Sutekh

Erm. Har ikke remasteren stort sett de samme innstillingsmulighetene som Forbidden West? Jeg synes også at default-synsvinkelen var litt liten i FW, men det går jo an å justere den.

Nå er "utlandet" et vidt begrep, men min erfaring er at prisforskjellen mellom manuell og automat i Nord-Europa i hvert fall er ganske neglisjerbar, og automat er i større og større grad standardvalget.

Har de sagt noe om den oppussede utgaven blir tilgjengelig på gog.com i tillegg til Steam? Zero Dawn finnes jo på GOG, men ser ikke ut som Forbidden West noensinne blir gitt ut der. Jeg kan godt finne på å bruke en hundrings på å oppgradere spillet, men jeg gidder ikke å kjøpe det helt på nytt på en annen plattform.

Jeg er 100% tilhenger av å konvertere alle landets fotballbaner til parker o.l. Edit: Evt. benytte dem til bolig- og næringsformål for å unngå naturinngrep. Men når det er sagt, så mistenker jeg at avtrykket per utøver er betraktelig lavere for fotball.

Med fare for å gjenta meg selv: https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/spa.40.3.3 Norge og Sverige er omtrent helt jevnbyrdige når det kommer til både yrkesdeltagelse og andel som står helt utenfor arbeidsliv og utdannelse. Per 2022 var Sverige litt svakere enn Norge, men begge landene ligger veldig godt an når vi sammenligner med resten av Europa.

Altså, hva er det egentlig du liker med ham? Det meste du har sagt om ham så langt er ting som (i dine øyne) er negativt. Du skriver at du er hodestups forelsket, men samtidig så virker det jo som om alt du ønsker er at han skal på magisk vis bli frisk og bli interessert i de tingene du liker. Er du forelsket i den han er, eller er du forelsket i ditt bilde av den du ønsker han skal være? Du har tilsylatende null ønske om å tilpasse deg hans liv eller engasjere deg i ting som han synes er spennende. Hvorfor skal f.eks. han vise noe interesse for å begynne med golf* når du ikke viser noe interesse for dataspill? Snu situasjonen på hodet og spør hva du tilfører livet hans? Hvis han skal måtte lide med ditt statusjag, tror du han vil bli lykkelig i lengden? *for øvrig en hobby som ikke bare produserer plastavfall i naturen, men også tar opp store landarealer med uproduktiv og ressurskrevende monokultur.

Så, sier du at du aldri har noe annet og mer "viktig" du kunne gjort i stedet for å spille Candy Crush eller se på Svenska Hollywoodfruar? Har du tatt deg bryet med å måle hvor mye tid du bruker på "uviktige" aktiviteter i løpet av en uke og sammenlignet med spillingen til samboer? Når tv-tittingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. Når facebook tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. Når strikkingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. etc.

Stort sett er fordelene av å være to å dele husholdningsutgiftene på større enn det man får redusert uførepensjonen med av å bo sammen med en partner. Som oftest vil begge partene i et parforhold få bedre økonomi enn de hadde hatt hvis de var single. Det som kan være en risiko for den med lavest inntekt er at det kan bli vanskelig å bryte ut av et forhold man kanskje ikke burde bli i.

Sååå.... å hjernedødt spille enkle dopamin-klikkere på mobiltelefonen eller å innta passiv underholdning på storskjerm er helt greit, sunn og voksen aktivitet. Men våger du deg på spille noe sosialt med venner eller en enspilleropplevelse med engasjerende og velskrevet historie, på PC eller konsoll, da er du usexy og barnslig?

Det er jo ikke så rart gitt at vi for alle praktiske formål ikke lenger har et offentlig psykisk helsevesen i Norge. Det har blitt systematisk nedbygget til et nivå hvor psykiske lidelser som kunne vært håndtert hvis de hadde blitt behandlet på et tidligere stadium ender opp med å bli invalidiserende. Og når pasienter blir avvist av DPS fordi det ikke er økonomisk hensiktsmessig å behandle dem når de ikke allerede har en jobb å gå tilbake til, så er det ikke akkurat enkelt for noen med alvorlige psykiske lidelser å komme seg ut i arbeidslivet. Problemet er ikke at det er for lett å få innvilget uførepensjon. Problemet er at vi har brutt ned velferdsstaten til et punkt hvor folk ikke får helsehjelpen de trenger og derfor blir uføre. Og jeg kan love deg at det ikke er Høyre som sitter på løsningen. Angående sammenligningen med Sverige (og andre land), så føler jeg det er passende å minne folk på denne: https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/spa.40.3.3

Jeg er sammen med og har barn med en ufør, og det fungerer helt utmerket det. Å være ufør trenger ikke å bety at man er ubrukelig i hjemmet, det betyr bare at man ikke har nok til overs etter at man har gjort det som trengs for å holde liv i seg og sine til å ha en full jobb ved siden av. Hovedutfordringen er at vi er veldig sårbare hvis jeg skulle få problemer (og at jeg derfor ender opp med å bruke en del på livs- og uføreforsikring). Men jeg tror ikke jeg hadde orket å bo sammen med trådstarter, for hun høres ut som et skikkelig slitsomt menneske å ha i hus.

