Vegard#

Det du sier her høres egentlig helt normalt ut for en mindre alvorlig §3 sak m. personskade. Jeg tenker dere fint kan puste med magen her, i verste fall blir dette en bot med tapstid/sperrefrist (som jo kan være ille nok for en 17-åring, men er ikke verdens ende). Forklarer poden seg godt rundt valgene han tok antar jeg sjansen er stor for at saken henlegges henlegges, enten på bevisets stilling eller som intet straffbart forhold. Det fordrer naturligvis at det ikke er andre ting i bildet her, slik som uvettig kjøring/høy hastighet eller rus. Advokat er et sjansespill. Det kan betale seg, men i snitt tror jeg ikke at det gjør det i en slik sak. Dersom dere føler dere usikre gjennom hele prosessen kan en advokat hjelpe dere med råd, og det kan jo i mange tilfeller være verdt det uavhengig av om reaksjonen blir en annen.

Nei, det du beskriver her er fravær av skjerpende omstendigheter. Lovdata har en grei artikkel der de viser til en del eksempler på formildende omstendigheter. https://lovdata.no/artikkel/straffeloven_2005__formildende_omstendigheter/1630

OP forklarte at de spurte om å få noe skriftlig som bekrefter førers status i saken. Dette foreligger vanligvis ikke før en eventuell siktelse eller tiltale utformes. Det finnes naturligvis en anmeldelse, i tillegg til annen dokumentasjon, men denne vil vanligvis ikke inneholde informasjonen som ble etterspurt. Det er også uvanlig å skulle utlevere dette før avhør er gjennomført. Så nei, den biten er hverken "bullshit" eller "klassisk politiløgn".

For meg fremstår dette som en tankestrøm på en lørdags ettermiddag som er transkribert og publisert som en kommentar.

Det er usannsynlig at det du har opplevd faller under straffeloven, og enda mer usannsynlig at du kommer til å få politiet til å ta tak i det. I den grad noe er dekkende blir str strl § 267 Hensynsløs adferd. For øvrig tenker jeg du burde følge barfoo sine råd her og legge den strafferettslige ballen død.

Dersom du er en part i saken og den er avsluttet, vil du ofte kunne få en viss oversikt over tvangsmidler ved å lese gjennom sakens dokumenter. Her vil du finne beslutninger og kjennelser for tvangsmidler benyttet i den aktuelle saken. Dette ordnes ved å sende en forespørsel til det politidistriktet som etterforsket saken. Dersom du ønsker tilgang til råmaterialet i en sak innhentet gjennom kommunikasjonskontroll, overvåkning e.l. er du nødt til å begjære innsyn slik beskrevet på politiets hjemmeside. Jeg kan vanskelig se for meg at du får innvilget et slikt innsyn. https://www.politiet.no/kontakt-politiet/innsyn-og-offentleg-journal/innsyn-i-personopplysninger/

Anbefaler absolutt ikke at du går på politistasjonen. En slik forespørsel vil antakeligvis legges frem for vakthavende politiadvokat (eller evt påtaleansvarlig i saken hvis vedkommende fortsatt jobber der) og de i servicesenteret vil nok ikke kunne hjelpe deg med det. Send heller henvendelsen skriftlig, slik Star Fox skriver. Da slipper du styre med vitne eller lydopptak også..

Det er tydelig at du eller noen du kjenner har dårlige erfaringer med politiet, men om du ikke har noen form for kilder for det du hevder så er dette bare en løs blanding av rykter, vandrehistorier og konspirasjonstanker.

Nei. Det er svært sjeldent at butikker får gehør for ønske om besøksforbud. Og det er ikke nok å kalle noen for en tulling. Men den som kalte noen en tulling er definitivt tjent med å underdrive sin egen rolle i situasjonen.

Enig! Det virker litt som om de fikk en uventet hit med det første spillet, og har brukt tiden etterpå på å bygge seg bort fra formelen som gjorde spillet en hit.

Oppdaterte innlegget mitt, var upresist

En påtaleunnlatelse er den mildeste reaksjonen som kan gis der politiet konstatererer skyld. At du ikke har blitt avhørt betyr at politiet (og antakeligvis statsadvokaten, som er klageinstans) mener at saken var godt nok belyst basert på dokumentasjon fra fornærmede, evt avhør av vedkommende, samt resultatet av evt. tekniske undersøkelser. Dersom du påklager velger å bringe påtaleunnlatelsen inn for retten risikerer du at utfallet blir et et ordinært forelegg, eller at saken henlegges (på nytt). Av den grunn er det ikke så vanlig å klage ønske å ta det for retten. Så lenge du ikke begår nye straffbare handlinger innenfor et visst tidsrom er det jo i praksis straffritt. Det er ingen garanti at du kalles inn til et avhør ved en klage dersom du sier deg uenig, selv om dette vil være et naturlig etterforskningssteg. Påtaleunnlatelse vil ikke vises på ordinær straffeattest, ei heller barneungdomsattest. Den vil være synlig på en uttømmende politiattest. Så hva burde du gjøre? Jeg tenker at du bør gjøre det enkelt for deg selv og følge magefølelsen. Om du vet innerst inne at du gjorde noe ulovlig så tar du det som en advarsel og lar den stå. Om du føler at dette er urettferdig og at du ikke gjorde noe galt så påklager gir du beskjed om at du ønsker å bringe avgjørelsen inn for retten. Det vil stå på dokumentet hvordan du går frem.

