dedeee

Jeg har ikke eksplisitt nevnt deg, men generelt den siden av debatten du tilhører, og dermed er posten min også implisitt rettet til deg.

Selv om heksebrenning ble begynt av kirken (altså, Vatikanet), eskalerte den hovedsakelig i hendene på "sekulære" myndigheter. Den Katolske kirkens organer var ansvarlig for noen "få hundre" heksebrenninger under hele inkvisisjonens periode, i forhold til f.eks protestantiske Tysklands langt flere henrettelser. Ettersom protestanter alltid har organisert religion på et hovedsakelig "folkelig" nivå og ikke ved en dominerende presteklasse, var det da mere lokale/statlige myndigheter som utførte heksebrenning, ettersom kristne organer hadde en svakere utøvende makt. Dessuten vet jeg at inkvisisjonen hadde en veldig lav prosent av henrettede i forhold til tiltalte og de som ble funnet skyldig. Dette fordi tilståelse og anger ble godkjent og førte til tilgivelse ved første "forseelse", og at inkvisisjonen gikk rimelig "metodisk" til verks. Det kan godt hende at lokale sivile ville oftere henrette ved ren lynsjing, noe som førte til en høyere ratio av henrettede i forhold til mistenkte. Jeg har derimot ikke noe direkt grunnlag for siste setning, og det er hovedsakelig en hypotese.

Legger til Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Inquisition#R..._Investigations

Derimot oppgir ikke Wikipedia noen direkte kilder.

ps. Til dere som hele tiden kommenterer med at en morder begår overlagt drap... Er ikke det nøyaktig hva bøddelen gjør? Er DA man snakker om skikkelig gjennomført nøye planlagt mord! Det er en tro kopi av hva definisjonen på overlagt drap er!

Har du ikke lest argumentasjonen min i det hele tatt, eller velger du bevisst å overse den?

En slik person må ha overbevisningen om at dette er til beste for samfunnet. Personens tilstand er ikke grunnleggende forskjellig fra en person som mener at raserensking osv. er til beste for samfunnet. Forskjellen ligger selvsagt i om myndighetene støtter personens virke eller ikke. Det betyr slett ikke at det de gjør, er noe forskjellig fra det andre drapsmenn gjør.

Selvsagt kan man ikke tillate et menneske å utøve bøddelyrket av blodtørst. Det godtar jeg fullt og helt. Som jeg har nevnt, er jeg skeptisk til dødsstraff i den forstand at det er en straffeform som er ekstremt lett å misbruke. Slike misbruk, som f.eks etnisk rensning/nazisme er noe som er såpass "given" er feil og er ekstremer som jeg ikke anser som relevante i en slik sammenheng, i alle fall ikke innenfor det som er blitt diskutert de siste sidene, altså bøddelens moralske plass i en sammenheng med en bevist overlagt morder.

Et nødvendig krav for en rettferdig henrettelse (skulle dette vært en mulig situasjon, noe jeg ikke tar stilling på her og nå) er selvsagt at den er utført av en stat som følger folkets vilje og interesse, og at bøddelen utfører den utelukkende fordi han har fått den som oppdrag av førstnevnte og klar over at staten oppfyller sine krav.

Forskjellen er at, i alle fall sett med norske øyne, hæren ikke utfører angrep på ikke-aggressive parter. Dødsstraff, derimot, dreier seg nettopp om å ta livet av en forsvarsløs person som ikke utgjør noen fare eller kommer med aggressive framstøt. At personen tidligere har gjort det, har ingenting å si: det er ikke lov å behandle uskadeliggjorte, uvæpnede og fangede soldater i krig som om de fortsatt var stridende soldater. Det er dette, om vi skal bruke militæranalogien, vi gjør om vi praktiserer dødsstraff.

