geebs

Det er slik alle disse diskusjonene alltid kommer ned til. Det er greit nok at du har hatt en personlig intim opplevelse som innebar Jesus. Saken er jo den at når du ser på alle disse andre menneskene som har hatt en slags form for opplevelse, kontakt med spøkelser, erfaring med homeopati, møte med Tor, Odin, Zevs, Yahweh, Allah, Shiva, Ganesh, Ba'al, Ra, Venus... så bør du begynne å lure på om de ljuger eller har hatt en slags opplevelse selv. Så leser du da at f.eks LSD blokkerer mottakeren for serotonin, som fører til at du opplever all slags hallusinasjoner og fanteri. Fokusen her bør være på blokkering av mottaker. REM, det steget av søvn hvor mesteparten av drømmingen din tar plass er også koblet med lave nivåer av serotonin. Her var det plutselig ingen fantastiske kjemikalier som ble introdusert, du endret bare bevissthetstilstand og vips så "hallusinerte" du. Nå sitter du plutselig med vrangforestillingen: Jaja, noen løy kanskje, mens de fleste hadde en eller annen form for hallusinasjon produsert av serotonin eller lignende kjemikalier... MEN JEG, NEI! EHEHEHEHE, min og de som deler min tros opplevelser var 100% korrekt.

I alle dager, hva slags grunnlag har du for å si det? Det er et godt dokumentert fenomen at mennesker har en tendens til å eksternalisere skyld for seg selv, og internalisere skyld for medmennesker. Jeg må lete opp fjorårets forelesninger skal jeg finne dokumentasjon på dette, men det kan jeg godt gjøre om ønskelig. I lyset av dette må det være noen seriøse feilkoblinger hvis du virkelig ikke engang kan tvile på hva du opplevde. Kall meg antikrist og hva du vil, men du gikk inn på dette her og Bibelen sier vel noe i nærheten av at du skal kunne forsvare din tro.

Det er mye i bibelen som er barbarisk, fordi man levde i en barbarisk tid. Man må forstå at de menneskene som skrev bøkene i bibelen var preget av sin tid, slik vi idag er preget av vår tid. Mennesker ofret f.eks barna sine, noe som Gud mente var en styggelse.

 

Det viktigste er det gode som står i bibelen at mennesker skal bry seg om hverandre. Det er det sentrale bibelen handler om.

Vi snakker om den samme guden som kommanderte Abraham til å drepe sønnen sin, men etterhvert sa til Abraham at han bare tulla?

Den samme guden som myrdet Job sin kone og barn, tok fra han alt han eide, ga han byller og smerte, på en "dare" fra Djevelen?

Den samme guden som kommanderte henrettelsen av mer enn 2.5 millioner mennesker (en ydmyk avrundelse).

Ikke misforstå, jeg ser hvor du kommer fra og fatter at du tar det som symbolikk, men hva slags grusom symbolikk tror du disse primitive bronsealder bøndene var ute etter å formidle? Det jeg dessverre føler er pinlig åpenbart er at du plukker de fine delene, og kaster vekk de fæle. Hvordan vet du at nestekjærlighet er Bibelens sentrale emne? Skal vi sammenligne antall nevnelser av nestekjærlighet med antall instruksjoner på hvordan du skal henrette menn, kvinner og barn, under hvilke omstendigheter og hvilken framgangsmåte man skal bruke? Hva om vi slenger inn instruksjoner på hvordan vi skal holde slaver og all slags fæle deler man kan trøkke ut fra den gode bok?

Saken er vel heller den at du bruker en rasjonalitet som har kommet til verden gjennom århundrer av kulturell evolusjon, av sekulære grunner, til å bedømme hvilke deler er gode, hvilke deler er fele og hva som er Bibelens sentrale emner.

Jeg leser det i bibelen som er oppbyggende, det gir meg noe. Det er hva de fleste kristne gjør. Leser det som er til oppbyggelse. Historien fra den tiden er greit å lese den også, men den er ikke alltid så oppbyggende.

Det skal jeg ikke ta fra deg. Finner du trøst eller mening i å lese gamle bøker så får du for all del gjøre det. Det du ikke kan gjøre, derimot, er å komme inn på offentlige forum, lire av deg grunnløse påstander, begå en lite sofistikert, uutdannet og uhøflig psykologisk analyse av dine medmennesker, hvis grunnlag jeg fortsatt ikke har fått for meg, og deretter holde to hender triumferende i lufta.

