dedeee

Hele hensikten med psykologisk krigføring er at den skal minimere direkte konfrontasjon og dermed tap av egne liv. Dette våpenet er et psykologisk våpen som samtidig ikke faller inn under masseødeleggelsesvåpen (tvert imot virker det som et veldig presist våpen). Dermed vil det ikke føre med uventede eller ukontrollerbare skader. Derimot vil ett menneske som ser dette våpenet i aksjon eller hører om dets eksistens og effekt (til en viss grad) miste lyst til å kjempe mot USA i frykt av å falle for dette våpenet, og forhåpentligvis desertere eller overgi seg. Begge tilfeller er mer ønskelig for USA, enhver som ikke støtter dets fiender, og soldatene på begge parter.

Det sitatet betyr vel noe i duren "Det finnes ingen kur for den dumme overtroen" (rett meg hvis jeg tar feil, jeg er ikke helt stødig på latin).

Religion bør ikke tvinges til å være holdt innenfor det private. Religiøs diskusjon er en viktig del av utviklingen av personlig tro. Akkurat som politikk bør heller ikke oppfattes som en ren privatsak, men debatt på politiske temaer er en viktig del for utviklingen av politiske ideer.

Ideelt sett vil samfunnet legge opp til absolutt religionsfrihet, noe som ikke betyr fravær av religiøs debatt i samfunnet, men tilgang til informasjon om forskjellige standpunkt, argumenteringen for og imot dem, opplæring til hvordan bygge sitt standpunkt utfra det som er gitt, og det å legge til teorien.

Overdrevent aggressiv forkynning er selvsagt en uting (hvis de ikke er vil å høre, har du ingen rett til å komme med saken din foran noen), men det er ikke galt å prøve å påpeke ansette feil eller uenigheter i en annens tro hvis de har lyst på en debatt. Ellers bør samme almenne regler gjelde som i hvilken som helst politisk debatt, dvs ytrings- og overbevisningsfrihet (så lenge de ikke er til skade for noen), og generelt tillatelse til hvilken som helst idioti, og plikten til å ikke prøve å overbevise en idiot som nekter å høre på, eller generelt ikke følger generelle høflighets- og saklighetsregler. Slike folk har man på alle sider av religion, og heller ikke utelukkende innenfor religion heller (innenfor politikk, for eksempel).

Først og fremst har tilgang til egne olje ressureser ingenting å gjøre med økonomisk velstand. Det kan være godt å ha og kan legge godt grunnlag for økonomisk vekst, men ikke nødvendigvis. Se på Tyskland, Frankrike, Nederland, Beligia, Denmark, Sverige osv. Ingen av dem hadde tilgang til olje men kan betegnes som "rike" land.

Olje er bare ett eksempel på naturressurs, og da spesielt en som muliggjør en stor grad av utvikling (på lik linje med f.eks mineralske ressurser som jernmalm og aluminium). Det finnes mange land med andre ressurser enn olje som også har en stor verdi, men samtidig er fattige. Olje får en overdreven betydning i denne sammenhengen bl.a på grunn av at den er sentral i nåværende politikk, samtidig som den til en viss grad er grunnlaget for vårt eget lands rikdom. Diskusjonen angår en generell forskjell mellom vestlige land og resten av verden, og prøver å forklare dette ettersom mange fattige land har rikelig med naturressurser. Det handler ikke om olje eller europeiske land vs. arabiske land.

For det andre, hva legger trådstarter i begrepet "rik"? Har vi noen generelle kriterier som deffinerer "rikdom". Har det med levestandarden å gjøre? Noen mennesker har ikke ei krone i lommen men er meget fornøyd med livet. Rikdom kan ikke bare måles i penger men ut i fra hvor lykkelig og fornøyd man er. Vi i Norge er rike i form av materielle ting men undersøkelse viser at vi sliter å finne lykke. Vi er missfornøyd med tingenes tilstand og spiiser lykkepiller som ingen andre verden. Dette kan høres veldig marxistisk ut men tru meg jeg er ingen sosialist, tvært i mot.

Rikdom er her satt i sin originale, strengeste form, altså finansiell rikdom, dvs. kontroll over ressurser, nå spesielt på samfunnets nivå, altså via infrastruktur, gjennomsnittlig lønn og formue, andel fattige og tilgang til forbruks- og luksusvarer.

