bjelleklang

Enig med onelove stillasmontør er faktisk ganske variert. Du får jobbe ute og får mye fysisk aktivitet. I tillegg tjener du masse peng.

Ok, du klarer sikkert å stå men da må du begynne å jobbe. Sett deg ned og plot grafen. Du vet at den periodisk. Prøv å bruk det du vet om periodisk funskjoner til å tilpasse dataene du har fått oppgitt. Du burde også gå gjennom målene du forventes å klare. Det du er usikker på burde du regne noen oppgaver på slik at du forstår det.

Det viktigste er at du øver på eksamensformen. Løs oppgaver mens du sier høyt hva du tenker og hvorfor du gjør det. Ikke se på fasiten før du har prøvd å løse oppgaven i lang tid. På eksamen får du ikke se fasiten, så hvorfor skal du få se fasiten når du gjør en "generalprøve" dagen før.

Hvis du forstår de basale prinsippene med funskjoner så skal det litt til for å stryke. Se i såfall på de enkle oppgavene og kom deg igjennom det du ikke har peiling på enda.

Noen som har en god forklaring til NPN-transistor på fysikk 1-nivå? Eksamen i morra.

Her er et forsøk på å forklare det enkelt og greit. En NPN transistor består av en p-dopet ledning mellom to n-dopede ledere. Enkleste måten å se for deg hvordan strømmen beveger seg i transistoren er at i n-lederen så er ladningsbæreren negative elektroner (husk strøm er bevegelse av ladninger) og i p-lederen er det positive hull. Hvis positive hull er vanskelig å se for deg så tenk på det som positive partikler.

Så til poenget. Når strømmen går i en retning så må en ladningsbærer bevege seg fra den ene n-lederen som fungerer som en kilde (source) til den andre n-lederen som fungerer som et avløp (drain).

Så kommer hele poenget med en transistor. Når du setter på en spenning så ønsker hullene å bevege seg i en retning i ledningen. Ved avløpet så vil hullene rekombineres med elektronene som er greit med tanke på at hullene beveger seg fra kilde til avløp. Men hva skjer ved kilden. Hullene her vil bevege seg fra kilden til drain og ønsker ikke å rekombineres med elektronene i kilden.

For å få noe strøm gjennom ledningen så legger du derfor til en spenning på tvers av denne p-lederen som får positive ladninger til å hopes opp på den ene siden og negative (elektroner) ladninger på den andre siden. Da kan plutselig elektronene bevege seg gjennom denne "kanalen" av elektroner i p-lederen fra kilden til avløpet akkurat som i en vanlig ledning.

Det jeg har beskrevet er en mosfet. Jeg håper det var det du spurte etter og at min beskrivelse er korrekt. Jeg har selvfølgelig forklart veldig enkelt og hull er feks ikke positive partikler. Jeg kan forstå hvis det ikke er lett å se for seg. Her en er link med bilde og mer beskrivelsehttp://www.only4engg.com/mosfet-metal-oxide-semiconductor-field-effect-transistor-introduction-aanlysis/

Bare hyggelig. Uansett ville jeg anbefale deg å sette deg inn i hva studieretningene innebærer. Feks så er det veldig stor forskjell mellom nano og bygg. I tillegg så er det ingen vits i å spekulere på prioritering av valg fordi du kan umulig vite om du kommer inn eller ikke, selv ikke om du ser på karakterer fra tidligere år. Jeg vet feks om en person som kom inn på nano med mye lavere snitt enn det som ble oppgitt på samordna pga av flere forhold.

Det vil praktisk talt være umulig å ta R2 uten å ha R1 mener jeg. Det blir som å begynne på spansk 2 uten å hatt spansk 1, virker det fornuftig?

Det samme gjelder forsåvidt for alle andre av reafagene. Kanskje utenom biologi.

Hvor stor etterspørsel det er etter deg når du er ferdig kommer helt an på hvilken retning innenfor nanoteknologi du vurderer å gå. Jeg har aldri hørt om noen som ikke har fått jobb etter endt studie.

Husk at du kan potensielt få jobb i kjemi, fysikk, industri, elektronikk og bioteknologi bransjer etterpå avhengig av hva du har spesialisert deg innenfor. Såvidt jeg vet har ikke første kullet i nanoteknologi fra NTNU eller fra UiO fullført master enda så det er en veldig ny utdanning og mange bedrifter vet ikke helt hva nanoteknologi er, overraskende nok. Men jeg har personlig snakket med flere store bedrifter og tilbakemeldingen har vært veldig positiv.