Og bibelen er ingen vitenskapsbok, den er en mye dypere bok en som så. Det er en bok der bokstaven slår ihjel, mens ånden gjør levende. Det er en bok til åndelig oppbyggelse, som man må forstås åndelig.

Her deler vi vei. For at det skal være en bok for "åndelig oppbyggelse" og for at den skal kreve "åndelig forståelse" må det demonstreres at det finnes noe slikt som åndelig. Forestill deg hvor forskjellig verden hadde vært hvis Bibelen inneholdt en detaljert beskrivelse av det nervesystemene, hvordan den relaterer til sjelen og hva slags funksjon sjelen tjener? Ikke bare det, hva om Bibelen faktisk hadde fortalt oss hvordan vi kan demonstrere at det finnes noe slikt som en sjel? Dette må da være ubeskrivelig mye bedre bruk av plass enn å fortelle grusomme fabler fra gamle dager, som ikke bare er forferdelige fortellinger, de er også ikke sanne.

Hvis en gud, skaperen av universet og alle dets vidundere, la fra seg en bok på jorden ville det vært en fantastisk bok. Skriftene ville vist enorm visdom, forbløffende kunnskap om verden som ingen jordlig mann kunne besitte. Ingen jordlig bok ville vært i nærheten av å sammenligne seg med den. Den ville ikke bare vært dominerende i en håndfull land, den ville vært dominerende over alt, ikke på grunn av blind tro, men fordi at den visdom, kunnskap og forståelse av verden og menneskers psykologiske behov den demonstrerte, ikke kunne fornektes av noen... noensinne. Dette er ikke hva vi ser, faktisk så er ikke dette noe i nærheten av hva vi ser. Hva vi ser er en bok som har lagt grunnlaget for en manipulativ idé, en idé som infiltrerer mange menneskers sinn som et virus og forårsaker skyldfølelser for tanker de har tenkt og handlinger de ikke har gjort. En idé som har forårsaket lidelser, vitenskapelig og teknologisk framgang, som har undertrykt individuelle menneskerettigheter og påtvingt indoktrinering. Dette er ikke verket til et vesen som er så intelligent at selv begrepet intelligens mister betydning. Dette virker mer som verket til uvitene gjetere som ikke hadde noen forståelse av moderne moralitet eller filosofi, og enda mindre forståelse av hvordan den naturlige verden fungerer. Ville du virkelig ha fått en slik bok skrivd i ditt navn? Hvordan du nå tolker Bibelen satt til side, tror du seriøst at DETTE var den beste måten å formidle fred på jord og nestekjærlighet til mennesker som trodde at jorden var flat, at parasitter var en straff fra gudene og at psykologiske problemer var demoner?

Beklager for all sytingen og griningen, men noen ganger får nok være nok.

For meg er bibelen en fantastisk bok, full av sannhet. Jesus lever enn idag i mange kristne mennesker. Det er Han som er Sannheten og Ordet kommet ned fra himmelen for å forklare hvem Gud er. Dawkins er en gud for ateister slik jeg ser det. Skikkelig hjernvasket av det han sier. Om han ble kristen, hva skal alle ateister gjøre da?

Bibelen er en bok full av massemord, rasisme, homofobi og generell intoleranse. Samfunnet har for lengst lagt tilbake dens såkalte "moralitet". Full av sannhet er den heller ikke, det finnes ikke et snev av kunnskap der som kan bekreftes eller forsvares epistemologisk på noen som helst måte. Moralsk "sannhet" kan det heller ikke kalles, da som nevnt den på ingen som helst måte har en autoritetsposisjon på moderne moralitet, til tross for hva mange ønsker å tro. Så det du egentlig mener når du sier sannhet er en slik en sannhet som ikke kan bekreftes, verifiseres eller på noen som helst måte støttes, hverken historisk, vitenskapelig eller filosofisk. Det er en slik en sannhet man kun kan tro på, aldri vite, og man kan ikke tro med god grunn heller, bortsett fra personlige opplevelser som er forårsaket av et lettlurt sansesystem og en hjerne som er proppfull av hallusinogener som bare venter på å eksplodere gitt sjansen. Jepp, gutt, du har et poeng her.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med resten av posten din. Du sier ikke akkurat noe spesifikt, grunnlegger ikke synspunktene dine eller forsvarer de så du får nøye deg med: Jaha, ja? Men det var jo synd.

