klute

Det kommer jo selvsagt an på anmeldelsens form og lengde. Mange anmelder jeg skriver har f.eks. en grense på 200 ord. Med så få ord må hver eneste setning spisses slik at leseren får mest mulig informasjon ut av hver setning.

 

Men jeg ser jo at i en lengre anmeldelse, er det jo ingenting galt i å påpeke flere sider ved spillets elementer, så jeg ser godt poenget ditt. Men anmelderen bør trå varsomt, og ha gode kunnskaper om disse andre grupperingene han uttaler seg på vegne av.

Det er klart at en ramme på 200 ord setter begrensninger for hva man kan få frem i en anmeldelse. Jeg synes likevel det er en forskjell på om man forsøker å være objektiv innenfor de rammene som gis, eller om man simpelthen synes at anmeldelser *skal* være subjektive.

I tillegg: Jeg ønsker absolutt ikke å anklage noen for noe som helst, men det kan være flere årsaker til at en redaksjon "graviterer" mot en subjektiv anmelderform med mange gode karakterer. Jeg sier ikke at dette er et problem, men dette er en kritikk man i det minste bør være forberedt på å møte.

Jeg synes fortsatt at anmelderen av Pirates undervurderer dagens spillpublikum når han hevder at spillet ikke er noe for de.

Jeg hadde også mye moro med Pirates i sin tid, men det slår meg at spillene var enklere på den tiden (dvs: spillmekanikken var enklere, et spill kunne godt være vanskelig å runde). Pirates ble laget i en tid da maskinene hadde 64Kb med minne, med tilhørende begrensninger for hva man kunne få til. Spillene er mer avanserte og strømlinjeformede i dag, og det er ikke sikkert at en som er vokst opp med den nye generasjon spill vil synes gårsdagens er noe særlig interessante. Jeg synes ikke det er å undervurdere publikum å nevne dette som en mulighet (selv om anmelderen kanskje kunne ha tjent på å ordlegge seg noe klarere).

Jeg leste forøvrig en artikkel for noen år tilbake der barn fikk teste gamle klassikere som PacMan og Space Invaders... barna var vel mer forundret enn imponert.

Vel, her er jeg uenig. Som anmelder er en av bladene jeg har mest respekt for Edge, som har rent subjektive anmeldelser. Jeg er av og til uenig med anmeldelsene, men de er såpass velskrevet at jeg får mye utav å lese de uansett. Faktisk er noen av de største spillopplevelsene jeg har oppdaget kommet fra rene subjektive anmeldelser, helt tilbake fra Zzap 64-dagene, da Julian Rignall og Gary Penn frontet sine meninger i anmeldelsene. Jeg liker varme anbefalinger, omtaler som er skrevet fra hjertet.

Skjønner hva du sikter til... Jeg snakker likevel mest om vanlige "brød og smør"-anmeldelser her

100% er veldig absolutte verdier. Men om man leser film/musikk/bok-anmeldelser er disse som regel mye mer subjektive enn spillanmeldelser. Hva kommer dette av?

Jeg ville vel si at spill generelt er enklere å vurdere objektivt enn film, musikk eller bøker. Det er relativt få genre (bilspill, RTS, FPS, RPG etc) og relativt lite variasjon i spillmekanikken (lineære og ikke-lineære RPGs, skyte alt eller liste seg frem FPS). I tillegg er det få spill som opererer med et budskap - det er stort sett en ren "underholdningssone" som er fritatt for moralske betraktninger og dilemmaer. Man behøver (vanligvis) ikke å tolke et spill.

Spill er altså generelt enkle å klassifisere og beskrive ved hjelp av kriterier som stort sett vil være intuitive for leseren - det samme ville i hvert fall ikke jeg si om f.eks. musikk.

Alle redaksjoner har maler, men jeg oppfattet ditt utsagn som at man skulle ha absolutter som skulle gi utslag i bedømmelsen av et spill. Om man skriver for et fagblad som PC Gamer, har man selvsagt andre kriterier til utformingen av omtalen, enn om man skriver for Se & Hør. Men jeg har ikke skrevet for noen redaksjoner som har stilt krav til anmelder om hvordan han skal vurdere spillet, kun til hvordan anmeldelsen skal utformes.

7209160[/snapback]

Fordelen med en mal er at man får mer konsistente anmeldelser og en mer konsistent redaksjonell profil. Skal man trekke i karakteren for bugs? Skal innovasjon være et viktig vurderingskriterium? Hvor viktig er det at maskinen kjører knirkefritt på en "Hansen-PC"?

Med en slik mal unngår man situasjoner der et spill blir slaktet fordi det er bøggete, mens ett annet spill får tommelen opp på tross av store tekniske problemer. Det kan selvfølgelig være tilfeller der malen ikke passer, men da har man gode grunner for å bryte den og det vil være naturlig å nevne disse i selve teksten.

Om jeg skriver "Fiendene i spillet øker i styrke samtidig som helten blir sterkere, slik at man alltid har jevne kamper uansett hvilket nivå man er på. Dette gjør at spillet alltid er utfordrende og spennende." i en Oblivion-omtale, så kan jo lesere som synes dette er negativt i et RPG gjerne være uenig med meg og klare å lese utav dette at spillet kanskje ikke er noe for dem, uten at jeg skal trenge å legge til "Dersom du synes dette strider mot alle RPG-konvensjoner og er vant til at fiender alltid er på samme vanskelighetsgrad, kan nok dette ødelegge spillgleden ved spillet for deg.".

Nå har datagnomen allerede gitt et lesverdig tilsvar til dette, men jeg vil gjerne få tilføye følgende:

a) Jeg (og jeg tror ikke jeg er helt alene) leser anmeldelser med et slapt øye. Hvis du skriver at kampene "alltid er utfordrende og spennende" har du allerede lagt en føring på hvordan skaleringen skal oppfattes, slik at det ikke er sikkert at jeg følger tanken videre i mitt indre for å kartlegge øvrige konsekvenser. Din siterte påstand er ikke nøytral, men positivt ladet, hvilket gir årsak til også å nevne den negativt ladede påstand.

