BadCat

Inndeling i stammer hvor man kan leve med likesinnede innenfor et begrenset område. Live and let live, men adskilt i stedet for å ha ei sammenblanding av folk med ulike ønsker og behov.

Det slippes for mange spill. Selv har jeg en backlog på flere hundre spill som jeg har kjøpt, men som jeg ikke har spilt. I tillegg får jeg ei håndfull spill hver uke. Sjansen for at jeg spiller et nytt spill, med mindre det er noe helt spesielt, er tilnærmet null. Jeg antar at folk flest har mer enn nok spill og at de er bevisst på de fåtall spill de venter på. Det er slik med det meste nå. Alt for mange bøker å lese, musikk å høre, serier å se, YouTube-videoer av interesse, til å komme rundt. Det meste drukner i mengden. RTX 4090 er tilgjengelig og man kunne spilt hva som helst, men hvorfor, når man kan logge seg på WoW Classic Anniversary Realms eller forbedre speedrun i eldgamle plattformspill som man har spilt hundrevis av ganger de siste 30+ årene, men som likevel appellerer mer enn nye spill. Min mening er at folk er overveldet av spill, enten de er helt ferske i gamet, ordspill tiltenkt, eller har spilt siden tidlig 80-tall slik jeg har.

Jeg kjenner noen menn som lever i sølibat fordi de tjener over millionen selv mens de eneste kvinnene de kan tiltrekke er kvinner med mye gjeld uten verdier å vekte det mot. Som en kompis sa "Jeg liker henne, men jeg blir uvel av at hun har stor gjeld." Da hadde hun nærmest flyttet inn hos ham og han hadde ikke baller til å be henne om å dra. Han er en ja-mann som aldri har sagt nei til noen. Ikke til foreldrene, ikke til sjefen på jobben eller noen. Luksusfellen er best som underholdning på TV, ikke noe man trenger å ta inn i hverdagen sin. Utseendet tror jeg menn går mest etter når de er ute på byen og alkoholen har gjort at hjernen er delvis frakoblet.

Snill og god er verdiløse egenskaper i seg selv. Det må være i tillegg til noe med mer substans. Det og mennesker med positiv instilling men som aldri har gode resultater å vise til. Det hjelper ikke å være optimist som få når det aldri ender godt. I hverdagen føler jeg meg omgitt av ja-mennesker og falsk-positive mennesker. Mennesker som virkelig mistrives i sin tiværelse, men akk så snille og gode de er. De har aldri sagt et vondt ord om noe eller noen. Fremsnakking og gode tanker samme hvor dårlig det er.

Moskusen var utryddet i Norge, så hentet de den fra hvor den fremdeles eksisterte og satte den ut på vidda. Hva i alle dager skulle det være godt for? Ulven var også bortimot utryddet i Norge. Mennesker har rare påfunn når det gjelder dyr. La naturen gå sin gang.

Jeg blir fysisk uvel av å skru på TV og høre om politikere og aktivister som skal forsure hverdagen min ved at de i demokratiets navn skal innføre ett eller annet vedtak som påvirker andre enn de selv.

Det dristigste jeg gjør er å ta på meg ei fargerik t-skjorte, mens damene går all in.

Typisk utseende for kvinner i min kohort. Jeg liker det ikke, men det er hva det er. Håret, klærne, all in med tatoveringer. Noen har splitt i tunga også. Det er vel slik det blir etter 30 år med "The essence of the Trance Dance experience..."

Jeg verdsetter ferdigheter over andre preferanser. "Lise er ikke dyktig, men hun er høflig og snill som dagen er lang." Det er attraktivt med kvinner som er flinke i idrett, forretninger, dans, kreative felt osv.

Slaveri eksisterer i beste velgående. I moderne tid må slaven selv betale for losji, bare at flere ikke kommer inn på boligmarkedet. Det er stadig flere som pendler mer enn 3 mil hver vei for å komme til en jobb de hater.

Demokrati er trusselen og en fri verden eksisterer ikke samme hvor mange ganger man gjentar frasen. Demokrati er undertrykkelse med flertallets velsignelse.

Her er det en god del innsikt. Popukærkulturen har blitt redusert til en lekeplass for aktivister. En ting er å lage noe nytt i sitt bilde. Noe annet er å rive ned det som har vært.

Det er det som er woke i dag. Malplaserte inkluderende karakterer i populærkulturen. Det verste er Mary Sue-karakterer. Se hvordan det gikk med "Terminator" og "Star Wars". De greide for eksempel å ødelegge hele Terminator franchiset i siste kapittel. Det var ikke nok å ha ei sterk kvinne i 1984 i form av "Sarah Connor", riktig nok med mange dårlige egenskaper. Nå skulle de starte filmen med å drepe menneskehetens redder "John Connor" og erstatte ham med ei ufeilbarlig kvinne. I den første filmen har man ei kvinne som etter karakterutvikling blir sterk, men man har også balanse i karakteren "Kyle Rese". Man har ikke "Women stealing the show" og mannen redusert til en gardinselger. Tre sterke kvinner har de i filmen og "The Terminator" har stiftet familige og selger gardiner. Hva i alle dager er dette? Get woke, go broke!

