klute

Kan du komme med noen konkrete eksempler på kriterier og hvordan de skal bedømmes?

Forklar gjerne også hvordan det blir mer "objektivt" ved å benytte seg av disse.

Ovenstående er eksempler, og er ikke ment å utgjøre noen ultimat liste elns. Ettersom folk begynner å hyperventilere når noen bruker ordet "objektiv", bør jeg vel heller si at hensikten med denne typen kriterier er å prøve å få mer konsekvente og nøytrale omtaler.

Hvis man ser på f.eks. gamerankings.com er det en rørende enighet om at f.eks. Doom 3 var et flott spill, noe som ikke henger på greip for mitt vedkommende ettersom det alle måter slår meg som en ganske middelmådig affære. Oblivion har en snittkarakter på 93%, ganske drøyt for det som på mange måter er et nisjespill. Så: Er det noe spesielt med folk som blir spillanmeldere som gjør at de liker de samme tingene (er de f.eks. generelt mer entusiastiske enn andre når det gjelder spill?), eller er det noe annet som gjør at "ingen" får seg til å trekke for de ganske alvorlige defektene disse spillene har?

På kva slags måte skal man egentleg kunne vege opplevelsen av eit spel på ein objektiv måte?

Dette kan f.eks. gjøres ved å innføre et sett med kriterier som alle spill skal bedømmes etter (i tillegg til de rent subjektive vurderingene). Dette blir nok ikke objektivt i den absolutte forstanden som du av en eller annen grunn legger til grunn - utgangspunktet for denne debatten var å unngå det OP kaller "av og på"-anmeldelser, ikke å prøve å bevise at det finnes én, absolutt virkelighet.

Alle slike forsøk vil til siste grad falle tilbake på subjektive mål og standarar. Kven er det egentleg som bestemmer kva som veger mest av til dømes grafikk eller historie? Og kva er egentleg bra grafikk eller bra historie? Det vil i alle tilfeller til sist bli veigd på den individuelle subjektive vektskåla.

Nå er det ikke slik at man behøver å leve i den ytterste konsekvens hele tiden, men siden dette åpenbart er uhyre viktig for deg, skal jeg la være å forstyrre.

"So what"? Prøver du å gjøre et poeng av at det går an å skrive noe objektivt? Det er vel en selvfølge. Men resultatet blir en uinteressant oppramsing som like godt kunne vært på et fakta-ark fra distributøren.

Nei, jeg gjorde et poeng av at posteren mente at det ikke fantes/kunne finnes noen mal for objektive anmeldelser. Grunnen til at jeg gjorde dette, var at jeg syntes hans innlegg var en avsporing av debatten, tuftet på en urimelig tolkning av bruken av begrepet objektivtitet.

Det er å få satt ord på det som ikke kan måles som er hele poenget med en anmeldelse.

Uavhengige målinger av distributørens faktaopplysninger kan etter mitt skjønn godt høre hjemme i en anmeldelse, det også.

Ein spelomtale er per definisjon subjektiv enten man later som, eller trur man skriver "objektivt", eller ei. At man skriver på ein slik måte at man unngår å tråkke nokon på tærne under dekke av å skrive "objektivt", er ikkje det samme som at man er objektiv.

Hva mener du med "objektiv" og objektiv i sitatet over? Objektivitet bør ikke tolkes som et absolutt begrep i denne sammenhengen, men som et innslag av non-subjektive kriterier for å veie opp for det tilfeldighetenes spill som 100% subjektivitet innfører. Det er ingen som argumenterer mot at en omtale alltid vil være farget av anmelderen, men det er et slit når det til stadighet kommer innom folk som skal nullstille diskusjonen ved å påpeke at objektivitet som sådan ikke finnes. Det er og blir et blindspor, og vil ofte fortone seg som en forstyrrende stråmann.

At objektivitet er et grep for å unngå å tråkke noen på tærne er definitivt ikke mitt argument, og jeg har således ikke noen kommentar til det.

Det samme kan ganske lett sies om "subjektive" anmeldelser, også, uten at jeg tror vi kommer til enighet på dette punkt.

Eg ser at du skriver det, men ikkje kvifor du meiner det. Du må gjerne utdjupe. For å utdjupe det eg skreiv: Det finnest dei som påberoper seg å vere "objektive" og omtalar spel (som sikkert folk bryr seg om) fra greit til veldig bra, samtidig som dei sparkar den anmeldaren som gjorde annonsøren misfornøyd med å skrive "for subjektivt".