Diskusjonen har ikke som mål å kategorisere forskjellige former for "rikdom", eller generell lykke eller ikke-materielle goder.

Personlig mener jeg at kapitalisme gir størst utbytte for de fleste. Økonomi markede er best uten noen form for regulering. Selvdynamikken i frie markede er den beste måten å sikkre økonomisk vekst. Dette er en av hovedgrunnene hvorfor USAs økonomi har gått så bra som den har gjort. Fri flytt av varer, tjenester, penger, innvisteringer og mennesker er fremdeles den beste måten å sikkre økonmisk vekst for de fleste landene. Mye av dette var grunnpillar for vest-europeisk økonmisk vekst.

Stort sett likt det jeg har sagt (og heller ikke oppfattet som hensikt til å motsi meg), så har ingen hensikt i å kommentere videre på det. Ellers er bare linjeskift/ny paragraf en fin ting når man skifter tema til såpass stor grad som det du gjør mellom de to sitatene over.

Hvis du ser på Europa så ser du også at de landene som er fattig er de landene som hørte til Sovjets interesse sfære, enten gjennom Warsava-pakten eller gjennom kommunistisk syreform. Disse landene var avhengig av egne produserte varer og var ikke aktiv nok i det internasjonale markede slik som de fleste landene i vest-europa dvs. sistnevnte var mye flinkere å finne billige råvarer et fjærn sted og selge de dyrt hjemme. Ikke minst var det slik at private og individuelle rettighter var beskyttet gjennom demokratisk styresett noe som gjor det mulig for folk i vest-europa å utnytte muligheten som demokratiet ga dem.

Helt riktig. Disse landene er et eksempel på hvor stor virkningsgrad muligheten for verdiskapning har. Mange øst-europeiske hadde rimelig likt utgangspunkt som en del vest-europeiske land (da spesielt de uten kolonier) for litt over et århundre siden. For eksempel var Finland en del av Russland på lik linje med Ukraina eller de baltiske statene.

Mange lå i utkanten av Europa, men dette var også tilfellet for land som Island, Finland, Norge eller Irland. Samtlige av nevnte land har høyere levestandard enn de aller fleste tidligere østblokkland.

Når det gjelder Spania, Portugal og Hellas så har de vært preget av diktatur som sitt styreform helt frem til 1980-tallet og dermed ble denne "demokratiske muligheten" fratatt fra disse mennesker.

Igjen helt riktig. Fascistiske styreformer førte til mindre vekst enn demokratiske styreformer, ettersom mye rikdom ble konsentrert innenfor makteliten, spesielt i form av korrupsjon. Samtidig var disse avhengige av støtte fra folket på landet, noe som førte til at det ble latt mindre fokus på industrialisering og utvikling i byene (som ville gitt best avkastning). Derimot var markedet mer åpent for privat initiativ og verdiskapning, mens lov og orden ble opprettholdt og det politiske bildet rimelig stabilt, også i overgangen til generelt vestlig demokrati (med noen unntak, som det spanske kuppforsøket i 81). Disse landene har en generelt lavere velstand enn de fleste "sentrale" vestblokklandene, men er langt fra verst stilt i europeisk sammenheng.

Samtidig må vi ikke glemme at landene slik som Kuwait feks har vel så god økonomi som Norge og har ved flere annledninger slått Norge på de offentlige målingene over verdens rikeste land. Feks så er utdanningen gratis hele veien i Kuwait dvs. har du lyst å studere til du bli grønn i øynene så betaler staten. Ikke verst for et land som ikke praktiserer demokrati.

Demokrati er et mindre behov i veldig små stater. Dette er fordi en stor andel bor i byene. Som regel tillater diktaturer en viss utvikling i byene ettersom disse har mindre odds for å gå til opprør og kommunikasjonen er god. I tillegg har i alle fall mellomklassen og oppover en viss innflytelse via økonomisk makt, som vil eksistere i en by ved mindre den eksplisitt forhindres (noe som ikke har vært veldig vanlig i midt-østen). Et autoritært regime kan faktisk fungere i en liten stat så lenge den gir en viss grad av finansielle og personlige friheter.

