Gå til innhold

arne22

Medlemmer
  • Innlegg

    6 952
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av arne22

  1. 22 hours ago, Radon Ready said:

    Heldigvis har vi jo konklusjonene fra den uhildete og solide statistikken basert på 200 000 Windass-brukere og 200 000 Mac-brukere som jeg videreformidlet tre poster lenger opp, for å finne ut hvordan ståa er, og hvem som er vinnerne.

    Er det slik at Apple brukere oppnår en større og mer omfattende læring omkring hvordan operativsystemer og nettverk fungerer ved å ta i bruk et operativsystem der hele læringsarbeidet er eleminert?

    Hvis man debloater en Windows 11 installasjon og bæde får den til å kjøre mye raskere og og eller til å fungere akkurat slik som man ønsker, har man ikke lært noe om hvordan operativsystemer fungerer ved det?

    Bestilet meg akkurat en Windows 11 maskin med 32 GB RAM og 1 TB SSD til 9.000,- Vil bruke den til å kjøre Vituelle nettverk og virtualle operativsystemer og til å kjøre forskjellige operativsystemer på host PC. Hvordan kunne jeg fått til det samme med en maskin i fra Apple, og hva ville prisen da være? 

    • Liker 1
  2. 1 hour ago, lada1 said:

    Dette er "standard-svaret" som jeg får - og  det er dessverre feil.  Ingen av grunnlagsdokumenta fra tida før krigen for eiendommene i nabolaget (inkludert min eiendom) er å finne i Digitalarkivet. Grunnen er sannsynligvis krigen. 

    Jeg lurer på om jeg gjør noe umoralskt (bedragersk/kriminelt?) ved å sitte med et "kort i ermet" som jeg nylig fant 🙂

    Et spørsmål som jeg også ville stilt, hvis det var jeg som satt på et slikt dokuent, det er: "Hva er forutsetningene for at dokumentet fortsatt skal ha en rettsvirkning?" Eller formulert på en litt annen måte: "Kan en tilbakeholdelse av dokumentet medføre at man taper de rettighetene man ellers kunne ha hatt?"

    Aner ikke svaret, men ville nok sjekket opp alle eventuelle muligheter med de som kan denne typen juss.

    • Liker 1
  3. 12 hours ago, ZiggyStar said:

    Selv om tonen til Radon er av den "artige" typen så har hen et poeng. Man kjøper et helt nytt verktøy, men man må finne seg i å måtte gjøre en solid innsats for at det skal bli brukbart.

    Det ville vært rart om du feks kjøper en ny bil og så forventer å måtte stramme opp karosseriet, fjerne rusk i forgasseren og generelt rydde hele bilen for Temu-varer som fulgte med.

    Synes en analogi som jeg så i en annen tråd både er litt morsom og treffende: Man kjøper en selvkjørende bil, og etter mottak så må man bygge den om til vanlig manuell rattstyring. Håper jo at Microsoft selv på litt sikt skal komme på litt bedre tanker, men intil videre, så får man vel selv rydde opp litt.

    Oppsummerer litt omkring den "debloating" som "alle" bør få til:

    Hvis man laster ned programmet Winhance, så kan man jo stenge ned det man ikke vil ha: https://winhance.net/

    Winhance løser nok ikke alle problemstillinger, for eskempel det med lokal bruker. HVis man ønsker å gå litt mer grundig til verks så installerer man windows på nytt ved hjelp av siste utgave av Rufus. Da kan man velge lokal bruker og vek med bloatware.

    https://rufus.ie/en/

    Man an jo også kombinere og bruke Rufus først og installere og bruke Winhance etterpå.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
  4. On 5/20/2026 at 12:28 AM, ilpostino said:

    Visste ikke VmWare workstation hadde blitt gratis. Brukt det mye før.

    Sitter fortsatt med den gamle maskinen, men fikk akkurat testet ut den problemstillingen med VmWare Workstation. Man må opprette en brukerkonto, og det var utrolig vanskelig å finne fram til nedlastingssiden for VmWare Workstation Pro, men når så var gjort så, kunne man lese info om at programvaren nå var gratis for private brukere, og så var hele funsjonen for å legge inn lisensnummer tatt vekk. Det fantes nedlasting båte for Linux og Windows. Lastet ned og installerte VmWare Worstation Pro for Windows. Ingen problemer. Sleit også lenge med å finne ut av riktig innlogging, men tror det var her jeg fikk tak i den.

    • Liker 1
  5. 2 hours ago, Radon Ready said:

    Helt feil.