Forskjellen mellom hans intelligent design og den som blir frontet i USA er at Dawkins sin kan forklares ved naturlovene og vitenskap. Den amerikanske må du bare akseptere at det var magi.

Dawkins er åpen for at liv kan ha blitt sådd her fra en annen planet/måne etc, en hypotese kjent som panspermia. Han er også åpen for at det kan ha vært liv fra andre planeter som fraktet liv hit. Hele greia er at Dawkins ikke går rundt og TROR at liv ble sådd her, han går heller ikke rundt og tror at aliens gjorde det. Og mest av alt så går han ikke rundt og preiker sannheten rundt hans utestet hypotese. Det er en ENORM forskjell på å være åpen for ideer og å ha blind bombastisk tro." We must all be open minded, but not so open minded that our brains fall out" var det vel noen som en gang sa.

Ben Stein er forøvrig en helt forbanna idiot som rabler rundt med en forståelse av vitenskap som blir overgått av en 8. klassing. Han lasser av seg ord som "random selection" og "pure chance", førstnevnte er ikke en gang en ordentlig frase og sistnevnte har ekstremt lite med evolusjonær biologi å gjøre (med unntak av genetic drift). Du må da se at mannen er helt forbanna tjukk i huet?

Mulig dette ble forklart i en av filmene postet ovenfor, men tenkte jeg likevel kunne slenge inn en del jeg husker fra the Selfish Gene.

Her har vi jo en rekke teorier om hvordan det kom til å være, noen har blitt nevnt, men en som jeg syns var veldig interessant (og forhåpentligvis ikke var i en post jeg overså) var som sagt nevnt i the Selfish Gene av Richard Dawkins (han ble først kjent for å være biolog som mange ser ut til å ha glemt). Enkelte soppearter (husker ikke navn) reproduserer på en måte som kan etterligne seksuell reproduksjon. Alle er av samme kjønn, men de har en form for gameter (eller kjønnsceller). Hver gamet er en haploid celle (inneholder halvparten av kromosomene til den diploid celle), de befrukter hverandre og dette fører til slutt til en ny reproduserende sopp. Dette blir interessant når gener gjør at gametene til et individ blir mindre, og som resultat dramatisk øker mobiliteten til gameten i forhold til resten. Et slikt gen kan godt ha blitt velget for av naturlig seleksjon hvis dette gjorde at at denne typen gamet klarte å reprodusere seg selv mer effektivt enn resten. Ettersom denne allelen spredde seg og gjorde seg mindre og mindre kunne gener i andre individer som tillot at mer energi ble brukt til å skape større gameter og som et resultat produsere mer levedyktige avkom også bli velget for. Førstnevnte er da selvfølgelig sædceller som er dramatisk mindre enn eggceller, noe som denne teorien kan forklare ganske godt.

Som sagt, mulig det ble forklart i videoene ovenfor, men tenkte jeg bare skulle slenge det inn her uansett !

Anbefaler virkelig både the Blind Watchmaker og the Selfish Gene. Fantastiske bøker som virkelig får deg til å fundere på hvor eksepsjonelt og komplisert noe så elementært som naturlig seleksjon kan produsere.

Jeg håper man kan slutte med å bedrive såkalt folkepsykologi når man faktisk har et vitenskapelig fagfelt som studerer dette. At vi har en eller annen trang for åndelig er en uhyre spesifikk og vitenskapelig påstand som jeg aldri har sett det har blitt framlagt noe bevis for. At vi er intelligente og som et biprodukt har utviklet en nysgjerrighet er allmen viten. Det at mennesker ikke er bygd for vitenskap og at vi av natur er irrasjonelle (av grunner ikke relevant for dette emnet) er også godt dokumentert. Det er et stort gap mellom disse fenomenene og å si at vi har en naturlig trang for noe overnaturlig, og sistnevnte er en ekstraordinær påstand som trenger ekstraordinære bevis. Å påstå at den beste måten å fylle ut dette udokumenterte påståtte gapet er å tro på en eller annen fiksjonell jødisk zombie er en enda mer spesifikk og ekstraordinær påstand, og som konsekvens behøver enda mer ekstraordinære bevis.