Du har et relevant poeng, ettersom en henrettelse rimelig sjelden har nevnte hensikt og målets potensielle fare er en viktig faktor i hvorvidt det er rettmessig å ta det av dage. Det ultimate målet er derimot innenfor samme kategori (forhindre skade), og gyldiggjør til en viss grad hendelsen. Det at en dødsdømt sjelden vil utføre et mord igjen er et sterkt argument imot dødsstraff, og bør tas opp i en helhetlig avgjørelse med veiing av argumenter for og imot. Hvorvidt han er forsvarløs er neglisjerbart i forhold til potensiell fare. Israel hadde hatt akkurat like god grunn til å drepe Ahmed Yassin selv om han ikke hadde hatt livvakter. For eksempel er dødsstraff spesielt forsvarlig i situasjoner hvor en dømt har stor sjanse for å rømme og deretter utføre kriminelle handlinger igjen, eller fortsette å utføre skade fra fengsel (organisert kriminalitet på høyt nivå, terrorisme).

Temaet ble brakt opp fordi flere personer mente at mordere var personer som med vitende og vilje dreper andre mennesker, og at mordere fortjener dødsstraff. Slik sett bør vi henrette bødlene, og så har vi det gående. Poenget er at saken har flere nyanser enn som så: åpenbart er det ingen som mener at alle mordere fortjener dødsstraff, ellers ville de også krevd henrettelser av bødler, stridende soldater, personer som dreper i akutt selvforsvar, og så videre. Likevel framstiller enkelte her det som om enhver morder er en kaldblodig jævel som ikke fortjener annet enn død og pine.

Det er tydeligvis feil at etthvert menneske som utfører drap skal kunne dødsdømmes. Skjerpende omstendigheter må være tilfelle (tortur, fangehold i lang tid før drap, gjentatte drap, spesielt over lang tid). En del av de andre debattantene tyr til en retorikk som jeg ikke kunne godta, og som jeg dermed følte burde bli motargumentert. Jeg overså til en viss grad hvor kategoriske inleggene de var ment som svar til var, om dette var overlagt. Men et angrep på dødsstraff under alle omstendigheter kan ikke støttes ved å likestille organet som henretter med individet som skal henrettes.

En annen funksjon med straffesystemet er prevensjon: en person som sitter i fengsel kan ikke (ideelt sett, naturligvis) begå nye lovbrudd.

Helt riktig. Det gikk litt fort i svingene. For å utdype, er avskrekking EN AV DE grunnleggende målene til et straffesystem, som til slutt er forebygging av kriminalitet, ved rehabilitering og forvaring (eller som du kaller det, prevensjon, selv om jeg finner ordvalget litt upresist for det du beskriver).

Det er heller ingen som har argumentert mot dødsstraff fordi den skulle være ulogisk.

Ikke direkte. Men det er blitt motargumentert mot dødstrafftilhengerne ved en retorikk som fremstiller en logisk feil i tilhengernes argumentering, og dermed fremstilt argumentene som ulogiske. I stand corrected, til en viss grad.

Den store forskjellen mellom bøddel (eller hvilken som helst statlig ansatt som utfører drap på oppdrag fra staten), er at hans handlinger er utført i hensikt av å til slutt føre til et gode for samfunnet ellers. Et militært lag som blir sendt for å ta av dage en fiendlig offiser gjør dette (i tillegg til militær yrkesplikt) i den overbevisning at det er for deres nasjons beste (f.eks, reduserer tap av liv som en annen konfrontasjon eller mangel av konfrontasjon ville ført til).

På samme måte er en bøddel et organ av staten som har til hensikt å utføre dennes vilje, i nasjonens interesse. Dette fører til andre problemstillinger, altså hvorvidt statens interesser virkelig er folkets vilje/interesse (dessverre er det hovedsakelig totalitære stater som bruker dødsstraff), og hvorvidt dødsstraff ellers oppnår folkets beste (f.eks om det faktisk forebygger kriminalitet). Disse problemstillingene er høyest aktuelle og er en viktig del av denne debatten, men jeg vil ikke videre uttale meg om dem grunnet mangel på kilder (spesielt i sistnevnte tilfelle).