Hvis ikke du tror at det er grunn til å nevne den negativt ladede, er det heller ingen grunn til å nevne den positivt ladede. Vær nøytral eller dekk begge.

Synes det har vært mye "alt eller ingenting"-tenkning her i denne tråden. Det må da være mulig å utvikle egen dømmekraft for hva som er gode/dårlige/kontroversielle elementer i et spill og stole på den når man skriver. Så får man heller ta feil i ny og ne, men man har i det minste prøvd å gi leseren et balansert inntrykk av spillet. Når man skriver rent subjektive anmeldelser kan man aldri ta feil, og det synes jeg virker litt pysete.

 

Alle spillanmeldere har utviklet sin egen dømmekraft over hva som fungerer og ikke fungerer i spill, men denne utvikler seg hele tiden. Mye av problemet er at de objektive kvalitetene som det ser ut som du etterlyser her er ikke universelle. Noe som fungerer bra i et spill, trenger ikke fungere like bra i et annet spill. Til syvende og sist må en anmelder bedømme hvor mye moro han hadde med spillet.

Jeg synes strengt talt ikke du besvarer mitt spørsmål her. Hva så om det ikke er universelle verdier? Det at det ikke finnes 100% objektive sannheter gjør ikke at alt må være 100% subjektivt. "Til syvende og sist" betyr ikke at man skal utradere alt som ligger imellom.

Ellers røper utsagnet "forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden" at vi står så langt unna hverandre i dette spørsmålet som det vel er mulig å komme. Når jeg leser en spillanmeldelse, ønsker jeg å få vite mest mulig om spillets egenskaper.

 

Da anbefaler jeg deg å lese Gamexplores analyser av spill, som jeg har fortalt om et annet sted i denne tråden.

 

Jeg leser en spillanmeldelse for å få en mening om et spill. Jo flinkere anmelderen er, jo mer innsikt får jeg i hans spillopplevelse. De anmeldelsene jeg får mest utav er de der jeg er uenig med anmelder i utgangspunktet, og der han klarer å belyse ting i spillet fra en annen synsvinkel enn jeg har klart å se spillet fra, og dermed gir meg ny innsikt.

Det synes for meg som om du her snakker om din interesse for å lese spillanmeldelser som fagperson, og ikke som en betalende forbruker.

Det å trekke for monotoni er ikke å opphøye seg til moralsk dommer, men å påpeke en svakhet ved spillet. (Jada, det finnes folk som synes monotoni er toppen av spillglede, men generelt anses ensformig arbeid å være en negativ ting i vårt samfunn.) Det bør vel finnes redaksjonelle kriterier for hvordan karakterene settes, men det er vel ikke uhørt å ha en mal der man trekker for slike svakheter.

 

Igjen må jeg få påpeke at noe som er et negativt element i et spill, nødvendigvis ikke er et negativt element i et annet spill. Tetris er et av verdens mest monotone spill. Det er også et av verdens beste spill. Man kan ikke sette en redaksjonell mal med retningslinjer for hva som skal belønnes og straffes i alle spill, for hvert spill må bedømmes for seg, med sine egne kriterier.

7205422[/snapback]

Tetris er monotont i sin grunnform, dog med en stigende spenningskurve ettersom hastigheten øker og man nærmer seg ny rekord. At Tetris er et av verdens beste spill får stå for din regning - det tilhører sin tid og sin tradisjon og du kunne ikke betalt meg for å spille det i dag.

Ellers synes jeg du har en tendens til å overproblematisere alle spørsmål som ikke sammenfaller med ditt standpunkt. Det virker som om du alltid tenker i absolutter. En redaksjonell mal er ikke en bibel med bud som må overholdes for enhver pris, men et sett retningslinjer som hjelper journalisten å holde fokus. Hvis redaktøren ikke har rom for å diskutere retningslinjene er du i feil redaksjon.

I Pirates! var det åpenbart ikke anmelderens synspunkt at monotonien tilførte spillet noe, slik at han fant det riktig å trekke for det. Som leser (og potensiell kjøper) verdsetter jeg denne "objektiviteten".

(Forøvrig slår det meg at mine innlegg kanskje kan tolkes som surmagete, så jeg har lyst til å understreke at min hensikt her er å angripe ballen og ikke mannen - så no hard feelings og alt det der...)

Nei, men det er vanskelig å vite hvor grensene skal gå, og hvem man skal ta hensyn til i denne vurderingen av enkeltelementene.

Hvem har sagt at det skal være lett? Alle kan produsere en (subjektiv) mening om ett eller annet spill - hvis det ikke trengs mer enn det blir det trivielt enkelt å være spillanmelder.

Til syvende og sist må anmelderen skrive om ting han selv reagerte på når han spilte spillet, både positive og negative reaksjoner.

Synes det har vært mye "alt eller ingenting"-tenkning her i denne tråden. Det må da være mulig å utvikle egen dømmekraft for hva som er gode/dårlige/kontroversielle elementer i et spill og stole på den når man skriver. Så får man heller ta feil i ny og ne, men man har i det minste prøvd å gi leseren et balansert inntrykk av spillet. Når man skriver rent subjektive anmeldelser kan man aldri ta feil, og det synes jeg virker litt pysete.

Om anmelderen synes skaleringen i Oblivion var tullete, så må han forklare hvorfor. Om han synes den gjorde spillet bedre, så må han også forklare hvorfor. Jeg synes det blir helt hårreisende om han skal ta begge standpunktene, men han må gjerne skrive om enkeltelementet og hva han synes det gjør for spillopplevelsen, så får du som leser være enig/uenig i hans vurdering.

Vet ikke om jeg har skjønt deg riktig her, men problemet med denne modellen er at leseren ikke kan være enig/uenig før han selv har kjøpt spillet. Hvis anmelderen konkret redegjør for positive og negative sider ved skaleringen, vet leseren mer om hva han går til.

