arne22

1 hour ago, Smule8o said:

Du glemmer Kongsberg, Maritime Robotics, Eelume og mange små tilknyttet Ocean Autonomy Cluster.

AkerBP er og Equinor er svært lang fremme på bruk av fjernstyrte/mer eller mindre automatiserte produksjon- og overvåkningssystemer som foregår fult og helt under vann (de benytter igjen en bråte norske og utenlandske underleverandører).

Alt dette reduserer behovet for arbeidere som gjør manuelt arbeid, men alle disse sysselsetter likefullt massevis av folk 

Ja, det som før var et farlig arbeid som dykker i norsjøen og som påførte mange dykkere helsemessige skader, blir jo nå utført av undervannsroboter og ROV operatører som sitter trygt og godt oppe på dekk. Jobbene er der fremdeles, arbeidsoppgavene blir utført, men på en annen måte og det er noen helt andre jobber. Det er nok en av fordelene med roboter, at de kan utføre jobber i miljæer og omgivelser som lett vil kunne påfære mennesker helsemessig skade.

En annen type "robot" som er litt aktuell, hvis man definerer robotbegrepet litt bredt, det er jo "kjøreroboter" eller "selvkjørende biler". Personlig så har jeg ikke så veldig mye tro på "selvkjørende biler" som noe som i sørlig stor grad tilhører framtiden. Tviler på at det blir vanlig å sette seg inn i en tom Tesla Taxi, og så hilse litt på bilen, bestille en tur og bli kjørt dit man skal.

Det er mange grunner til det. Når det gjelder privatbiler, så er jo ikke behovet nødvendigvis "transport" eller "å bli kjørt dit man skal", men kanskje i minst like stor grad opplevelsen av frihet, ved å ha full kontroll over bilen. Det er jo mange typer teknologi som kan utvikles, uten at "brukerne" nødvendigvis ønsker seg alle de tingene som det er mulig å utvikle.  

7 hours ago, trikola said:

Jeg oppfattet trådtittelen på bakgrunn i at vi skriver året 2026. Automasjon, industriroboter, plenklipper tror jeg neppe var i trådstarterens tanker (og grenser da mot avsporing) - men humanoide roboter.

De robotene som utfører arbeide i noe større omfang, der er nok først og fremst indistrirobotene. Humanoidrobotene er nok mest for markedsføring og underholdning.

9 hours ago, Smule8o said:

Men på den fronten er vi lagt fremme på automatiserte og fjernstyrte subsea-løsninger. Uvisst om dette regnes med på ymse oversikter.

ROV selskapene har vel for en stor del vært Amerikanske, for eksempel Oceaneering men det ble jo startet opp et ganske stort ROV selskap i de gamle lokalene til ABB Robot på bryne. Kommer ikke på navnet i farta.

Og så har vi Canrig som ble startet opp utenfor Sandnes, som utviklet en boredekksrobot, og så semnere ble kjøpt opp at stort amerikansk firma.

Edit: IKM Subsea, selvfølgelig. som i alle fall bygde sine egne undervannsroboter.

Og så bør vi jo kanskje nevne at verdens første industrirobot faktisk var norsk. Den ble laget i 1967 av firma Trallefabrikken:

https://www.tekniskmuseum.no/historier/en-robot-suksess-fra-jaeren

(Har i alle fall hørt at det var verdens første industrirobot, men tør ikke garantere at det stemmer.)

1 hour ago, Salvesen. said:

Det går nok fortsatt for sakte, altså tilpassingen. Men det er bedre. Jeg begynte å jobbe med det noen vill kalle roboter i 2013. Andre mener de er for enkle til å kalles slik, men en ting er sikkert > de tar over jobber samt lager nye.

Har jobbet med dette tidligere, og kan bare si meg enig. Robotiseringen i Norge går alt for sakte, og vi hører fortsatt med til de minst robotiserte landene i Europa.

https://www.plastforum.no/article/view/1075646/landene_som_bruker_flest_roboter_norge_ikke_pa_topp_20listen

Andre skandinaviske land som Sverige og Danmark ligger godt foran.

Norge har en typisk råvareprofil på sin utenrikshandel, der det man ekporterer hovedsaklig er råvarer som olje, gass og fisk. Så importerer man det aller meste av indiustriprodukter og også store deler av maten.

Man hadde en målsetting noen år tilbake om at Norge skulle øke sin grad av vareproduksjon, slik at den norske økonomien får flere bein å stå på, men dette har vel bare vært en begrenset suksess.

Det er jo også en definisjonssak av hva man setter navnet "robot" på. Noen "produksjonsroboter" ser jo ikke ut som en "robot" i det hele tatt, men de sørger for å automatisere automasjonen. 