Derimot så er diskreditering av yrket bøddel fremført uten reelt gode argumenter her, og er noenlunde ved siden av meningen med debatten.

Hvorvidt dødsstraff er en ulogisk straff: alle straffesystemer har som grunnleggende virkemiddel å avskrekke folk fra å utføre handlinger som ville vært til skade for samfunnet ved å true med perspektivet av en uønsket situasjon for en potensiell forbryter. Selv om dette er noenlunde ironisk, er det fullstendig logisk at slike uønskede situasjoner blir ulovlige, ettersom de er uønskede for offeret, og det dermed er uønsket for samfunnet at disse skulle blitt almennpraksis, noe som til gjengjeld er en mulighet hvis de tolereres. De enkleste uønskede situasjonene er rett og slett fysisk vold, frihetsberøvelse, finansielt (eller eiendomsmessig generelt) tap, og død. De handlingene som mest utvilsomt oppfattes som kriminelt er generelt basert på noen av disse. Samtidig, ettersom de er rimelig enkle, har de gjennom tidene vært de letteste å utøve som judisiær straffemetode, i hensikten jeg allerede har forklart. Tyver kan få bot, kidnappere kan få fengsel, voldsmenn har kunnet blitt torturert. I samme grad som de forrige eksemplene er ikke dødsstraff en ulogisk dom for drapsmenn. Derimot er effektiviteten og rettmessigheten til de forskjellige straffemetodene (da i kombinert faktor av samfunnets behov for prevensjon og (den mistenkte) forbryterens samfunnsmessige rettigheter) ikke garantert. Dette er hva debatten dreier seg om. Og tall er derfor gjerne ønskelige. F.eks utviklingen av kriminalitet i land før og etter avskaffelsen eller gjeninnførelsen av dødsstraff, eller antallet feilaktige henrettelser som er utført. Gjerne tatt i betraktning styreformen for landene det er snakk om, og utviklingen av rettssystemet sådan.

Hadde faktisk gått får ett for den prisen om det var i alle fall to spill jeg var interessert i på den lista. Gears og GRAW har jeg til 360, så de faller ved siden av. Ellers er det et problem at det blir trangt på hovedkortet. Dedikert lydkort, trådløst nettverkskort på PCI, high-profile skjermkort. Blir problemer av sånt, spesielt med tanke på SLI i fremtiden (som forsåvidt gir høyere ytelse).

Det er godt mulig at vi kan overleve helt til alle energikilder i universet er tappet ut. Rett og slett fordi vi har denne diskusjonen, Vi er klare over vår dødelighet, både som individer og som art. Samtidig er vi de siste århundrene blitt såpass sterke at vi har en ubestridt kontroll over planeten. Arten vår er flere hundre tusen år gammel. I flere hundre tusen år tukla vi med kvister og skarpe steiner for å overleve. Det er ingen grunn til å tro at en annen art vil lære seg fram mye fortere enn det.

Ellers er 500 millioner år til jorden blir ulevelig VELDIG lang tid. For 10 000 år siden var perspektivet av å krysse en avstand som Atlanterhavet helt på jordet. Dette gjøres nå på under et halvt døgn.

Menneskeheten er unik på en million forskjellige måter. Man skal på ingen måte gå ut fra at reglene som gjelder dyr vil gjelde oss.

Det er også viktig å tenke på hva som avskrekker mest. Selv om det kan anses som verre for den dømte å tilbringe livstid i fengsel, kan det hende at det virker mindre avskrekkende med livstid enn dødsstraff for folk som vurderer å drepe noen. Hevn er i realitet alltid irrelevant for hevnens skyld (derimot er eksempelet som blir statuert ofte en god grunn til hevn). Rehabilitering eller avskrekking for fremtidige lovbrudd av samme individ er i dette tilfellet uinteressant, ettersom man antar at dette mennesket aldri skal få rett til å bli en del av samfunnet igjen.