Samme hvilke regler man setter har spillet nær uendelig gjenspillbarhet og hvis man blir lei så kan man begynne med randomisere som snur alt på hodet. Flertallet foretrekker nok å stadig bytte til nye spill siden det er mindre motstand for å komme videre. Å betale penger for stadig å resette terskelen i nye spill i stedet for å lukke lommeboka og tenke at "the sky is the limit...".

Ganske mange har innvendinger mot at man setter inn inkluderende karakterer i spill, filmer og serier, fordi man må være woke.

Fy for et evindelig mas for tiden om ubrukelige gimmicker som DLSS 4 Multi Frame Generation og annet vissvass. Desto større grunn til å holde seg til gamle spill. Det kan aldri bli for mye Super Metorid. Jeg savner da jeg hadde tid til å livestrømme min daglige treningsrunde. Når enkelte grinder for å komme så nær 40 minutter som mulig bør man i alle fall ikke si seg ferdig før man i det minste greier spillet på under en time.

Det er ikke så aktuelt lenger når det stort set er Micron, Hynix og Samsung som lager DRAM. Det var verre for en 18-20 år siden. Da måtte man gjerne forsøke å få tak i ansvarlig mann over hos hovedkortprodusenen på deres brukerforum og høre om anbefalte brikker og innstillinger/timings. Man kunne selvsagt sette veledig trygge hastigheter, men for de som ville ha både ytelse og stabilitet. I dag (fra ca 2008) er minnekontrolleren integrert i prosessoren og for spesielt interesserte kan man finne rangeringslister med anbefalt minne for de ulike plattformene. Siden kontrolleren er integrert i prosessoren er det mindre avgjørende hva slags hovedkort man har, selv om mikrokode og komponenter på det aktuelle kortet har litt å si for kompatibilitet og stabilitet.

Ikke hvis ei handling med stor sansynlighet skaper en verre situasjon enn den man forsøker å avvikle.

Jeg hadde stått over alle tre. Så skal jeg si at jeg har kjøpt nr 2 som ventepølse-kort.

Men trenger ikke ta alt seriøst, men det er folk som spiller ti timer hver dag uten å sette seg inn i spillet. Et sted må grensa gå mellom fornøyelse og bortkasting av tid. Problemet er påstander som 5070 = 4090 og at generering skal erstatte eller kompensere for vanlig ytelse. Hva folk gjør med tiden sin er ikke min sak.

Greit nok at folk flest ikke bryr seg om nøyaktighet i spill og på å treffe nøyaktig en piksel/subiksel eller riktig frame. Det er også derfor de ikke er gode i spill og heller ikke kommer til å bli det. Før de spør seg hva er det egentlig som skjer i spillets motor kontra på skjermen og hva forsøker de egentlig å oppnå.

Når det gjelder Ventus og andre instegsmodeller eksisterer disse fordi Nvidia krever at partnere tilbyr kort til MSRP. Da sier det seg selv at komponentbudsjettet blir deretter. Det vil også være folk som tenker at ost er ost.

Spill måler hvor nær du er til å respondere med det som skjer i spillmotoren. I miljøet snakker vi om piksler og subpiksler presisjon. Genererte rammer er ikke en fordel og i en konkurransesituasjon vil det sannsynligvis bli bannlyst fordi det forstyrrer arbeidet til den som skal validere og godkjenne opptaket/rekordforsøket. Så blir det nok med tiden bakt inn i nye spill og konsoller. Det får bli ei bekymring for andre. Jeg er heldigvis så gammel at mitt møte med spill var kraftig og dedikert maskinvare i kabinettet nede i byen.

Leger er i hånda til industrien. Sannheten er et sted mellom fagmann og klovn. Vi lever tross alt i et samfunn hvor balansert kosthold og vi mosjon må vike for piller og sprøyter. Det virker som om flertallet av mennesker er så tiltaksløse at de kunne tenke seg å få slankepreparater for vi å fikse sin dårlige livsførsel, bare ikke til prisen de selv må betale. Folk står i kø for å lytte eller gi penger til folk som kan fortelle dem at de kan få gode resultater med minimal innsats, enten det gjelder helse eller business. Det har sprunget ut en hel industri rundt det å tilby informasjon om hvordan man kan fikse det ene og det andre, når fakta er at det eneste som hjelper er å stenge det av og ta grep. Det er ikke legebesøkene som teller heller, men hva man gjør mellom de. Jeg vet om folk som har gått ukentlig til legen i tiårsvis uten å gjøre noe fornuftig selv mellom der.

RTX 5080; It's not very good, is it?