Du skriver som om politiet er EN person. Selv om du er distriktets mest beryktede kriminell er sjansen stor for at mottaker av eposten din ikke vet hvem du er engang, og i hvertfall ikke bryr seg nok til å tanker om å hevne seg.

Det tok litt tid å komme inn, men gud bedre som det spillet overbeviser når man først får spilt det! Det føles som et neste generasjons arpg

Det du sier strider mot gjeldende rettspraksis, der man vanligvis ikke går fri dersom et politivitne sier du benyttet telefonen. Omstendigheter kan naturligvis endre utfallet.

Sjansen for å komme i mål med en utleggsforretning hos namsmannen er mye høyere enn å komme i mål med en anmeldelse for bedrageri. Med mindre du sitter på en tilståelse m. understøttende bevis så ville jeg sittet stille og latt namsmannen gjøre jobben sin.

For det første sitter jeg med en følelse av at du holder tilbake en del informasjon. Dette er forståelig, siden du sikkert ikke vil brette ut om privatlivet, men av det kan også være momenter der som gjør at venninnens reaksjon gir mye mer mening. I en eventuell politisak vil mistenkte forklare seg om dette, og det kan gjøre at saken stiller seg annerledes. Slik du beskriver det tenker jeg at dette ikke er en politisak per nå, men dersom det fortsetter/eskalerer kan det bli aktuelt med besøksforbud og/eller anmeldelse. Vilkårene for besøksforbud finner du i straffeprosessloven § 222 a. Det du kan gjøre fremover er å loggføre alle hendelser, slik at du har dokumentasjonen klar dersom saken eskalerer. Når det er sagt tviler jeg på at dette noensinne vil eskalere utover det du har opplevd nylig, og den ubehagelige hendelsen du beskriver tror jeg er innenfor det man dessverre bare må tåle.

Jeg vil tro folk flest føler faren for å *dømme* uskyldige er det problematiske punktet, ikke nødvendigvis reaksjonsformen fengsel.

Du tenker nok på forliksrådet. Dommere der er gjerne folk uten juridisk kompetanse, og avgjørelsene blir deretter.

Det er en fordel å skille snørr og bart her. Innsyn i Indicia er det nesten umulig å se for meg at trådstarter får. Man kan ikke legge seg på en linje der kriminelle får lese politiets etterretningsinformasjon ved å spørre pent (sier ikke at dette gjelder trådstarter, men det er det som blir konsekvensen av å innvilge innsyn). Å be det aktuelle politidistriktet undersøke søkelogg og vurdere om det er grunn til å ta saken videre blir noe annet igjen. Men her har trådstarter fått beskjed om at informasjonen han sitter på ikke er konkret nok for Spesialenheten, så da virker det usannsynlig at en slik henvendelse også vil lede frem til det trådstarter ønsker.

Det er riktig som Star Fox sier, du kommer ingen vei ved å be om innsyn i tilgangsloggen i Indicia. Du kan levere anmeldelse direkte til spesialenheten eller til ditt lokale politidistrikt (som vil berike anmeldelsen der det er naturlig, før de uansett sender saken til spesialenheten). Spesialenheten innhenter nødvendig informasjon fra politidistriktene. Se for øvrig lenke under, og merk deg spesielt punkt 4 om hva anmeldelsen må inneholde https://www.spesialenheten.no/informasjon-om-anmeldelse-og-klage/

Dette vil kanskje ramme enkelte kriminelle, men det vil også føre til at politiet blir nedlesset med sivilrettslige problemstillinger. Allerede nå henlegges massevis av saker på kapasitetshensyn i de store politidistriktetene, og dette vil definitivt ikke hjelpe.

Det er bedre å regne dette mot disponibelt beløp etter at det du trenger for å bo og leve er trukket i fra. Da er 20k per måned absurd mye for en gjennomsnittlig lønnstaker. ps. Hvordan er regnestykket ditt gjennomført? Uten andre faktorer enn skatt så ender jeg opp med et høyere beløp.

Dersom du ikke er part i saken blir du ikke underrettet om en eventuell videre saksgang, du kan derfor ikke anta at ingenting er hendt bare fordi du ikke har hørt noe. Når det er sagt er det ikke gitt at en påstand fra en tilfeldig melder om at det pågår vold i hjemmet hos et navngitt par fører til noen konkret oppfølging. Dette tipset (evt. anmeldelsen) veies mot andre pågående saker de må håndtere, og vil noen ganger måtte vike for mer alvorlige/håndfaste hendelser.

Det å ikke kunne legge frem beviser på at et dokument finnes er ikke det samme som å lyve om dets eksistens.