Samfunnets interesse blir derfor første dømmingskriterie, og samfunnets interesse i en straff er i dette tilfellet (hovedsakelig) at lovbrudd blir forhindret. En del andre interesser (bl. a kostnad) kommer inn, men er hovedsakelig sekundære i forhold til prevensjon.

Som jeg har skrevet før ser jeg stor forskjell på en som dreper andre med kaldt blod og en vanelig normal person som i dagliglivet oppfører seg sivilisert og har som jobb å henrette mordere.

 

 

ja, forskjellen er at de får lønn for å drepe.. er det man egentlig kan kalle en "hired hitman" da.. License to kill meg i ræva! Hjelper ikke at man oppfører seg sivilisert og fronter som vanlig ansatt, man velger den jobben selv..

Sammenligningen mellom morder og bøddel er like bak mål som det er å sammenligne fengselsvakt og kidnapper.

Simen1, grafene dine er ikke alltid helt konsekvente for meg. De to første gir en markedsandel på rundt 0,8%, mens den tredje gir hele fire ganger så mye, og den siste gir nesten 10%. Er det en feil her, eller dekker de forskjellige grafene forskjellige grupper?

I den siste undersøkelsen har ca. 20 000 Linux-brukere besvart en spørreundersøkelse om hvordan og i hvilken sammenheng de bruker Linux.

* 68 prosent bruker Linux på hjemmekontor eller i småbedrifter

Så - 68 prosent av Linux-brukere bruker Linux? Imponerende.

Jeg bruker Linux på en av maskinene mine (tre maskiner til sammen, laptopen min kjører Ubuntu 7.10/Vista dual boot) og kan derfor karakteriseres som Linux-bruker. Derimot så er ikke laptopen min del av et hjemme-kontor (ikke på full tid i alle fall), og jeg studerer og er dermed ikke del av en småbedrift. Så den statistikken tror jeg du har misforstått. Mange bruker Linux utelukkende i "amatør"-sammenheng, altså for musikkavspilling, nettlesing, bilderedigering osv.

Ellers er det fint å se at det går fram, derimot er ratio-en litt svak. Flere spikes av typen Februar-April på grafen til Simen1 hadde vært ønskelig.

Nå mener jeg på ingen måte at Linux er det klart beste operativsystemet der ute, men det har sine fordeler og er et helt klart alternativ til Windows og spesielt OS X (Ubuntu virker etter mine erfaringer som et VELDIG godt alternativ til sistnevnte for hjemme-applikasjoner). Og det er jo klart at uansett hvilket operativsystem som er best, er vi alle tjent med at både OS X og Linux kommer fram på markedet. Da slipper vi kanskje å se flere operativsystem til 4000 kroner per lisens.

Vel, oppsettene etter min mening er begge ganske svake. Men det første oppsettet er bedre for ren gaming. Jeg ville ha bytta ut 8800GTS mot 2900XT, og gå over til AMD(6000+ eller 6200+), i og med at AMD har vist bedre ytelse på spill, særdeles de nyeste som kjører uttalige grafikkmotorer, og krever en bred CPU.

 

Istedet for 4gb DDR2, så kan du legge til noen ekstra 100-lapper og kjøre på med 2gb ddr3 brikker. Selv om du kjører 64bits Vista/XP trenger du ikke 4gb, maks 3gb. DDR3 gjør samme som DDR2, kjører lagring og minne på doble celler, men den mye mindre delay og større kapasitet per ram.

 

Kjøp heller en 320gb HDD, og legg til en 10k RPM's HDD for OS. Dette gjør systemet mer stabilt og ikke minst raskere!

 

(Rett meg om jeg har feil)

Beklager, men mer uenig en det jeg er med dette kan jeg ikke bli. 8800GT er på lager innen kort tid, og gruser 2900XT på alle måter. Eventuelt kan HD3870 bli et alternativ, men ingen benchmarks jeg vet om er ute ennå. E6750 er også sterkere enn X2 6000. DDR3 gir på ingen måte valuta for pengene. 2GB DDR2-800 er nok for de alle fleste nåværende applikasjoner, og vil man være fremtidsrettet er det heller mer valuta for pengene med en større mengde DDR2, eventuelt opptil 1066MHz, men igjen, det er et viss prinshensyn her. 2x2GB moduler er det beste valget med fremtidshensikter, spesielt under Vista 64. DDR3 krever også noe spesialiserte hovedkort, med bl.a færre slots for en gitt type RAM (altså ikke 4 slots av enten DDR2 eller DDR3) eller høy pris.

