon til generasjon. Vi utvikler oss ikke, vi er de samme dumme dyra som liker å tro at vi er noe.

 

Har du hatt en mening i det siste?

Har du reflektert over den? Har du vurdert den på alle mulige måter? Har du aktivt søkt mer input for bedømme meningen bedre eller bare mener du det du får høre av andre og får deg til å føle på en bestemt måte? Er dine følelser grunnlag for å mene noe som helst av saklig natur?

 

Når er det vi egentlig skal tre ut av middelalderen? Blir det ikke litt for latterlig å fortsette med det samme hele tiden i det uendelige?

Når man ser på mennesket og livet i en slik målestokk så vil vel ingenting til slutt ha noen betydning. Alt blir så forutsgibart og dødt.. For hva betyr noe? Og hva er hva? Og hvorfor?

 

Et lite tips til deg: om man tenker for mye slik, og bruker for mye energi på å filosere over ens egen eksistens og hva som egentlig er meningen med alt, vil en bare rive seg selv i biter: Man blir gal av det.

 

Det er ikke noe mer komplisert enn at man blir født også lever man i noen år, også dør man. Game Over. This is the fucking End. Det er så enkelt som det.. Eller kanskje ikke? Hva som faktisk skjer etter man forlater denne verden (som vi kjenner den) kan ingen si for sikkert, sett bortfra at din fysiske kropp blir til jord da selvfølgelig..

 

Noen klamrer seg selvsagt fast til en eller annen religion og fyller tomrommet i livet (og i hodet, kanskje?) med håp så de ikke må leve så "åleine". Men selv kunne jeg aldri klart å lyve slik til meg selv. Man får ta det som det kommer i stedet, og prøve å leve litt mer i nuet.

 

Når det gjelder dine tanker (og meninger?) i nederste del av innlegget så må jeg bare si at ikke alle er slik. Det finnes unntak. Noen vil alltid ha store problemer med å finne seg til rette, forstå seg på verden og ikke klare å slå seg til ro fordi de alltid vil mistrives noe ekstremt på grunn av at de faktisk er ukombatible med den verden de ble født inn i.

 

Majoriteten derimot følger flokken blindt uten å stille for mye spørsmål ved hvorfor det er sånn og sånn. Det er jo forventet av en, og man er i grunn "programmert" fra fødsel av, så mange vil derfor ikke stoppe å dvele i det hele tatt; "Først må jeg ha litt utdanning.. Også finner jeg meg en jobb.. Også finne jeg meg en partner så jeg kan danne meg min egen familie! Også jobber jeg litt mer! Også må jeg vel dø.. :ermm: ".

 

 

Det som verre er, er når man blir stemplet som udugelig og idiot av de rundt en fordi de mener at du er korka eller dum eller noe i den dur.. Men egentlig så er problemet at du mest sannsynlig er laaaangt smartere og bevisst på ting enn det de er..

 

Er det noe jeg virkelig ikke liker så er det saueflokker..

Endret av scumbag
Lenke til kommentar

Emnetittelen i denne tråden er lite beskrivende for trådens innhold og det er derfor ingen god emnetittel. Jo bedre og mer beskrivende emnetittelen er, jo lettere er det for andre å skjønne trådens innhold og det vil være lettere å treffe den riktige forumbrukeren med det rette svaret. Ber deg derfor om å endre emnetittel. Vennligst forsøk å ha dette i tankene neste gang du starter en tråd, og orienter deg om hva vår nettikette sier om dårlig bruk av emnetitler.

 

Husk at en god emnetittel skal beskrive eller oppsummere hvilket problem du har - ikke at du har et problem. En god emnetittel skal heller ikke kun bestå av et produktnavn.

 

Bruk p_edit.gif-knappen i første post for å endre emnetittelen.

 

(Dette innlegget vil bli fjernet ved endring av emnetittel. Ikke kommenter dette innlegget, men p_report.gif gjerne dette innlegget når tittelen er endret, så vil det bli fjernet..)

Lenke til kommentar

Morsomt innlegg. Men du undervurderer dine medmennesker litt, synes jeg.

 

Jeg er enig med deg i følgende; menneskeheten har ikke kommet så veldig mye lenger siden tidenes morgen. Hovedårsaken er at vi er alt for dumme til å være så smarte som vi er. Vi har utviklet en hjerne som lar oss utfordre naturen, vår egen eksistens og til og med tar oss ut i verdensrommet.