Dette er et eksempel på en omtale der anmelderen forsøker å gjøre seg til talsmann for andre enn seg selv. I den ene halvdelen av omtalen roser han spillet opp i skyene, og skriver "Spillet er fremdeles hensynsløst underholdende å spille, og du kan bokstavlig talt synke ned i morsomhetene i timesvis uten å være klar over at dagen utenfor går hurtig forbi.".

 

Men så bruker han siste halvdelen av omtalen på å spekulere i om dagens spillpublikum vil like det, og sier ting som "den nyere generasjonen av spillere antakeligvis vil oppfatte det som litt kjedelig og for strategisk orientert.".

 

Konklusjonen er terningkast 4, til tross for at anmelderen tydeligvis likte spillet veldig godt. Utsagn som "Denne utgaven av «Pirates!» kommer tvilsomt til å røve spesielt mange av spillhjertene til den nyere generasjonen. Det er rett og slett ikke nok fokus på action eller «gjør det selv»-innhold." virker for meg faktisk litt nedlatende mot leseren, som om han ikke er sofistikert nok til å kunne sette pris på slike spill. Samtidig virker det som om anmelderen er uærlig mot seg selv, ved å forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden.

 

Derfor er jeg selv veldig forsiktig med å forsøke å snakke for andre enn meg selv når jeg anmelder spill. Jeg forteller hva jeg likte/ikke likte med spillet, hva som kunne vært bedre og hvorfor det er gøy å spille. Selvsagt satt i et perspektiv basert på spillhistorikk og liknende spill.

7202956[/snapback]

Antar at anmelderen var redd for at hans nostalgiske følelser for Pirates! gjorde at han så spillet i et altfor rosenrødt lys. Det er mulig han kom litt uheldig ut av det, men det er da fullt mulig å ta slike forbehold uten å fremstå som nedlatende.

Ellers røper utsagnet "forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden" at vi står så langt unna hverandre i dette spørsmålet som det vel er mulig å komme. Når jeg leser en spillanmeldelse, ønsker jeg å få vite mest mulig om spillets egenskaper. Det å trekke for monotoni er ikke å opphøye seg til moralsk dommer, men å påpeke en svakhet ved spillet. (Jada, det finnes folk som synes monotoni er toppen av spillglede, men generelt anses ensformig arbeid å være en negativ ting i vårt samfunn.) Det bør vel finnes redaksjonelle kriterier for hvordan karakterene settes, men det er vel ikke uhørt å ha en mal der man trekker for slike svakheter.

Forøvrig ser jeg ikke noen veldig stor forskjell på disse to anmeldelsene:

a) "Jeg hadde det veldig gøy med spillet NN, til tross for store tekniske problemer - terningkast 6"

b) Jeg hadde det veldig gøy med spillet NN, til tross for store tekniske problemer - terningkast 5"

Annet enn at jeg foretrekker b) fremfor a), samtidig som a) nok kan gi en viss "inflasjon" i høye karakterer slik som den opprinnelige posteren klagde på.

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

 

Her må jeg nok få arrestere deg litt. Ser vi historisk på utviklingen av RPG-spill stammer de fleste spillene vi spiller fra brettspillet Dungeons & Dragons. I DD kan det langt på vei påstås at monstrene hele tiden økte i henhold til spillerens level - fordi Dungeonmasteren hadde full kontroll over alt som skjedde. En god DM vil derfor alltid justere monstre i henhold til det nivået spillerne til enhver tid er på. Jeg er klar over at det ikke er helt samme greia, men koplingen er der helt klart.

Vel, den gangen jeg spilte AD&D (og jeg tror ikke D&D var så veldig forskjellig mht akkurat dette) på det glade nittitallet, forble en kobold en kobold med en halv (eller var det en kvart?) HD. Når man kom seg oppover i levels, kunne man vende tilbake og massakrere hele koboldsamfunn mens man kvalte en gjesp. Progresjonen besto i at man nedkjempet stadig farligere fiender, dvs. at man gikk fra småoppdrag med f.eks. kobolder til større anliggender som f.eks. drager. Med Oblivion-modellen er det etter hva jeg forstår enklere å fullføre spillet på level 1 enn å gjøre det senere, noe som tross alt er ganske spes.

Det kan også sies at det vel er positivt at enkelte utviklere og spill faktisk bryter med tradisjonene og gjør ting på nye måter. Det betyr ikke at det nødvendigvis fungerer, men da må kritikken komme fordi et system ikke fungerer - ikke fordi systemet i seg selv er nytt og bryter med tidligere konvensjoner.

Det kan være helt greit å bryte tradisjoner, men burde det ikke være naturlig å nevne slike brudd - og konsekvensene av dem (positive som negative) - i en anmeldelse?

Det Pastoren mente med sitt innlegg var jo at en anmelder skal være meget forsiktig med å anta ting på vegne av andre. Anmelderens subjektive opplevelse av en eller flere ting i et spill kan ikke automatisk antas å være identisk med hvordan andre reagerer/opplever de samme tingene, og nettopp derfor bør anmelderen i størst mulig grad presentere sin egen opplevelse - ikke anta hva andres opplevelser blir.

Det er mulig det er jeg som er spesiell, men jeg har aldri spurt noen hvor gøy de syntes et spill var på en skala fra 1-6. Derimot har jeg spurt folk om hvordan et spill var, og de fleste har da vært i stand til å identifisere spillelementer som kan trekke ned (f.eks. "fiendene skalerer hele tiden med din karakter") eller opp (f.eks. "stor verden med nydelig grafikk"), selv om de ikke nødvendigvis var plaget av/hadde glede av elementene selv.

Når det gjelder oppfølgerspill som Oblivion, er mye av kritikken allerede kjent, så man behøver ikke engang "anta" hvordan spillere kan reagere. Den vanligste kritikken mot TES-spillene er at de er kjedelige, og at de er kjedelige på grunn av en rekke lett gjenkjennelige momenter.