    Det er mulig at det finnes noen Apple fanboys som vil kunne ha problemer, men Linux og Windows brukere bør nok kunne henge med. Vi har dekket temaet "hvordan debloate Windows 11" i tidligere tråder, og det vil komme en til som dekker det samme pluss en god del mer. Det er bare å hente fram det gode humøret, og så bør man vel kanskje ha litt erfaring med Windows eller Linux. 😀

    • Liker 2
    • Hjerte 2
  6. 1 hour ago, Radon Ready said:

    Jada, helt sikkert, men du mener altså i fullt alvor at "debloating" av Windass, eller legge til et Linux runtime miljø, er noe som er aktuelt for-, og som er innenfor kompetansen til folk flest, dvs folk med middels eller dårligere IT-kunnskaper som har betalt dyre penger for dette produktet fra Microsoft, dvs folk som vil se ut som spørsmålstegn før du er kommet halvveis i den første setningen din?

    Neppe.
    Men prøv gjerne igjen, men helst med en bedre bortforklaring.

    Ja, det bør da absolutt ligge innenfor rammene av det som folk flest kan få til. Det er jo bare et spørsmål om en god tone her på diskusjonsforum, og så legge det ut. Det som kunne ha vært gode "how to" tråder har nok til tider lett for å spore av og over i noe som er litt emosjonelt. 

    • Liker 1
  7. 1 hour ago, Radon Ready said:

    Så man har merket at Windows er tregt, men ingen merker det?

    Hvis man debloater Windows 11 så får man et ganske mye bedre og raskere OS enn det som i utgangspunktet leveres i fra Microsoft. Uten Copilot og uten all bloatware, så kjører Windows 11 faktisk veldig bra og det finnes også veldig mange gode muligheter for eksempel PoweShell og ved å kunne legge inn et Linux runtime miljø.

    Etter debloating så blir jo Windows 11 ganske merkbart raskere, og RAM forbruk, prosessorbelastning og skriving til disk, reduseres ganske betraktelig.

    Ville nok heller foretrekke å ta vekk Copilot og all bloatware, framfor å ha en ekstra funksjon som aksellererer prosessor til å tygge mer bloatware.

    Etter debloating, så er faktisk Windows 11 Home et veldig bra opertivsystem, men slik som "levert som standard oppsett", så er det jo aldeles helt håpløst og ganske ubrukelig.

    Windows LTSC 10 og 11 IOT kjører også veldig bra, og her kunne MS ha gjort alle brukere veldig fronøyd, men disse variantene av Windows OS selges jo ikke til private. Det er jo en debloat prosjekt på gang i regi av Microsoft selv, hva som nå måtte komme ut av det:

    https://www.techradar.com/computing/windows/microsoft-has-an-ambitious-plan-to-win-users-back-and-go-toe-to-toe-with-valves-steamos-for-gaming-but-im-not-getting-my-hopes-up

  8. Strategi rundt intern firewall/gateway:

    Figuren under viser hvordan et forholdvis enkelt virtuelt nettverk tenkes å fungere. 

    Når det gjelder opplegget rundt en virtuelle gatewayen så er jo noe av oppgaven å isolere loakal LAN trafikk og å kunne kjøre trafikkmonitoring og packet sniffing på den virtuelle gatewayen, slik at man kan se på trafikken til interne servere/klienter "på nøytral grunn".

    Det finnes jo mange slik ferdige firewall/gteways, basert på Linux, men har disse noen særlig grad av mulighet for trafikkmonitoring og packet sniffing? (Tror ikke det.)

    Mulig at for å få til dette på en bra måte, så bør man bygge opp en slik gateway "manuelt", for eksempel vha standard Ubuntu?

    Hvis man tar utgangspunkt i en litt slank utgave av Windows 11, som host/klient, så skulle det jo være mulig å få dette til å kjøre også på en PC med 16 GB RAM. Tar man utgangspunkt i Linux, så skulle det også være mulig å få dette til å kjøre også på en PC med 8 GB RAM, slik at man behøver jo ikke nødvendigvis en veldig kortbar PC, for å kunne få til et slikt prosjekt.

    Har gjennomført et lignende prosjekt tidligere, så jeg mener å vite at det saktens kan la seg gjennomføre. Den gangen så ble virtualiseringen gjennomført på en gratisutgave av VmWare ESXi server pluss fysiske servere og klienter på innsiden av denne, slik at det ble brukt "flere bokser".

    Noe av målet denne gangen er jo å få til en "transportabel løsning", der alt sammen kan kjøre i en laptop. Da vil det jo kunne være aktuelt å skifte over til VmWare Workstation Pro. (Som nå finnes i gratisversjon for private brukere.)

