Gå til innhold

Star Fox

Medlemmer
  • Innlegg

    2 088
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Star Fox

  1. Her tenker jeg du stiller dårlig. For det første skulle du, straks etter levering, ha undersøkt tingen, jf. kjøpsloven § 31 første ledd. Jeg tenker det ikke er noe som tilsier at du skulle vente i mange uker på å undersøke tingen. For det andre skulle du reklamert innen rimelig tid etter at du burde ha oppdaget mangelen, jf. kjøpsloven § 32 første ledd. Hva som er rimelig tid er vel noe fleksibelt avhengig av de konkrete omstendighetene, men ved et kjøp som dette - med bagatellmessig beløp og en ting som er lett å undersøke - kan jeg ikke tenke meg at fristen skal være over to måneder. Se til sammenlikning forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd. For det tredje kan kjøkkenmaskinen like gjerne ha gått i stykker etter levering. Risikoen for tingen har gått over på kjøper etter levering, jf. kjøpsloven § 13. Dersom det kan legges til grunn at selger bevisst har holdt tilbake opplysninger om tingen kan det medføre en åpning for å reklamere likevel, jf. kjøpsloven § 33. Fra Karnov lovkommentar: I Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 82 er det presisert at om «… mangelen beror på faktiske forhold som selgeren kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med, og som han ikke gjorde kjent for kjøperen», så må det medføre at selger ikke kan påberope forholdet overfor kjøperen, jf. også NU 1984: 5 s. 275, som viser til tilfeller der selger aktivt skjuler et forhold som et «klart exempel». På samme sted i proposisjonen er det også sagt at «… § 33 kan i prinsippet tenkes anvendt også hvor selgeren på annen måte har opptrådt i strid med redelighet og god tro».
  2. Du kan jo starte med å begjære innsyn i avtaledokumentene. Kanskje ligger det referat fra møter på saken. Videre kan du bestille kopi av skjøtene (med ev. vedlegg) fra Kartverket. Så kan du deretter vurdere om dette er noe å spinne sak på.
  3. Har du gjort deg noen egne tanker, eller har du f.eks. forsøkt å åpne pensumboka di? Dette er elementær forvaltningsrett.
  4. Påtaleunnlatelse kommer ikke på ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40. Dersom du ikke klager over påtaleunnlatelsen (krever det brakt inn for retten), anses saken som ferdig og avgjort - forutsatt at heller ikke fornærmede klager.
  5. Vektere plukker ofte ut mistenkelige personer lenge før de i det hele tatt nærmer seg selvscanningsmaskinene. Det er bare å se på videoovervåkningen av Moxnes. Etter min mening oppførte han seg som en tyv lenge før han forlot butikken. Å se seg rundt som en surikat er nesten et obligatorisk kjennetegn for tyver - og det spottes lett av vektere.
  6. Jeg tenker forum er et døende fenomen. Flere som tidligere lurket på forumene har gjerne funnet seg annet å gjøre, og rekrutteringen av nye medlemmer går heller treigt - mye på grunn av andre alternativer. Dersom man vil diskutere et eller annet med likesinnede, finner man seg gjerne heller en Discord-server eller liknende.
  7. Uten at det er voldsomt relevant her i denne tråden, men i en avsluttet straffesak kan den siktede kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter, jf. strpl. § 28 første ledd, dog med begrensningen som følger av fjerde ledd første punktum.
  8. Nja. Hvert fall siden 1665 etter kong Christian den femtes norske lov: Hvo arve vil og med Arven sig befatter, skal svare til dens Gield, som hand Arver, saasom hand tager Arv til; Ordningen med at offentlig skifte ikke automatisk innebærer overtakelse av all gjeld er vel av "nyere" dato. Rettshistorie er imidlertid ikke min sterkeste side.
  9. Du kan nekte å svare på konkrete spørsmål dersom svaret kan medføre at du utsettes for straff. Selv om du mener at svaret kan medføre at du utsettes for straff, kan retten etter en rimelighetsvurdering pålegge deg å svare.
  10. Det kan gjennomføres rettslig avhør før hovedforhandling. Da har du plikt til å forklare deg som vitne.
  11. Splittingen fører neppe med seg flere og/eller bedre tjenester til folk. Derimot blir det flere politiske og administrative stillinger og verv som må bekles - mot betaling såklart.
  12. Det er vanlig å true med rettergangsbot, men domstolen er tilbakeholden med å ilegge noen slik bot. Dette fordi det medfører merarbeid for domstolen dersom avgjørelsen om å ilegge noen rettergangsbot påankes. Og er det noe domstolen ikke liker, så er det unødvendig merarbeid.
  13. De blir behandlet som hvilken som helst annen tiltale. Påstanden blir ikke nødvendigvis straffeutmålingsfrafall og du må også påregne saksomkostninger dersom du blir domfelt. Grunnen til at saken ikke "bare" blir henlagt er at henleggelsesgrunner ikke foreligger. Henleggelse på ressurskapasitet kan vanskelig begrunnes dersom etterforskningen er ferdigstilt. Videre er henleggelse på beviset stilling utelukket dersom påtalemyndigheten mener det kan føres bevis for at du er skyldig.
  14. Nei. Regelverket er temmelig strengt når det kommer til utlevering av opplysninger i straffesak til allmennheten. Se politiregisterforskriften § 9-8. Pressen i Norge ønsker seg et lempeligere regelverk likt det Sverige har, men har ikke blitt hørt i de siste rundene dette har vært på agendaen. Dommer kan du imidlertid få tak i ved å henvende deg til retten, eller ved å f.eks. slå opp på Lovdata.
  15. Regner med @krikkert kan komme med et godt svar her, men på helt frirettslig grunnlag, vil jeg anta at styret ikke kan legge seg opp i dette. I hvert fall så lenge bruken av boligen ikke er i strid med boligformålet, og heller ikke er til sjenanse for naboene. Dersom boligen f.eks. er innredet som et massasjestudio, så kan man vel fort begynne å legge til grunn at boligformålet er forlatt. Har personen i ditt tilfelle kun satt opp et hjemmekontor, og opprettet et AS for sin konsulentvirksomhet, så er det tvilsomt at det er noe som skulle kreve en bruksendring fra bolig- til næringsseksjon. For øvrig:
  16. Hei folkens. På veggen på balkongen min er det et sprinklerhode som lekker. Det drypper der det er merker etter korrosjon. Ifølge manualen til sprinklerhodet skal det byttes ut ved lekkasje og/eller tegn på korrosjon. Jeg har null peiling på dette. Er det kun nødvendig å bytte ut sprinklerhodet, eller vil man måtte bytte ut noe av røropplegget i veggen? Ifølge en rørlegger jeg snakket med, skal det i utgangspunktet ikke være vann i rørene frem til sprinklerhodet (med mindre sprinkleren er utløst), og han mente da at feilen sannsynligvis ligger lenger inn i anlegget. Jeg vet ikke om det kan stemme og styret i sameiet jeg bor i var like blank. Dersom feilen ligger lenger inn høres det i alle fall ut som en dyr operasjon å fikse det. Noen som har noen tanker?
×
×
  • Opprett ny...