geebs

Tror det er fint å bruke engelske begrep her da bevis kan brukes for både evidence og proof.

Bevis som i "proof" eksisterer kun innenfor matematikk, og hva som er kjent innenfor epistemologi som a priori sannheter. "Evidence" kan simplifisert forklares som biter av informasjon/data som har blitt observert. Observasjoner kan av forskjellige grunner være feil, men for å bli regnet som "good evidence" så må en type observasjoner være verifisert gjentatte ganger og kunne demonstreres til å være korrekte. På dagligtale har vi en tendens til å si at teorier har blitt bevist, noe som strengt talt aldri er sant, men for praktiske årsaker kan det aksepteres da dette mer eller mindre er tilfelle for hva angår folk flest. Driver man med vitenskap sier man selvfølgelig aldri at en hypotese har blitt bevist, men sier at bevisene (evidence) støtter eller motsier hypotesen (eller noe lignende).

Hvis jeg har forstått det riktig så var poenget til trådstarter at teorier aldri blir bevist med mindre man vet alt om alt. Dette vet nok veldig mange av de som er aktive på denne delen av forumet. Man kan endre litt på ordbruken og si at man kan demonstrere at f.eks Big bang teorien er konsistent med all observert data, men dette har ikke den samme "klangen" over seg og reflekterer ikke viktigheten av uttalelsen for de som ikke allerede har en del kunskap rundt den vitenskapelige metode og metodologisk naturalisme.

Jeg vet ikke om det er tilgivelig eller ei å ordlegge seg slik. Det gir litt feil informasjon, men det er da aldeles bedre enn å si noe som er semantisk korrekt, men som mottaker ikke har noen forståelse av. Ideelt sett skulle alle hatt en grunnleggende forståelse av hvordan vitenskap fungerer, men slik er det ikke den dag i dag. Det blir vel en såkalt "judgement-call" om du kan la deg frustrere over dette og gå inn i en enorm kranglekrig hver gang noen begår en relativt liten semantisk feil (hva en person som ikke jobber med den vitenskapelige metoden på daglig basis angår).

Slik jeg ser det har det virkelig ikke så mye å si om man sier at en teori er bevist eller om man sier at en teori er støttet av så mye bevis (evidence) at man ikke kan presentere en god sak for "reasonable doubt". Dette med mindre man er i en akademisk situasjon, men igjen, de som ordlegger seg slik er i de aller fleste tilfeller ikke akademikere.

Spot on, cuandro! To tomler opp!

du er garantert lykke, så det blir ikke kjedelig, uansett hvor mange som argumenterer med det..

 

 

umulig

Argumentet var ikke nødvendigvigvis at det ikke var evig lykke, men at evig lykke vil gjøre livet på jorden uvesentlig og fælt i forhold.

Dessuten, jo det går fint ann å argumentere mot det. Lykkelighet er en følelse med en biokjemisk basis. Tar du vekk den biokjemiske basisen så slipper du det problemet, men da har man heller ikke det som var mennesket lenger. Med mindre man sier at alt er magi og ingenting trengs forklaring, men hvem er det som kommer til å ta deg seriøs da? Å være lykkelig og ulykkelig er to ting som definerer hverandre (som stor og liten, smal og vid), du kan ikke ha en uten den andre. Det er uendelige mange problemer med evig lykke. Du kan heller ikke si at vi bare skal akseptere det for diskusjonens skyld fordi dette er ytterst relevante innvendinger til problemstillingen.

Konseptet om en himmel mistenker jeg er et lite gjennomtenkt et, av bronsealder bønder som virkelig ikke hadde peiling på filosofi.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ønsker at det skal være en himmel. Man har 80 år hvis man er heldig på denne jorden, og hvis de 80 åra er ettefulgt av, vel... evighet, så virker det som om de 80 årene du hadde en sånn enorm glede av (forhåpentligvis) blir redusert og bortkasta. Det at vi er dødelige gjør at hvert eneste øyeblikk er verdt å holde kjært, det gjør at det er viktig å tilbringe masse tid med kjæreste/kone, barn og venner, at det er viktig å kose seg med masse god mat og drikke, at det er et poeng bak søken etter kunnskap. Hvis "alle" sammen kommer til himmelen uansett og skal leve der i evigheten så har det liksom ikke en dritt å si hva vi gjør her på jorda, fordi sett i en evighet av paradis så vil ikke de 80 årene være en kjeft verdt. Men HELDIGVIS så har jo alle de Abrahamiske religionene en mirakeløs måte å fordømme selvmord som en av de største syndene. Mon tro hvorfor det er slik!

