bjelleklang

Kula vil stoppe å synke hvis tettheten til vannet blir høyere enn tettheten til kula. Du kan selv regne ut tettheten til vann ved hvor p0 er atmosfære trykket og p1 er trykket ved havbunnen og E er kompressibilitets modulusen til vann og er tettheten til vann ved havnivå. .

Grunnen til dette er at oppdriften kommer fra forskjellen i tyngde i volumet i forhold til vann. Derfor hvis kula har akkurat samme tetthet som vann så vil det ikke være noe forskjell mellom vann og kula og vil derfor stå stille.

 

Med pulver må man avgjøre ka som gjør mest skade. Brannen eller pulveret...

Flytende nitrogen gjør susen, literprisen er samme som melk. Du trenger bare å kjenne noen kjemikere så kan du helt sikkert kjøpe fra dem.

Jeg har lyst til å påpeke at 60 ns er veldig mye og usikkerheten er langt mindre. Man gjør jo rutinemessing forsøk i femtosekund tidskala. I tillegg gjentok de selvfølgelig forsøket flere ganger. Problemet kan ligge i at et eller annet sted i experimentet har de gjort en feil, noe som de selv har påpekt. Det er derfor essensielt at det gjenskapes i et annet laboratorium, helst flere. Folk har jo tidligere oppdaget kald fusjon, evighetsmaskiner, polyvann osv bare for ikke å kunne bli reprodusert andre steder fordi oppsettet var feil.

Uansett så vil jo relativitetsteorien bare være et spesial tilfellet av en "større teori", akkurat som newton er en tilnærming av relativitetsteorien ved lave hastigheter.

Det er korrekt.

Du er på riktig vei. Du har bare en kraft F=R=uN, som du ser i frilegeme diagrammet som er friksjonen som er i motsatt reting av hastigheten. Summen av kreftene er da bare friksjonen. Husk N=mg.

Du kommer til å legge merke til at massen forsvinner fra utrykket hvis du gjør det riktig.

EDIT: For å være litt mer konsis. Du har tre krefter, normal kraften , tyngdegraften og friksjonen. For et legeme med konstant fart eller i ro er summen av kreftene lik null. Ettersom legeme ikke beveger seg oppover eller nedover betyr det at den i y retning, hvis vi definerer det slik, gjør at summen av kreftene i y retning er normal kraften plus tyngdekraften. Mao SumF=mg-N=0 (minustegnet kommer fra retningen). mg=N. Vi er interessert i x retning som er retningen objektet beveger seg. Det burde være åpenbart nå hvorfor du tegner frilegemediagram.

 

Så vi kan ikke sette fyr på atmosfæren pga en kjemisk reaksjon?

"Kjedelig!"...

Det kommer til å skje når sola ekspanderer. Det blir vel spennende? Hehe.

Jeg tror du burde sette deg litt mer inn i hva forholdet mellom kraft, akselerasjon og fart er. Du husker at sumF=ma. hvor sumF er summen av kreftene i en retning, m er massen og a er akselerasjonen.

Du vet at akselerasjon er endring av fart per sekund. Så lenge du har en kraft så vil du ha en akselerasjon som endrer hastigheten som endrer posisjonen til objektet ditt.

Det du må gjøre er å tegne et fridiagram. Lese i boka og prøve å forstå hva dette vil si. Så bruker du noen bevegelseslikninger.

Hint: Du har en kraft som påvirker objektet i hastighetsretningen, dvs F=ma. Da har du akselerasjonen i motsatt retning av hastigheten.

Hva vil "spin" (relatert til atomer) si? Har lest på wikipedia og diverse men skjønner det ikke helt

 

(og nei, er ikke i forhold til skole eller noe, bare lurer )

Det er et veldig godt spørsmål. Det er umulig å se for seg men det blir ofte klassisk forklart som at elektronet beveger seg rundt sin egen akse akkurat som jorda spinner. Men elektronet gjør ikke det! Spin er en egenskap elektronet har akkurat som en ladning. Bare at elektronet kan ha spin opp og spinn ned, analogen klassisk blir da spinn mot vest og spinn mot øst. Det interessante er at ladninger i bevegelse gir opphav til magnetisk felt, noe som spinnet til elektronet faktisk også gir. Dvs at elektronet kan ha et magnetisk moment i forhold til spinnet. Dette er grunnen til at elektroner alltid parrer spinnene i orbitaler fordi det er energetisk favorabelt å ha to magneter med motsatte poler mot hverandre og ikke like poler, noe som alle som har lekt med magneter vet.