Med mindre det har kommet til nye opplysninger jeg ikke kjenner, er det kun spekulasjoner at anmelderen av K&L ble sparket pga negativ omtale. Det jeg har lest, tydet på at det godt kunne ligge andre motiver bak (f.eks. omlegging til ny redaksjonell profil). Ikke verdens mest renhårige avskjedigelse, men ikke ille på den måten som den gjerne fremstilles som.

Ellers kan subjektivitet utmerket godt påvirkes. Det er utrolig lett å påberope seg subjektivitet - "dette er min mening" - men i hvert fall min erfaring tilsier at meninger flest er utrolig lette å styre, særlig når det gjelder et produkts underholdningsverdi.

Videre må jeg ærlig talt innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor det skulle være vanskeligere å lyve i en subjektiv anmeldelse ("jeg synes dette er gøy") enn i noen annen anmelderform. Hvis anmelderen er et råttent egg, kommer han/hun til å være det uansett form. Spørsmålet er hva som tjener leserens informasjonsbehov best: en anmelder som oppfordres til å løpe løpsk i eget opplevelsesunivers (vulgærversjon av 100% subjektivitet), eller en som pålegges å ta hensyn til generelle spillbarhetskrav.

Det blir i såfall basert på subjektive mål.

Den kan baseres på objektive, målbare størrelser, selvfølgelig blir utvalget av kriterier ganske så arbitrært, men so what?

Viss man skal skrive noko man er uenig i fordi ein trur at kanskje tversnittet er enig blir for dumt.

Vet ikke helt hvem du argumenterer mot her, men du har sikkert helt rett. Det jeg reagerte på, er det jeg oppfatter som et trendargument der alt må være 100% subjektivt bare fordi 100% objektivitet ikke finnes. Men kanskje tolket jeg deg feil.

Etter mitt syn skriver anmeldere "objektivt" enten for å tekke lesarane, eller annonsørane, og framstår såleis med ingen truverdigheit.

Det samme kan ganske lett sies om "subjektive" anmeldelser, også, uten at jeg tror vi kommer til enighet på dette punkt.

Ein omtale forfatta av ein person er og blir subjektiv uansett korleis ein vrir og vender på det. Det finnest ingen matematisk formel for objektive spelomtalar.

Hvis det ikke finnes, er det fullt mulig å lage en. Det blir sannsynligvis ikke så veldig interessante omtaler av det, men mulig er det.

Objektivitet eksisterer svært sjelden i 100%-form her i denne verdens jammerdal, men derfra til 100% subjektivitet er det likevel et drøyt stykke. Alt MÅ ikke behandles som absolutter.

Takker stort mcgroven ^^ Alle andre bidrag blir også tatt imot med stor takk

 

Ellers så er det jo den kommersielle delen av spill; Alle skal tjene penger. Slik er det jo også i andre kulturformer, som film og musikk, men det virker som om mye av spillene mangler titler som gir sannheten ut og slenger samfunnskritikk over en lav sko. Jeg har ikke funnet spillets "Hotel Rwanda" eller noe lignende.

Noen pekepinner eller innspill?

Slår meg vel at nøkkelen til hele oppgaven er hvilket kulturbegrep man legger seg på. Tidligere var det f.eks. vanlig å ha et mye skarpere skille mellom underholdningskultur og mer "krevende"/"høyverdig"/"sett inn noe annet her" kultur, og da var det først og fremst sistnevnte som fortjente betegnelsen.

Men ting forandrer seg: Mens f.eks. den tidlige rocken var ganske enkle saker, utvklet både tekstene og selve musikken seg til å få adskillig mer brodd, slik at skillet ikke ble så enkelt lenger. Samtidig kom det opp nye generasjoner som ikke hadde noe spesielt forhold til klassisk musikk, men et veldig sterkt forhold til rocken, slik at det tradisjonelle kulturskillet (når det gjaldt musikk) simpelthen ble presset ut. Og slik ble rock kultur (eller noe sånt - enkel fremstilling, dette her).

Så er spørsmålet om spill har hatt en lignende utvikling, og her ville jeg vel generelt sagt nei. Spill er kultur i en definisjon som tar utgangspunkt i at alt som former mennesker er kultur. Funcom har vel også fått statlige kulturmidler (riktignok til pedagogiske titler, ikke til f.eks. AoC), så det formelle er i hvert fall i orden. Men det spilles generelt for mye på det sikre i spillbransjen. Dette er ikke bare et spørsmål om samfunnskritikk, men om å kunne formidle gode historier, sette ting i nye perspektiver, osv, og her kommer spill (i hvert fall for meg) grundig til kort målt mot f.eks. en god film.