Nå er skaleringen ny i Oblivion, men man trenger ikke voldsomt med fantasi for å se for seg at endel folk vil være misfornøyd med den. Hvis det likevel skulle vise seg at alle i hele verden likte skaleringen - hva så? Hvem er blitt skadet av dette? Hvem er det man prøver å beskytte ved å utvise all denne forsiktigheten? Det er snakk om en spillanmeldelse her - det er ingen som dør dersom man nevner potensielle svakheter ved produktet.

"Jeg syntes Oblivion var gjennomført griseartig, men for mange vil det nok trekke ned at fiendene går opp i levels samtidig med karakteren, slik at man i realiteten blir stående på stedet hvil - terningkast 6" er en blanding av subjektive og objektive/"non-subjektive"/"subjektivt objektive" betraktninger, som jeg synes er langt å foretrekke.

7197305[/snapback]

 

Det er meget farlig for en anmelder å anta ting på vegne av andre, som i eksempelet over.

7198822[/snapback]

På hvilken måte er dette farlig?

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

Hva om innlasting tar 10 minutter - kan dette bare trekkes frem som et potensielt minus dersom *anmelderen* synes det er negativt?

Hva om det kommer et spill om samling av mikronesiske frimerker - er dette et toppspill dersom anmelderen er ihuga filatelist og et bånnspill dersom anmelderen ikke kan fordra frimerker?

Forlanger ikke at du svarer konkret på spørsmålene over, men vil gjerne høre noe mer enn at dette skal være "meget farlig".

I det øyeblikket en omtale ikke lenger er subjektiv blir den mer produktinformasjon, og da er faren stor for at det ender opp som en PR-aktig markedsføringsgreie, og det er vi på ingen måte tjent med.

Min posisjon er ikke at anmeldelsen skal være kjemisk fri for subjektive vurderinger. Derimot er jeg motstander av at anmeldelsen utelukkende skal baseres på hvor gøy anmelderen hadde det.

"Oblivion er et gjennomført griseartig spill - terningkast 6" er en rent subjektiv anmeldelse.

"Jeg syntes Oblivion var gjennomført griseartig, men for mange vil det nok trekke ned at fiendene går opp i levels samtidig med karakteren, slik at man i realiteten blir stående på stedet hvil - terningkast 6" er en blanding av subjektive og objektive/"non-subjektive"/"subjektivt objektive" betraktninger, som jeg synes er langt å foretrekke.

Hvis man i tillegg synes det kan være riktig å redusere terningkastet til 5 på grunnlag av den nevnte svakheten, er vi der jeg synes vi bør være.

Sjølv meiner eg at ein god omtale bør innehalde både ojektivitet og subjektivitet. Det objektive vil vere faktum som hjelper meg å vurdere spelet. Her kan ting som teknisk informasjon, observasjonar av andre sine reaksjonar, og skildringar av spelmekansimar komme inn. Men utan subjektive vurderingar av kor "bra" journalisten synest både forskjellige delar, og heilheitsinntrykket, er, vil det ikkje bli ein spesielt nyttig omtale likevel. Ein kan vel diskutere om det då vil vere ein omtale i det heile.

Dette høres fornuftig ut i mine ører.

Jeg synes likevel det kan være problematisk at selve sluttkarakteren først og fremst skal gjenspeile anmelderens subjektive oppfatning av spillet - det gjør kanskje ikke allverden så lenge selve teksten gir en balansert fremstilling av de "objektive" styrkene og svakhetene som ikke fikk påvirke terningkastet, men i endel medier opererer man av forskjellige årsaker med korte og kanskje underholdende tekster der disse ikke alltid kommer godt nok frem.

Mye av teksten går simpelthen med til å underbygge karakteren, slik at man kan si at selve karakteren driver mye av anmeldelsen. Og når anmelderens spilleglede betinger karakteren blir det fort fryktelig subjektivt.

Situasjonen blir kanskje ikke bedre av at man i en spillredaksjon nok kan finne ansatte som er veldig entusiastiske og generelt glade i spill. Uten at jeg er ute etter å henge ut noen her, har f.eks. Dagbladets journalister ikke funnet noe som helst negativt å si om verken Oblivion eller Gothic III. Alt er bare fryd og gammen, og det er vel et nærliggende spørsmål om det ikke skjønnmales litt vel mye.

Jeg snakker ikke bare om spalteplass, jeg snakker om VG og VG Netts målgruppe, som rett og slett er «alle» - uansett hvor mye eller lite de vet om spill.

7163512[/snapback]

Vel, hvis saken er at man har et format eller en grunnstil eller en målgruppe som forutsetter at man ikke går for mye i detaljer, så er det nærliggende å definere anmeldelsene som subjektive og tone ned de "non-subjektive" kriteriene. Det er trolig den beste måten å møte disse "begrensningene" på.

Jeg synes likevel det er merkelig at så mange her synes subjektiviteten er et gode eller et ideal for hvordan anmeldelser skal skrives. Hvis det bare er følelser som er avgjørende, kan en barnetegning være den største lykke her i livet. Det er allikevel ikke vanlig å gi barnetegninger terningkast 6 med de sterkeste kjøpsanbefalinger.

Dersom du dro på en revyforestilling og lo så du grein, ville du skrevet en flammende anbefaling selv om du var den eneste i salen som lo? Eller ville dratt frem at humoren kanskje var for spesielt interesserte?

Det er klart det finnes visse objektive elementer ved et spill. Men et spill er, i mine øyne altså, ikke summen av nivået på objektive kriterier - for meg er det følelsen man får når man spiller det, spillegleden man får ut av spillet, som er avgjørende. Det handler ikke om hverken objektivitet eller fakta, det handler om ren subjektiv synsing. Folk vektlegger forskjellige ting, og jeg har selv opplevd mange ganger at et spill med relativt mange bugs har gitt meg en veldig god spillopplevelse. For eksempel.

Jeg hører hva du sier, selv om jeg ikke nødvendigvis liker det...