    Ideer og forlag rundt hvordan man kan løse gateway problematikken på en best mulig måte mottas med takk.

    Skulle tro at et slikt prosjekopplegg kunne ha interesse både for IT studenter og andre "hobbymekkere", som ønsker å sette seg inn i teknologien bak operativsystmer og nettverk?! 

    Tankern er jo at dersom det er litt interesse for prosjektet, så kan vi utarbeide en dokumentasjon, her i tråden, som er såpass utdypende at "alle" kan få til det samme eller tilsvarende. Problemet med en slikt prosjekt, det er jo å huske alle de tusen detaljene, og har man skrevet ned famfangsmåten i diskusjonstråden, så har man jo skrevet den ned. Dessuten så kan man jo også få innspill på bedre løsninger og ting man eventuelt ikke har tenkt på eller finner ut av.

    virtuelt-miljo-2.png

  9. 2 minutes ago, Phantom Software said:

    Å kjøre de samtidig er nok ikke mulig uten knall og fall. Men du kan selvsagt bruke PC som host og kjøre mange ulike VM samtidig.

    Ja, "samtidig" betyr nok virtualisering. "Hver for seg" betyr vel i praksis å kjøre ett OS i fra intern SSD og så mange andre man ønsker i fra en bootbar SSD koblet opp via USB. Siste utgave av Rufus har en bra "Win2Go" løsning for Windows, slik at man for eksempel kan teste ut mange varianter av Windows. 

  10. On 5/18/2026 at 4:21 PM, Shaddiz said:

    For tiden holder eg på å bygge ein ny nettside og prøver å lære meg next.js og node.js. AI er veldig grei å ha i bakgrunn for meg her, for å forklare grunner ... forklare korfor ting kræsja ( ka eg gjorde feil ) og liknande. 

    Ja, for alt som har med IT å gjøre, så kan rett bruk av AI gi rakettfart på prosjektene, og ofte så har man jo muligheten til å teste ut om konklusjonene stemmer med virkeligheten ganske umiddelbart.

    Synes at denne historien i fra VG må være et ganske glimrende eksempel på hvordan AI ikke bør brukes.

    https://www.vg.no/nyheter/i/OkyLKA/asker-kommune-brukte-ai-som-diktet-opp-hoeyesterettsdommer

    Hvis man bruker AI til å finne dommer, så må man selfølgelig gå til kilden og sjekke opp at AI har tolket riktig. Jeg har i grunnen aldri opplevd, i løpet av det siste året eller så, at AI har halisunert eller funnet på ting, når det prinsippet man jobber ut i fra er å jobbe ut i fra kilder, og sjekke opp at alle kildene faktisk finnes og at de er rett tolket.

    Det spørs vel hvor gode rutiner de kommuneansatte har hatt mht bruk av AI?!

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  11. 6 hours ago, ilpostino said:

    Hvis du skal bruke den for testing innen sikkerhet bær du vurdere å virtualisere Kali Linux. Den distroen har masse innebygget verktøy for sikkerhetstesting. 

    Ja, så absolutt. Har brukt den for flere år siden, men har vel sannsynligvis glemt det meste, men det bør nok friskes opp. Det finnes også en ennen tilsvarende Linux distro som jeg knapt nok har testet og det er Parrot OS. Parrot er litt spesiell med at den har flere versoner, blant annet en hjemmebrukerverson. 

    Da jeg gikk i gang med litt research til dette prosjektet (etter at jeg bestilte ny PC) så oppdaget jeg at jeg kanskje kunne klart meg ganske bra med den PC som jeg har, pluss en gammel HP Mini PC, som også har stående på 32 GB RAM og 1 TB SSD. Har aldri testet ProxMox men etter hva som sies på nett, så skal den også kjøre "på enkel hardware", og være meget god til virtualisering og bygging av interne vituelle nettverk. Forstår det slik at ProxMox er an slags "server variant", slik at den ikke passer for en vanlig laptop, som også skal kunne brukes som "vanlig laptop".

    Tenkte først å bruke VirtualBox til virtualisering på laptop, men i følge de fleste kilder jeg har funnet på nett, så vil VmWare Workstation Pro, som nå har gratis lisens for private brukere være et mye bedre valg. Det jeg husker av tidligere testing det er jo at den også har mye bedre grafikk. (Men den er kanskje ikke like enkel i bruk som VirtualBox.) 