De fleste industriroboter ser jo heller ikke ut som noen "humanoidroboter" heller, kanskje med et lite unntak for denne trivelige karen her, da: https://www.abb.com/global/en/areas/robotics/products/robots/collaborative-robots/dual-arm-yumi

1 minute ago, barfoo said:

Begge krever konsesjon for å sende lovleg, men at DAB krever felles sender er bs.

Prinsippene rundt kravene til konsesjon er jo lenket opp over?

57 minutes ago, barfoo said:

Og nøyaktig det samme kan du med DAB. Sannsynlegvis for mindre pengar enn tilsvarande fm-sender kosta i 1980.

Men no flytta du brått målpostane tilbake til det eg svarte på tidlegare... 

Poenget var da at teknologien for FM er så enkel at det var vanlig at hver enkelt nærradiostasjon hadde hver sin sender, ut i fra datidens regelverk. Dagens teknoligi i kombinasjon med dagens regelverk, krever at sendingen skjer i felleskap med de andre lokalradiene gjennom multipleksing i et felles DAB nettverk.

En FM sender for hobbybruk kan bygges av 8 enkle anlaloge komponenter, eller man kan kjøpe et byggesett til ca 200 kr.

En DAB sender med multiplekser/sendefunksjon krever nok litt mer enn det og det forutsetter også en felles DAB sender med en operatør som har en reginal anlegskonsesjon for å drive DAB radiosendinger.

Kikk nå på avsnitt 4.3 vurder om dette kan bygges ved bruk av 8 enkle komponenter.

https://www.etsi.org/deliver/etsi_tr/101400_101499/10149603/01.01.01_60/tr_10149603v010101p.pdf

4 hours ago, nebrewfoz said:

Så hvorfor trakk du inn det med "ulovlig piratradio"?

Det var for å forklare at dette er en teknologi som er så enkel at man kan kjøpe inn noen deler via postordre, sette dem sammen i løpet av et par timer og ha en FM sender som fungerer. For mange år siden så ble det satt opp slike hjemmelagde FM sendere i studentboligene der jeg bodde.

Dette jo en teknologi basert på enkel analog signalbehandling mens DAB radio bygger på digital signalbehandling og digital multipleksing, som krever noe annerledes utstyr. Før DAB så kunne nærradioene ha både sende og innholdskonsesjon. Nå har de vanligvis bare innholdskonsesjon og så må de kjøpe tilgang til et lokalt/regionalt DAB nettverk. 

Når det gjelder mottak, så er det også en del forskjeller mellom FM og DAB, hvor mye signal eller "informasjon" mottakteren må motta, for å kunne gjengi sendingen. For FM så holder det med at mottakeren klarer å ta i mot deler av innholdet til en sender eller "kanal", så får man en skurrete eller dårlig lyd. 

For DAB så fungerer det slik at mottakeren må motta en hel "multpleks" av kanaler, for eksempel lydinnholdet av 20 kanaler, hvis det er så mange, slik at motakeren ut i fra denne informasjonsmengden i fra alle kanalene til sammen, kan plukke ut den ene kanalen som skal gjøres hørbar.

Derfor så oppfører FM og DAB seg helt forskjellig ved dårlig mottak. For FM så kan mottaket av en kanal bli mer eller mindre god. For DAB så får man enten ingen eller god lyd. Hvis det er dårlige mottaksforhold så faller alle de kanalene som er i en "multipleks" ut samtidig.

12 minutes ago, barfoo said:

Og grunnen til forvirringa er altså at du hopper mellom å diskutere piratradio i ett avsnitt, til lovleg kringkasting i neste...

Denne tråden handler jo om "overgangen i fra FM til DAB" i Norge, ikke om ulovlig piratradio. 

Men når så er nevnt så kan jo også nevnes at noen av de radiostasjonene som senere ble til "lovlig nærradio", i alle fall en av dem, faktisk ble startet opp som "piratradio". Etter arrestasjon og gjennomført straff, så kom redaktøren sterkt tilbake som "lovlig FM nærradio" gjennom mange år, og til sist også som kanal i et DAB radionetverk.

1 hour ago, barfoo said:

arne22 du kom med tekniske påstandar og viste til piratradioer på fm. Då er det ikkje heilt enkelt å vite at du sikta til regulatoriske kostnader.

Forøvrig er det mønster; du flytter målpostane når du får svar.

Jeg kom nok med påstander om hvordan tingene fungerer i den faktiske virkeligheten. Jeg håper jo at det er et mønster. Når det gjelder vurderingen av hvordan tingene fungerer i forhold til den praktiske og faktiske virkeligheten, så skyldes nok det noen erfaringer i fra gamle dager, da den nærradiostasjonen som jeg hadde litt samarbeide med, la om i fra FM til DAB.