Hvis jeg skulle komme med en nerdete innvending, vil jeg si at mange anmeldelser prøver å stikke subjektiviteten under en stol. Ett eksempel fra i dag - http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/27/481022.html:

Det er vanskelig å ikke la seg imponere over animasjonene i dette spillet. Karakteren din viser en enorm variasjon av bevegelser med håndvåpen og magi. Dette gjør kampene overbevisende og er fryktelig tilfredsstillende.

Imponerende, overbevisende og tilfredsstillende på generelt grunnlag eller etter anmelderens syn?

Og hvorfor i huleste snakkes det om "min" karakter hvis det er anmelderen som beskriver sin opplevelse?

På generelt grunnlag er jeg ikke uenig i det. Men når det gjelder mediet jeg skriver for, er det helt uaktuelt å skrive lange avhandlinger som objektivt belyser alle positive og negative sider ved et spill. Og det er i alle fall fullstendig uaktuelt å droppe eller «nedprioritere» terningen og anmelderens subjektive konklusjon.

Hvis du skriver for print, er det vel begrenset med spalteplass, ja. Men ettersom du snakket om en fremtid der spillene på alvor skal kunne bedømmes etter art direction og andre fine kriterier, er det vel ikke helt usannsynlig at de får en høyere status som kan rettferdiggjøre noe mer vidtgående omtaler.

2) Anmeldelser er per definisjon subjektive. Ingen kan påberope seg å sitte med universelle sannheter om individuell smak. Men når man følger en genre (og hos oss er det i alle fall slik at samme anmelder i hovedsak tar alt som anmeldes innenfor gitte genre), vil erfaringen man bygger seg opp medføre en viss «subjektiv objektivitet».

Er ikke alt dette snakket om "objektive sannheter" egentlig en avsporing? Det /jeg/ ønsker meg, er et minstemål av "non-subjektivitet" i anmeldelsene - i den betydning at anmelderen i det minste prøver å se utover sin egen nesetipp når han eller hun skriver.

Du er vel inne på det riktige med "subjektiv objektivitet", selv om jeg nok tror man kan peke på gode og dårlige sider ved et spill uten å ha ekspertkompetanse på genren.

Her kommer elementer som AI og interaksjonsmuligheter inn, teknologistyrte elementer. Det er ikke tilfeldig at de samme programmererne og øvrige utviklere er involvert i det ene gode spillet etter det andre, det å utvikle spill er et fag, og noen er flinkere enn andre.

Mulig jeg misforstår deg her, men dersom spillutvikling er et fag må det vel også finnes objektive kriterier for hvilke egenskaper sluttproduktet skal ha?

3) Både spill som underholdningsform og kritikken av dem er på et veldig tidlig stadie. Jeg er overbevist om at vi vil se en gradvis dreining mot ENDA mer subjektive spillanmeldelser i årene fremover, hvor elementer som art direction, historie, dialog, manus, regi og slikt vil vektlegges høyere enn det gjør i dag. Hvis det skjer, vil det også føre til mye større svingninger fra anmelder til anmelder når det gjelder hvilken score spillet får.

Kunne ikke en konsekvens av denne utviklingen være at man legger mindre vekt på sluttkarakteren og mer vekt på å utdype de sterke og svake sidene ved spillet i selve teksten?

F.eks. http://darkzero.co.uk/v4/games/review/732/gothic-iii/pc :

First things first, DO NOT take any notice of the score given to this game. It’s one of the most pointless numbers that’s ever had the chance to exist, and it can’t be stressed enough how insignificant it is in this case. Seriously, just read the text rather than be an idiot and base your opinion of the game on a number selected almost at random. You’ll see what I mean.

For egen del, kan jeg ikke si at jeg ville opplevd det som rettferdig om Oblivion fikk 6av 6 eller 10 av 10, mens G3 fikk f.eks. 5 av 6 eller 8av 10 pga mer bugs. Min begrunnelse for dette, er at G3 er et vanvittig mye bedre spill enn Oblivion. Hvorfor? Jo, fordi Oblivion er er som ei vakker, livløs dokke uten sjel, uten sjarm og med det samme dævve uttrykket hele tiden.

7160301[/snapback]

Elder Scrolls-serien har jo *alltid* vært slik - enorme områder, bøttevis med generiske NPC'er, uendelig med dungeons og småquests, og en svakt definert hovedquest. Riktignok prøvde Bethesda å låne inn noen elementer fra Gothic-spillene, men det lå vel i kortene at Oblivion kom til å ligne ganske mye på sine forgjengere.

Jeg skjønte aldri hvorfor så mange på død og liv skulle sammenligne Morrowind og Gothic II, ettersom det er to helt forskjellige spill (Gothic II er vel nærmere å være et action/adventure enn et RPG, så de deler ikke nødvendigvis samme genre engang). Nå gjentar historien seg igjen med Oblivion og Gothic III, og det virker ikke som om sammenligningen er mer fruktbar denne gang.

Det store problemet er at anmelderne generelt er altfor dårlige til å påpeke at Elder Scrolls-spillene ikke passer for alle. De pøser på med masse skryt og vakre skjermbilder, men sier lite om spillets svakere sider. Det er derfor enkelte her i denne tråden etterlyser mer objektive anmeldelser; det er liksom mye mer informativt enn å få et postkort fra Myrtana der det står "Her skulle du ha vært! Her er det moro! Hilsen anmelder X".

Karakterer i skolesammenheng gis ut etter en normalfordeling (i teorien i hvertfall), dvs kun svært få elever får 1 og 6, ikke så mange får 2 og 5, mens flesteparten får 3 og 4. Det samme burde da være tilfellet for spillanmeldelser? Så da burde jo de fleste spill fått 3-4, og ikke slik skjev fordeling som trådstarter hveder med overveldende mye 5 og 6 (terningkast).

Ifølge avisene selv, skyldes hyppigheten av gode karakterer at de stort sett bare tester de store, påkostede titlene, og at det innenfor dette segmentet finnes mange gode spill.

Jeg mener selv at en spillanmelder aldri kan være objektiv, men kun prøve og være det, og gi karakter på spillet basert på hva som har vat gitt ut før i samme sjanger.