For å slenge inn litt nevrobiologi her, dopamin er en "neurotransmitter" (et kjemikal som påvirker nerveceller) som først og fremst er assosiasert med forventelse av belønning (ikke belønning i seg selv som det tidligere var trodd). En annen kjekk litt egenskap dopamin har er å påvirke hvor lettroende man er. Psykose og schizofreni er ofte linket til veldig høye nivåer av dopamin, og anti-psykotiske medikamenter fungerer ved å blokkere mottakerene av dopamin i nerveceller. Man kan f.eks øke antall mønstre man ser i tegninger hvor det egentlig ikke er bevisst lagd mønstre ved å kunstig introdusere dopamin. Hvor mye man tror på religion, konspirasjonsteorier, aliens etc etc har også en sammenheng med dopamin-nivåer.

Jeg gidder ikke finne kilder til dette, du får ta det med en klype salt da dette er greier som er tatt løst etter hukommelsen fra forelesninger fra første året på universitetet. Mesteparten finner du i skolebøker for introduserende psykologi eller på Wikipedia om du vil.

Poenget er hvertfall at religioner har en tendens til å tråkke på føttene til psykologi (selvfølgelig uten at de nødvendigvis mener noe vondt med det), og erklærer seg selv som en autoritet på dette feltet uten å gi noen som helst grunn til hvorfor de skulle være det, annet enn guddommelig rett. Et fantastisk eksempel på dette er Alcoholics Anonymous som er direkte i strid med moderne psykologisk forskning i forhold til effektivitet og personlig velvære hos alkoholikerne og deres familie, men fortsetter alikevel med den samme elendige, ytterst uvitenskapelige metodologien og forkastelige suksessraten.

Storm av Tim Minchin er en veldig fin "sang" som tar for seg dette.

"But here’s what gives me a hard-on:

I am a tiny, insignificant, ignorant lump of carbon.

I have one life, and it is short

And unimportant…

But thanks to recent scientific advances

I get to live twice as long as my great great great great uncles and auntses.

Twice as long to live this life of mine

Twice as long to love this wife of mine

Twice as many years of friends and wine

Of sharing curries and getting shitty

With good-looking hippies

With fairies on their spines

And butterflies on their titties."

40 ekstra år med venner, familie, sang, søvn, mat og vin kan da umulig være grusomt. Selv finner jeg det veldig belønnende å bare lære om verdenen vi befinner oss i, jeg kan ikke forestille meg en bedre måte å bruke tiden på. Det er som de sier, hvis livet ditt dreier seg om de små triumfene i livet så kommer du nok til å finne deg i et bedre sted. Neste gang du får en god karakter, neste gang du tilbringer kvalitetstid med venner eller kjæreste, neste gang du lager et godt måltid eller drikker et glass vin/øl/brus - reflekter over hvor heldig du er som har privelegiet til å gjøre dette. Du har vært død i milliarder av år, du fikk av en eller annen usakelig tilfeldighet gleden av å våkne opp i 10-100 år av denne tiden - gjør det meste ut av det før du drar tilbake til ingentingen som du kom fra!

Det jeg syns er litt artig er at i rundt 200 000 år så lot gud(er) mennesker ramle rundt omkring verden som hodeløse kyllinger. Dette var 200 000 år med uvitenhet rundt bakterier, virus, andre parasitter og uten noen moralsk retningslinje, som de religiøse vil ha oss til å tro. Rett og slett 200 000 år med helvete på jord. Etter 198 000 år så han at nok er nok, og bestemte seg for å sende ned en profet/gudesønn/en form for beskjed til menneskene og endelig ga oss retning i livet. Ikke nok med det, av alle steder og punkter i tid for å så frøet av en slik beskjed bestemte han seg for å sette det i midten av uvitenhet, i krybben av sivilisasjonen blant bronsealder bønder. De neste 1000-1500 årene var ikke veldig bra, ytringsfrihet var det absolutt mangel på, frihet i seg selv var noe som de aller færreste hadde et privilegium på. Vitenskap var undertrykt til fordel for blind gudetro og folk fortsatte å være fullstendig uvitene om sjukdom. Men så kom Renessansen etterfulgt av Opplysningstiden, og endelig, etter 199 500 år begynner livskvaliteten å forbedre seg dramatisk. Man begynner å forstå hvordan verden fungerer, man tar tiltak for å forhindre de fæle sidene og for å forbedre de gode. Dette hendte da etter århundrer på århundrer etter barbarisk undertrykkelse fra institusjonen som guden lot oppstå i hans/hennes eget navn, og til tross for hva nevnte intstutisjon ønsket.