Så er det spørsmålet hvor lenge kan vesten skryte av å være økonomisk overleggen? Husk, at vestens overlegne økonomi er ganske så nytt fenomen rent historisk. Vi snakker om perioden fra opplysningstiden og frem til i dag. Den økonomiske sentrum lå for det meste av våres tid i mitdøsten, og vi snakker om flere tusen år. Dagens situasjon kan snu fort. Tendensen ser vi allerede i dag. USAs økonomi sliter for tiden, de låner mer penger enn de kjener. Storbritannia er nesten i økonomisk krise, over 22 prosent av briter lever under fattigdomsgrensen. Begge landene har katastrofalt dårlig helsevesen og kriminaliteten øker. Med kriminaliteten øker korupsjon og vi vet hva som følger etter det.

Vesten kommer nok ikke til å være rikest for evig og alltid. Det er gitt. Ellers har vestens økonomiske overlegenhet vart siden et punkt mellom 1450 og 1500 (men har gradvis økt over tid), noe som faktisk er ganske lenge. Afrika (sør for Sahara) har bortimot alltid vært relativt uutviklet, det samme gjelder en del trakter i sentrale Asia eller Sør-Amerika.

Den første "trusselen" mot vestlig dominans er vel Kina, og på lang sikt, India eller Russland. Velstanden øker, og dermed vil de (og til en viss grad, har allerede) en veldig dominerende plass innenfor verdensøkonomien. Derimot kan det også sies at denne velstanden er i ganske stor grad grunnet tilnærmelse av vestlige verdier, og at de dermed heller blir integrert i "vesten" (som kan dermed kanskje heller kalles "norden") enn at de tar over for den. På samme måte som Japan oppfattes som et vestlig land, vil Kina kunne oppfattes som det om noen tiårs tid.

Dessuten dekker en annen tråd akkurat dette temaet.

Absolutt mørke er teknisk mulig, kan kun skje dersom alle (primære) lyskilder i universet slukkes. Vårt synsspekter i forhold til enkelte dyr har ingenting med saken å gjøre (ettersom lys er definert via bølgelengder innenfor eller i nærheten av det vi kan se). Dessuten er absolutt mangel på elektromagnetisk stråling til en viss grad mulig (altså ikke direkte forbudt ved fysikkens lover).

Derimot er nevnte situasjon generelt ukompatibelt med liv, grunnet mangel på varmekilder.

Prossessoren din har en SpeedStep funksjon, som setter ned multiplier på CPU når den er idle i den hensikt av å spare strøm. Dette er helt normalt, og du kan som regel skru det av i BIOS hvis du skulle ønske det.

Øyet vårt oppfatter elektromagnetiske bølger innenfor et visst spekter (bølgelengder fra rundt 400 til 700 nm, altså milliarddels meter). Samtidig vil mekanismene mellom øye og hjerne (jeg er fysiker, ikke biolog, så detaljene har jeg ikke) gi bevisstheten din et bilde. Ettersom ethvert materiale vil delvis reflektere bølger sendt på det (dette gjelder alle typer bølger), og til tider eventuelt være en kilde til elektromagnetiske bølger innenfor nevnte spekter, vil deres nærvær oppfattes av øyet.

Absolutt mørke blir da et "nullpunkt", altså, det som oppfattes av bevisstheten når vi har null stimulering av øyet via synlig lys. Delvis mørke er dermed en tilstand hvor man har et merkbart mangel på stimulering i øyet. I all praksis er absolutt mørke umulig å fremstille (ettersom etthvert materiale både reflekterer og transmitterer en viss andel av en mottatt bølge, men andre ord vil alltid litt lys trenge igjennom en vegg eller bli speilet i den) uten absolutt mangel på materiale. Mørket er derfor nødvendigvis fravær av ting, og i tillegg ofte energi (spesielt varme), som er livsnødvendig. Ikke-vitenskapelig sett er mørket derfor et symbol på kulde og død. og ved ekstensjon, ondskap.

Det bør forresten nevnes at man kan oppfatte stor grad av mørke (eller infinitesimalt lys) i en situasjon hvor man faktisk har en "fylt" omgivelse rundt seg. Rett og slett fordi man kan enten ha en mangel på nærliggende eller uhindret primærkilde (f.eks lyspære, stjerne), eller at primærkilden eller omgivelsene reflekterer utelukkende usynlige elektromagnetiske bølger.