Jeg mistenker at hvis noen var udødelige så ville de vært misunnelig på de dødelige fordi alt de kjente var midlertidig, det var dyrbart og vakkert, og en dag vil det, med alt annet, forsvinne.

Men på samme måte kan jo ikke vitenskapen påvise bevisstheten og sjelen. Det er bare noe vi har som vi ikke burde hatt hvis vi bare består av det fysiske og materielle.

Dette er igjen et emne innenfor filosofi, ikke vitenskap. Bevissthet er noe subjektivt, dynamisk og personlig og ikke noe som kan bevises. Vi ANTAR at alle andre deler den bevisstheten vi har, men hvis du følger Cartesian skeptisisme så nei, du kan aldri vite noe som helst noen sinne. Dette er et filosofisk punkt du må komme til å erkjenne enten du er kristen eller ei. Du kan aldri vite om noen andre er bevisste eller ei, på samme måte som deg. Det er noe du enten må anta at er korrekt basert på at de oppfører seg på samme måte som deg, reagerer på samme måte som deg og ytrer langt mer intellektuelle tanker enn deg.

Igjen, grunnen til at vi vet at dette er et produkt av hjernen er at vi kan manipulere hjernen til å endre bevissthetstilstanden til et menneske. Sinn = produkt av hjerneaktivitet. Jeg, og en rekke andre, har kommentert på det falske premisset ditt at vi enten er kun en enorm klump av atomer eller at vi er det og har noe åndelig ved oss.. Hva er det du ikke forstår? Premisset er feil! FEIL! Det er helt utrolig at du kan ignorere dette og fortsette å drone på med den samme regla du har kjørt sida starten. Hvis du har lyst til å filosofere er ett av hovedkriteriene at man må endre oppfatning!

http://en.wikipedia.org/wiki/Hilary_Putnam

Det største framskrittet forskere har hatt i AI den siste tiden har kommet som resultat av kopiering av organiseringen og funksjonen til nerveceller. Denne framgangsmåten, kjekt kalt neural networks, kan gjenkjenne objekter etter man har "trent" systemet til nesten menneskelig nøyaktighet. Det tyder på at systemet vårt ikke er så sprudlende spesielt.

Problemet med Artificial Intelligence er at ethvert program mangler "common sense", og dette er den største utfordringen man prøver å overkomme når man studerer "strong AI". Grunnen til at de ikke har dette er jo selvfølgelig at de ikke har noe grunnlag for common sense fordi de ikke har utviklet seg i løpet av millioner av år med interaksjon med miljøet slik som biologiske vesener. Det er mange argumenter for og i mot Artificial Intelligence som er akseptert av filosofer og vitenskapsmenn, det mest populære mot er nok "Chinese room" av John Searle. Et argument som IKKE blir akseptert av noen noensinne er: Du kan ikke lage AI fordi de ikke har noen sjel, nænænænæ, jeg vant! Prøv og legg ut det argumentet fram for filosofer og se hvor langt du kommer med det.

Det er en skam at teologer har historisk sett blitt ansett i samme kategori som filosofer (dog ikke nå lenger). Det er som å sammenligne astrologi og astronomi. Helt på overflaten ser det nogenlunde ut som det samme, men åpner du boksen så finner du møkk og sirkulært pøkk i den ene, og fryd, vidunder og fantastisk logikk og rasjonalitet i den andre.

Jeg har et gitt deg en hel post med vitenskapelig innsikt. Hvis du ønsker å vite mer så burde du lese relevant litteratur og slutte med quasi-filosofisk babbel.