Det er ikke toll på de fleste varer, men det kan være du må betale norsk moms + et behandlingsgebyr. Anbefaler å sjekke VOEC-registeret og se om butikken du skal handle fra er registrert der. I så fall så krever nettbutikken inn norsk moms og du trenger ikke å foreta deg noe mer.

Bare for å ri en av mine gamle kjepphester her: Reell brennvidde er akkurat det som står på objektivet. Et 24-70mm objektiv har en brennvidde på 24-70 mm uavhengig av størrelsen på sensoren som henger bak det. Ekvivalent brennvidde er den tilsvarende brennvidden som ville gitt samme utsnitt eller bildevinkel på 135-format (eller "fullformat" som noen liker å kalle det). En annen ting å huske hvis du skal bruke cropfaktor er at også blendertallet må skaleres med cropfaktoren hvis du skal ha helt tilsvarende innstillinger. Altså, 20mm f/2 på APS-C (1,5 crop) tilsvarer på alle måter (bildevinkel, lysmengde, skarphetsdybde) 30mm f/3 på 135-format.

Lik brennvidde over hele... øh, brennviddeområdet trenger ikke å være så dyrt 😛 Spøk til side, trådstarter: Det man bør generelt være klar over med objektiver med liten største blenderåpning er at det ikke bare påvirker hvor svakt lys du kan fotografere i, men også hvor bra autofokusen jobber. Det varierer fra leverandør til leverandør og kamera til kamera, men under f/5,6 er ofte et punkt hvor en del autofokussystemer begynner å få det litt vanskeligere.

Jeg drodler med tanken på å, i stedet for å kjøpe ett eller to ekstra EN-EL15, kaste bort uforsvarlig mye penger på å plukke opp EN-EL18. Men litt avhengig av hvilken ressurs hos Nikon jeg ser på, så varierer det litt hvorvidt den nyeste utgaven (EN-EL18d) fungerer med D850 og MB-D18. Er det noen som har sjekket kombinasjonen og kan bekrefte at det fungerer?

Nå skriver du ikke noe om hva du allerede har av optikk og om det er såpass mye at det er verdt å holde fast på det. Men en relativt rimelig oppgradering kunne vært å plukke opp et brukt 5D mk IV, som ser ut til å ligge rundt 10000. Selv har jeg "oppgradert" fra et ti år gammelt kamera til et sju år gammelt kamera, og det primært for å få den bedre autofokusmodulen. Ytelsen ellers på det eldste kameraet er fortsatt mer enn bra nok til mitt bruk (og jeg kommer til å beholde det som sekundærkamera).

Øh. Omtrent like mye som en hvilken som helst annen elektrisk gressklipper? Mindre enn en bensindrevet, men nok til at jeg fortsatt foretrekker å bruke hørselvern. Jeg har som sagt to batterier på 5Ah (hvis du ikke har sett det, den har plass til to batterier samtidig og de er koblet i parallel slik at den trekker fra begge batteriene samtidig) og det hadde nok holdt helt greit til en plen på 3-400 m^2, sikkert mer hvis du klipper oftere enn jeg gjør. Plenen min er... la oss si den er veldig insektsvennlig. De største batteriene til Ryobi er vel på 9Ah, men de er ganske dyre. Sist jeg sjekket var det billigere med to 5Ah-batterier enn ett 9Ah. Og så spørs det som andre har nevnt på hva du har fra før av. Jeg gikk for 18V-modellen til Ryobi fordi jeg allerede hadde batterier og annet verktøy fra før av, så da var det et naturlig valg. Den er bra til mitt bruk, men det finnes nok betraktelig kraftigere modeller tilgjengelig.

Jeg har den andre, og er fornøyd. Hadde ikke hatt bruk for noe kraftigere i hvert fall, men ymmv. Vi har ikke verdens største plen, uten at jeg har målt så er det vel snakk om et sted mellom 100 og 150 m^2. Den tar langt gress helt greit, men hvis det er veldig vått så tømmes batteriene ganske fort. Så lenge gresset er tørt så har jeg vel vanligvis omtrent halvparten av kapasiteten igjen på 2x5Ah batterier når jeg er ferdig, og jeg er ikke flink til å klippe plenen ofte så det er vanligvis ganske langt. Oppsamleren funker bra og er ganske enkel å tømme og spyle ren etter bruk. Jeg vil anbefale å bruke den med to batterier. Ett batteri går sikkert greit hvis gresset er veldig lett, men hvis den må jobbe litt så drar den såpass med strøm at det ikke skal så mye til for at den termiske beskyttelsen slår inn og batteriet må kjøle ned før den vil starte igjen. Det har aldri vært et problem med to batterier. Ikke prøvd 36V-utgaven, men den hadde nok vært overkill for mitt bruk.