Husker nok ikke alle detaljer, men husker da grunnprinsippet om at denne nærradioen gikk over til å ha "innholdskonsesjon" slik at man måtte streame innholdet til en regional tilbyder som hadde "anleggskonsasjon". Da kunne den med "DAB anleggskonsesjon" kunne "multiplekse" innholdet til de forskjelige nærradiostasjonene og sende det ut gjennom et felles DAB lokalnett for regionen.

Når man har sett tingene gjennomført i praskis så er det da den praktiske virkeligheten man forholder seg til. Jeg vil vel anta at noe av grunnen til at den faktiske "faktiske og regulatoriske virkeligheten" er slik som den er, har noe å gjøre med at dette er nødvendig for å få DAB nettet til å fungere godt nok i en litt større og helhetlig sammenheng.

8 hours ago, barfoo said:

Jo, kjære vene. Gnuradio har DAB-modul, så med passande SDR er det smal sak å hive opp DAB-radio, og antakeleg billigere enn tilsvarande FM-sender i 1980...

Beskrivelsen min i tråden over var nok av hvordan det lovlige norske DAB nettverket fungerer, når man driver innenfor det regelverket som gjelder. Hvis man er kriminell så er det selvfølgelig mulig sette opp en ulovlig DAB sender, på samme måtes om at kriminelle også tid om annen setter opp ulovlige 4/5G basestasjoner. De som driver med denne typen aktiviteter mener vel kanskje også at det er en "smal sak".

Hvis man skal drive for eskempel DAB radio innenfor lovlige rammer, så finnes to hovedtyper av konsesjoner.

Den ene typen er en innholdskonsesjon. Hvis man har innholdskonsesjon så kan man skrive en avtale med en leverandør som har den nødvendige typen anleggskonsesjon for å drive  DAB sender i Norge. Pr dags dato så er det så vidt vites ingen ledige anleggskonsesjoner for drift av DAB radio nettverk i sør Norge.

 https://nkom.no/frekvenser-og-elektronisk-utstyr/tillatelse-til-a-bruke-frekvenser/tv-og-radio

Hvis man skal søke om anleggskonsesjon for drift av DAB nettverk i Norge, så finnes det en del vilkår rundt dette, og ett av dem er at man ikke kan drive et DAB nettverk bare for seg selv, og for eget bruk. Slik formulerer Medietilsynet dette:

Quote

Anleggskonsesjonærene har konsesjonsvilkår som blant annet innebærer at de skal gi tilgang til senderanlegget på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår. 

https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/

Ellers litt mer generell info:

https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/starte-radio-pa-dab-internett-kabel-eller-satelitt/

https://www.medietilsynet.no/skjemaer/kringkasting/soke-dab-konsesjon/

https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/oversikt-over-konsesjonarer-og-ledige-sendernett-for-radio/

Og nei, jeg tror ikke at det blir billigere og enklere å oppnå anleggskonsesjon og drifte et DAB nettverk for mange lokalradioer, enn å sette opp en enkelt liten FM sender.

Så vidt meg bekkjent så er det ingen nærradioer i Norge, nå i dag, som både har innholdskonsesjon for DAB og anleggskonsjon for DAB, slik at de kan drifte, slik at de kan drifte sin egen sender og dabnettverk. Noen eksempler på dette?

Hvis man også skal ta hensyn til lovgivning og regelverk, da blir vel mesteparten av det jeg skriver i tråden over helt rett? 

On 6/20/2026 at 2:43 PM, barfoo said:

Ja, men kompleksiteten i moderne kringkastingsnett er stortsett samme med DAB og FM. Og i praksis kan du rimelig trivielt hive opp DAB-sender, sikkert for mindre penger enn det FM-sender kosta i 1980. Ja, DAB er meir komplekst, men det gjeld all elektronikk i dag...

Ingen kan jo "hive opp en DAB-sender", ettersom det bare er FM sendingene som fungerer på den måten at det er mulig "å hive opp en sender".

For FM så dreier det seg om en svært enkelt teknologi. Den gangen jeg studerte så tror jeg at hybelhuset der jeg bodde hadde neo slikt som 4-5 "piratradioer" i drift som sendte på FM båndet. Hver sender hadde hver frekvens, og med litt avstand mellom frekvensene, så forstyrret man ikke hverandre.

For DAB så er det jo snakk om en helt annen type teknologi, der det er snakk om regionale og et nasjonalt nettverk av DAB sendere som er avhengig av å kjøre tidssynkront og med en felles digital multipleksing. Ingen kan sånn sett "hive opp en DAB sender", uten at denne rent teknisk blir satt opp som en del av et nasjonalt eller et regionalt DAB nettverk.