Spørsmålet er kanskje om det er det anmelderne gjør - dvs. om de prøver å være objektive eller om de ser på anmeldelser som en rent subjektiv greie.

Alle spill har bugs, så enkelt er det. Men at du sier at de fleste har problemer med et spill blir for dumt. Har du pratet med alle som har kjøpt spillet? Nei, det har du ikke, du har bare basert den påstanden på en gjeng med forumbrukere som syter over feil på spillet, og alle de utgjør en veldig liten del av alle som har kjøpt spillet.

7155643[/snapback]

Nå har det seg slik at den opprinnelige gull-masteren til Gothic 3 ble trukket tilbake etter at den var sendt trykkeriet, fordi utviklerne hadde oppdaget flere svært uheldige feil. En ny master ble sendt ikke så lenge etterpå, slik at spillet ble lansert uten ytterligere utsettelser. Jeg følger ikke så altfor nøye med på utgivelser og slikt, men det hører vel med til sjeldenhetene å trekke masteren på den måten.

Gothic 3 var ellers opprinnelig ment å skulle komme ut i fjerde kvartal 2005, men ut fra de forhåndsomtalene jeg leste, var det klart at Piranha Bytes hadde svært lite ferdig på dette tidspunkt. Det er vel også en kjent sak at Jowood slitet med økonomien og at Gothic-serien er en av deres få gullkalver...

En av utviklerne innrømmet også nylig i et intervju at en av grunnene til at spillmotoren er treg er at de har glemt å deaktivere mange av rutinene som brukes til intern testing.

Så, jada, det er ikke uvanlig at spill har bugs, men alt tyder jo her på at Gothic 3 ble gitt ut før det burde. Dët blir for tjukt å henvise til "den tause majoritet" her.

Hvis et spill er grisegøy som du sier, hvorfor skal man da trekke på karakteren?

Fordi å ikke trekke for objektive mangler er å trekke terningkast-metaforen for langt?

Er det ikke opplevelsen det handler om? Hvis man sitter og koser seg i time etter time skal man da trekke ned for det draw distance eller shading eller whatever ikke er på samme nivå som det man har sett i andre spill? Det handler vel om å ha det moro med spill. Ikke analysere det ned til den minste tekniske detalj. Kanskje folk ser på spill på vidt forskjellige måter, men jeg velger å fokusere på hva JEG som spiller får igjen av underholdning. Trodde det var litt av poenget. Å ha det moro, ikke bitche og sutre.

7123273[/snapback]

En spillanmeldelses funksjon er å gi leseren informasjon som hjelper vedkommende å avjøre om spillet passer for ham/henne eller ikke. Sluttkarakteren er en totalvurdering av spillets styrker og svakheter.

Det er selvfølgelig hyggelig at du stortrivdes der du satt og spilte Gothic 3 mot betaling, men det hjelper ikke meg stort der jeg sitter med et nyinnkjøpt spill til kr. 399 som a) er veldig tregt på min maskin (som ikke er siste skrik, men som kjører f.eks. oblivion helt greit) og b) ifølge folk på andre fora har en lei tendens til å kræsje over tid (minnelekkasje?), samtidig som lagrede spill av og til inneholder korrupte data. Dette er ikke uvesentlige "detaljer", men ting som i stor grad påvirker MIN evne til å glede meg over spillet. Den vanlige oppfatningen på de foraene jeg frekventerer, er at spillet ble dyttet ut på markedet lenge før det var ferdig og at det trenger minst et par patcher før det vil komme fullt til sin rett.

Jeg ser ikke bort fra at dere i Dagbladet har tatt en redaksjonell avgjørelse på at anmeldelsene skal være høyst subjektive - mye av stoffet deres synes å bygge opp under denne teorien - men da bør dere i det minste være klar over at dette ikke er en ukontroversiell avgjørelse.

Les kommentarene til anmeldelsen i DB, les VG sin forumtråd om akkurat det samme og les noen av de samme postene i denne tråden. Tar alle som mener dette spillet er så bra feil?

Jeg har nå sett mange på andre fora som er veldig, veldig skuffet. Tar alle de som er skuffet feil?

http://www.imdb.com/chart/top: The Return of the King er rangert som fjerde beste film. DaVinci-koden ble en megabestselger. Mot i Brøstet var landets mest populære komiserie. Og så videre....

Anmeldelser vil alltid være subjektive, og jeg er ofte uenig i det kollegaer skriver om et spill, men det handler om at forskjellige mennesker har ulike opplevelser mens de holder på med et spill. Jeg prøver ikke å gjøre meg til en besserwisser som liksom har forstått alt bare fordi jeg har en annen oppfatning.

7119449[/snapback]

Nå har Dagbladet gjort det slik at de baserer seg på korte anmeldelser og en ganske grov karakterskala (1-6). Det er begrenset hvor mye får sagt innenfor slike rammer, men å påstå at anmeldelser "alltid vil være subjektive" blir for drøyt. Man behøver ikke like et spill for å gi det en god karakter, det er fullt mulig å foreta objektive vurderinger av hvor vellykket spillet er på dets egne (og evt. genrens) premisser. På samme måte kan man synes et spill er grisegøy, men likevel innse at det har endel svakheter som bør føre til trekk i karakteren.

Anmeldelser vil alltid være en subjektiv greie.

Ehmm, mener du her å si at en anmeldelse alltid vil være farget av anmelderens preferanser, eller mener du faktisk at anmelderens oppgave er å være subjektiv?

Og joda, jeg hadde noen problemer med Gothic 3, men det var jaggu ikke mange. Om det har med systemkonfigurasjoner å gjøre eller ikke vet ikke jeg, men når jeg ikke har nevneverdige problemer så kan ikke jeg moderere min anmeldelse  pga. at en eller annen dude på et forum klager.