10k RPM (Raptor) HDD er også rimelig sløsing av penger. Selv om en viss ytelsesøkning eksisterer, står denne igjen ikke til prisen. Dessuten oppnår store disker (750GB+) også veldig gode hastigheter, til en fortsatt lavere pris og mye høyere kapasitet (da kan andre programmer med lang lastingstid nyte av økt harddiskhastighet).

Den første maskinen er best, men jeg ville ventet til den kan konfigureres med et 8800GT kort, da dette er en god del kraftigere enn 8800GTS 320MB. Den siste maskinen har ikke skjermkort, og jeg kan derfor ikke dømme den. Det er derimot en kurant maskin hvis den utstyres med et 8800GT skjermkort, og er den jeg ville anbefalt i dette tilfelle.

Ingen av skjermkortene der er noe særlig tess. Det er på ingen måte vits med 4GB RAM på en spill-PC med såpass svake skjermkort.

Ellers er vel E6750 en noe bedre prosessor en X6000+, men dette er noe jeg kan bekrefte bare ved overklokking, noe den Dell-en ikke nødvendigvis er i stand til å gjøre (en XPS kan overklokke, men i begrenset grad).

Ellers ville jeg sagt at Komplett-PC-en er jevnt over litt sterkere, men dog med mindre lagringsplass.

Hvor mye koster de? Jeg vil faktisk tvile på at noen av dem er spesielt gode kjøp med mindre de er veldig billige (grunnet svake grafikkort og sannsynligvis høy pris pga mye RAM og lagring).

Hvordan kan det skje autoamtisk?

Skjermkabelen må vel stå i det dedikerte skjermkortet når du bruker den, og skjermkabelen må stå i den integrerte når denne er i bruk. (altså innenfor stasjonære PC-er)

 

På bærbar-siden så er dette gammelt nytt.

Enten finner AMD en måte for å sende informasjonen fra integrerte skjermkort gjennom utgangen på den dedikerte (eller omvendt), ellers kan det vel løses med en adapterkabel som gjør en DVI-kobling om til en DVI og en VGA, som henholdsvis går på dedikert og integrert skjermkort.

96 stream-prossessorer på GTS og 64 på GTX? Burde det ikke i prinsippet bli omvendt?

Og ellers: det er jammen meg på tide!

Andylove, R600 var i prinsippet ikke en flause. HD 2900XT var et kurant kort fra driverne ble forbedret til 8800GT kom ut (og i prinsippet er det fortsatt et godt kort ettersom 8800GT er stort sett utilgjengelig).

Problemet vi sitter med er vel egentlig at K10 ble forsinket oppimot et år. Dette er enormt mye. K10 for ett år siden hadde faktisk vært en veldig god situasjon. Detaljene bak forsinkelsene vet jeg ikke noe om, men det er jo åpenbart at samtidig som de blir hengende etter, kan de ikke bare glemme K10 å spurte forbi i et forsøk for å ta igjen Intel. Enhver bedrift må tjene penger, og er dermed avhengig av å få ut produkter fortløpende. Foreløbig tror jeg AMD må hente seg inn ved å sakte ta igjen forspranget til Intel (uten å svelge mer enn de klarer) og holde pengene rennende inn i mellomsegmentet (og dermed ha som hovedprioritet å holde seg konkurransedyktige der) for å kunne fortsette løpet. Noe som for øvrig ser ut til å være det de gjør. HD3800-serien er nok et eksempel på dette. Samtidig må de håpe at folk ser at de har konkurransedyktige løsninger i mellom-segmentet ettersom det er fort gjort å tenke "Intel har de beste prossessorene (i toppsegmentet), derfor er de suverent best over hele linja", noe som kan bli et problem til tross for at X2 faktisk henger med likt prisede Intel-prossessorer i den prisklassen AMD har alternativer.