For de regionale og de nasjonale DAB nettverke så vil det være snakk om ett nettverk av sendere som sender synkront på den samme frekvensen i fra forskjellige radiomaster. 

Litt teknisk beskrivelse her:

https://www.bbc.co.uk/reception/help-guides/dab-radio/what-is-a-dab-multiplex

https://www.etsi.org/deliver/etsi_tr/101400_101499/10149603/01.01.01_60/tr_10149603v010101p.pdf

Multipleksing vil da si at innholdet i alle de "stasjonene" som sender på det DAB nettverket samles i en felles "kodet" eller "multiplekset" datastrøm. Mottakeren mottar da innholdet i fra alle de "stasjonene" som sender på det DAB nettveket, og så plukker da den enkelte radiomottaker ut "riktig innhold" via en "DAB-demodulator."

For et nasjonalt DAB nettverk så vil dette fungere slik at alle innholdsprodusentene først må sende sin datastrøm i fra "der man befinner seg" til en nasjonal multiplekser som så kombinerer innholdet i alle de nasjonale sendingene i en felles datastrøm. Denne datastrømmen blir så distribuert ut til et nasjonalt nettverk av DAB sendere som sender likt, på den samme frekvensen og tidssynkront. For å få til en slik tidssynkronisering mellom senderne på nasjonalt og regionalt nivå, så er det nødvendig å legge inn en liten tidsforsinkelse for å få til nasjonal og regional tidssynkronisering mellom DAB senderne i nettverket.

For regionale og nasjonale DAB nettverk, så vil det jo fungere slik at hvis den regionale eller den nasjonale multiplekseren går ned så stanser den regionale eller den nasjonale sendingen opp for alle kanalene, samtidig. Dette fungerer da helt ulikt FM, der alle senderne "lever sitt eget selvstendige liv".

På denne måten så blir jo DAB også en mye mer komplisert teknologi, samtidig som den også blir mer sårbar ved at den inneholder sentrale "single points of failure" som kan ta ned alle kanalelene og alle senderne samtidig og på en gang, ved en enkelt feil som for eskempel tar ut en regional eller en nasjonal DAB multiplekserfunksjon.  

Det fungerer nok ikke slik at nærradioene i dag kan "hive opp en enkel, billig og grei DAB sender". Det man kan gjøre det er å skaffe seg konsesjon og tilgang til den regionale multiplekseren, og så sende "radioastasjonens" datastrøm via internett, til den regionale multiplekseren, som så multiplekser dette signalet inn i datastrømmen til det regionale DAB nettverket av sendere.

2 hours ago, tommyb said:

Slukking av FM-nettet åpnet også for flere frekvenser til mobilnett, som i dag faktisk brukes til strømming av musikk, så...

Men nå foutsetter vel ikke sendinger på FM noe nett i det hele tatt?! I nærradiones tid, så fantes det da faktisk dem som hadde en sender på bakrommet og en antenne på taket. Det er jo dette som er noe av fordelen med FM radioteknologi, en særdeles høy grad an enkelhet og fleksibilitet. Hvis man vil spre innholdet over ett nett, så kan dette jo gjøres via interrnett, slik som det nå gjøres for mobiltelefoni, DAB, osv. Det eneste som blir ganske mye enklere og som egentlig ikke krever noe nett, det er jo de lokale FM senderne. Det eneste som det hele jo da handler om det er om man velger en enkel, funsjonell og billig teknoligi til å sende signalet ut til sluttbruker, eller en mer komplisert, dyrere og mindre brukervennlig teknologi til det samme. Når norske politikere skal velge, så ligger det vel i sakens natur hva valget da vil bli.

11 hours ago, Jalla21 said:

Man skal virkelig være sær hvis man synes dette er et problem. 🤣

Ved dårlige mottaksforhold så får man enten inn DAB eller ikke. For FM så kan man få inn signalet med mer eller mindre god kvalitet. Pleide å lytte på en del lokale nærradioer med egne sendere før i tiden, gjerne ute i bilen eller ute på sjøen. I dag så er de fleste nærradiokanelene overtatt av det samme selskapet, slik at man kan lytte til den samme sendingen, som sendes ut under flere forskjellige merkelapper på DAB. Reelt og praktisk så har DAB radioen og den noe dyrere og mer kompliserte teknologien rundt denne medført at de fleste nærradiastasjonene og miljøet blandt disse nå langt på vei har blitt borte. Det gjeder i alle fall noen steder og der jeg holder til.

Ser ellers at det totale antallet radilyttere har gått ned, men at det har ligget rimelig stablit gjennom de iste årene, og at det er "de gamle" som lytter mest til radio, til tross for DAB.  https://www.radionytt.no/r23073.php

For meg så har den ene viktige graden av enkelhet og brukervennlighet for radiomotakerne. Den gang man brukte FM radioer, så var det bare å stille inn på volum og stasjon.