Hvorvidt førerkort er et behov og/eller "krav" eller ikke kommer jo veldig an på person og livssituasjon. Jeg kjenner flere par som klarer seg fint uten bil (og det inkluderer noen barnefamilier). Og jeg kjenner familier der bare én har førerkort (ikke nødvendigvis mannen) og med det og bilkollektivbil ved behov så klarer de seg de gangene bil er nødvendig. Vi har bil, men hadde vi gjort litt andre valg mtp. bolig og barnehage så hadde vi egentlig ikke hatt bruk for det. Da kunne vi dekket transportbehovene våre med sykkel, sykkelvogn og kollektivtransport. Førerkort er kjekt å ha, men det blir mindre og mindre nødvendig hvis man bor noenlunde sentralt. Og vi må uansett basere oss mindre og mindre på bil fremover, så hvis vi nå bare kunne slutte å bygge motorveier overalt...

Jeg må si meg enig i at dette var litt tynnere enn jeg vanligvis forventer fra Oda. Jeg vil ikke si postapokalypsen som setting er noe mer forslitt enn andre undersjangre av sci-fi, og den er jo populær fordi det er et spennende objektiv å se vår egen verden gjennom. Sci-fi dreier seg jo først og fremst om å bruke det fantastiske til å si noe om vår egen samtid. Så, videre til det jeg egentlig ville si: Et forsvar for audiologgen. Jeg synes det blir litt for enkelt å avfeie audiologgen som et grep for at spilleren skal slippe å lese, for audiologgen tilfører noe som ren tekst ikke har, nemlig skuespill. Jeg vet jeg er sein til festen (små barn etterlater ikke mye tid til gaming), men som en som nylig har spilt ferdig Horizon: Zero Dawn så lar jeg meg imponere av hvordan skaperne har klart å ta en historie som i stor grad handler om å grave i oldtidshistorie, og gjort den spennende og emosjonelt engasjerende. Og mye av det skyldes nettopp at hologrammer og audiologger bringer liv til karakterer som har vært døde i tusen år, på en måte som rene tekster ikke kunne gjort det. Historien om hvordan disse menneskene kjempet for å gi livet en sjanse til å klare seg blir levendegjort og fremkaller en følelsesmessig reaksjon som ikke hadde blitt det samme uten. Du har ting som opptaket av familien til Dervahl, som gir stemme til den døde familien hans og forklarer motivasjonen hans bedre enn noen dialog med ham selv. Og Concrete Beach Party i Frozen Wilds hadde ikke vært like interessante å lære om i form av rene tekster, uten stemmene deres og uten å få høre musikken deres. Audiologger føles kanskje litt kunstig i mange sammenhenger, men det er også en måte å engasjere spilleren i karakterer som de aldri kommer til å møte.

Både elektrikere og telemontører tar på seg denne type oppdrag. Det trenger ikke være så veldig vanskelig å gjøre selv heller, men det spørs litt på hva slags bolig du har og hvor mye du bryr deg om det estetiske. I femtitallshuset vårt med masse mørkeloft og rotekjeller så har det ikke vært noe problem å legge ethernetkabler selv. Hadde jeg bodd i noe nyere som var fullt av skjulte elektriske anlegg etc. ville jeg nok overlatt det til profesjonelle. Det er ikke veldig vanskelig å jobbe med ethernetkabler, men det kan fort være ganske fiklete (og fryktelig irriterende hvis du oppdager at det har kommet brudd på kabelen etter å ha strekt den). Samt at det krever litt spesialverktøy som ikke er helt billig for å ordne kontakter, og du må holde tungen rett i munnen når du gjør det så alle ledningsparene blir koblet riktig.

Hvis jeg kan få være litt pedantisk, flertallsformen av "Watt" er "Watt".

Trist for deg, kanskje. Mens for henne kan det være en fordel å finne ut fort at dere ikke er kompatible

https://what-if.xkcd.com/74/

Nå gjelder jo det strengt tatt de fleste fetisjer og kinks at de ikke nødvendigvis trenger å "ha noe med sex å gjøre" (hva du enn legger i det) for at man skal bli seksuelt tent av det. Det er mange ting folk blir opphisset av som ikke har noen logisk tilknytning til stimulering av kjønnsorganer, og hvordan hjernen former de koblingene tror jeg ikke man har noe godt svar på. Men det endrer ikke at det finnes folk som blir seksuelt tent av å for eksempel å sprekke ballonger, og man trenger ikke nødvendigvis forstå hvorfor en person har den fetisjen og hva det er som er opphissende med det for å akseptere at det er en del av den personens seksualitet.