Men så banalt som å slutte å sloss med naboen, det klarer vi ikke. Vi klarer ikke å samle oss om de enkleste saker som kunne gjort verden til et bedre sted å leve.

 

Hadde det kommet noen utenfra og sett hvordan jorda fungerte, ville menneskene blitt sett på som skadedyr. Det som er så trist, er at vi lever sånn med viten og vilje. Vi jobber knallhardt med å utslette oss selv, og ser ut til å ville ta med oss så mange som mulig i fallet.

 

Så det positive. Mennesket er kreativt, kritisk, nysgjerrig, morsomt og sosialt. Vi evner også å være empatiske til en viss grad. Mange mennesker er faktisk overraskende dype og gjennomtenkte, bare du kommer under huden på dem. Jeg har hverfall lært en ting: aldri undervurder noen. Den du tror det minst om kan vise seg å ha mest mellom øra når det kommer til stykket.

Det med saueflokken er ikke sant. Jeg tror faktisk at vi skulle vært mye mer saueflokk, da kunne vi hvertfall dratt i samme enden på tauet. Kanskje til og med i riktig retning.

Lenke til kommentar

Tja, hva skal man si?

Menneskene sier de har utviklet seg, men bedriver den samme heksejakta, har de samme sosiale problemene, fører fortsatt kriger, lar seg fortsatt villede, forstår ikke kritisk tenkning, føler og følger de samme følelsene.

 

Dette skaper de samme tankerekkene, de samme situasjonene, de samme holdningene, de samme samtalene, de samme meningene om og om igjen. Det er det samme og har vært det samme i alle tusen år. Bare med forskjellig input i forskjellige variasjoner. Vi lærer aldri. Vi setter nye lover, lager nye ting, gjør ting annerledes, me vi er alltid de samme.

Som Pals synes jeg du er undervurderer oss litt. Noe usikker på hvor snevert du avgrenser begrepet "vi" riktignok, men det avhenger jo ohså selvsagt av tidperspektivet. Når du sier sier at "Det er det samme og har vært det samme i alle tusen år", ber jeg deg tenke deg om...

 

"Eksternalisering av kunnskap" tror jeg det var Thomas Hylland Eriksen refererte til i sin bok "Øyeblikkets tyranni" da han beskrev effekten av trykkekunsten. Hvor mye av det du har lært er dine egne erfaringer eller kunnskap som er overlevert kun muntlig fra generasjon til generasjon? Og hvor mye tror du direkte eller indirekte stammer fra skriftlige kilder? Sistnevnte er økt formidabelt!

 

Alt som stammer (direkte eller indirekte) fra skriftlige kilder, er ikke særlig gammelt, og er å regne som eksternalisert kunnskap (muntlig bullshit dør hen, selvsagt - jfr Darwin;).

 

Den fulle eksternaliseringen av kunnskap har ikke truffet oss enda (hvilket er positivt, imho) - og jeg vet ikke om den noen gang kommer til å gjøre det. Hva er vår kapasitet for å oppta fortidens kunnskap - finnes det egentlig en absolutt grense? Vi blir uansett ikke enslige stifinnere på hver vår vandring; sakte men sikkert øker mengden av kunnskap mens vi gruppevis agerer som søkende agenter i det ukjente.

 

Du tar feil. Vi er ikke de samme som for tusen år siden. Vi blir født de samme, ja, men derfra og videre er vi de mest kunnskapsrike og minst barbariske som noensinne har eksistert (et og annet unntak finnes, selvsagt, fatter ikke hvorfor jeg stadig møter på dem). Måtte vi bruke kunnskapen godt!

 

PS: Jeg tror at humor, ironi etc utvikles enda kjappere - hva f... skulle man ironisere over i en kald hule for 10000 år siden. Mulig det har gått deg hus forbi, men: DET ER MORSOMMERE NÅ! Basta!

Lenke til kommentar

Sorry for å være så pesimistisk, men å klage har aldri og vil aldri hjelpe, jeg leste ikke alt men jeg så hvilken vei det tok. Vi er mennesker og vil alltid være det, det kan ikke endres på noen annen måte enn å ende alt.

 

Noen sa noe om at han som skrev posten undervurderer oss. Åh du tar så mektig feil. Vi er så overvurdert at det er latterlig. Vi vil alltid være den samme driten som skader mer enn vi skaper, og selv når vi skaper er det å skade.

 

Humanity is overrated. Finnes ikke en bedre måte å si det på. Gi opp, det er ikke noe vi kan gjøre med det, og det er optimistisk for å være ærlig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...