Hvis du er seriøs om å vurdere nanoteknologi så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke har det på førstevalg. I tillegg så skjønner jeg ikke hvorfor du bare ønsker å studere ved NTNU med tanke på at det er flere andre nanostudier i Norge, men det er ikke overraskende med tanke på hvor mange VGS elever som har romantiske tanker om NTNU.

En solcelle består hovedsakelig av to silikonbaserte "gele"klumper. når den som peker mot solen blir varmet opp, overføres elektroner fra den oppvarmede over til den som ikke er oppvarmet. og så trekkes det strøm fra dem.

Tror du blander solceller med et peltierelement eller noe.

Nei, elektronene kan ikke stoppe å rotere rundt kjernen.

Jeg tenkte selvfølgelig på molekylene. Elektroner kan ikke vibrere i en orbital.

Slik jeg har forstått det så vil bevegelsen til molekylene og atomene vil stoppe opp, men elektronene vil forsette å spinne.

De kan stoppe å rotere men de vil ikke stoppe å vibrere, nettopp pga av nulpunktsenergi.

Det er mange åpne studier som inneholder det du ønsker å studere, jeg ser ikke at det er noe problem. Lykke til!

For all del ikke anbefal studie ved norges største universitet! Selv mener jeg du burde tenke over hva slags fornybare energikilder du vil jobbe med. Ekstremt stor forskjell på solceller og biodiesel feks.

Det virker som du har lyst på god lønn uten å jobbe hardt for det. Det er dødfødt. Hvis du ikke er interessert i yrket og har lyst til å jobbe hardt for det kan du like godt ikke prøve. Ihvertfall hvis det er snakk om studier.

Men skulle jeg anbefale et lett studie som ikke krever så mye arbeid ut ifra det jeg har hørt så er det økonomi. På den måten får du også motivert deg selv siden du driver med penger hele tiden. Men du må kunne regne 2+2 da, siden du ikke har noe som helst lyst til å drive realfag tenker jeg.

Hvis du vet at det er annleggsteknikk du har lyst til så er det ikke drøyt å flytte på hybel. Men det kunne kanskje lønne seg for deg å tenke deg om hva det vil innebære for din fremtid og hvorvidt det er andre alternativer som kan være like attraktive. Feks hvorfor tror du annleggsteknikk kommer til å være så mye bedre enn alt annet?

Kroppen vår er blitt formet av evolusjon og seleksjon men det betyr ikke at kroppen vår er perfekt på noen som helst måte. Hallusinasjon trenger ikke være et trekk vi ble selektert for men det kan ha vært et annet trekk som har ført til at vi var mer tilpasningsdyktige men som innebar at vi også kunne få hallusinasjoner. Evolusjon er egentlig bare seleksjon av individer som har endringer i DNA. Evolusjon er avhengig av endringer i DNA og seleksjonsparametere. I dagens samfunn vil for eksempel seleksonsparameterne ikke være så veldig harde siden mange individer som naturlig ikke ville ha reprodusert seg har muligheten til det. Så mennesker kan få evolusjonære trekk basert på mange faktorer.

1 time går helt fint, jeg vet mange som bruker så lang tid på å pendle. Men mye mer enn 1 time er ikke å anbefale.

For guds skyld slutt å spekuler i poengene deres. Skriv et bra motivasjonsbrev og søk. Kommer du ikke inn så var det kanskje for det bedre fordi nivået mest sannsynlig var for høyt for deg. Utenlandske søker blir ofte vurdert på individuell basis og ikke bare maskinbehandlet som i sammordna i norge.

Hvis du har tenkt til å bruke fysikk i fremtiden så burde du absolutt ha R matte. Hvis du får 4 eller til og med 3 så er det bedre enn å ta S matte spør du meg. Prinsipielt på grunn av hva du lærer og ikke karakteren, jeg snakker av erfaring. La oss si du vil inn på legestudiet og karakteren teller meg så burde du kanskje prioritere nettop karakteren.

Du vil ikke få studielån for hele utdanningen din, ellers så er det bare å kjøre på sier jeg. Siden du har mastergrad antar jeg du vet hva en slik utdanning innebærer at du må igjennom.

Hvorfor er vann vått?

Tja, vann kan da være både hardt og tørt også.

 

Hint: Trykk og temperatur.

Ikke vært så kverulant, det er jo åpenbart at han mener vann i flytende tilstand, eller så hadde han sagt is, damp eller superkritisktilstand. I tillegg lurer han mest sannsynlig også hvorfor vann føles vått, som i hvorfor føles vann på huden som den gjør. Og det har med at huden kan føle trykk og temperatur. Så hvis du putter hånden din ned i et kar med vann mens du har på plast hansker så vil det fremdeles føles vått. Med andre ord, varmekapasiteten til vann og fordelt på et området på huden er stikkordet mener jeg.