     

  12. I følge rykter på Internett, så skal Microsoft nå være i ferd med å utarbeide en debloated utgave av Windows 11, med noenlunde samme egenskaper som vi har diskuterer i denne tråden. Hvis man søker på "Windows K2" så finner man en del av disse "ryktene"

     https://www.windowscentral.com/microsoft/windows-11/what-is-windows-k2-everything-you-need-to-know-saving-windows-11

    Synes rent personlig at Windows 11 er et meget bra operativsystem, når man får tatt vekk alt "tull og tøys" av bloatware.

  13. 15 hours ago, Novice99 said:

    Fått melding om el tilsyn - ikke en frivillig sak ble det gjort klart med store bokstaver. Hva er det kontrolløren sjekker og kontrollerer ? Er vel noen her som har hatt en sånn kontroll. Bor i en standard leilighet uten noe spesielt ekstra på elektrisitetsfronten - hva vil kontrolløren se etter og legge vekt på ? 

    Det står jo ikke noe om hva slags bolig dette er eller hvor gammelt det elektriske anlegget er. Hoveprinsippet er jo at det elektriske anlegget skal opp fylle de kravene som gjaldt på installasjonstidspunktet. Hvis man bor i et gammelt trehus (som brenner godt) så kan det være at det er forholdvis begrensede eller små krav til elsikkerhet. Bor man der i mot i en moderne bolig av betong, der der bygningen er godt tilrettelagt for å hindre en brann of spredning av brann, da kan det være at det også gjelder ganske omfattende krav også til elsikkerhet.

    Ellers så er vel en gjenganger ved en slik kontroll at man sjekker at det ikke er tegn til varmgang i inntakstavle eller sikringsskap. Det kan vel eventuelt representere en litt kostbar, men ganske nødvendig reparasjon. Det er vel her mange av brannene starter, spesielt i gamle trehus. Har man tegn til varmgang i noen av "tavlene" da har man vel en reparasjon som kan være litt dyr, men ganske nødvendig.

    Hvis man et forholdvis nyere anlegg med jordfeilautomater og stikkontakter med jording, i hele huset, da kan det vel være en tradisjon for å sjekke at alle jordingene fungerer. (Men det blir jo ikke gjort bestandig.)

    7 hours ago, torbjornen said:

    Eit anna eksempel er når vaskemaskin er tilkopla via skøyteleidning. Då får ein pålegg om å montere stikkontakt på veggen nær vaskemaskina, slik at ein kan kutte ut skøyteleidninga.

    Ja det stemmer, det går ikke. Man kan ikke ha stående "ting som trekker mye strøm" på en slik måte at de bare kan forsynes via en skjøteledning.

    I gamle brannfarlige trehus så kan det godt være tillatt å forsyne varmtvannsbereder via stikkontakt. For moderne brannsikrede boliger av betong så blir varmtvannsbereder forsynt via stikkontakt vurdert til å være for farlig, slik at det kreves en fast oppkobling. (Gamle og nye regler.)

    Hvis man har en litt gammel installasjon, i fra den tiden da det var tillatt og vanlig å koble opp en varmtvannsbereder via stikkontakt, så kan det nok være at kontrolløren tar en ekstra god sjekk for tegn til varmgang i denne kontakten, ettersom det har vært en del husbranner som har startet akkurat der. Med andre ord også en sjekk som man bør være glad for, i likhet med kontrollen av eltavlene.

    Det er vel et formelt krav at man skal ha dokumentasjon for det elektriske anlegget, men det er vel forholdsvis vanlig, spesielt på eldre anlegg, at det er så som så med denne dokumentasjonen.

    Hvis man har et anlegg med jordfeilautomater som har testknapper for simulering av jordfeil, så bør man vel kjenne til hva disse er til og hvordan man bruker dem.

    Selv om man eventuelt bor i et litt eldre hus med en gammel installasjon i fra den tiden da det ikke var like store krav til sikerhet, slik som nå, så er det jo fortsatt kanskje ikke helt dumt å oppgradere litt til dagens standard for sikkerhet, for eksempel en fast oppkobling for varmtvannsbereder og en jordet stikkontakt ved vaskemaskinen. Elkontroller gjennomføres jo først og fremst for å hindre brann og for å hindre at folk blir utsatt for elektrisk støt.

     

    • Innsiktsfullt 1
  14. Jeg har bestilt meg en ny PC av såkalt "Copilot type", men jeg ønsker meg nok litt andre egenskaper enn det som prodsenten(e) har planlagt.

    https://www.elkjop.no/product/pc-datautstyr-og-kontor/pc/barbar-pc/lenovo-yoga-7-14akp10-ai-7-35032gb1024oled-14-copilot-pc-pen/910383

    1. Det bør finnes en bacup av PC, slik som levert i fra Elkjøp, og før Windows (eller Linux) er installert slik at det er mulig å reversere prosjektet tilbake til originalen.