En annen ting å nevne er at mange høy-profilerte men lav-kvalitets spill er naturligvis multiplattform. Vår alles kjære EA vil jo selvsagt ikke miste et marked ved å utvikle kun for en plattform, og har samtidig ressurser for å utvikle til forskjellige plattformer og markedsføre. Samme situasjon gjelder også film-baserte spill, hvor salg grunnlegges på markedsføring og ikke kvalitet, noe som gjør det lettere å lage multiplattform-spill uten enorm bruk av ressurser.

Derimot så har vi spill som planlegges å selge på kvalitet (en avgjørelse som spesielt blir tatt hos mellomstore utviklere), og når utvikleren har begrenset med ressurser, så blir de nødt til å prioritere én plattform fordi de på ingen måte er i stand til å opprettholde kvaliteten over flere plattformer uten å sprenge budsjettet.

Fransk skole (i alle fall generelt) er ikke det beste systemet. Vi ser på statistikken at de ikke kommer mye høyere enn Norge på den listen. Derimot så er det en helt annen holdning til utdanning på de franske skolene utenfor Frankrike, som medfører høyere disiplin, samt at klassene er mindre (hadde vel 23-24 elever per klasse med to paralleller helt til ungdomsskolen, 18-20 per klasse med to paralleller på ungdomsskolen, 27 på hele trinnet i én klasse i første, og så i underkant av 20 sånn ca jevnt fordelt over to linjer i andre og tredje).

Forresten tok ikke vi slike prøver heller (den prøven jeg nevner tok jeg først da jeg begynte på universitetet). Men følelsen av å være en hard kjerne i forhold til resten av skolesystemet, kombinert med oppmuntringen av kompetanse generelt, bidrar enormt til motivasjon. Denne artikkelen forklarer problemstillingen rimelig godt. Man skal ikke være for flink før man blir sett ned på. Dette er en mentalitet som absolutt må ut av den norske skolen. Det rektor gjorde var helt på sin plass. Utmerkelse av kompetanse skal bli oppmuntret og ikke slått ned på, ettersom det motiverer enormt å få skryt for god innsats.

På universitetet vil ingen skjekke leksene dine og hvis elevene jobber på grunn av frykt for lekseskjekking vil de få problemer på universitetet. Vi bør være veldig forsiktige med å gå den retningen. USA har de det systemet, og det fører til at de fleste elevene bare gjør leksene sine så fort som mulig og studerer ingenting. Vi bør ha mer disiplin inn i skolen sånn at elever ikke kan bråke og tulle i timene. Vi bør også ha et klart krav om ansvar for egen læring og en mye bedre måte å passe på at elevene jobber er å gi dem overaskelseprøver.

Hele poenget med disiplin er at man banker det inn i deg fra starten av, og til slutt fungerer det av seg selv. Jeg gikk igjennom ganske solid disiplin på barneskolen (fransk skole i Oslo), men allerede fra ungdomsskolen begynte systemet å slippe på det rent disiplinære. Karakterene til flertallet falt ikke, ettersom vanene allerede var lagt inn. De vanene sitter fortsatt sterkt hos de folka som til en større grad holdt seg innenfor miljøet på skolen, derimot var det tydeligvis et fall blandt en del av de som hang mer og mer med folk som gikk på "vanlig skole". Er systemet inne, må man bare passe på å vedlikeholde det.

En annen viktig faktor er også motivasjon. Jeg preiker ikke om å føle seg vel i klassen, eller bli direkte oppmuntret. Det jeg snakker om er å appellere til konkurranseinstinktet. Ettersom vi hadde lange dager på skolen min (i snitt rundt 2 timer lengre skole per dag på ungdomsskolen), lå vi oftest veldig langt foran de fleste norske elever mht. pensum. Samtidig hadde en del av de latere elevene gått over til det norske systemet (bl. a fordi det var slakkere). På grunn av dette var det en viss "elite"-følelse, altså at vi så oss selv som generelt flinkere enn medaldrende (for å nevne, kom vel 7 av de 14 som fullførte videregående i trinnet mitt over 60 poeng på vitnemålet). Noe slikt er en enorm motiverende faktor for å jobbe videre. Jeg husker også første matte-forelesningen vi hadde på NTNU. Der fikk de oss til å gjennomgå en test av mattekunskaper fra ungdomsskolen. Linja mi slo samtlige, inklusiv Nanoteknologi (som hadde et minstekrav på 65 poeng for å komme inn på). Sånt blir det stas av, og er samtidig enormt motiverende. Skolen bør, istedenfor å dyrke middelmådighet, føre opp et betraktelig mer elitistisk system. Oppfordre slackerne til å gå yrkesfaglig istedenfor å prøve å få en utdannelse som de har såpass stor sjans for å falle fra, og samtidig muntre opp den "harde kjernen" til å yte sitt beste. Vi trenger mye rart her i landet. Det er bare dumt å trekke de som er mer tilpasset praktisk arbeid inn i en bane som ikke er tilpasset dem, og samtidig ikke greie å følge opp talentene.