Dette er et område som er i grenseland mellom psykologi og filosofi. Du har to forskjellige "måter" å studere bevissthet på. Den ene, og mest vitenskapelige i dag, heter "access consciousness". Dette er studien av hvilke fysiske moduler som skaper hvilke mentale manifesteringer, hvordan de er koblet sammen og hvordan de relaterer til hverandre. Den mer filosofiske framgangsmåten til dags dato er det som er kjent som studien av "phenomenal consciousness" - HVORDAN de forskjellige modulene faktisk skaper en opplevelse. Det er enorm framgang i access counsciousness for øyeblikket, spesielt med introduksjonen av fMRI i psykologi og nevrobiologi. Dan Dennett har gitt ut en god del om det filosofiske aspektet av bevissthet og har forsøkt å forklare det i boken "Consciousness Explained" (som jeg forøvrig ikke har lest enda, men regner med at den kan gi god innsikt for de interesserte). Noe som så absolutt har blitt etablert er at hjernen står for bevissthet, det er ingenting magisk med det, bare for øyeblikket mystisk. Vi vet at hvis du stimulerer en gruppe nerveceller med mild elektrisitet kan du endre bevisstheten til individet. Vi vet også at bevissthet ikke er et alt-eller-ingenting fenomen, at det har utviklet seg gjennom millioner av år via evolusjons ved naturlig seleksjon og at andre dyr er mindre bevisste enn oss. Sjimpanser, elefanter og delfiner er for eksempel mer bevisste enn huskatter og hunder, og vi igjen mer enn de førstnevnte. Det som er spennende med et slikt syn er tanken om en fremmed alien rase som kan være mer bevisste enn oss igjen (syns hvertfall jeg). Jeg er ikke klar over noen universalt godkjent bevissthets-skala, men det skulle ikke forundre meg om denne var rett rundt hjørnet med tanke på den enorme framgangen i relevante felt. Hva sanser og oppfattelse gjelder så begynner vi å få en bred forståelse av hvordan noe slikt som øyet kan gå fra å motta photoner/fotoner til å skape en mental representasjon som er nøyaktig til en veldig høy grad.

Jo mer vi lærer om biologisk psykologi, jo mer redusert blir sjelen. Blant de som har peiling og fortsatt tror på slikt (som er veldig få vel og merke) så er ikke sjelen mer enn en magisk enhet som muligens har samlet opp personlighetstrekkende dine fra livstiden og forlater kroppen din i det du dør (noe som får en til å stille spørsmålet hvorfor den var i kroppen din i utgangspunktet - det tyder på en nødvendig fysisk kontakt mellom sinn og sjel, noe vi kan utelukke i og med at en slik mengde informasjon ville krevd et enormt antall nerveceller for overførsel. Hvis den er magisk og ikke trenger fysisk kontakt er det ingen grunn å ha den dinglende rundt omkring på jorden uten grunn).

Det finnes ikke noe værre enn å sitte og fundere på disse tingene og lure deg selv til å tro at de er og forblir mystiske. Hver dag finner vi ut mer og mer om hvordan bevissthet fungerer, hver dag kommer vi nærmere en forklaring for hvordan fysiske organer kan forårsake en bevissthetstilstand. Den kognitive revolusjonen freste på først for under 60 år siden, mengden kunnskap vi har tilegnet oss på de ~60 årene er enorm, bare forestill deg hva vi vet 60 år fra nå!

Vi vet også at personlighet er et produkt av hjernen. Fri vilje er et filosofisk emne, ikke et vitenskapelig et.

Er alt bare fysisk og materielt eller består vi også av noe åndelig, ikke fysisk?!

Premisset her er feil. Feltet kognitiv psykologi tar for seg de mentale representasjonene som blir forårsaket av fysiske moduler. Fordi noe er mentalt betyr ikke at det er åndelig da det ikke behøver en overnaturlig forklaring, og enda bedre, vi VET at det ikke har en overnaturlig forklaring. Vi består kun av fysisk materiale, men sammenkoblingen av disse fysiske materialene er uhyre komplisert og forårsaker et fenomen som er kjent som bevissthet.