    2. All bloatware bør fjernes, slik at det ikke kjører uønskede eller unødvendige prosesser, og at det heller ikke skjer uønsket eller unødvendig trafikk ut til internett. 

    3. PC bør kunne kjøre mange forskjellige operativsystemer, både samtidig og hver for seg.

    4. Det skal være mulig å kjøre interne (virtuelle) nettverk med interne gateways og firealls og så skal det også være mulig å kjøre interne (virtuelle) servere og PC klienter, i det omfang man ønsker eller har behov for. Det skal også være mulig å gjennomføre en detaljert analyse av trafikken i fra interne virtuelle operativsystem og ut gjennom en eller flere virtuelle gateways.

    5. PC skal være godt tilrettelagt for å kunne benytte de mest ledende AI systemene, uten at noe bestemt AI system blir prioritert.

    6. Det skal være et tydelig skille mellom det som er "private data" og "de data som AI har tilgang til".

    7. PC skal også kunne brukes til vanlige PC oppgaver, video og underholdning, hjemme og ute på reiser.

    Formål: Bygge en testlab for nettverksteknologi, operativsystemer og cybersikkerhet, på et basic nivå, uten behov for eksternt utstyr. Alt det som behøves bør befinne seg inne i PC'en.

    Jeg bestilte meg en PC med 32 GB RAM og 1TB SSD, men det hadde nok også gått fint å få til mye av det samme med bare halvparten av RAM og SSD. Mange av de "byggeklossene" som jeg har tenkt å bruke er nok allrede testet ut på den PC'en som jeg sitter på nå, som bare har 8 GB RAM og 256 GB SSD. (Etter "slanking" av Windows 11, så var det faktisk mulig å få virtualisering til å fungere ganske bra, også på den som bare har 8GB RAM.)

    Hvis det er noen intresse for prosjektet, så legger jeg gjerne ut opplysninger om hvordan tingene gjennomføres, rent praktisk, slik at egentlig hvem som helst som har en PC kan gjøre det samme. Ideer og forslag rundt tekniske løsninger og vutderinger av hva som kan fungere bra mottas også med takk. 

    Grunn til valg av PC type: - Billig PC på tilbud. De solge noen eksemplarer nedsatt med 7.000,- til 9.000,- Så egentlig ikke noe mer spesielt med det valget enn "en billig standard PC" av moderne type.
     

  15. On 5/16/2026 at 3:46 AM, PosteMonopolet said:

    Kildekompasset hadde jo noe interessant om bruk av KI:

    Her er et eksempel på hvordan man kan bruke KI/ChatGPT til å finne kilder:

    Quote
    Gi meg en liste over anerkjente biografier over forfatteren Henrik Ibsen.
     

    Jeg sjekker dette mot biblioteks-/forlagskilder, slik at listen blir mer enn bare “kjente titler” fra hukommelsen.

    Her er en liste over anerkjente biografier om Henrik Ibsen, med kort vurdering av hva de er best egnet til:

    Biografi Forfatter Kommentar
    Henrik Ibsen: Mennesket og masken Ivo de Figueiredo Trolig det beste førstevalget på norsk i dag. Bygger på tobindsverket Henrik Ibsen. Mennesket og Henrik Ibsen. Masken fra 2006–2007, senere samlet/revidert. NORLA omtaler den som godt dokumentert og som et forsøk på en ny autoritativ standardbiografi.
    Henrik Ibsen: The Man and the Mask Ivo de Figueiredo, engelsk utgave Engelsk utgave av de Figueiredos biografi. Yale University Press omtaler den som en omfattende biografi med både bredde og autoritet.
    Ibsen: A Biography Michael Meyer En klassisk engelskspråklig storbiografi. Først utgitt i London som Henrik Ibsen, senere som Ibsen: A Biography; Internet Archive oppgir 1971-utgaven med bibliografi og over 800 sider. En anmeldelse i The New Yorker kalte den en nærmest uunnværlig følgesvenn til Ibsen.
    Henrik Ibsen: A New Biography Robert Ferguson Nyere engelskspråklig biografi, først publisert i 1996. Archive.org beskriver den som en biografi som gir innblikk i Ibsens liv, verk og samtid, med bibliografi og register. Den er ofte vurdert som mer kritisk/irreverent enn Meyer og de Figueiredo.
    Henrik Ibsen: Eit diktarliv Halvdan Koht Klassisk norsk standardverk fra 1928–1929, i to bind. Universitetet i Oslos Virtual Ibsen Centre lister Koht blant de sentrale Ibsen-biografene, og Nasjonalbiblioteket har digitaliserte utgaver.
    Henrik Ibsen: Liv og verker Gerhard Gran Viktig eldre norsk biografi, utgitt i to bind i 1918. Cambridge omtaler den som den første omfattende posthume Ibsen-biografien i Norge.
    Henrik Ibsen Edmund Gosse Tidlig engelskspråklig biografi, utgitt 1907/1908. Interessant historisk, særlig fordi Gosse stod nærmere Ibsens egen samtid, men den bør leses med bevissthet om eldre biografisk metode og datidens vurderinger.
    Henrik Ibsen 1828–1888: A Critical Biography Henrik Jæger En av de tidligste store biografiske fremstillingene, skrevet mens Ibsen levde. HathiTrust beskriver den engelske utgaven som en “critical biography”, oversatt fra norsk av William Morton Payne.