Sett meg som sjefen så skal jeg nok klare å gjøre jobben bedre enn dette.

Werner hadde dette for en stund sida, spør han.

Enten så er dette fenomener vi kan forklare ved abnormal hjerneaktivitet eller så er naturlovene som vi kjenner dem feil/sluttet å fungere for disse menneskene i en kort periode. Ka du tru?

Forelskelse er vel bare elektriske impulser i hjernen. Hva er poenget å bry seg om kjærlighet hvis det ikke er noe annet enn elektriske impulser og kjemiske prosseser?

 

Nei, jeg tror ikke kjærlighet kan forklares vitenskapelig. Hjernen, sjelen og kjærligheten må være noe mere enn bare det materielle tror jeg. Jeg tror bare Gud kan ha skapt oss med ånd og sjel.

Hva er det du ikke skjønner med filosofi og vitenskap? Jeg har sett dine andre poster og jeg, og andre mye bedre enn meg, har lagt fram fantastiske måter å forstå hvordan moderne vitenskap og filosofi forklarer hjerne/sinn forholdet. Som det ble nevnt i en av trådene: The mind is what the brain does. Du presenterer usakelig mangefulle og innsiktsløse argumenter, tilsvarende til: hvis verden bare er atomer og molekyler, hvorfor skal vi bry oss om den? Hvordan en følelse oppstår er fullstendig annerledes enn hvordan den føles. Sistnevnte er noe som ikke kan, med vår nåværende forståelse, studeres objektivt da selve opplevelsen er fullstendig subjektiv. De fleste mennesker har ingen problemer med å akseptere at sinne eller seksuell opphisselse har en evolusjonær bakgrunn, men når det kommer til kjærlighet stiller så mange seg på bakbeina. Hvordan du ser på kjærlighet, hva opphavet til følelsen var, eller hvordan kjemien bak det fungerer reduserer IKKE hvordan den oppleves eller hva du føler for en person. Kanskje ikke et perfekt eksempel, men ta en solnedgang. At dette kun er fotoner hvor mye av lyset har blitt absorbert og mye reflektert, det at dette forårsaker "excitation" og "inhibition" for nervecellene dine (kan ikke de norske ordene da jeg studerer i Storbritannia, beklager det) og dette regulerer nerveaktiviteten som sender informasjonen videre til V1 - den delen av hjernen som driver med mesteparten av synprossessering, har ingenting med hvordan det føles. Opplevelsen er generelt den samme uansett om du vet det eller ikke, og hvis noe så bidrar denne kunnskapen til tilleggsfølelser av ydmykhet og ærefrykt. Sanseopplevelsen er lik for deg nå som det var en eksakt kopi av deg som levde for 30 000 år siden (kun for illustrative formål).

Du må legge fra deg den forferdelige vanen du har av å blande inn teologi i filosofi. Filosofi er et felt som avanserer på grunn av deling av ideer og kritikk av disse ideene. Dette er helt ulikt teologi hvor man som en grunnregel vokser opp med ideen å ikke kritisere noens tro. Filosofi er et ekstremt intellektuelt felt, og hvis du er interessert så er det masse å hente. Du kommer ingen vei av å sitte å quasi-filosofere på alle disse teologiske konseptene. Utforsk de virkelige konseptene slike filosofer har gjort før deg, vær åpen for å endre mening om slike ting som sinn. Hilary Putnam er en av mine helter. Han endrer mening oftere enn folk flest vasker bilen, og dette står det enorm respekt av. Dette er noe som er usedvanlig umenneskelig. De aller fleste mennesker endrer ikke oppfatning av noe etter de fyller 20 år.