Jeg vil tippe at de to sterkeste grunnene til at PS3 selger fler multiplattform-spill er som nevnt mangel på sterke eksklusive eller halv-eksklusive (altså tilgjengelig på PC eller Wii men ikke på X360), men også at spillene som er multi-plattform tiltrekker samme type kunder som PS3 gjør. F.eks er Guitar Hero, FIFA og NFS spill som har samme målgruppe som PS3 (innenfor Europa i alle fall). Jeg er heller ikke overrasket over å se at Assassin's Creed selger bedre på 360.

En mye mer relevant statistikk hadde vært totalt spillsalg, med eksklusive eller ueksklusive titler som en underkategori. Det hadde også gjort seg med salg av spill per kjøpte konsoll. Eventuelt telle totale salg av et spill (for alle plattformer) summert for hver plattform. Altså legge totalt salg av BioShock (inklusiv PC) sammen under X360 sine salg, og tilsvarende for Wii eller PS3 spill. Det vil hjelpe å vise hvor sterkt spillutvalget på hver konsoll er. Det er ikke hvor mye ueksklusive spill selger som avgjør hvor bra en konsoll er, men hvor sterke titlene som kommer på hver gitt konsoll er.

Dessuten kan det også nevnes at det er nok en del X360-eiere med Wii og, som eventuelt da må dele budsjettet sitt over to konsoller.

Jeg er ikke fanboy (innen den forstand at jeg forstår behovet med konkurranse, og ønsker på ingen måte at SCE skal gå under), men jeg syntes også at en produsent ikke skal slippe unna med en slik arroganse og dårlig produktprioritering som det Sony har gjort med PS3 bare fordi de har et sterkt merkevare. Det er meningen av fri konkurranse: driter du deg ut, tjener du ikke penger. Dermed må man forbedre produktet sitt for å holde seg med i gamet. Og det håper jeg inderlig Sony gjør med PS4, eller hva det nå enn blir hetende.

Oddsene er derimot at man hadde fått tak i råvarene uansett. Istedenfor bomullsplantasjoner i Amerika, hadde man importert sentral-asiatisk bomull (for eksempel), eller dyrket selv. De aller fleste koloniprodukter som stort sett bare kunne fremstilles der var luksusprodukter i lang tid, til etter vestlig velstand hadde funnet seg en god plass (f.eks kaffe). Det hadde nok blitt dyrere, og utviklingen hadde vært tregere, og spesielt hadde den nåværende tredje verden vært rikere i dag. Men husk også at flere av verdens rikeste land per innbygger var britiske befolkningskolonier, og at de rikere land i Asia ikke hadde kolonier i det hele tatt (Japan fikk ikke kolonier før 50 år etter at det var industrialisert).

Enig i hva du sier dedeee, men nå må vi huske på at koloniseringen var en av grunnene til at den industrielle revolusjon i europa faktisk kunne gå så raskt/oppstå.

 

Uten kolloniseringen så ville nok land som storbritania slitt med å skaffe seg nok råvarer til å drive en særlig storstilt industistrialisering.

Kolonisering bidro godt til Europas velstand, selvsagt. Derimot var verken Japan eller USA store kolonimakter (de hadde noen kolonier, men ikke i stil med landenes størrelse) før de ble rike. Men ressursene hadde måttet blitt funnet et sted uansett. Det kan godt hende at Asia (og kanskje Afrika) hadde vært mye mer velstående i dag uten Europas kolonisering, ettersom man hadde vært avhengig av direkte handel med andre kontinenter, hvor overskuddet kunne havnet delvis i lokale lommer (derimot kunne dette også endt opp som moderne arabiske, afrikanske og sør-amerikanske land, hvor veldig få fikk utbytte av dette). Jeg tror altså at effekten av en industriell revolusjon uten kolonisering hadde vært større motsatt vei.