    Mitt råd: Start med Ivo de Figueiredo dersom du vil ha en moderne, norsk og grundig biografi. Les deretter Michael Meyer hvis du vil ha den store klassiske engelskspråklige biografien. Koht, Gran, Gosse og Jæger er særlig nyttige hvis du vil se hvordan Ibsen er blitt forstått i ulike perioder av forsknings- og kulturhistorien.

    ******
    Man ville selvfølgelig kunne klare å finne ut av det samme ved å jobbe manuelt, bruke søkemotor, snakke med en bibliotekar, eller ringe rundt, men AI kan jo ofte løse oppgaver som ellers tar tid, i løpet av sekunder. 
     
    Hva man får ut av bruken av AI, det avhenger jo ikke først og fremst av egenskapene til AI, men i større grad av måten man som bruker velger å bruke dette arbeidsredskapet på. Jeg for min del vil vel heller velge å se på AI som et slags "automatisert oppslagsverk, enn noe som ligner på "ekte intelligens", men som "oppslagsverk" og hele Internett å ta av, så blir det jo ofte ganske bra.
     
     
     
  16. 22 hours ago, PosteMonopolet said:

    Kildekompasset hadde jo noe interessant om bruk av KI:

    Enda et eksempel på at man tar utgangspukt i en bestemt måte å bruke AI på, og så generaliserer man og sier at det gjelder all bruk av AI. En annen måte å bruke AI på enn til å "generere tekster", det er jo til å finne fram til "de riktige kildene", og å finne fram inne i de riktige kildene. Da har man funnet fram til tekster som har en forfatter og som kan brukes som kilde.

    Eksempel:

    Quote

    Kan du finne fram til det avsnitet i Hnrik Ibsen sitt skuespill "Per Gynt" der Per Gynt snakker om "bøygen"?

    Ja. Det er i 2. handling, scenen ofte kalt «Peer Gynt og Bøygen». Ibsen skrev opprinnelig navnet som «Bøjgen».

    Her er det sentrale avsnittet:

    Peer Gynt
    Giv Svar! Hvem er du?

    Stemmen
    Mig selv.

    Peer Gynt
    Af Vejen!

    Stemmen
    Gaa udenom, Peer! Den er stor nok, Hejen.

    Peer Gynt
    Hvem er du?

    Stemmen
    Mig selv. Kan du sige det samme?

    Peer Gynt
    Hvad er du?

    Stemmen
    Den store Bøjgen.

    Peer Gynt
    Af Vejen, Bøjg!

    Stemmen
    Gaa udenom, Peer!

    Peer Gynt
    Igjennem!

    Stemmen
    Bøjgen, Peer Gynt! En eneste en.
    Det er Bøjgen, som er saarløs, og Bøjgen, som fik Men.
    Det er Bøjgen, som er død, og Bøjgen, som lever.

    Kilden er Henrik Ibsen, Peer Gynt, Anden handling, der scenen begynner med «Bælmørke» og Peer som «hugger og slaar omkring sig med en stor Gren».

    ******

    Har ikke sjekket at teksten faktisk stemmer med den originale teksten, men det bør an selvfølgelig gjøre hvis man skal ha karakter på oppgaven 🙂

  17. 19 hours ago, Iki said:

    For de som ikke har fått det med seg så viser studier at bruk av AI gjør deg dummere over tid.

    https://arxiv.org/pdf/2506.08872v1

    Det må vel være et eksmepel på hvordan man kan finne tilfeldig informasjon på internett, som egentlig handler om noe helt annet, og så trekker man en konklusjon ut i fra det.

    Dette står i headingen på denne rapporten:

    Quote

    Accumulation of Cognitive Debt when Using an AI Assistant for Essay Writing Task

    Så konkluderer man: På grunn av at bruk av AI til gjennomførig av enkle skriveoppgaver, kan ha en negativ effekt, så har all bruk av Ai en negativ effekt.