Tror det forblir noe vi er uenige om, zotbar. Religioner er bygd slik at kritikk skal oppleves som fiendtlig. Hvis du ikke prøver å appellere til fornuft via den sokratiske metode kommer du, etter min erfaring, å ha begrenset suksess. Jeg har et spesielt tilfelle under beltet hvor jeg fikk en av mine nære kamerater vekk fra teisme, og det var ikke ved hån fordi han viste mangelfull kunnskap på elementær logikk. Det var ved å vise han at gresset kan være grønnere på den andre siden, og ved å demonstrere argumentene mine på en lett mottakelig måte. Det er ikke teistens skyld at h*n er født inn i et religiøst miljø, det er heller ikke hans/hennes skyld at hjernen deres har blitt formet på en slik måte at den skal lett akseptere religiøs overtro og ikke kritisk analyse. Du holder disse menneskene ansvarlige for at de ikke klarer å riste av seg slik overtro når dette har en veldig dyp nevropsykologisk basis. Man forsøker å vise disse menneskene en helt ny måte å tenke på alle spørsmålene her i livet, en måte som de antageligvis aldri har hatt noen tidligere kontakt med. Hån og latterliggjørelse vil ikke fungere, og vil ha en tendens til å distansere de fra deg og heller søke tilflukt hos rasjonaliseringen til fundamentalister. Det er synd at du ikke bryr deg om dette, men det gjør jeg, og det tror jeg de fleste som har noe som helst greie på hva religion gjør med tankegangen til et menneske gjør og.

Håper virkelig du tar feil, Nikka... Jeg er faktisk overbevist om at det ikke er sant i og med at så mange tidligere religiøse, deriblant fundamentalister, fronter avansementet av vitenskap og fornuft i Europa og USA.

Det er ikke produktiv, zotbar. Hvis formålet ditt ikke er å demonstrere at du har rett, men å forsøke å opplyse dine medmennesker for å skape en bedre, mer rasjonell framtid kan du ikke bare spyle ut med uhøfligheter. En person har tilsynelatende akkurat tatt det første steget inn i debattringen (noe du må forstå er et enormt skritt for veldig mange), og når det første de møter er en person som har holdt på med dette en stund og begynner med det elektronisk tilsvarende til kjefting så er det ikke mye håp for å få personen til å være enig med deg. En slik framgangsmåte kan være grei mot fundamentalister som går tilbake til tidligere argumenter rett etter at de har blitt demonstrert feil, men personen i spørsmål har sikkert ikke hørt fundamentalistiske argumenter en gang. Neil deGrasse Tyson kommenterte en gang på Richard Dawkins at han var redd for at Dawkins ofte distanserte seg for mye fra de han forsøkte å utdanne ved at han har en tendens til å komme veldig brått på de som ikke forventer det. Ingenting mot Dawkins, han har gjort og fortsetter og gjør en fantastisk jobb, men jeg er enig med Tyson at det trengs en slags argumenterende og forståelsesfull natur for å utdanne, det er ikke bare å framlegge fakta og deretter si, i Tysons ord: enten så aksepterer det du eller så er du en idiot.

Det jeg skal fram til er vel egentlig at jeg ser ikke helt poenget med posten din. Det kom antagligvis ingenting positiv ut av det. Personen du svarte ble nok mer fornærmet enn stimulert. Det har så absolutt ingenting å si at det er barnehagementalitet, det er slik mennesker reagerer når du tråkker på troen deres enten du liker det eller ei. Det spiller heller ingen rolle om du syns det er latterlig eller patetisk, det er bare uproduktivt å frese ut all slags nådelås kritikk til en som akkurat begynner å utforske troa si. For folk flest er gudetro noe veldig personlig, og de blir lært opp til at det er en del av personligheten deres og en stor del av livet. Hvis du ønsker å røre på det i det hele tatt og ikke bare, som tidligere nevnt, få en hel gjeng som er uenige med deg på trass, så er det viktig at du legger på en sensitivitet til argumentene dine. I denne sammenheng så er budskapsformen så absolutt relevant.

Ikke nødvendig å være krass, zotbar. Det går fint ann å understreke poeng uten å få folk til å føle seg tråkket på, som er en veldig mye mer effektiv debattstrategi. Den sokratiske metode er en vesentlig bedre framgangsmåte om du faktisk ønsker å overbevise folk, enn hva du har ført hvor det egentlig bare ser ut som at du er ute etter å demonstrere overlegen kunnskap.