Dessuten var også en veldig stor andel av kolonivarene luksusvarer helt til etter første verdenskrig (dog de allikevel ga arbeidsplasser til veldig mange, f.eks silkeproduksjon).

Kolonisering har mindre å si enn man skulle tro. Det har forsåvidt slaveri også (selv om de aller fleste rike land gjennom tidene har hatt en stor grad av slaveri). Vesten har hatt en veldig god kombinasjon av en industriell revolusjon som samtidig har blitt oppfulgt av en demokratisering av samfunnet og en overgang mot privatkapitalisme, som gir gode muligheter for verdiskapning på alle plan av samfunnet. Vi kan se forbi Europa, og se at for eksempel Japan bekrefter dette, da Japan ble fort et relativt velstående land (for sin tid) etter Meiji-restorasjonen, hvor man åpnet for utenlandsk kontakt (og medførende teknologisk utvikling), fjernet et militærdiktatur og innførte private rettigheter og styre, og generelt åpnet for et kapitalistisk system. Japan gikk i løpet av veldig få år til en føydal middelalderstat til en moderne, industriell stormakt.

Fallgruvene har ofte vært en industriell revolusjon uten medfølgende overføring av makt til allmenheten (f.eks Saudi-Arabia), hvor man da får en ekstremt rik regjerende klasse, som på ingen måte har en interesse av å miste sin stilling. Penger og arbeid blir derfor brukt på prestisje (ulukrative prosjekter ironisk nok ment for å vise seg selv som et velstående land, privat luksus) og maktbevarelse (korrupsjon, militæret) og ikke infrastruktur, modernisering av landbruk og industri og utvikling av et forbrukermarked. Dette er spesielt tilfellet i større land, hvor korrupsjon spres lettere og infrastruktur er mer kostbart (noe som synes ved at de mindre arabiske landene som Qatar, Kuwait og FAE har generelt større almenn velstand enn de større som Saudi-Arabia og Irak).

Så har vi kommunisme, som jeg ikke orker å gå spesielt dypt inn på, men det er et kjent faktum at kommunisme veldig ofte fører til høy korrupsjon og mangel på langsiktig investering og privat makt innenfor markedet.

Når det kommer til Afrika, er det en generell kombinasjon av veldig destruktive faktorer. Veldig mange etiske tradisjoner er bortimot ueksisterende på det kontinentet. Dessuten har konseptet av nasjonalstaten aldri reelt eksistert (grunnet et generelt primitivt og lokalt samfunn helt til koloniseringen, og vilkårlig tegning av grenser etter koloniseringen), noe som fører til spenninger mellom folkeslag innenfor samme land (og ofte med et folkeslag spredt over flere land). Kombinerer du dette med et teknologisk lite utviklet samfunn med elendig infrastruktur og generell fattigdom, vil krig ofte oppfattes som veien til makt, og dermed de få pengene som er tilgjengelig (via korrupsjon). Fiender, og "grunn" til å anse dem som fiender, er det ikke mangel på.

Dette virket faktisk kembotøft. Kan hende jeg utforsker dette i juleferien når jeg bare sitter med lappisen min, som ikke akkurat kan dra Crysis

Tydeligvis briter på venstre bilde. Høyre bilde er litt lite for å få fram noe informasjon, egentlig. Afghanere?

Helt enkelt var det nå ikke Er rimelig noob når det kommer til terminal og greier (fyrte det først opp i går, faktisk).

Men det funka til slutt. Eneste problemet er at den skrur ikke av folding når jeg kjører på batteri (noe som hadde vært sånn passe ganske ønskelig, jeg liker batteritid ). Jeg fikk dette valget når jeg installerte i terminal på Windows, men fikk ikke noen tilsvarende valg når jeg installerte via finstall. Har noen en løsning på dette?

Orker ikke å finne et bilde av noe nå, så jeg lar den stå til noen andre.

Mongolenes invasjon av Japan?