Ti.

Jeg studerer fysikk, så dette faller på en måte litt utenfor, det er mer kjemi.

Men så svaret på spørsmålet virker som blir at hybridiseringen av orbitalene er et slags vektet gjennomsnitt som minimerer energien til valenselektronene. Altså elektronene i sp³-hybridene har i CH₄ lavere energi enn elektronene i 2s og 2p orbitalene i CH₂ (metylen). Derfor danner Karbon 4 kovelente bindinger istedet for 2. Høres dette fornuftig ut?

 

edit. "Derfor" er kanskje for sterkt for det "impliserer en implikasjon".

Hvis du studerer fysikk så vil du kunne få en mye bedre forståelse etter du har hatt kvantefysikk hvor du lærer hvor orbitalene kommer fra. Som min professor en gang sa: "MO ruler". Molekylorbital teori er en mye bedre approksimasjon enn det valensbindingsteori er.

MO teori er å skrive shrødinger likningen som en lineær kombinasjon av shrødinger likninger, hvor man finner vektene ved å minimere energien. Så et vektet gjennomsnitt er ikke så dumt tenkt, du er inne på noe. Men orbitalene er avhengig av symmetri overlapp osv, så det er litt mer komplisert enn som så.

Oksygen selvantenner ikke.

Ikke nødvendigvis. >2000 C^o så kan N₂ reagere med O₂ endotermisk. Se følgende wiki links: NO, Birkeland-Eyde prosessen.. I tillegg skjer også slike reaksjoner i lynedslag.

Det er snakk om en vitenskapelig artikkel publisert i et tidskrft. Bøker refereres annerledes.

Navn på forfattere i rekkefølge etter bidrag.:Smith, M.; McBride,J.

Navn på tidskrift: J. Phys. Chem B. Dvs Journal of Physical Chemistry, Issue B.

År:2008

Volum/Utgave:255

Sidetall: 406007-382012.

Dette står også "forklart" på denne siden.J. Phys. Chem

Kortest studie + Høyest lønn = Mest slit.

Seriøst flygeleder og jobbe på boreplattform er slit. Det er en grunn til at det er høy lønn. Men hvis pengene er alt man bryr seg om, så kjør på.

Så atomene har masse. Massen til molekylet er summen av massene til atomene i molekylet. For å finne massene til atomene slår du opp i periodesystemet.

Kjapt spørsmål jeg ble sittende og lure på. Om du dobler massen til ett legeme i fritt fall, hvilke effekt, om noen har dette på endelig fart. Eller omformulert, hva er sammenhengen mellom masse og fart?

I vakuum så er det ingen forskjell. I atmosfæren så må du ta hensyn til luftmotstand.

Edit: http://en.wikipedia.org/wiki/Equations_for_a_falling_body

Er poenget mitt noe dårligere fordi posten er 3 år gammel?

Hvis vi alle skulle tråle gjennom diskusjon.no så ville vi kunne finne mye å kommentere på. Men seriøst, det er 3 år siden! Skulle nesten tro din kommentar var personlig til meg.

Jeg tror det skal gå fint. Tok selv inf1100 uten å møte opp på noen forelesninger. Du må huske på å møte opp på første forelesning fordi det er da de registrerer hvem som fortsatt skal ta kurset, evt så kan du jo bare si ifra per mail/tlf.

Det kan hende noen it kurser krever obligatorisk oppmøte, men da skal det stå på emnesidene.

Har du jobbet på lab og på kontor? For det har nemlig jeg, og det er IKKE det samme.