Sier absolutt ikke at du har feil i noe av det du sier, det er bare måten du sier det på som kommer til å få folk til å være uenige med deg på trass fordi du virker som et rasshøl (ikke noe personlig ).

Hva er standpunktet ditt igjen?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1261317&st=20

Hmm, med mindre jeg har tatt feil syntes jeg å huske at Kafir påsto at muslimer var 1. mer antisosiale, noe jeg fortsatt er uenig i, 2. at muslimer kan holdes ansvarlige for handlingene til fortidens muslimer dersom de fortsatt holder den samme ideologien som de gjorde og 3. at muslimer på en eller annen måte er ansvarlige for indoktrineringen de har fått og mangelen på "apostasi". Det føles individuelt orientert og mer som et angrep på enkeltpersonene enn et angrep mot en ideologi.

Jeg ser fortsatt på presentasjonen av bevis som ytterlig svakt (uten av at det nødvendigvis måtte være mangel på bevis, fravær av bevis er ikke bevis for fravær). Dersom punktet kunne demonstreres at Islam fører til antisosial oppførsel (noe som er en tanke jeg godt kan akseptere, som tidligere nevnt) så betyr det ikke at muslimer generelt må stå til ansvar for dette. Det betyr heller ikke at hva muslimer har gjort tidligere i historien er relevant for nåtidens muslimer.

Ja, som det ble nevnt: En teori er en forklaring på et observerbart fenomen. F.eks, generell relativitet er en teori som forklarer blant annet fenomenet gravitasjon. Evolusjonsteorien forklarer fenomenet evolusjon, og "Big Bang theory" forklarer begynnelsen på universet som vi kjenner det i dag. For at en hypotese skal bli en teori må det være en latterlig mengde med bevis til, forbi det punktet hvor man kan betvile hypotesen med fornuft.

Det er ikke snakk om å sitte på nok kunnskap til å motbevise noen som helst. Det jeg vil frem til er at jeg ser en altfor stor bevisbyrde og altfor lite bevis. Før jeg våger meg ut på nye eventyr her så vil jeg bare si at jeg ikke ville hatt noe som helst problem for å akseptere at Islam er direkte skadelig som et "meme", ikke bare for personen, men også for andre. Problemet er at som den store Carl Sagan sa: Extraordinary claims require extraordinary evidence.

Jeg har en rekke problemer med artikkelen.

Først av alt så ser det ikke ut som om denne undersøkelsen blitt publisert i noe vitenskapelig "peer-reviewed" blad. Det er vel hovedgrunnlaget for å bedrive god vitenskap. Man må passe på at metodologien er 100% på plass, at alle konklusjoner fra samlet data er nøyaktige, at spørsmålene har blitt formulert korrekt, etc etc. Dette er formålet med peer-review. Mennesker som da er på toppen av sitt felt vil uten nåde kritisere og rive i gjennom verket ditt, og hvis de finner noen småfeil ber de deg rette de, hvis de finner større feil så blir bidraget ditt slengt i søpla. Jeg fant ingen referanser til artikkelen noen steder, men jeg fant dette lille sitatet: The results of the poll, conducted for the Sunday Telegraph, came as thousands of Muslims staged a fresh protest in London yesterday against the publication of cartoons of Mohammed.

Det virker uhyre uvitenskapelig og uformelt, og absolutt ikke nok til å basere ekstraordinære påstander på. Det ser også ut som om undersøkelsen har blitt gjort av ICM - en privat bedrift som spesialiserer seg i undersøkelser og lignende. Dette er positivt, men jeg finner fortsatt ikke referanse til undersøkelsen noen steder.

Hvis vi ved en eller annen grunn skal akseptere dette som god vitenskap (noe det ikke er etter hva jeg har sett), så har du også det faktum at 99% av muslimer sa at de var uenige i handlingene som ble begått av terroristene i London 7. April, 2005. 91% sa de også var fortsatt "lojale" til Storbritannia (noe som forøvrig hinter til dårlig vitenskap igjen. Spørsmål i slike undersøkelser skal være så rett fram som mulig og veldig elementære. Dette er ikke et elementært spørsmål!), og de 40% du snakka om var for å introdusere Sharia lov i deler av Storbritannia der flertallet var muslimer. Hvis dette er tilfellet (noe man har veldig begrenset grunn til å tro pga tidligere nevnte årsaker) så er det selvfølgelig et ekstremt skremmende faktum, men tyder ikke nødvendigvis på antisosial oppførsel. Artikkelen nevnte for eksempel at muslimer nok føler seg distanserte fra samfunnet etter GWB sin War on Terror gikk av stabelen.