Så kom DAB med et mye mer tungvint brukergrensesnitt, der man måtte laste ned en liste over stasjoner etc. Forsøkte så med å kjøpe inn en og annen DAB radio, opp gjennom årene, men for min del så ble konklusjonen i alle tilfller, at "dette rakleverket er for tungvint i bruk".

Da FM fants så lyttet jeg en hel del til radio, og spesielt nærradio. Da DAB tok over så sluttet jeg å bruke radio, slik at overgangen i fra FM til DAB, det ble ikke en overgang men slutten på radio i Norge. Jeg lytter jo fortsatt på radio, nå og da, men det er jo i praksis bare når jeg er i utlandet, der det finnes FM radio.

For min del og for mitt bruksmønster, så ville det jo være en bedre løsning enten å legge ned hele radiotibudet i Norge, basert på DAB, eller å gjennopprette et radiotilbud i Norge basert på FM. Selfølgelig ville det vært trivelig å bo i et land som rent praktisk og faktisk har radiodekning.

2 hours ago, Radon Ready said:

Så inntil du kan komme med noe relevant for trådens tema, så sier jeg takk for meg.

Ja, de store selskapenes innsamling av persondata, er nok helt irrelevant, hvis man skal få solgt denne teknologien (for innsamling av persondata.)

Det enkle spør5smålet er jo bare om hvordan man sjekker opp hvilke persondata som samles inn hos Apple, hvordan Ai brukes og hvordan man verifiserer det. Kan ikke si at jeg har sett at dette har blitt besvart.

Sitter ellers å jobber på en 10 år gammel HP Elitedesk Pro som har fått Linux Mint ettersom den ikke støtter Windows 11. Kan ikke se at de Mac PC'ene som de selger hos Elkjøp har en eneste egenskap som gjør dem bedre til mitt bruk. Har jeg bruk for ne som er litt mer nytt og moderne, så henter jeg fram min Lenovo Yoga, også med Linux MInt. Fungerer problemfritt og feilfritt i begge tilfeller og med full kontroll.

Bruker Ai fortløpende hele tiden, men ikke til å sende ut egne persondata.  

Hvilken annen "fornuftig" funksjon kan lokale instanser av AI ha på en klient enn for innsamling av persondata? Kan slike lokale instanser av AI utføre noen funksjoner som er til nytte for brukeren? 

Hvis Linux kan utføre oppgavene vesentlig mer effektivt, eklere og bedre enn Windows og MacOS, hvor relevant er det da å disutere hvem som kom først med funksjoner av Windows eller MacOS?

3 minutes ago, Dubious said:

20% på mobil er 1-2 år bonus på dagligvarer. 
Min mobil er over 5 år, så jeg har spart mer på dagligvarer enn jeg har spart på Power.

Vil tro de fleste bruker mer penger på dagligvarer enn de bruker på Power. 

Hva som lønner seg for den enkelte er jo selvfølgelig individuelt og da kan man jo regne på hva som faktisk lønner seg. For min del så liker jeg å lese tilbudsaviser og gjerne kjøpe inn med 30-40% rabatt på mat, og da blir jo 1-2% ikke så mye.

Regner med at jeg tjener ca 4-5.000,- i året på bruk av kredittkort, noen ganger mer, for eksempel i forbindelse med tilbakebetaling for kansellerte flyreiser, der en vanlig reiseforsikring ikke gjelder.

Reiser mye til utlandet slik at reiseforsikring og eventuelt gebyr for bruk i utlandet blir vikting.

Alt dette blir jo individuelt, men for meg så er vel den ene prosenten jeg får tilbake på matvarter knapt nok noe som har betydning i det hele tatt.

48 minutes ago, Radon Ready said:

Du mener MacOS og Windows?
Selvfølgelig har disse operativsystemene noe felles all den tid Microsoft beviselig har kopiert alt av operativsystemer og mere til som Apple har utgitt opp gjennom årene, noe jeg allerede har skrevet om her.

Det stemmer vel ikke helt. Selskapet Apple var nok den som først introdiuserte prinsippet omkring "client side scanning" der operativsystemet og systemleverandøren rent teknisk kan lese og rapportere innholdet i krypterte meldinger, mens det fortsatt befinner seg på brukerens skjerm og før det sendes ut på nettverket. Teknologien ble utviklet for en type bruk, som skulle rettferdiggjøre den, men rent praktisk så kan den jo brukes i en lang rekke andre sammenhenger også.

I forbindelse med såkalte "Copilot +" PC'er så har vel Microsoft tatt dette elementet av brukerovervåkning og det som har karakter av bloarware opp til et helt nytt nivå i forhold til det som har vært kjent i forhold til noe operativsystem tidligere.