Spill har et stort potensial som historiefortellende medium, men i hvert fall inntil videre regner jeg dette som et urealisert potensial. Man kan godt kalle det kultur, men for min del kan man godt vente med utmerkelsen til mediet har bevist litt mer. Men det blir, som nevnt, et spørsmål om hvilket kulturbegrep man opererer med...

Alle spillanmeldelser på Gamer.no er 100% subjektive. Våre anmeldere skriver 100% ærlig hva de, basert på sin egen erfaring og sin egen kunnskap om spill, syns om et produkt. Hvis man ønsker å lese anmeldelser som ikke er subjektive, så er man på feil sted :-)

Når det gjelder meninger fra omtalere, er disse ofte bygd på en grunnmur av hundrevis av spill man har testet tidligere. Erfaring er viktig for å kunne sammenligne og analysere: Hva gjør dette spillet spesielt? Hvorfor er det dårlig? Har vi sett dette før? Etc.

 

En slik analyse bygger ikke på ren fakta eller objektivitet men, som jeg var inne på, erfaring.

Det er et problem her, og det ligger i at den redaksjonelle linjen ikke fører til noen konsekvent vekting. Doom 3 fikk f.eks. 8 i karakter, og det samme fikk katastrofespillet Gothic 3 (en av mine største skuffelser på spillfronten noensinne). I begge tilfeller er det anført at spillene kommer med ymse skjønnhetsfeil, men anmelderen lar seg likevel begeistre nok til å "justere opp" karakteren. Andre spill med skjønnhetsfeil er ikke så heldige at tvilen får komme dem til gode, og dermed kan det hele virke noe vilkårlig (eller verre: ikke vilkårlig i det hele tatt...)

Jeg mener ikke med dette å si at anmelderne gjør en dårlig jobb eller er bevisst uredelige, bare å peke på en potensiell svakhet med den redaksjonelle malen. Journalistene drar på spillmesser, de snakker med utviklere, har kontakt med importørene og får tilsendt masse promostasj. Det er vanskelig å holde seg nøytral når man står overfor slik påvirkning, og selv om jeg er sikker på at dette behandles internt, så er og blir det farlig å gå for 100% subjektivitet under slike betingelser.

Ei omtale handlar om å vidareformidle mi erfaring med eit spel.

Er dette den grunnleggende redaksjonelle linjen for Gamer.no?

For ikke å nevne "Fort fremover til 2006"...

 

Hvilken original engelsk artikkel er dette oversatt fra?

Forfatteren er vår redaktør, Håvard Røste. Han har jobbet i Hardware siden 1999 og vært fast redaktør siden 2001, tror du ikke han har utviklingen mellom AMD vs. Intel nogenlunde i hodet? Hardware har skrevet mye, veldig mye, om både AMD og Intel. Hvorfor tror du at vi har oversatt engelske artikler, når vi har samme kunnskap både i hodet og i allerede publiserte artikler på vårt nettsted?

Saken er den at språket i artikkelen ligner det man ofte ser i oversatt stoff. Jeg måtte også dobbeltsjekke hvem som hadde skrevet den da jeg kom til "Fort fremover til 2006".. Ikke for å være frekk, men det kan være lurt å unngå slike formuleringer dersom man ikke ønsker spørsmål om hvor original-artikkelen ligger.

dagens gladnyhet.....

 

PowerColor Radeon HD 3870 "PCS" 512MB til 1499,- hos komplett. 100+ på lager

Interessant tilbud... Noen som har dette kortet og kan si noe om støynivået? Har sett endel som klager over at det bråker som f..., men er dette mulig å fikse med en bios-flash elns? Tenker først og fremst på nivået ved "idle"/lav belastning, da kortet helst bør være tyst som i graven.

Jeg syns det er viktig at noen spill går foran og pløyer ned grafikkbarrierene! Det kommer ikke færre kvalitetsspill pga det. Det er jo rett at det har en tendens til å gå ut over gameplayet, men når crytek har fikset teknologien, kan heller bethesda, remedy, rockstar, microprose og andre gode utviklere bruke dette i sine spill.

Glimrende argument i teorien, men i praksis fungerer det nesten aldri slik. Dagens grafikkmotorer er glimrende, men vi spiller i praksis *de samme spillene* som for ti år siden. Den delen av budsjettet som går til grafisk avdeling blir ikke mindre når man skal ha "fotorealistisk" grafikk, snarere tvert i mot.