Kullsyren i brus oppbevares bedre under trykk. Er det da slikt at kullsyren går fortere ut om det blir lavere trykk enn normalt? og hva skjer så om brus blir satt ut i vakuum?

Åpner man en flaske brus i et vakuum-kammer så vil det nok skumme noe helt vanvittig i starten og deretter avta ettersom vannet fordamper. Noe det gjør raskt i vakuum.

 

Så vann i fast form veier like mye som i væskeform. Hvorfor forsvinner vekten totalt når det fordamper da? Eller er det bare at molekylene individuelt sett blir så små andre krefter overstiger tyngekraften?

Et kilo is veier akkurat ett kilo etter at det har smeltet og den kiloen med vann veier fortsatt en kilo etter at det har fordampet. Du tenker nok på masseforflytning. Det er veldig sjeldent man fordamper så mye som 1 kg vann på en måte som gjør at man kan veie det. Dampen fordeler seg som regel utover i lufta.

 

Vannmolekylene er like store, like tunge og like mange i både fast, flytende og gassfase. Men den innbyrdes avstanden er ulik. Derfor har de ulike fasene ulik tetthet.

Du forveksler tyngde med masse. kg er SI enhet for masse, mens tyngden er gitt T=mg med enhet N (Newton). Derfor vil tyngden til et legeme med en kilo være forskjellig på jorden, månen og i rommet. Hvis man vil vurdere hvorvidt tyngden er den samme for vanndamp og flytende vann må man definere systemet. Hvis du har en åpen beholder på en vekt med en kilo vann eller vanndamp vil de ikke veie det samme. Hvis det er en lukket beholder så vil de veie det samme. Massen er den samme uansett.

Hva med academicearth.org?

Jeg er nysgjerrig, hvorfor ikke fysioterapi istedet? Det er stort sett det samme bare med medisinsk grunnlag.

Rekker man egentlig å si noe spesielt på 2 minutter?

 

 

- Å gjøre det om til bits er lett, 1 base pair = 1 bit, så totalt 5-25*10^7 bits

Er det så enkelt? Du gjør en rekke antagelser som vi har diskutert en del i denne tråden. Kan du argumentere for hvorfor det er riktig?

Du burde være forsiktig med å være så skråsikker. Ja i følge termodynamikkens lover så er det umulig, men det er tross alt bare en teori. Hvor mange ganger i historien har ikke fundamentene blitt slått bort under beina på oss. Feks med newtons lover.

 

En ekte vitenskapsman tviler alltid på det han vet. En religiøs person gjør derimot ikke det.

Nå må du huske på grunnen til hvorfor Newtons lover ble 'revurdert'. Det var et et objekt som ikke passet inn i hva formelen sa som forklarte samtlige av de andre objektene som ble observert. Noe som [...] ledet til relativetsteori og skit. Og ved lave hastigheter, og noen forenklinger gir det Newtons gravitasjonslov.

Newtons lover står enda de. Så kommer Lagrange og gjør den enda bedre .

 

Om du ikke tar utgangspunkt i at de tingene du konkluderer med stemmer, vil mye falle bort. Rimelig å anta at ting skal konserveres, synes du ikke?

 

Et sted så må du konkludere med at dette vet vi. Skal du tvile på alt, så vil du aldri få noe gjort.

 

Blir som Nikka sa. Ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.

Ok, så hvis du får et nytt resultat så kan du revurdere teorien din? Men hvis du vet at teorien er riktig så kan du ikke tvile på den? Hvordan kan du noen gang være sikker? Kan du i det hele tatt være sikker? Såvidt jeg vet kan du bare være sikker på en ting. Hvorvidt teorien din passer resultatene.

Det virker som dere tror jeg er helt idiot og tror på alt det jeg får høre siden jeg er så åpen for nye ting. Tvertimot jeg er kritisk, som ikke betyr at jeg ikke får gjort noe, som jeg ikke klarer å forstå i det hele tatt at du kan påstå! Paradigmeskifter kommer for eksempel med nye tankemåter som bryter med gamle. Hvordan kan man få slike skifter uten folk som er kritiske til etablerte "sannheter"? Det virker som dere akkurat nå argumenterer for at man ikke burde være kritisk til eksisterende teorier, selv om jeg vet at dere setter det på spissen for å argumentere mot meg.