    Da bør man vel også konkludere: "På grunn av at spising av mat kan medføre fedme og overvekt, så bør man unngå all spising av mat", eller: "På grunn av at store mengde med vann kan medføre drukning, så bør man alltid unngå å drikke vann".

    Som for alt annet så kan AI brukes på en måte som gir en god eller en dårlig effekt, og det skulle vel være litt av det som denne tråden skulle handle om?  

    Edit:

    Ser ellers at Universitet i Oslo nå har utviklet sin egen implenetering av "AI assistant". Det er vel sannsynligvis ikke på grunn av at man forventer at dette vil ha en negativ effekt på studier og læringsprosess?

    https://www.uio.no/english/services/it/ai/gpt-uio/

    https://www.uio.no/tjenester/it/ki/

    https://www.uio.no/tjenester/ki/laeringspartner/ 

  18. 4 minutes ago, agvg said:

    Tja, finner det interessant og faktisk lærerikt og sitte og snakke med disse enkle AI-ene som Gemeni, den argumeterer mot meg, finner frem linker, kilder osv som faktisk har verdi og er lærerike. Du kan absolutt lære mye av noen timers pjattting om samfunn, politikk, økonomi og annet med en AI som motpart.

    Innenfor datatekniske enmer som operativsystemer og programmering, så er det nesten utrolig hvor bra det fungerer. Man kan få innspill fra AI, og så kan man teste ut i forhold til praktisk virkelighet om det fungerer eller ikke, med en gang. I gamle dager så skulle man jo ha hyllemeter med papirbøker for å få til det samme, ut i fra 10-20 ganger så mange arbeidstimer.

  19. 9 minutes ago, Powertrainer said:

    https://visitokstindan.com/om-franskmannen-rabot-og-samen-klemet/

    Står også skrevet om det i boka "nord norges tak". Peder Stordal er den første som med sikkerhet var på toppen, noen dager før rabot og klemet. Dette er almennt kjent og mange lokale er irritert over at Peder Stordal ikke fikk nok oppmerksomhet rundt førstebestigningen mens den kjente franskmannen fikk mye mer ære.

    Interessant. Det viser vel bare et prinsipp at for å kunne bruke AI optomalt så skal man både kunne litt om fagområdet, og en evne til å ettergå kildene i detalj. Synes ikke at Google Gemini sin konklusjon var helt skivebom, ettersom den fant fram til riktig referanse. Det dreide seg jo ikke om noen "hallusinasjon", dvs bare om noe den fant på.

    Har tenkt litt over hvilek svar jeg egentlig syntes var best. Her syntes jeg faktisk at gratis ChatGPT og Mistral kom bra ut med et presist svar, uten "utenomsnakk". Betalvarianten av ChatGPT var også bra med litt utdyping, uten å gå utenop "oppdraget".

    Når det gjelder Copilot, så skrev jo den en nesten mer omfattende artikkel enn den websiden den skulle hente inn info i fra, så her synes jeg at det ble for mye "utenomsnakk" og for lite fokus på den eksakte oppgaven. (Men det blir jo bare min smak.)

  20. Og så bør vel Copilot i gratisversjon og uten pålogging være med:

    https://copilot.microsoft.com/

    Spørsmål:

    Quote

    Hvilke fjelltoppe var franskmannen Charles Rabot den første til å bestige. Svar med utgangspunkt i denne artikkelen i wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Rabot

    Svar:

    Charles Rabot var den første til å bestige Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, i 1883. Dette er den mest kjente førstebestigningen hans.

    Fjelltoppen Charles Rabot først besteg

    • Kebnekaise

      • Høyeste fjell i Sverige (2 096 meter over havet, men høyden varierer noe på grunn av snø og is).

      • Rabot gjennomførte førstebestigningen i 1883, og ble dermed den første dokumenterte personen til å nå toppen.

      • Fjellmassivet ligger i Lappland, nord for Kiruna, og består av to topper: Sydtoppen (isdekket) og Nordtoppen (stein).

    Andre ekspedisjoner og geografiske bidrag

    Selv om Kebnekaise er den eneste fjelltoppen han er kjent for å ha førstebesteget, var Rabot aktiv på flere fronter:

    • Spitsbergen-ekspedisjoner: Ledet sin første ekspedisjon dit i 1882, og senere kartla han områder som Svartisen og Prins Karls Forland.

    • Glasiologi: Redro kartet over Svartisen i Norge.