Jeg søkte på å oppdatere driverne via catalyst og den søkte på nettet og fant ut at alle driverne var oppdatert. Fant også ut at det er et innebygd grafikk kort i hovedkort.

Det er helt riktig. Man avinstallerer Catalyst og installerer deretter driverne for *hovedkortet*.

Den tiden er kanskje forbi da det var realistisk at AMD skulle kunne konkurrere med Intel om ytelsestronen. Intel er simpelthen sterkere økonomisk, og har mye større budsjetter til R&D.

AMD hadde et fortrinn den gangen Intel fremdeles satset stort på høye Hertz-tall og stort ga beng i ting som TDP, varmeutvikling, Cool'n'Quiet og 64-bits - men etterhvert som Intel la om til å satse på de samme "smarte løsningene" som AMD er det egentlig ikke noen spennende kamp lenger.

AMD tilbyr fremdeles god ytelse til en rimelig penge - man kan få en dobbelkjerne-CPU til 5-600 spenn og et matchende hovedkort for en slikk og ingenting (jeg betalte NOK 400 for mitt). En veldig god deal for de som ikke er avhengig av absolutt topp-ytelse.

Hvor finner jeg driverne som jeg må avinstallere på PC-en?

Avinstaller Catalyst Control Center (tror driverne følger med i samme slengen). Mulig du må inn på "Programs and Features" (eller hva det nå måtte hete på det aktuelle OS'et - veien dit går uansett gjennom kontrollpanelet) for å få gjort dette.

Avinstaller skjermkortdriverne og installer drivere for *hovedkortet*. (lastes ned fra www.msi.com.tw)

Det er i alle fall den følelsen jeg sitter med etter X antall avisoppslag hvor spill får skylden for det hele. Så snart det skjer et drap hvor ungdommer er med, kan du banne deg på at det kommer medier som sier at den som drap spilte de og de spillene og dermed, ergo erlik, er det automatisk spillet som får skylden, etterfulgt av en eller annen hellig guru som sitter på kilder og hele pakken på hvorfor dette stemmer så perfekt, at spill gjør deg voldelig og mange gamere i dag blir kaldblodige mordere over tid.

Er du sikker på at det ikke bare er du som leser disse sakene med skylapper? Les Dagbladet-saken en gang til, det står sort på hvitt i ingressen: "- Normale dreper ikke andre på grunn av spilling, sier forsker.", og senere følger et intervju med en svært optimistisk forsker. Nå er det ikke godt å si hva som er "normalt" å gjøre før man drar ut for å drepe andre og seg selv, men det er helt klart nevneverdig i nyhetssammenheng å redegjøre for hva finskedusten brukte sine siste timer på.

Samfunnet plasserer alle i en bås på en måte, peker moralfingeren på deg og sier hvor galt det er det du gjør. Men de bryr seg heller ikke om at fakta er korrekt eller ikke, den trenger bare å høres overbevisende ut for at massen skal tro på det. Og så kommer kvinnegrupper og "Will someone pleas think of the children" grupper og forteller oss hvorfor vi må boikotte spill.

Norge som samfunn er ikke spesielt preget av lange moralske pekefingre, med mindre du velger å se de ytterste fløyer som representative i ethvert samfunnsspørsmål.

Jeg blir bare frustrert og irritert over mange tilfeller, og media, som fokuserer alle sine resurser mot 1 mål når det som i dette tilfellet, ligger kritiske spørsmål som hvordan kan vi hjelpe dem som blir mobbet for å unngå at dette skjer igjen?

Massemedia kan være frustrerende. Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig som den tiden da jeg hadde kastet tv'en og blokkerte egen tilgang til alle norske nettaviser.

Jeg ser skjeldent eller aldri overskrifter som "han ble mobbet" f.eks når det kommer til ungdomsdrap, eller noe god informasjon som kan lede til hvorfor vedkommende gjorde det han gjorde. Jeg leser somregel at det er spill som har skylda, selv under skolemasakeren (den siste) i USA hvor de forsøkte å legge litt skyld på Counter-Strike, siden morderen spilte spillet. Det viste seg heller at det var en person med psykiske problemer og antisosiale tendenser fra før av.

Ærlig talt. Det skrives *mange* slike artikler - senest i forbindelse med Jokela-saken nå nylig.