Hvordan er karakterene til de som går nano på NTNU? Er det vanlig fordeling med alt fra A til E eller ligger de fleste på A/B? Er det mange "staight A" studenter?

Jeg tror du må være gud for å få "straight A" gjennom hele graden. På NTNU fra de jeg har snakket med så har studentene en normal fordeling. Mao noen med A og noen som stryker. Men at de fleste fullfører.

På UiO så er det også normal fordeling men veldig få A blir delt ut.I molekylærbiologi kurset jeg tok, med 280 studenter så fikk en person A, som var et ekstremtilfelle. På UiO tipper jeg 20% av de som starter fullfører normert. Det var ihverfall så mange i kullet mitt.

Thoen: ja har nå bestemt meg for å prøve meg på bygg.

Jeg blir like overrasket hver gang noen hopper fra å ville drive med laboratorie/teoretisk arbeid til å ville bygge hus og stå ute i felten. Det er jo tross alt bare HELT forskjellig. Det blir som å ha fysikk studiet på førstevalg og ha gymlærer som andrevalg! Men det er ikke mitt valg da.

Sør du meg er det egentlig for mye, det er neste en av hver tiende elev stryker i hovedmål sitt.

Strøk du?

Med tanke på at alle skal gjennom VGS så er det ikke spesielt mye vanskeligere enn ungdomskolen. Forskjellen ligger kanskje litt i ansvar av egen læring og større krav til refleksjon i fagene. Hvis du er over gjennomsnittlig oppegående så får du lett gode karakterer.

Litt OT. Noe som er interessant er at i Danmark så har de ikke forskjellige nivåer i matte feks. Der er nivået R matte og man kan selv velge hvor mange år man vil ha, men man må ha minst ett år på almenn studieretning. Det synes jeg sier litt med tanke på hvor mange typer simpel matte man kan ta i Norge.

Nei, quantum finance. Jeg har en venn som studerer master i finance på NHH. Her er en bok for dem som er mer interessert.

Visse områder innenfor finans krever gode mattekunnskaper. Innenfor modellering av markedet så vet jeg det er flere fysikere som driver med finans pga kunnskapene som trengs, feks innenfor kvantefinans.

Dette er OT-diskusjon men jeg svarer allikevel.

 

Alt som kan bli oppfunnet er blitt oppfunnet. Da mener jeg selvsagt på amatørnivå. Selfølgelig er det lett å oppfinne en gaffel eller hjulet. Men det er så og si umulig å oppfinne kunstig tyngdekraft. Dette krever sikkert enorme installasjoner i verdensrommet, noe som igjen krever enorme banebrytende fremskritt innenfor romfart, noe som igjen koster billioner av kroner.

 

Lykke til TS som er en privatperson i å oppdage dette på sin levetid, men sikkert normal formue.

Det er overraskende hvor feil du tar. Så fort du har en ingeniør utdannelse så kan du "oppfinne" masse nytt hvis du har kreativiteten. Ta feks, facebook, google, microsoft og minecraft. De er forsåvidt alle software "selskaper" men alle ble startet opp av en eller to personer. Hvert år så holdes det venture cup for studenter hvor man skal presentere sin ide som forettningside.

Til trådstarter, ikke prøv å bli rik. Prøv heller å finne noe du liker å jobbe med, man failer som regel ellers.

Hvis det faktisk fungerer å finne vann med en pinne, hvorfor gjør dere ikke et vitenskapelig forsøk og publiserer i tidsskriftet nature? For hvis det ikke går an å bevise det vitenskapelig, så er det bullshit.

Legg merke til at jeg ikke benekter muligheten for at en ønskekvist fungerer, bare at det ikke finnes noe bevis, utenom personlige opplevelser som ikke teller for fem øre. Ta for eksempel meg, jeg møtte julenissen da jeg var 5 år. Alle vennene mine, i tillegg til mine foreldre sa at han fantes. Jeg fikk til og med hilse på han! Poenget er at du har lyst til å forklare hvor dumt det høres ut og komme med en forklaring på hvorfor julenissen ikke finnes. Sånn føler jeg det nå angående ønskekvisten deres.