Jeg sitter på en middels god maskin, og jeg må si jeg opplever spillet som usedvanlig tregt. Fra jeg klikker på Gothic 3-ikonet frem til jeg faktisk får begynt å spille, går det minst 3-4 minutter. Det å laste inn saves tar også frustrerende lang tid, for ikke å snakke om alle lastepausene som inntreffer når man beveger seg rundt i terrenget. Oblivion er som krem i forhold på samme maskin. Kan ikke uttale meg om bugs, ettersom jeg må meg nødt til å legge spillet på hylla inntil jeg får bedre hardware (første gang jeg gjør noe slikt, jeg finnes vanligvis ikke kresen med tanke på ytelse).

Hvis du tester spillet på en kongemaskin (noe jeg altså mistenker må være tilfelle), er det ikke urimelig å også prøve spillet på en maskin som er mer representativ for hva folk flest har.

Nei, dette er en smule bekymringsfullt! Å betale for dette produktet blir nesten like bortkasta som å hive penger ut av vinduet og håpe på at en nakris finner dem

7095492[/snapback]

 

Ja det er synd om det blir slik som det beskrives,for det blir feil å ramme dem som kjøper produktet på ærlig vis, fordi at andre stjeler det .

Synd ikke MS kan finne andre løsninger som rammer dritten som er årsaken og ikke vanlige brukere .

Jeg forstår MS og deres forsøk på å stoppe falsknere,men det er desverre for få av dem som rammes av dette og for mange ærlige brukere som rammes.

7095648[/snapback]

Før i tiden het det seg at MS ikke var så nøye på at studenter og andre piratkopierte Windows, ettersom disse da fikk trening i Windows-måten å gjøre ting på og ville etterspørre det når de kom ut i arbeidslivet.

Er dette en myte, eller har MS selv bidratt til å utvikle denne "gratiskulturen" blant privatpersoner som de nå gråter så mye over?

Linux kernelen har støtte for 64GB minne og 8 CPUer i 32-bits på umodifisert kode. Med litt patch kan du ha uendelig mye.

7089278[/snapback]

Dette er en tråd om MS Vista så hold den evinnelige Linux propagandaen unna denne tråden. Så vidt meg bekjent har Linux eget underfora, evt egne digre forum og hjemmesider over hele verden. Linux har sine positive sider, men har jaggu sine negative også, men det skal ikke diskuteres her.

7094213[/snapback]

Jeg fant innlegget interessant med tanke på windows begrensninger. Greit å ha noe å sammenligne med.

7094438[/snapback]

Snakker vi om tekniske begrensninger her eller begrensninger i lisensen?

Teknisk sett støtter win2k 64 gig ram (men det er mulig du må ha dyrere versjon enn pro for å få denne funksjonaliteten). Ellers er vel Win2k pro begrenset til 2 cpu'er, men server og advanced server kan ha henholdsvis 4 og 8 (hvis jeg husker riktig, da).

Kan kanskje være greit å fokusere på EULAen i seg selv her, og holde Linux/BSD/Solaris/MacOSX/Minix/AmigaOS utenfor debatten, ettersom det erfaringsmessig bare blir bråk av dette.

Om vinteren kan det være praktisk, så får du varmet opp huset, men ellers er det unødvendig ja. Høyere strømforbruk fører også til mer viftestøy, noe annet som heller ikke er bra.

6277672[/snapback]

Nå er det plutselig blitt et ideal å ikke bruke strøm til å varme opp kåken, da. Hvis strømprisen er høy (noe den nå er hele j.... tiden) og husstanden vanligvis varmes opp med f.eks. olje, så blir det altså dyrere - også om vinteren.

Du kan kalle det en restriksjon, jeg kaller det en restriksjon. Poenget er at man alltid har måttet ringe inn til Microsoft ved bytte av hovedkort. Med Vista har MS klart definert hva EULAen går ut på og tillater ikke at man bytter maskin mer enn en gang. Det vanskelige for MS er å vite hvor grensen til "en ny pc" går.

 

Jeg avventer og ser hva dette vil bety i praksis. Alt vi har lest og sett er kun en tolkning av EULAen, ingen har testet hva dette i praksis vil bety.

7081893[/snapback]

Såvidt jeg har forstått, befinner EULAenes gyldighet seg i et ganske grumsete farvann juridisk sett. De fleste EULAer fremstår som ren ønsketenkning, der forbrukeren frasier seg alt av rettigheter i det øyeblikket han trykker på "I agree" - uavhengig av hvilken beskyttelse lovene faktisk gir ham.

Vanligvis er ikke dette noe stort problem (i hvert fall ikke for en privatperson, sikkert verre for en bedrift), ettersom den stort sett ikke håndheves så strengt.

Med Vista foretas imidlertid håndhevingen automatisk av Microsoft. Det er de som definerer hva en "device" er, og hvis du etter deres mening har brukt opp kvoten etter hovedkort-bytte nummer to (du kjøpte et nytt som du måtte bytte fordi vifta røyk), så er det *du* som eventuelt må gå rettens vei for å bevise at EULAen er ugyldig.

Jeg hadde gledet meg til Vista, men slik bildet ser ut nå må jeg si jeg er skeptisk. Når jeg kjøper en lisens, vil jeg helst kjøpe den til meg selv - ikke til datamaskinen min.

Gi meg "Hard Talk" tilbake!

6882819[/snapback]

 

Tenker du på BBC programmet så sendes da det fortsatt

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/hardtalk/default.stm

 

Genialt å se en progamleder (Tim Sebastian var litt bedre enn han nye) som har skikkelig research og ikke er redd for å komme med vansklige spørsmål. Sånn i motsettning til feks Larry King

6883720[/snapback]

Regnet med at Hard Talk gikk fremdeles, ja, men BBC World ble fjernet fra grunnpakken til UPC og erstattet med CNN. Koster forsåvidt ikke allverden med tilleggsabo. på BBCW, men da trenger man en dekoderboks i en stue som det allerede er nok duppeditter i.

Mener forøvrig å huske at Telenor gjorde det samme - erstatte BBCW med CNN, og det på på omtrent samme tid, også - var vel et krav fra folkedypet eller noe slikt

Ja, selvsagt tar det tid å forandre en kultur. Poenget mitt er at det ikke er noen politikere som ønsker seg sjefstolen som tør prøve å forandre USAs avhengighet av olje i noen nevenverdig grad.