Nei jeg mener at det er andre ting man må sette fingeren på før man tar tak i spill og deres "destruktive krefter". Men det er så mye lettere å skylde på spillene, krever liksom ikke mye arbeid med å rette en finger på et spill og gi det skylda, lett jobb. Men derimot å se litt dypere på problemet og faktisk se på hva som var problemet, hva som førte til det og hvordan kan vi endre det, det blir ikke gjort.

Igjen: Det pågår ikke noen heksejakt mot spill. Når var sist gang noe spill ble forbudt i Norge? Du snakker konsekvent (både i denne og tidligere tråder) som om det fantes en enorm prosess mot dataspill, og at alle korser seg når de går forbi en butikk som selger dataspill eller ser en dataspiller. For meg virker det som om du overreagerer voldsomt på ethvert tilløp til kritikk av dataspill. Alle later som om ting de liker er helt harmløse for samfunnet: våpen, filmer, spill, musikk, tv, kampsport, rusmidler, forbruksmentalitet, osv. Alle vil skyve skylden over på noen andre, ingen vil ha noen begrensninger, og ingenting blir oppnådd.

Er det egentlig noe poeng å ha 10.1 eller er det bare et pr-stunt? Hvis det ikke kommer ut noen spill som benytter seg av dette i løpet av det neste året, har man jo uansett byttet grafikkort innen det er aktuelt?

Dersom man bytter skjermkort hvert år, er det vel liten vits i å kjøpe ati pga 10.1. For folk som liker å ruge på hardwaren litt lenger, kan det kanskje være greit å få SM 4.1 på kortet.

Siden billedkvaliteten i 2D på nVidia nå er like bra som ATI, er det vel strengt tatt ikke noen grunn til å ikke velge 8800GT? Dersom noen har en vektig grunn til å vente på ATI-kortet, hadde det vært fint om dere kom med den.

 

Nå vet jeg ikke hvor påstanden om 8-10% lavere ytelse stammer fra, men hittil finnes det vel ikke en eneste offisiell test. Hvis det skulle stemme, kan det likevel være interessant for noen å få lavere TDP og kanskje et mer stillegående kort. Den som lever de to-tre ukene til kortet kommer, får se

55nm er veldig imponerende. på bilde så det ut som om den fikk "liten" kjøler også. noe som vill si at ytelsen pr watt vill bli veldig bra =)

Fudzilla

The slowest RV670, the RV670GT, will dissipate 80W and will be one of the few cards that will be under a hundred watts this year.

80w er kanskje et godt utgangspunkt for en passiv kjøleløsning? Har vifteløst kort nå, og nyter stillheten såpass at det ville vært en solid nedtur å sette inn et viftekjølt kort igjen.

Noen flere som har kommet med tester om GT bortsett fra expreview?

Tipper resten av verden har sperrefrist, så vi får nok vente et par dager til.

Må ha den, bare må ha den - i *mine innlegg*!!

Nå er det jo en del som kommer til å kjøpe Manhunt 2 fordi de likte forgjengeren og synes det var et fett spill. Ikke fordi det har noe med frihet å gjøre. Frihet i den moderne verden eksisterer ikke, i den verden vi lever i så er det "frihet" innenfor visse rammer, noe som ikke er frihet i det hele tatt.

Hvis det ikke har med individuell frihet å gjøre, hva er da argumentet mot sensur? Et velbalansert individ i et av verdens rikeste og frieste land klarer seg utmerket selv uten tilgang til Manhunt 2 (og denne problemstillingen er ikke engang aktuell for Norge).

Du kaller Manhunt 2 søppel, er det fordi du selv har prøvd spillet og synes det er søppel, eller fordi du hører på hva de som er mot vold i spill sier?

I likhet med de fleste i denne tråden, har jeg ikke prøvd Manhunt 2, bare sett en trailer. Spillet har såvidt jeg vet ikke kommet ut enda.

Spillet er søppel i den forstand at det er voldelig uten å ha noe budskap utover selve volden. Jeg behøver ikke høre på hva "andre" sier - jeg er simpelthen gammel nok til å være skit lei av å få servert søppel som underholdning. Volden provoserer meg ikke - den er bare dønn kjedelig. (Det at jeg kjeder meg, er selvfølgelig ikke noe argument for sensur. Jeg bare svarer på et direkte spørsmål.)

Ja det er jo en grunn til at det er 18 års grense på det. For at det er for voksne, ikke for unger. Så hvorfor skal voksne måtte ha et sensurert spill? Voksne kan da skille fantasi og virkelighet.