Da heiv jeg med inn i gjengen. Har en E6600, en P4 2.4GHz og en T2400, men bruker dessverre bare P4en nå. T2400 kjører Linux 80% av tida, og jeg har ikke fått F@H til å funke helt greit på den enda, og har ikke tid til å ta meg av det i disse eksamensperioder (ved mindre noen kunne gitt meg en kjapp måte å fikse det på i Ubuntu 7.10). E6600 folda i begynnelsen, men dessverre hadde den en stor stygg blåskjerm etter andre natta jeg folda, mens jeg aldri hadde hatt noe problem med blåskjerm før på den maskinen. Hele greia oppfulgt av en plutselig korrupt XP-installasjon, noe som førte til at jeg måtte installere XP på nytt, og jeg har ikke lyst til å starte å folde igjen hvis jeg må installere XP på nytt annenhver dag. En forklaring for sistnevnte problem hadde også vært ganske nice.

Kaltenbrunner?

Forresten, det var ikke noe slag ved Avignon under hundreårskrigen. Du mener sikkert Agincourt?

Hvorfor blir det og krevd obduksjon av de henrettete samt at i obduksjonsrapporten står det "caus of death: Murder"? Fordi dette er et mord, ikke noe annet.

Kilde? Og sikker på at det ikke står "Homicide" under "Cause of death"? Det er nemlig to vidt forskjellige betegnelser.

Vi trenger ikke forlate emnet her, da det er fremdeles aktuelt.

 

ze5400: Man har fremdeles Death Row der gift blir praktisert. Man må likevel vente i lange tider, selv om de har mulighet til å drepe folk på samlebånd.

 

Dødsstraff har liten eller ingen forebyggende effekt, man blir fremdeles dømt til døden i USA, og likevel er drapsstatistikken så høy som den er. Å straffe med døden har ingen hensikt i mine øyne.

Hvorvidt dødsstraff faktisk er preventivt er et godt poeng, og jeg er selv i tvil om hvorvidt dødsstraff forebygger enkelte mord (spesielt de som ikke er nøye planlagt), og derfor hvorvidt det er riktig å utøve dødsstraff som straff under disse omstendighetene. Spesielt er nyansen livstid/dødsstraff ikke lett å ta i betraktning i sinne (selv om perspektivet av streng straff sannsynligvis avskrekker uansett).

En veldig interessant statistikk å få tak i hadde vært å se utviklingen av alvorlig kriminalitet etterhvert som dødsstraff ble avviklet for forskjellige forbrytelser i Vest-Europa. F.eks om Frankrike så en økning i antall drap på 80-tallet som korrelerer rimelig nøyaktiv med avskaffelsen av dødsstraff.

En annen interessant problemstilling er hvorvidt dødsstraff vil være avskrekkende i vinningskriminalitet som ikke direkte involverer drap, men ofte kan føre til tap av menneskeliv eller dramatisk senkning av livskvalitet for mange mennesker (korrupsjon på høyt plan, narkotikasmugling). For eksempel Singapores narkotikalover, som gir automatisk dødsstraff for besittelse gitte mengder narkotika. I slike situasjoner er tall ekstremt viktig (hvor mye smugling reduseres som følge av dødsstraff og hvor mange mennesker dette eventuelt vil påvirke).

Hadde jeg visst hva slags motargument du hadde kommet med, hadde jeg forsåvidt tatt dette i betraktning når jeg postet. Poenget mitt er rett å slett at når man i en debatt har et synspunkt (i dette tilfelle at en henrettelse er det samme som et mord), og argumenter som støtter dette, kan man ikke fortsette å bruke disse argumentene uten å videre gjøre rede for dem mens man tar i betraktning de motargumentene som er blitt stilt. En debatt på dette forumet er ikke en samling av urelaterte dueller. Når jeg da kommer med en ytring i debatten, og tar stilling i en motsetning, er det naturlig at partene i denne motsetningen tar hensyn til min ytring hvis denne står i konflikt med tidligere ytringer (noe som da er tilfelle, i at mine argumenter sier at mord og henrettelse skilles ved at en henrettelse skal i prinsippet utføres i allmen interesse). Debatten går ingen vei hvis man hiver de samme argumentene ("Dreper du et menneske overlagt, fortjener du å dø" og "Bøddelen er også en morder") frem å tilbake uten videre utdyping og uten betraktning av andre parters kritikk av gitte standpunkt.

En ting er å svare direkte, en annen er å overse motargumenter og fortsette med samme argumentasjon (altså at bøddeler er mordere på lik linje med de som blir henrettet), uten å forsvare den mot motargumentene.