Så, for å oppsummere: Hjernen skaper sinnet, også følelser. Dette er fakta, deal with it. Slutt med tullefilosofi, les filosofisk litteratur, moderne litteratur. Det er fantastisk hvor mye man har endret konsensusen de siste 50-60 åra. Vær åpen for å endre mening. Jeg mener ikke teologisk sett, dette er kanskje for mye å håpe på, men for Abrahams skyld, filosofi er som vitenskap. Hvis noen presenterer argumenter som viser at du tar feil: BYTT MENING! Arguments from Ignorance fungerer ikke i filosofi, du kan IKKE si: Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, derfor må det være en overnaturlig supergud som bryr seg om hvordan vi oppfører oss og hvem vi gnir kjønnsorganer med som har gjort at det er slik, og det kan IKKE forklares naturlig. Hvordan du burde konkludere er: Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men kanskje noen andre kan. Og hvis de ikke kan, så kanskje noen andre kan i framtiden. La oss ikke spekulere for mye og holde oss til hva vi vet.

Mye mulig. Jeg vet hvertfall at det er en populær bildemanipulasjonsteknikk å gjøre ansikter mer symmetriske, spesielt i politiske kampanjer osv.

nostrum82 bygger på Alfreds post som ser ut til å være en feiltolkning, men det er muligens noe i det.

De individene man blir tiltrukket av er de man lettere blir forelsket i, dette er ganske rett fram folkepsykologi som det heter. De individene man blir tiltrukket av er de som er fysisk attraktive, og generelt andre som er på samme nivå av fysisk attraktivitet (1). Fysisk attraktivitet kommer av en rekke grunner, for eksempel å vise god helse som reflekterer gode gener osv osv. Et eksempel er symmetriske ansikter. Det viser seg at mennesker har en preferanse for symmetriske ansikter, dette grunnet av at symmetri er et tegn på gode gener, godt immunforsvar og god embryologisk utvikling etc (2). Dette betyr ikke bare at personen vil produsere sunne avkom, men også at han/hun vil være i stand til å ta seg av de.

Kilder:

1)Journal of Experimental Social Psychology, Volume 7, Issue 2, March 1971, Pages 173-189

2) Proceedings of the Royal Society of London B, 279: 1759-1763.

Sosiobiologisk sett så er nok forelskelse et begrep man bruker for å beskrive et fenomen som gjør at menn og kvinner holder seg relativt monogame. Monogami kan være gunstig for begge parter fordi det gjør at eventuelle avkom har større trygghet når man vokser opp. Mat, vann, losji, noen som viser deg hvordan verden fungerer slik at du ikke brekker armer og bein før du finner ut at gravitasjon er en fin ting. Hvis kvalitet/tilgang på de nevnte øker, øker også sannsynligheten for at avkom overlever og reproduserer neste generasjon. Andre dyrearter viser også monogami. Keiserpingvin er et spesielt søtt tilfelle etter min mening!

Forelskelse er noe av det lettere å forklare i evolusjonær psykologi (hvertfall hvis man ikke er så fin på detaljer), men vanskeligere å framstille en testbar hypotese som så ofte i dette feltet.

EDIT: Alfred97, det du snakker om er ikke forelskelse, men kåthet/seksuell opphisselse. Dette har enorm evolusjonær verdi i seg selv, men tilsvarer ikke forelskelse som er en mer "kronisk" følelse. Har man sex kan man slutte å være kåt, men man er fortsatt (som regel) forelsket. Så, nei, det var vel egentlig ikke et dumt spørsmål i og med at du ikke klarte å svare på det på en tilstrekkelig måte.

Epistemologisk skeptisisme er posisjonen at du aldri kan ha kunnskap om noe noensinne. Jeg har bare hatt dette på engelsk, men hovedproblemet ser ut til å være det med "infinite regress". Altså, at kunnskap (eller justified belief som det korrekt kalles) må f.eks termineres i noe som umulig kan være feil. Infinite regress = posisjon A er forsvart av posisjon B, posisjon B er forsvart av posisjon C... posisjon J33 er forsvart av K33 etc etc etc... Som svar på dette har du en rekke posisjoner, foundationalism og coherentism for å nevne to. Foundationalism sier at det finnes såkalte "basic beliefs", posisjoner som ikke trenger å bli forsvart av andre posisjoner, slik som a priori sannheter. Problemet med foundationalism er at det ser ut til å være vanskelig å identifisere nok slike basic beliefs til å etablere et nettverk av "kunnskap". Coherentism sier at posisjonene du holder er forsvart av hverandre fordi de lager et nettverk som er "coherent". Problemet her er at et nettverk kan være "coherent" men fortsatt være intuitivt feil.