Min Copilot + PC brukte 10 GB RAM bare på å starte opp og å drive operativsystemet inklusive Windows Recall og støttefunksjoner for Copilot. Hva bruker en Apple PC av RAM til sammenligning, etter oppstart og uten å utføre noen oppgaver?

Ved å integrere Copilot tett inn i operativsystemet og ved å la lokale instanser av Copilot jobbe opp mot sentrale AI servere, så kunne jo Microsoft få tilgang til en utrolig mengde persondata, forutsatt at brukerne da går med på dette og ikke skifter over til for eksempel MacOS eller Linux.

Ingen skal vel kunne ta i fra Microsoft at de forsøker å være innovative og komme noe med noe nytt, når de lanserer Copilot + med kjørende Recall og Copilot. Når har Apple hatt noe lignende i forhold til dette?

Det helt grunnleggende kriteriet for anskaffelse av en PC, det må vel være hvilken grad av kontroll man har over de data som går inn og ut av PC'en og at man har muligheten til å velge mellom flere forskjellige operativsystemer, inklusive dem som i størst mulig grad lar deg beholde dine persondata?!

Hvilken praktisk mulighet har man til å ha en god kontroll over persondata ved bruk av AppleOS?

For min del så har jeg nå skiftet over i fra Windows til Linux Mint Cinnamon, og det oppleves jo også som noe mer lettvint og brukervennlig å jobbe med.

EU land som Danmark, Tyskland og Frankrike, skifter nå over i fra Windows til Linux innenfor sin offentlige forvaltning. Hva kan dette skyldes?

Ville ikke også MacOS være et naturlig alternativ? Eventuelt - Hvorfor ikke?

On 6/2/2026 at 12:24 PM, Radon Ready said:

Feil.
Merk at jeg skrev

Synes mange av de visjonene som Steve Jobs presenterer i de gamle nå videofimene er fasinerende, kun med en forskjell: Jeg ønsker å ha Steve Jobs egen rolle i forhold til hva som skal kjøre på min datamaskin. Jeg øsker å være "sjef" selv, og ikke være en av de mange fanboys og disipler som skal brukes for å virkeliggjøre Steve Jobs og Apple sine drømmer og visjoner.

Det første og viktigste spørsmålet jeg vil stille meg ved innkjøp av en datamaskin, det vil jo være: I hvilken grad kan denne maskinen kjøre Linux, og i hvilken grad kan jeg ha full kontroll over brukergrensesnitt og det som skjer på maskinen, eller: I hvilken grad kan jeg være "denne maskinenes Steeve Jobs" ?  

I følge denne videoen så kan det se ut som at Apple og Microsoft OS har noen grunnleggende egenskaper til felles:

Jeg har en 10 år gammel desktop PC med Intel I7 og 32 GB RAM. Den oppfyller ikke de tekniske kravene til å kunne kjøre Windows 11. Jeg har også en helt ny PC med AMD 350, NPU og 32 GB RAM. Til daglig bruk så kjører den nå 10 år gamle maskinnen med Linux Mint Cinnamon. Til daglig bruk så oppleves den nå 10 år gamle PC'en som raskere, enn en ny maskin med gode spesifikasjoner og med Windows 11 Copilot + som operativsystem. 

Og så kan man jo selv være "Steve Jobs" og bestemme hvordan alt skal fungere og se ut, og nei, det tar ikke lang tid å konfigurere og det er stort sett ikke komplisert.

On 6/14/2026 at 5:34 PM, BadCat said:

Slik det er nå er handel blitt et tapsprosjekt og det er bedre å holde seg hjemme.

Hvis man har en fryser, kjøper inn på de gode tilbudene og ellers kjører rundt på elsykkel, så er det nok en del mer å spare enn de prosentene man kan få på kredittkortene, ja.

Unntaket er jo DNB Mastercard sine 20% tilbud på elektronikk hos Power, og reiseforsikringen som dekker for reiser opp til 90 dager. Banknorwegian sine gebyrfrie uttak er også gull verdt. Reiseforsikringen hos Coop mastercard er ellers ganske lik den til DNB. Kjøp med kredittkort gir jo ellers også en noe større grad av sikkerhet enn ved kjøp med debitkort. 

Synes ikke 1-2% på dagligvarer er noe større å fokusere på.  

On 6/10/2026 at 11:04 PM, John-B said:

Så da blir det Starlink. Men jeg forstår ikke - koster Starlink 90 kr mnd for leie av utstyr i evig tid? Er det mulig å sette Starlink på pause?