Indeed.

Middels vanskelig denne her,

Hvis du skal ha en av de to, gå for Antec Nine Hundred. Har lest mye bra om det, og var interessert i å skaffe meg et for en stund siden (dette var før Hw.no anmeldte det, og kabinettet var lite kjent i Norge). Når det gjelder kjøleegenskaper har jeg faktisk mer tillit til Nine Hundred også, ettersom man får rimelig god flyt, og ikke bare to sugevifter foran som på Zalman kabinettet.

Dessuten kommer du nok til å sitte med kabinettet du velger i noen år, og selv om Zalman kabinettet virker kult nå, vil du sannsynligvis ikke mene det om 3-4 år. Antec Nine Hundred er såpass nøytralt at du ikke vil irritere deg over det etterhvert som smaken din endrer seg.

Selv om akkurat de eksemplene jeg ga var forsåvidt tilfeldige, er det forsåvidt ikke et feil resonnement. Flere europeiske land har hatt veldig sterke bånd med andre stater som har tidligere vært deres kolonier og som de fortsatt har og alltid har hatt sterke bånd med. Det finnes nok mange briter som ikke kan hovedstaden i New Zealand, Pakistan eller Sør-Afrika, franskmenn som ikke kan hovedstaden i Marokko eller Canada eller nederlendere som ikke kan hovedstaden i Indonesia. Eksemplene jeg ga var feil, men fenomenet er fortsatt eksisterende. Angående det med at amerikanere flest stammer fra europeiske land: gitt den kulturelle bagasjen som fulgte med innvandrerne og som har blitt beholdt med generasjonene, er det ekstremt usannsynlig at amerikanere som er i stand til å si hvilket land de stammer fra, ikke kan f.eks hovedstaden til det landet.

Sepoy-opprøret i India i 1857?

Noen som vet hva de elsdte religione/mytologiene i menneskets eksistens er? Har prøvd å googlet litt men fant

bare ut at hinduismen var veldig gammel, men det må vel være noen som er gamlere?

Hinduismen er vel den eldste eksisterende store religionen. Av religioner som blir praktisert fortsatt den dag i dag, er det vel noen "primitive" shamanistiske religioner som overlever i ytterliggende strøk, og som godt kan ha eksistert siden steinalderen. Dessverre fins det veldig lite dokumentasjon så langt tilbake, så et presist svar på spørsmålet ditt er bortimot umulig.

Hvorfor ikke? Mens Europeerne lærer fra dem kan gå hvordan Europakartet ser ut, lærer skolebarna i Amerika hvor statene i USA er. Nordmenn flest er ekstremt dårlig på statene og hovedstatene i USA. Du kan jo si meg hva hovedstaten i Iowa, Kansas og Wyoming er fks?

 

 

Det blir da som å spør en amerikanerne om han kan nevne fylkene i Norge..

Ikke akkurat. Når USA er bygd opp som en føderal stat med slik utstrekning i både areal og befolkning, og såpass stor geografisk variasjon, er geografi på nasjonalt plan mye mindre "lokalt" enn for et land slik som Norge.

Men uansett om det med å kunne stater er en grunn til å ikke kunne andre lands geografi: Hvor mange nordmenn/europeere kan hovedstaden i Bolivia, Malaysia eller Madagascar? Fordi at det er like rettmessig å kreve at en europeer kan disse som det er å kreve at en amerikaner kan for eksempel hovedstaden i Nederland.

EDIT: Siterte feil post.

Det stemmer forsåvidt at generalene hadde en veldig konservativ tankegang, som spesielt hindret utvikling av enkelte våpen (spesielt flyvåpenet), men det skal også sies at de var som regel sterke motstandere til statisk krigføring, som de følte ikke utrettet noe.