Poenget er at slike tøysekort koster nesten like mye som de ordentlige kortene.
Det var ikke annerledes i 1998 da jeg som fattig student måtte kjøpe det kjipeste Voodoo 2-kortet på markedet fordi jeg ikke hadde de siste hundrelappene til et av de bedre Voodoo 2-kortene. Besparelsen burde komme i form av kutt i tobakk, alkohol og hamburgere, ikke ved å kjøpe et kjipt kort.
27 år har kommet og gått, prinsippet forblir det samme.
Her er to av kortene man burde ha hatt.