Jeg har ikke Starlink, men vurderer starlink som alternativ og har sjekket litt. Forstår det slik at Starlink nå har to muiligheter: Fast sted i bolig eller Roaming.

https://starlink.com/no/residential

https://starlink.com/no/roam

De har hatt et tilbud med "gratis lån av utstyr", men tror at prinsippet nå er at man må kjøpe det.

For "roaming" så har man enten en begrensning på 100 GB eller så har man ubegrenset, og så kan man også sette abonnenmetet på pause. Forstår det også slik at "bolig" ikke kan settes på pause, slik at det løper med fast betaling hele året.  

Edit: Klikket litt videre, og da så jeg at vilkårene nå for bolig. bestilt direkte i fra Starlink er enten å velge "bolig" med leid antenne/router til kr 90 pr mnd (pluss abonnement, og til evig tid) eller "roaming", der man kjøper utstyret.

Det som jeg også tror fungerer, uten å ha brøvd det, er er å få tak i utstyret, nytt eller brukt, og så opprette det abonnenmentet man ønsker å ha. 

31 minutes ago, ilpostino said:

Jeg har hørt fra flere at KLM kan være veldig rigide hvis det først har skjedd kanseleringer eller lignende. Så jeg holder meg unna det selskapet selv. Håper det løser seg for deg.

Ja, det selskapet står fortsatt på min svarteliste. Tilbake ved alutten av kovid-tiden så kjøpte jeg en billett med KLM til Asia. Tror det var Oslo-Bangkok via Amsterdam. Så kansellerte KLM flygingen, samtidig som de nektet å betale tilbake kjøpesummen. Ikke noe problem for meg, tenkte jeg, for jeg har jo reiseforsikring. Men den gang ei, forsikringen gjelder ikke hvis det er flyselskapet som kansellerer reisen.

Var nylig borte i nesten det samme med henholdvis Emirates og Hainan Airlines, kun med en forskjell: Emirates ga meg tilbud om tilbakebetaling eller ny reise. Jeg valgte tilbakebetaling, og det skjedde raskt og problemfritt. Hainan Airlines kom også opp med samme tilbud, men der valgte jeg ombooking, og det fungerte også helt greit.

Det er to selskaper jeg unngår å kjøpe noe fra: kiwi.com og KLM. Grunnen er den samme, de er ikke villig til å betale tilbake når flyselkskapet kansellerer. 

On 6/4/2026 at 12:55 PM, Kyllingvinge said:

Mann på 32 år, leier bolig. 
permisjon fra jobb og aap akkurat nå, men jobben jeg har perm fra har jeg en lønn på 680.000kr, langt under median ifølge nettet.

jeg har 1.350.000kr på sparekonto, sparer 16.000kr per mnd, samt 4000kr i fond hver mnd. i fond har jeg 230.000kr. Så totalt har jeg litt over 1.500.000kr stående…. Men igjen, jeg eier ikke bolig, da psykisk helse gjør det umulig.. 

Kjøp en seilbåt til 300.000,- Hiv ut ankret og fiskesnøret og lev herrens glade dager med kroner 0,- i husleie, og la så bare de oppsarte midlene balle på seg. (Og behøver man også en marina, for å komme litt i land, så koster det jo litt i overkant av en tusenlapp i måneden.)

47 minutes ago, Jalla21 said:

Når du snakker om "debloating" - hva mener du med det? Laster du ned et program som du kjører for å oppnå en effekt, eller går du selv igjennom forskjellige steg som du gjør?

For Windows home så går jeg stort sett gjennom alle prosesser og de delene av operativsystemet som jeg ikke vil ha, ganske manuelt, og så tar jeg vekk det som jeg ikke vil ha. Når jeg har plukker av så mye at RAM forbruket er nede i ca det halve, og all (det eller meste) av uønsket kommunikasjon til Internett, prosessorbelastning, og unødvendig skriving til SSD er borte, så er jeg fornøyd. Det går også an å ta vekk så mye at Windows slutter å virke som normalt, så det må man jo passe på å ikke tar vekk nødvendige komponenter. Jeg bruker vel mest Windows innebygde "Resource Monitor" til å identifisere prosessene, men også enkelte andre tools. En slik manuell debloating tar ganske lang tid.

Siste utgave Rufus installasjonsverktøy, kan bedre utgangspunktet en hel del. Her kan man få opprettet en lokal bruker, pluss at man kan velge vekk mesteparten av bloatware ifb med installasjon.

Det finnes også et program som heter "Winhance" som kan brukes til å plukke av en del bloatware ganske automatisk.

Selv om det skal finnes "tools" som utfører debloatingen automatisk, så har det nok endt opp med en del "manuell jobbing", så langt og for min del.

vortex skrev (1 time siden):

Jeg har ville kopiert ut innholdet fra bitlocker diskene til andre disker, formatert de gamle diskene til noe som har bred støtte på tvers av distroer samt lagt inn LUKS kryptering ved formatering med et sterkt passord.