Epistemologisk skeptisisme er da at det ikke finnes en løsning for infinite regress, at man aldri kan ha justified belief for noe, noensinne. En del av dette, som også trekker inn på Philosophy of Mind, er Cartesian skepticism. René Descartes kom med forslaget at du kan aldri vite noe fordi det kan alltid være en ond demon som lurer deg til å tro all slags pøkk. Det eneste man ikke kan tvile på er at du faktisk tenker, for selve tanken gjør at tvilen forsvinner. The Matrix er et slikt scenario, og er hovedsakelig bygd på Cartesian skepticism. Hvordan kan du vite at du ikke er i the Matrix akkurat nå? Det kan du ikke, men du kan vite at tankene er dine etc.

Langdon,

poenget hans var vel at det er mulig man ikke blir stresset av å "be til kroppen", på samme måte som man blir av å be til gud eller guder. Hvis dette er tilfellet ville det vært mer produktivt å be til kroppen over en eller flere guder. Humor etc, ehehehhe... Jepp.

De som hater, dreper andre mennesker.

 

De som dreper andre mennesker overlever, de som dør... (...)

 

Det er evolusjonsmessig fordelaktig for GRUPPER av mennesker å hate andre GRUPPER av mennesker, eller seksjoner av en gruppe.

(Svake, invalide, eldre, de som skiller seg ut, meningsmotstandere)

 

...

Samhold er også fordelaktig, da aksept for andre gir større sjanse for å bli akseptert. (Empati)

Det er litt mer komplisert enn som så, Frostraven. Drap innebærer ganske stor risiko for individet som begår handlingen. For at det skal være et resultat av naturlig seleksjon må det ha vært et seleksjonspress for følelser som fører til slike handlinger. Altså, at summen av fordelene for å drepe noen i situasjon X (bedrag, tyveri etc) minus kostnadene for å gå inn i en slik handling utveier fordelene av en annen handling i samme situasjon(f.eks å ikke omgå denne personen igjen eller lignende). Kostnadene kan være enorme. Livet ditt kan stå på spill, sosial utstøttelse kan følge, selv om du klarer å drepe individet kan du ha skader, noe som ville vært et enormt problem i primitive samfunn hvor infeksjoner var veldig vanlige og man manglet kunnskapen til å behandle de. Selv om jeg har begrenset utdannelse i matematisk og teoretisk biologi tør jeg kunne å påstå at hat ikke ville blitt velget for av naturlig seleksjon. Det ser rett og slett ikke ut som om det er et seleksjonspress for det, noe som er essensielt for at et trekk, biologisk eller psykologisk, skal utvikle seg.

Jeg tror heller, som nevnt i en tidligere post, at det er en følelse vi har fått av en sammenslåing av en proto-gnagfølelse (å holde gnag mot noen etc) og ankomsten av bevissthet blant Homo sapiens. Det kan godt være en annen forklaring, men det virker intuitivt at et slikt trekk ikke kunne utviklet seg alene. I tillegg så er hat, i sin rene form, en følelse veldig mange mennesker aldri opplever. Dette i motsetning til kjærlighet som absolutt kom som et direkte resultat av en Darwinistisk prosess.

Denne tråden flyter over med "No True Scotsman" feilslutningen, det er nesten til å gråte av.

Hah, er noen personer her på forumet så jeg er overbevist at er troll uavhengig av hvor lenge de har holdt på. Baltazar94 og IHS er to av de

IHS er troll, så jeg tviler.

Rettelse...

Absolutt sannhet (som i "proof") eksisterer da vel i matematikk (og i a priori sannheter). Dette er konseptuelle sannheter. F.eks: Alle ungkarer er single. Dette er og forblir alltid sant. Hvis han ikke er single, er han ikke lenger en ungkar. 1+1=2 - dette er og forblir alltid sant pga hva symbolene 1 og 2 representerer. Representasjonen kan endre seg, men konseptet vil alltid være sant.