Igjen, de fleste på forumet her har nok liten tro på at Islam er en sunn idé, og personlig var jeg i fronten på Tegn Muhammad Dagen, men det er et enormt gap mellom å gå fra at Islam er skadelig til å si at muslimer, som direkte konsekvens av Islam, er antisosiale personer.

De fleste muslimer er uvitende, ikke onde, Islam er fienden, ikke muslimer. Hvis du har et par minutter til overs anbefaler jeg denne forelesningen av filosofen Dan Dennett:

Helt grusomme greier. Aldri finn på dette, Gud vil slå deg ned der du står.

Så å vokne hver morgen liggende med dyna som et telt over deg er heller ikke noe den guden anbefaler for et langt liv? He he

 

Hva med speilegg på magen? Er det "falsk" sex også? Du drømmer jo at du har sex, ihvertfall gjorde jeg det som ungdom og våknet i det seden ble "spilt" ut på jorden liksom... En kan jo si at det skyldtes at jeg ikke tenkte på jesus akkurat da, for hadde jeg gjort det hadde det ihvertfall ikke skjedd, men endog......

 

Tenk hvor mange mennesker som har hatt og har et skikkelig forvridd og skakt syn på sex og kropp på grunn av dogmatisk overtro.. Er så en blir reint trist av å tenke på hvor mye dette har ødelagt.... Det er bare påstander, men dette er vel det vi får når vi behandler påstander som sannhet....

Jepp, våte drømmer kommer av fravær av Jesus Kristus fra tankene dine og man blir straffet deretter.

Koransitater og bibelsitater er like irrelevante uavhengig av hvilke side den kommer fra. Jeg spørte spesifikt etter sosiologiske (eller generelt sosialvitenskapelige), psykologiske eller nevrobiologiske studier som demonstrerer en utelukkende årsakskjede fra Islam til en økt tendens for antisosial oppførsel. Du kan plukke all slags grusomheter fra de fleste helligbøker, du kan også finne poesi og moralitet som er tusenvis av år før sin tid. Poenget er ikke hva som står i eventyrbøkene, men hvordan det faktisk påvirker flertallet av moderne muslimer, og det er to helt forskjellige ting.

F.eks, muslimske land er generelt underutviklet teknologisk sett og mangler det vide feltet av vitenskapsutdanning funnet i andre steder av verden. Dette betyr ikke at Islam forårsaker denne underutviklingen, verken direkte eller indirekte, men det burde gjøre deg mistenkelig.

Så, hvis du finner at muslimer generelt i den vestlige verden (og andre steder) utøver en større mengde antisosial oppførsel per capita må du fortsatt demonstrere en årsakskjede direkte fra Islam til denne oppførselen. Dette målet blir ikke nådd ved å spytte ut Koransitater. Det du bærer deg utpå her er ikke lenger bare historie, det er sosialvitenskap og bevisstandardene, og som konsekvens, standardene for å akseptere en hypotese for et sosialt fenomen er absolutt helt på jordet. Dette spesielt i en tid hvor psykologi er mer biologiorientert enn noensinne og vi kan faktisk lese av fMRI skanninger å se hvilke deler av hjernen som er aktive under hvilke aktiviteter. Det er et ENORMT potensial for å bygge latterlige mengder bevis i psykologi og nevrobiologi alene (ikke for å nevne i alle disiplinene som går under fellesnavnet statsvitenskap).

Jeg frykter også at du er altfor "biased" til å faktisk se ting objektivt, noe som du uten tvil kommer til å riste av uten noe ettertanke. Jeg er den første som kommer til å hoppe på Islamkritikk-toget, eller noen som helst religion i det hele tatt, men kritikken må være godt grunnlagt. Du kan ikke kritisere kristendom ved å spy ut en hel flom av Bibelsitater, det fungerer ikke, til og med for de som tror på den bokstavelige tolkningen av Bibelen.