Ja. det er nok det som er min plan også. Regner ellers Bitlocker som "kryptering light", som kanskje kan være bedre enn ingen ting, men ikke stort mer enn det.

Fatninja skrev (50 minutter siden):

Det er mulig at det er enklere med Linux Mint Cinnamon.  Kanskje jeg skal prøve det en dag, jøst becås.   Ubuntu er ihvertfall ikke helt sømløst.  Spesielt for en ny bruker så er de partisjoneringsgreiene du blir utsatt for når du skal installere ganske demotiverende, spesielt for en ikke teknisk bruker.

Enig. Bruker Ubuntu på servere, man aldri på desktop. Der går det bare i Linux Mint, der det bare er klikk, klikk. og ferdig med det. Og så får man bedre et Windows enn Windows 🙂

Ingen skal vel ellers beskylde Microsoft for ikke å forsøke å være innovative. Det de forsøker å få til i forbindelse med Copilot + PC, windows 11 og kommende Windows 12, det er jo å redefinere hva en PC er, og hvordan den brukes.

Det man forsøker å få til det er jo å utvikle et "Agentic Operating System", der samspillet mellom bruker og PC er helt annerledes enn det vi er vant med for en tradisjonell PC. Noe av konseptet er jo at det skal være mulig å jobbe helt annerledes og mye mer effektivt enn de som man er vant til i fra den tradisjonelle PC verdenen.

https://www.windowslatest.com/2025/10/17/microsoft-confirms-windows-11-is-turning-into-agentic-os/

Men jeg for min del kan vel ikke si at jeg har noe umiddelbart ønske om et slikt operativsystem, og så vil det vel også måtte medføre noen ulemper, for eksempel:

https://www.techpowerup.com/343059/windows-11-agentic-features-are-security-nightmare-microsoft-confirms

1 hour ago, Radon Ready said:

Den kan også handle om f.eks latterligheter, eksempelvis det faktum at Microsoft laget masse jubalong av at de implementerer en funksjonalitet som Apple implementerte i det stille for mange år siden uten å nevne et eneste ord om det, og det var den latterligheten jeg skrev om.
Det jeg glemte å nevne, er at slike latterligheter er svært beskrivende for Microsoft, og at denne måten å gjøre ting på, dvs å kopiere erkekonkurrenten som alltid ligger litt foran, er mere regelen enn unntaket for Microsoft.

Men nå er det vel slik at Apple bruker Unix på sine PC type datamaskiner, rebrander operativsystemet, i forbindelse med markedsføring og salg, men betaler lisens for å bruke Unix på sine datamaskiner? Som Apple PC eier så har man vel da også en PC som faktisk er Unix sertifisert?

https://www.opengroup.org/openbrand/register/

https://www.opengroup.org/openbrand/register/brand3725.htm

Og ellers. Jeg holder nå på med å teste ut to stk Lenovo Yoga, med flip og touch skjerm, den ene med Windows 11 og den annen med Linux mint. Så var jeg også nede hos Elkjøp og kikket på Mac Air og Pro. Det var virkelig som å komme tilbake til steinalderen.

10 hours ago, Fatninja said:

Det er ikke at jeg ikke får det til, det er bare at Fedora er veldig mye mer sømløst når det gjelder innstalering.  For å si det sånn, så skjønner jeg hvorfor Linus Thorvalds foretrekker Fedora.

Det kan vel ikke bli stort enklere enn Linux Mint Cinnamon. Det er jo bare å trykke "install" og så "neste" og "neste" og så ferdig.

Installerte nylig Windows 11 og Linux Mint på to maskiner. Windows to ganske lang tid. Først så var det veldig mange drivere som skulle på plass. Så var det ganske mange kompliserte arbeidsoperasjoner for debloating. For Linux Mint så gikk det unna på noen minutter, all hardware var støttet, og alt sammen virket med den gang, av seg selv.

12 hours ago, Jalla21 said:

Det er vel ikke noe problem så lenge du tok var på "bitlocker recovery key" for de forskjellige diskene.

Sletter dem bestandig, med hensikt. Men husker passordet. Tror ikke at man klarer å låse opp en HD som er kryptert vha Bitlocker fra Linux (??!!), slik at alle backupdisker må over til et format som Linux kan lese før "Exit Windows)

Jeg tror i hvert fall at det er slik som det forholder seg, og tar jeg feil, så ville jo det være en god nyhet. 

Edit:

Sjekket litt på muligheten for å bruke Bitlocker i fra Linux. Det ser ut til å være "teknisk mulig", men kanskje ikke en praktisk brukbar løsning. (??!!)

https://man7.org/linux/man-pages/man8/cryptsetup.8.html