Dette handler stort sett ikke om å skille mellom fantasi og virkelighet, men mer om de kjemiske reaksjonene som oppstår i hjernen når den bearbeider voldsskildringer. Voksen eller ikke - det er en grunn til at enkelte liker spill der kroppsdelene flyr og blodet spruter - de får simpelthen et (kjemisk) kick av det. Så kan man spørre om disse reaksjonene nødvendigvis er negative (kanskje er det snarere positivt, ved at man får utløp for aggresjon?), men jeg tviler sterkt på at et slikt spørsmål har noe entydig svar.

En utbredt teori er okkesom at folk som til stadighet blir eksponert for vold uten samtidig å bli eksponert for konsekvensene, har lettere for å akseptere vold som metode for konfliktløsning. Jeg har overhodet ikke fagkunnskaper til å kunne vurdere denne teorien, men det er denne typen argumenter som bør vekke bekymring, og ikke sensasjonsjagende overskrifter som "Hørte på heavy metal baklengs - begikk selvmord!".

Ellers kan du jo prøve å skru på Dagsrevyen og se hvor mye vold og faenskap som daglig utrettes av "voksne". Vold har med holdninger å gjøre. Norge er tradisjonelt et ganske fredelig land - Storbritannia (der Manhunt 2 ble forbudt) synes å ha mer enn sin skjerv av grove barn- og tenåringsforbrytelser.

Mamhunt er jo et spill som voksne og butikkansatte ikke burde la unger få. Og skal man begyne å banne og sensurer spill (vet ikke om det er blit gjort i norge) så man jo gjøre det med filmer og. Syns det er verre å se noen bli drept på film, en en grafisk data animert figur bli drept.

Det er forskjellig rettspraksis på dette i Europa. I Storbritannia er tydeligvis film og dataspill sidestilt.

Og det de sier at spill er skadelig for barn, altså voldelige spill. JA men dette spillet er ikke for barn. Jeg skal ikke si så mye egentlig for jeg spilte GTA 3 på barneskolen, men Manhunt 2 er da masse mere voldelig en GTA 3. Og jeg har da aldri blit voldelig av spill, jeg har aldri ønsket å drepe noen, og vold er noe jeg bare ville brukt i selvforsvar.

For å gjenta sitatet fra vedtakets begrunnelse:

“Against this background, the Board’s carefully considered view is that to issue a certificate to Manhunt 2, on either platform, would involve a range of unjustifiable harm risks, to both adults and minors, within the terms of the Video Recordings Act, and accordingly that its availability, even if statutorily confined to adults, would be unacceptable to the public.”

Filmvold er selvregulerende ettersom ettersalget gir mindre inntekter enn selve kinovisningene. Rent spekulativ vold er defor dårlig butikk for film (folk under myndighetsalderen får simpelthen ikke kjøpt billetter), og derfor lages det mindre av den. De samme mekanismene fungerer dårlig for spillvold - butikksalg er 100% av omsetningen, og altfor mange unger er altfor flinke til å manipulere sine foresatte slik at de får tak i spill som de egentlig ikke burde ha tilgang til. Hvis du virkelig ikke tror at Rockstar spekulerer i at forbuden frukt er det som smaker best for mindreårige, er jeg redd du har latt deg manipulere inn i et hjørne.

Men en ting er sikkert, jeg skal i Alle fall ha Manhunt 2.

For guds skyld - bare kjøp den søpla, du. Men de argumentene du har gitt her, har stort sett lite eller ingenting med den egentlige debatten å gjøre. Det er ikke Rockstar som er offeret her - offeret er den som kjøper skiten fordi han eller hun tror dette har noe med "frihet" å gjøre.

Hva med a heller fjerne all whining isteden for aa lage en traad for det?

Fordi dette er et forum for diskusjoner rundt spillet? Hvor står det at det bare er positive ting som kan drøftes?

Hva er poenget med en traad for folk som ikke spiller wow i wow forumet? Traaden er jo tydeligvis lagd for whining av folk som ikke spiller wow. Spor du meg er dette helt ubrukelig i et wowforum og jeg syns traaden burde slettes. Hvis du ikke liker wow kan du vel holde deg unna forumet isteden for aa komme aa whine og klage over hvor daarlig spillet er.

Hensikten med en slik tråd er å samle frustrasjonen på ett sted, slik at det ikke flyter over i alle andre tråder. Den kan også fungere som en "AA"-tråd for folk som prøver å slutte eller trenger argumenter for ikke å begynne igjen.

Alle MMO-spill designes for å være så avhengighetsdannende som mulig, det er liten vits i å skyve dette uinder teppet ved å sensurere eller spamme ned tråder som denne.