På den annen side, hvis oljen brått tok slutt ville forbruksmønstret til USA forandret seg radikalt over natten.

Joda, men det *ønskede* forbruksmønster ville ikke endret seg Ellers er det vel usikkert hvor mye olje som er igjen, det er kanskje nok til ca. 50 års forbruk - så oljealderen går jo allerede mot slutten. Interessante tider for den som lever lenge nok til å oppleve dem.

Jeg er enig med deg i disse fleste av disse punktene. Nyhetene i norge kunne vært mye bedre enn de er, men i forhold til nyhetene i USA er de geniale

 

Det er veldig få saker som får mer enn en 3 min spot i USA, de fleste må klare seg med 30 til 90 sekunder. 60 minuts er et av de mest dyptgående nyhetsprogrammer i USA. Det sendes på ca 40 min i norge og blir enkelt slått av flere norske nyhetsprogrammer

 

Hvis de fleste hadde følt seg lurt av nyhetene ville det være et stort marked for nyheter folk ikke følte seg lurt av. I USA er de kommet 'lenger' i utviklingen nyhetspresentasjon som fenger flest mulig. De samme tendensene ser vi i norge. Jeg tolker det som et klart tegn på at nyhetene gir folk flest det de vil ha.

6882722[/snapback]

Enig meg det her. Jeg sliter dog med å kalle disse "markedstilpassede" nyhetssendingene for nyheter i det hele tatt. Det er som om de har endret hele innholdet og bare beholdt navnet. Jeg føler meg dummere etter å ha sett en slik sending. (60 minutes er ikke så ille, selv om også de har noen håpløse saker innimellom). Gi meg "Hard Talk" tilbake!

USA er bare avhengig av oljen hvis de skal opprettholde det nåværende forbruksmønstret. Nå har selvsagt ingen som har lyst til sjefstolen i USA baller til å kjempe for at amerikansk forbruksmønster skal forandre seg i nevneverdig grad

Nå er jeg blant dem som mener at det er utopisk å tro at forbruksmønsteret vil endre seg så radikalt over natten. Kulturforandringer tar vanligvis tid.

Media er interesert i å selge stoff slik at de kan selge reklame slik at eierne blir rike. Den beste måten de har funnet så langt er å formidle stoff som påvirker følelsene hos de som ser på. I og med at folk flest er tanketomme tullinger så formes naturligvis media etter dem, og da sitter det noen folk igjen som føler seg lurt. I norge er vi så heldige at vi har kanaler som ikke er basert på reklamepenger, og som derfor ikke i like stor grad trenger å føye seg massene.

I forhold til i USA er nyhetene i norge et skinnende eksempel på hvor godt det kan være.

6882408[/snapback]

Er redd jeg ikke synes Dagsrevyen er noe spesielt bra. Dekningen av konfliktene i Midt-Østen er nå ganske grundig, men ellers preges sendingene av alt for korte innslag som sjelden gjør annet enn å streife overflaten. Mange tv-bilder er også kjøpt inn fra internasjonale nyhetsbyrå, og uten egen journalist på plass som kjenner området, blir det så som så med innsikter å formidle. Synes vel heller ikke NRK bemerker seg ved å sende de beste dokumentarene, akkurat.

Ellers tror jeg nok media former seg etter det som er mest bekvemt. Det å skrive en grundig og innsiktsfull artikkel tar *lang* tid og krever *masse* kunnskaper, eventuelt grundige intervjuer med folk som gjerne vil ha opptil flere sitatsjekker før saken godkjennes. Det å oversette en amerikansk sak eller lire av seg noe svada som "Glem ditten! Nå er det datten som gjelder!" er gjort i en fei og tillater journalisten å pumpe ut et stort antall saker per dag. Jeg vil nå mene at de fleste bør føle seg lurt.

Vanskelig, men kanskje en mere human vei. Jeg tror på å vise muslimene at vårt syn på likeverd, og deres verdisyn angående alkohol er veien å gå sammen. Tror du det er mulig?

6882154[/snapback]

Det er forskjell på islam og islamisme. Det finnes ingen rimelig tolkning av islam som tillater drap på sivile, og en terrorist kan nærmest per definisjon ikke være muslim.

Nå er det ikke akkurat noen ny taktikk å utføre grusomme handlinger i høyere makters navn, men handlingen blir ikke religiøs av den grunn. (Er det ikke noe som heter "Du skal ikke drepe"?)

Det er som du sier en rekke tilfeller der vi ikke forstår at selvmordsbomberen kunne utføre handlingen. Men, hvordan bekjemper man noe man ikke forstår?

 

Jeg tror kreftene først må konsentreres om å bekjeme de grunner til terror vi kan forstå. Etter de er borte vil det være færre terrorister, og de fleste orgnisasjoner som påvirker de vi ikke forstår vil være borte eller mindre.

 

Noen mennekser vil altid gjøre unormale handlinger, det kan vi bare bekjempe med midler som vil være alt for drakoniske til at jeg kan godta dem. Det er heldigvis slik at mennesker i noen land er uskyldige intil det motsatt er bevist. En konsekvens av dette er at noen mennesker ikke blir stoppet før det utfører unormale handlinger.

6881980[/snapback]

USA har drevet mye "dirty politics" i Midt-Østen og den arabiske verden. Dette kommer trolig ikke til å bli bedre med det første, ettersom USA er a) helt avhengig av sikre sine oljeforsyninger, og b) tydelig interessert i å fortsette sin allianse med Israel.

Kanskje hadde det hjulpet dersom USA hadde vært mindre kynisk i sin egen krigføring mot sivile - det er ikke godt å si. Det som *hadde* hjulpet *meg*, var om media var mer redelige i sin fremstilling av verden og mindre ivrige etter å score billige poenger så snart anledningen bød seg. Jeg er lei av å få følelsene mine manipulert hele tiden.