    • Etnografi: Studerte arktiske og uralske folkeslag som Chuvash, Khanty og Samojeder.

    Navn knyttet til Rabot

    • Rabot Island i Antarktis ble oppkalt etter ham av Jean-Baptiste Charcot (1903–1905).

    • Rabotbreen (isbre i Svalbard).

    • Rabothytta, en norsk fjellhytte ved Okstindanbreen.

    • En artisk planktonart, Eurytemora raboti, bærer hans navn.

    Kort sagt: Den eneste fjelltoppen Charles Rabot er dokumentert som førstebestiger, er Kebnekaise i Sverige. Vil du at jeg også skal gå gjennom hans arktiske ekspedisjoner eller hans etnografiske studier mer detaljert?

    Og til sist ChatGPT gratis og uten pålogging. Det ble kort og korrekt, i forhold til spesifisert kilde:

    Quote

    Ifølge Wikipedia-artikkelen om Charles Rabot var han den første som besteg Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell. Bestigningen fant sted i 1883.

     

     

    • Liker 1
  21. 7 hours ago, Powertrainer said:

    Gemini bommer litt der, det var Peder Stordal som besteg Oksskolten først, Charles Rabot besteg den noen dager etter Stordal.

    Hvor er din kilde? Her er Gemini sin:

    Quote

    The first ascents of Oksskolten took place in 1883, and a plaque on the summit honors two of the climbers. One was the Frenchman Charles Rabot, who also has a glacier and one of Okstindan's DNT cabins named after him.

    https://visitokstindan.com/en/oksskolten-the-highest-mountain-in-northern-norway/

    Ellers interessant, synes jeg at ChatGTP og Claude holdt seg strengt til den kilden som ble spsisifisert, mens Gemini også hentet inn annen relevant informasjon. I alle fall ingen stor feil i regi av Gemini, men interessant å vite at den ikke forhodt seg strengt til den kilden som ble spsisfisert.

    Ettersom det dukket opp litt diskusjon over om hvordan AI modeller basert på LLM's egentlig fungerer, så googlet jeg litt etter en "troverdig kilde". Fant noe fra UiO beregnet for studenter. Den bekrefter også noe som jeg hevder over, at de kjente AI modellene forholder seg til juridiske tekster, som "vanlig tekst", de tolker ikke ut i fra "juridisk metode". 

    https://www.ub.uio.no/fag/jus/ki-verktoy/store-sprakmodeller.html

  22. 27 minutes ago, arne22 said:

    Men Google Gemini (gratis) kom faktisk opp med noe annet, dvs ett fjell ekstra:

    Og så spurte jeg Gemini om hvorfor Gemini også loa til det andre fjellet:

    Quote

    For å være helt presis: Den engelske Wikipedia-artikkelen du lenket til, skriver faktisk ikke rett ut at Charles Rabot var den første til å bestige Oksskolten. Den nevner kun at han var den første til å bestige Kebnekaise (Sveriges høyeste fjell).

    Når det gjelder Okstindan-området, står det kun følgende i den spesifikke artikkelen:

    "A Norwegian mountain lodge named Rabothytta near the Okstindan glacier has been named after him."

    Informasjonen om at han var førstemann på Oksskolten er en historisk kjensgjerning som ofte knyttes til ham i andre kilder (og som var med i mitt forrige svar), men den står altså ikke eksplisitt i akkurat denne Wikipedia-teksten.

    Her er de eksakte kildene som bekrefter bedriften:

    Hvis du leter etter en kilde som bekrefter at han var den første på Oksskolten (1916 moh), må du se til lokalhistoriske kilder eller Rabots egne skrifter:

    1. Visit Okstindan / Okstindan natur- og kulturpark: De bekrefter at den første kjente bestigningen ble gjort i 1883 av Charles Rabot. Det finnes også en minneplate på toppen med navnet hans.

    2. Charles Rabots egen bok: Han beskrev sine reiser i Nord-Norge og bestigningen i boken "Au Cap Nord" (1898).

    3. DNT / Rabothytta: Den norske turistforening (DNT) bekrefter at hytta er oppkalt etter ham nettopp fordi han ledet den første ekspedisjonen til toppen av Oksskolten i 1883 sammen med den samiske guiden Klemet Persson.

    Oppsummert: Den engelske Wikipedia-artikkelen nevner kun Kebnekaise som hans "førstebestigning", men nevner hytta Rabothytta som kobler ham til Okstindan-massivet (hvor Oksskolten er den høyeste toppen). For å få bekreftet selve bestigningen av Oksskolten, må man bruke de lokalhistoriske kildene nevnt over.

     

×
×
  • Opprett ny...