Herregud, der sluttet jeg absolutt å ta deg seriøs. Du skjønner, det fantastiske med språk er at du kan komprimere en hel bok til et titalls hovedargumenter som du kan oppsummere relativt kjapt. Jeg spør etter en direkte link, en årsak til at muslimer ville gjort all slags ting du sier de gjør PÅ GRUNN AV at de er muslimer. Her var responsen din: invester flere måneder i emnet så kanskje du forstår. HVA??!

Spør du meg hvorfor kristendommen er skadelig kan jeg gi deg 5-10 grunner uten å tenke meg om. Hvis du spør meg om argumenter fra noen toppselgende bøker som kritiserer religion kan jeg nok gi deg 5-10 argumenter der og på stående fot. Det DU gjør derimot er at du kommer her på forumet, preker meninger og når vi spør deg om bekreftelse på dette akter du ikke vise til noen som helst sosiologiske, psykologiske eller nevrobiologiske undersøkelser, nei, du sier at ingen av oss kan forstå dette fordi du vet så mye mer om emnet enn oss. Det virker ikke som om du prøver å få oss til å vite "sannheten" engang, det høres rett og slett om som du har kommet på forumet her for å skryte av at du besitter kunnskap som kun kan verifiseres eller falsifiseres ved måneder av dyp gransking av en håndfull bøker.

Og ikke nok med det... Når du først har tråkket rundt omkring som en arrogant viktigper og dusjet de mindre utdannede med all slags pøkk og pølsevev, fortsetter du med de fullstendig idiotiske, logikkløse, uutdannede påstandene som du ikke kunne vise til kilder på i utgangspunktet.

Start en blogg, kjære deg, du er tydeligvis ikke interessert i å verken dele verifiserbar kunnskap eller føre noen som helst form for debatt. Du er ute etter å preke.

Paven kom nylig til Storbritannia, hvor han var innom Edinburgh, London og Birmingham. Jeg vet ikke hvor stort dette har vært hjemme i Norge, eller om det har fått noe mediadekning i det hele tatt, men i Britiske nyheter har det vært stort oppslag, spesielt i aviser som the Independent. Nå er det absolutt ingen tvil over grusomhetene paven har dekket opp til fordel for kirkens gode navn og rykte, men da han ankom Edinburgh la han inn noen slag som mange fant under beltet.

http://www.guardian.co.uk/world/2010/sep/16/pope-speech-faith-uk

I also recall the regime's attitude to Christian pastors and religious who spoke the truth in love' date=' opposed the Nazis and paid for that opposition with their lives. As we reflect on the sobering lessons of the [b']atheist extremism[/b] of the twentieth century, let us never forget how the exclusion of God, religion and virtue from public life leads ultimately to a truncated vision of man and of society and thus to a "reductive vision of the person and his destiny" [Caritas in Veritate, 29].

Så også en ganske stabil respons fra Richard Dawkins til dette:

Vennligst ikke la dette bli enda en "Hvilken religion hadde Hitler"-tråd. En ting alle kan være enige om er at han motsa seg selv uttallige ganger, selv i Mein Kampf, noe som egentlig ikke ville vært så rart siden han var en mester av manipulasjon og propaganda. Det Ratzinger gjorde her var ikke å skylde på Hitler sitt potensielle fravær av religion som årsaken til Holocaust, men en såkallt ateistisk ekstremisme blant Nazi-Tyskland som en helhet. Er det noen som har noen respons eller forsvar til dette? Naturligvis er han klar over at årsaken til Holocaust var Nasjonalsosialisme som en politisk ideologi, hvorav flertallet av tilhengerne var religiøse, deriblant katolikker. Enten så er han helt forbanna tjukk i huet, en løgner (som ville vært i samme retning av hans tidligere forbrytelser, dog ikke i nærheten av samme dimensjon) eller så noen har noen dreti seg ut med talene til paven (sistnevnte er en usakelig naiv forklaring).

Er spent på å høre reflekterte meninger om dette. Jeg er klar over at paven ikke er noen intellektuell autoritet på noe som helst vis, men det skal mer enn ren dumhet for å utføre tabben han gjorde her.