 

Gitt logikk som et aksiom. Dette er ikke absolutte sannheter, men noe vi tar for gitt. Dere må da ha lest om Hume? Det er dog ikke rasjonelt å forholde seg til dette på noen annen måte enn som nettopp sannheter.

Nei, jeg studerer i Skottland og tok aldri Ex Phil. Hvis det ikke er for mye å be om skulle jeg gjerne hørt en kort oppsummering. Logikk (innenfor filosofien, ikke dagligtale selvfølgelig) er ikke noe jeg har brukt mye tid, eller gidder å lese veldig mye på, så hadde vært kjempe interessant og fått en generell introduksjon hvis du (eller noen andre) har litt ekstra tid. Er en konseptuell sannhet (a priori etc) klassifisert som et aksiom? Hvis så, hva er forskjellen på absolutt sannhet og et aksiom.

EDIT: Forøvrig litt OT, men tråden går vel egentlig ingen vei uansett

Kommenterte på en lignende post i Religion, Filosofi og Livssyn delen så jeg sier det samme her som jeg sa der.

Problemet er at på norsk så har vi kun ett ord så vidt jeg vet for bevis. På engelsk er det to forskjellige, proof og evidence. Bevis referer til begge to, noe som egentlig er usakelig upraktisk. Vitenskapelig "proof" eksisterer ikke, vitenskapelig "evidence" eksisterer i all sin herlighet. Som karen over meg sa, teorier blir aldri bevist (proved), men man kan ha vitenskapelig bevis for de. Forvirringen kommer ved at, som sagt, vi kun har et ord for to veldig forskjellige begreper.

Tror nok ikke hat er et direkte resultat av evolusjon. Det virker vanskelig å plassere et seleksjonspress for en følelse som hat. Det virker rimeligere at man kan anse det som et biprodukt av f.eks en rekke psykonevrologiske mekanismer som tillater deg å stole på de rette menneskene, og hvis man blir dolket i ryggen, som det ble nevnt, så stoler man av natur ikke på dette individet eller disse menneskene igjen. Denne protofølelsen kom antageligvis lenge før Homo genuset kom til verden og dermed også bevisstheten i den grad vi har i dag. Derfor virker det sannsynlig at hat muligens er et biprodukt av den primitive protofølelsen og bevissthet etter en lang fusjon av de to.

Evolusjonær psykologi er en veldig tvilsom disiplin. Selv syns jeg det er sykelig interessant, og forøvrig en stor del av studiene mine, men det er et enormt problem når det kommer til å faktisk etablere testbare hypoteser. Ulikt evolusjonær biologi så har man ikke fossiler å jobbe med, og langt færre relevante genetiske referanser. Hvor all genetikk er forsåvidt interessant for en biolog, er det for en psykolog hovedsakelig de genene som produserer proteiner som påvirker nerveceller, eller andre celler som jobber intimt med nervesystemet, som er interessant. Disse er det betydelig færre av og også vanskeligere å identifisere.

Til TS: Sett deg inn i filosofien av sinnet (Philosophy of Mind). Les opp på argumentene for dualisme og argumentene i mot med et åpent sinn (ikke noe du har vist i posten her vel å merke). Det er mange argumenter for og i mot veldig mange posisjoner. Dualisme er ikke en som moderne filosofer holder, av en rekke grunner som du vil finne ut av hvis du leser litt på det.

Det flotte med vitenskap og filosofi er at vi har en enorm mengde kunnskap som tidligere vitenskapsmenn og filosofer har gitt oss. Trådstarter ser ikke ut til å ville utforske dette aspektet av filosofi, han ser heller ut til å ønske å fundere på mystisismen rundt emnet. Sir Isaac Newton populæriserte ordtaket: I am but a dwarf standing on the shoulders of giants so that I can see further than they can.

Absolutt sannhet (som i "proof") eksisterer da vel i matematikk (og i a priori sannheter). Dette er konseptuelle sannheter. F.eks: Alle ungkarer er single. Dette er og forblir alltid sant. Hvis han ikke er single, er han ikke lenger en ungkar. 1+1=2 - dette er og forblir alltid sant pga hva symbolene 1 og 2 representerer. Representasjonen kan endre seg, men konseptet vil alltid være sant.