EDIT: Btw, personlig innlegg nr 666!

Helt grusomme greier. Aldri finn på dette, Gud vil slå deg ned der du står.

Men da var vi flott enige. Websidene ser ut som konspirasjonsteorier, bøkene er ukjente og ikke altfor lett gjenkjennelig - hele greia lukter egentlig av konspirasjonsteori (ikke det at det nødvendigvis er det). Jeg tror folk flest har andre ting å bry seg om enn å lese opp om eldgamle potensielle folkemord. Hvis det faktisk er noe hold i dette ville jo første punkt på agendaen være å få det inn i skolen og samfunnet. Ytterst få kommer til å sette seg ned for å bruke mengder av tid på å gjøre arbeid som historikere burde gjøre, lese bøker som hovedsakelig historikere besitter kunnskapen for å avgjøre deres faktisk objektivitet og skrike nyhetene fra et klokketårn. Jeg vet at jeg personlig har mange andre mer produktive ting å gjøre enn å begå nevnte aktiviteter. Jeg ser dessuten ikke relevansen av dette til dagens problemer og utfordringer. Uavhengig av hva sannheten er kan du ikke gi dagens muslimer skylden for de handlinger som ble begått av personer som levde flere hundre år siden. Du kan derimot godt skylde på Islam (eller rettere sagt, datidens Islam) hvis du kan demonstrere en såkalt causal link mellom religion og handling.

Må si jeg finner det ytterst mistenkelig at dette emnet ikke har blitt dekket omfattelig noen steder på internett, som er et sted hvor utallige gale og geniale ideer blir født og vokser hver dag.

Jeg skal ikke begynne å kritisere deg punkt for punkt fordi det har jeg nok ikke kunnskapsbasis for. Derimot er jeg interessert i å finne ut av hva kildene dine er. Jeg har ikke lest så mye på påstandene dine, eller orket å sette meg inn i det, av diverse grunner, men det virker som om kildene kun er "objektive kilder" etter din egen avdømning, og veldig få linker (og når det er linker så er det til sider som virker skremmende lik konspirasjonssider). Når man også tenker på hvilke gærninger som tilsynelatende fronter bevegelsen du er del av så gir det ikke akkurat veldig mye med kredibilitet til saken. Det skulle ikke ha vært slik, men uheldigvis så er det som oftest sånn det fungerer.

Jeg tok en halvtimes tid for å lese gjennom greiene du la ut på forumet, og fant ingen av de objektive kildene du nevnte.

Eg mener at barn ikke blir født agnostikere, ettersom det inneberer at du er åpen for at gud/guder finnes. Når du ikke har kunnskapen kan du heller ikke tro på gud/guder ettersom du mangler kunnskapen. Derfor mener eg barn er født ateistiske, per definisjon.

 

Ateist: Mangler tro på en eller flere guder

Agnostisk: Er åpen for å tro på at det ikke er en gud, såvell som

at det er en.

Høhø, ser nå hva fuzzyboots mente med uoppklarte definisjoner .

Agnostiker og ateist er ord som fungerer synergisk hvis det i det hele tatt er et ord. Gnosis betyr kunnskap, en gnostiker med respekt til teisme påstår at han VET ditt og datt (det er litt annerledes historisk sett, men hva ordet i seg selv angår og moderne bruk så blir det vel dette). Agnostisk teist vil da være en som muligens tror, men ikke påstår noe som helst. Gnostisk ateist er en som VET at det ikke finnes en gud, agnosisk ateist er en som ikke har noen gudetro, men holder et åpent sinn skulle det ramle inn gode grunner for tro.

Vennligst rett meg hvis jeg har tatt feil, jeg tok dette løst etter hukommelsen, men mener det er mer eller mindre korrekt.

Agnostisk ateisme vet jeg hvertfall at er korrekt, og jeg vet også at de fleste som kaller seg ateister er agnostisk ateister. De fleste som kaller seg agnostikere faller også innenfor denne kategorien. Grunnen til at agnostikere ikke kaller seg ateister er vel som oftest fordi at ordet ateist har historisk sett ganske mange negative assosiasjoner.

Her svømmer vi i uoppklarte begreper og definisjoner.

Som?